Østfold

Fastlandet i Østfold og øyene sør for dette (Hvalerøyene med flere) hører i sin helhet til grunnfjellet, granitt i de sørvestre delene og langs østbredden av Iddefjordens indre del, ellers gneis.

De vestre av øyene i Oslofjorden består av yngre bergarter, kambrosiluriske sedimenter og permiske lavabergarter på Jeløya og konglomerater av permisk opprinnelse på øyene sør for denne, blant annet Eldøya, Sletter-øyene, Rauer, Missingene og Søstrene. Bergartene på denne strekningen henger sammen med en mektig forkastning langs østbredden av Oslofjorden i permisk tid. Denne førte til en heving av landet i øst med rundt 2000 meter i forhold til områdene vest for forkastningslinjen. På denne måten er alle permiske og eventuelt yngre bergarter blitt slitt vekk øst for forkastningslinjen, mens de er bevart i det nedsunkne området i vest.

På fastlandet finner man det gamle grunnfjellspeneplanet fra førkambrisk tid. Landskapet her utgjør et skogkledd, småkupert åslandskap med strøkretning hovedsakelig nord–sør, noe som henger sammen med tidlige foldinger i grunnfjellet. Skogen er særlig utbredt i fylkets østre deler. Åsene har ofte slakere fall mot nord med brattere kanter mot sør, et resultat av isens bevegelser mot sør og sørøst i istidene. Mens høyeste punkt i Hvaler sørvest i fylket er 72 meter (Bankerødkollen på Vesterøya i Hvaler), stiger dette til 331 meter over havet lengst nordøst (Viktjernhøgda i Indre Østfold, tidligere Trøgstad kommune). Dette er Østfold fylkes høyeste punkt.

Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, ble mektige løsavsetninger avsatt på den havbunnen som storparten av Østfold den gangen utgjorde. Ved et opphold i isens tilbaketrekning er det avsatt et betydelig ra, det såkalte Østfoldraet, fra sørenden av Jeløya (som egentlig er en halvøy, forbundet med fastlandet av raet), langs sørenden av Vansjø i Moss og Råde, likeledes over sørenden av Vestvannet, Tunevannet, Glengshølen, Isesjøen og Tvetervann i Sarpsborg og vestenden av Femsjøen i Halden der raet deler seg i to: ett til Nordre Kornsjø og ett til Søndre Boksjø, begge på grensen til Sverige. Ved Mysen nord i fylket ligger Mona-raet, en mektig grusavsetning, 208 meter over havet, dannet ved et senere opphold i isens tilbaketrekning.

Det er særlig utenfor det store Østfoldraet at man i dag har slike større, sammenhengende løsavsetninger. Dette skyldes ikke bare avsetningenes mektighet, men også at berggrunnen her er lavtliggende.

Også i indre Østfold er landskapet dekket av betydelige løsmasser, om enn ikke så sammenhengende som i området utenfor raet. I indre del av fylket opptrer løsmassene i to belter, henholdsvis øst og vest for Glomma. I øst går det et belte mellom Trøgstad ved Øyerens sørøstre del sørover gjennom Mysen og Rakkestad til Degernes, og dette beltet er særlig bredt mellom Rakkestad og Trøgstad kirkested. Også vest for Glomma finnes et belte av slike løsmasser som særlig finnes i området mellom Lyseren og Skiptvet, men her er ikke beltet så bredt som øst for Glomma. Generelt for områdene i indre Østfold er at disse er mer avbrutt av oppstikkende, skogkledde åspartier enn i de ytre deler av fylket.

Utenfor sørkysten ligger en omfattende skjærgård, særlig i Hvaler kommune. Mot Oslofjorden er skjærgården atskillig mindre utviklet og begrenser seg til kyststrekningen sør for Larkollen lengst sør i Moss kommune.

Alle de store vassdragene i Østfold renner mot sør. I vest renner Mossevassdraget fra Oslo Østmark sørover til Vansjø, men herfra har vannet avløp vestover til Oslofjorden som følge av Østfoldraets oppdemming av Vansjø i sør. Gjennom de sentrale strøkene av fylket renner Glomma fra Øyeren i nord. Glommas løp er også påvirket av morenedannelser, både ved sørenden av Øyeren og ved Sarpsborg. Disse tvinger elven ut av sitt «naturlige» løp, og Glomma danner begge steder, som en følge av dette, fosser der elva renner over terskler i grunnfjellet. Glomma deler seg ved nordspissen av Tunøya i to. Herfra renner hovedløpet i øst gjennom Sarpsborg der elva danner Sarpefossen, likeldes et vestre løp, Ågårdselva, som renner gjennom flere vann og løper sammen med hovedløpet igjen i Rolvsøysund sørvest for Sarpsborg.

Helt i øst renner Haldenvassdraget fra Nes i Akershus, nokså rett sørover gjennom flere store sjøer til Asperen; herfra har det et vestlig løp til Iddefjorden i Halden. Her følger både Tistas dalføre og Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, en øst-vestlig sprekkedal i grunnfjellet. Lengst sørøst i Østfold har Enningdalsvassdraget, som kommer fra skogsområdene i Halden og Aremark, men har det meste av sitt nedbørfelt på svensk side av grensen, sitt utløp i sørenden av Iddefjorden. Av vassdragene i Østfold bryter bare Glomma og Haldenvassdraget gjennom det store raet mellom Moss og Femsjøen.

Østfold fikk sin første nasjonalpark i 2009 da Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet. Den ligger i Fredrikstad og Hvaler kommuner og grenser mot Kosterhavets nationalpark på svensk side av grensen, og den utgjør 354 kvadratkilometer, hvorav 340 kvadratkilometer er sjøareal.

Været i fylket er preget av en viss terrengskjerming mot øst, og åpen beliggenhet mot Skagerrak og Oslofjorden i sør og vest. Herskende vind er fra nord til nordøst om vinteren, fra sør til sørvest om sommeren. Middeltemperaturen for januar er fra –3 til –5 °C, ytterst på kysten kommer den opp i ca. –1 °C. For juli er middeltemperaturen 16–17 °C.

Årsnedbøren er stort sett 700–800 millimeter, med maksimum sensommers og om høsten. Det høyereliggende terrenget i øst når ikke høyt nok til at det ikke faller særlig med snø om vinteren, og mild luft som lett trenger inn fra sjøen, gir ofte smelting. Dette, sammen med de mange fuktighetskildene, som elver og sjøer innen fylket og i dets umiddelbare nærhet, forårsaker mye tåke, særlig høst og vinter.

• Les mer om klima i Østfold.

Det er 12 kommuner i Østfold. Fredrikstad kommune har høyest folketall (27 % av innbyggerne i fylket), Indre Østfold har størst landareal (20 % av arealet i fylket).

Etter SSBs definisjon er 55 tettsteder i Østfold. 86 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

Jordbruket betyr mye i Østfold selv om primærnæringenes andel av arbeidsplassene i fylket bare utgjør to prosent (2022); dette gir Østfold bare en marginalt lavere andel i disse næringene enn i landet som helhet. Av totalarealet i fylket på 4004 kvadratkilometer (med grensene fra 2024) blir 723 kvadratkilometer eller 18,1 prosent nyttet til jordbruk (2022).

Jordbunnen i Østfold er dominert av marine avsetninger, og jordbruksarealene er forholdsvis næringsrike og stort sett flate eller svakt hellende og dermed lettdrevne. Imidlertid forekommer, særlig i indre strøk, mange steder tung leire og stedvis også nokså kuperte og til dels oppstykkede jordbruksarealer.

Hele 84 prosent av fylkets jordbruksareal var i 2022 åker og hage, mot bare 55 og 38 prosent i henholdsvis 1959 og 1949. Dette er et resultat særlig av overgangen fra melkeproduksjon til korndyrking i fylket. Kornarealet i Østfold var i 2022 på 556 kvadratkilometer, og dette utgjorde 91 prosent av det samlede åkerarealet i fylket. Korndyrkingen betyr mye de fleste steder i fylket, også der leirjorden dominerer.

På den sandholdige rajorden drives betydelig grønnsakdyrking, og Råde og Moss har for eksempel til sammen 54 prosent av fylkets grønnsaksareal på friland, og sammen med Indre Østfold har de tre kommunene 76 prosent (2022). Disse tre kommunene har også 92 prosent av potetarealet i fylket. Rundt byene drives et relativt intensivt hagebruk med atskillig areal under glass/plast; i denne sammenheng står blomsterdyrking i veksthus sentralt.

Bruksstørrelsen i Østfold ligger klart over landsgjennomsnittet. I 2019 hadde brukene i Østfold med over 5 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt 346 dekar dyrket jord i dette fylket, mot 261 dekar i hele landet. Basert på fylkesinndelingen fra 2024 har bare Akershus og Hedmark et større gjennomsnittsareal per bruk enn Østfold. I 2019 hadde brukene med over 5 dekar jordbruksareal i Østfold et gjennomsnittlig storfehold på 75 dyr, mot 66 i landet som helhet.

I siste halvdel av 1900-tallet gikk husdyrholdet sterkt ned i Østfold, og i perioden 1959–2000 sank storfetallet fra 56 700 til 24 100, eller med 58 prosent. Etter århundreskiftet har storfetallet ligget relativt stabilt på noe over 20 000. Det øvrige husdyrholdet har også vært stabilt i disse årene.

Med unntak av de sørvestre strøk av fylket har Østfold et betydelig skogbruk. Avvirkningen lå i 2022 på 692 100 kubikkmeter, eller 6,0 prosent av landets samlede avvirkning. Til sammenligning har Østfold 3,4 prosent av landets produktive skogareal. De fem kommunene Halden, Marker, Aremark, Indre Østfold og Rakkestad stod 2022 for 55 prosent av fylkets totale avvirkning.

Med 132 registrerte fiskere (hoved- og biyrke i alt) i 2019 betyr fisket lite for sysselsettingen i fylket, men det er av betydning enkelte steder ved kysten, særlig på Hvaler. Det ble i 2018 ilandført fangster i Østfold på 3,8 millioner tonn og til en førstehåndsverdi på 95 millioner kroner. Nesten to tredeler av verdien av den ilandbrakte fangsten stammer fra skalldyr/bløtdyr, særlig reker.

Østfold ble tidlig industrialisert og var etter Oslo landets viktigste industrifylke målt etter sysselsetting helt frem til omkring 1970, da fremveksten av petroleumsvirksomheten i Norge bidro til en sterk økonomisk vekst som i nokså liten grad fikk betydning for Østfold. Den senere tilbakegangen for industrien i Østfold skyldes flere forhold både av generell økonomisk og industriell karakter, og av sammensetningen av Østfold-industrien. Således hadde to av fylkets viktigste industribransjer, treforedling og verkstedindustri, tilbakegang i denne perioden, uten at det relativt beskjedne innslaget av typiske vekstbransjer kunne forhindre en samlet nedgang for industrien i fylket. Videre har fylkessammenslåingene i forbindelse med regionreformen med flere nye, store fylker resultert i at andre fylker har fått et høyere tall på arbeidsplasser i industrien enn Østfold.

I 2014 var Østfold falt til nummer sju av landets fylker etter sysselsettingen i industri, og i 2022 var fylket falt ytterligere, til nummer ti (etter Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Akershus, Innlandet, Agder, Buskerud og Oslo). Industrien i Østfold hadde dette året 4,9 prosent av landets arbeidsplasser i denne næringen, mot 5,6 prosent av landets befolkning. Det var sist på 2010-tallet at Østfolds andel av sysselsettingen i industri ble mindre enn fylkets andel av landets befolkning.

Største industribransje i Østfold er verkstedindustrien med i alt 42 prosent av fylkets arbeidsplasser i industri og bergverk (2022). Størst innen verkstedindustrien er elektroteknisk industri (blant annet kabelprodusenten Nexans Norway AS i Halden), fulgt av maskinindustri (inkludert installasjons- og reparasjonsvirksomhet) med tyngdepunkt i Fredrikstad og i Indre Østfold og jern- og metallvareindustri, særlig i Fredrikstad, Sarpsborg og Moss (blant annet TrioVing a.s. og Skanem Moss AS).

Nest største industribransje i fylket etter sysselsetting er næringsmiddelindustrien med 29 prosent av industrisysselsettingen (2022). Denne omfatter blant annet meierier, slakterier, bryggerier med videre. Den var spredt på flere steder i fylket, men hadde klare tyngdepunkt i Fredrikstad (blant annet Stabburet, Denofa og Brynild Gruppen) og Sarpsborg (blant annet Østfoldmeieriet, Nortura Sarpsborg og Hansa/Borg bryggeri). Det var atskillig virksomhet i denne bransjen også i indre Østfold, med blant annet et betydelig fjærfeslakteri i Hærland og og en fabrikk for foredling av frukt og bær i Askim, begge i Indre Østfold kommune; det er også et større eggpakkeri i Rakkestad. Samlet hadde disse fire kommunene i alt fire femdeler av fylkets sysselsetting i næringsmiddelindustri i 2022.

Den kjemiske industrien er med 15 prosent av sysselsettingen i industri den tredje største industribransjen (2022) i Østfold. Den domineres av den omfattende og varierte kjemiske virksomheten ved Borregaard i Sarpsborg og produksjon av kjemiske råvarer (Kronos Titan AS) i Fredrikstad.

Bransjen gummi- og plastindustri og produksjon av mineralske produkter omfatter seks prosent av Østfolds arbeidsplasser i industri (2022). I denne bransjen merkes særlig produksjon av isolasjonsprodukter i Askim og Fredrikstad (Glava AS) og i Moss (AS Rockwool), likeledes til Norsk Teknisk Porselen AS i Fredrikstad.

Treforedling satte sitt preg på Østfolds næringsliv fra slutten av 1800-tallet, og den skapte ikke minst grunnlaget for den sterke befolkningsveksten i fylket frem til første verdenskrig. Sarpsborg dominerte bransjen (blant annet Borregaard ASA), men også Halden (Norske Skog Saugbrugs) og Moss (M. Peterson & Søn AS) hadde betydelig virksomhet i denne bransjen.

Trelast- og trevareindustrien, som har tre prosent av industriens sysselsetting i fylket (2022), omfatter en rekke ulike virksomheter. Det er atskillig sagbruks- og høvlerivirksomhet i Halden og Fredrikstad, likeledes i flere av tettstedene i det indre av fylket, blant annet i Ørje, Spydeberg, Rakkestad og Askim.

Grafisk industri har også tre prosent av sysselsettingen i industri i Østfold (2022). Utenom avisutgivelse i byene merkes den betydelige virksomheten innen trykking og bokbinding i Hærland i Indre Østfold (blant annet Lundeby & Co. AS); denne kommunen har alene nesten halvparten av de ansatte innen grafisk industri i Østfold (utenom avisutgivelsene).

I mange av Østfold-kommunene har en stor andel av de bosatte yrkesaktive arbeid utenfor fylket, særlig i Oslo-området. Denne utpendlingen har økt siden årtusenskiftet og har bidratt til at fylket i denne perioden har opprettholdt en befolkningsvekst omtrent som for landet som helhet til tross for nedgangen i sysselsettingen i den tradisjonelle industrien. Av de bosatte yrkestakerne i Østfold har 56 prosent arbeid i egen kommune, 24 prosent i fylkets andre kommuner og 12 prosent i Oslo/Akershus, hvorav ni prosent i Oslo og to prosent i Follo-kommunene (2022).

Blant enkeltkommunene i Østfold var det fem som i 2022 hadde en utpendling på over 60 prosent av den bosatte yrkesbefolkningen (Våler, Råde, Skiptvet, Aremark og Hvaler), og ytterligere fem med en andel utpendlere over 40 prosent (Rakkestad, Marker, Indre Østfold, Marker, Moss og Sarpsborg). Våler hadde dette året den høyeste andel bosatte yrkestakerne med arbeid utenfor kommunen, 77 prosent, lavest andel hadde Halden med 29 prosent.

Oslo-pendlingen ligger på mer enn ti prosent av de bosatte yrkestakerne i tre kommuner i Østfold: Indre Østfold, Moss og Våler; her utgjorde andelen henholdsvis 16, 16 og 11 prosent av de bosatte yrkestakerne i 2022. I absolutte tall hadde Moss og Indre Østfold flest pendlere til Oslo dette året med henholdsvis 3788 og 3535 personer.

Elektrisitetsforsyningen blir formidlet gjennom distribusjonsnett eid av til sammen seks distribusjonsverk, hvorav de største er Østfold Energi AS og Fredrikstad Energi AS. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og Elvia AS.

Med en beregnet midlere årsproduksjon på 4954 GWh ved kraftverkene i Østfold hadde fylket om lag 3,6 prosent av den totale produksjonen ved landets vannkraftverk i 2023. Produksjonen foregår i all hovedsak i Glomma, som på dette tidspunktet hadde 4802 GWh eller 96,9 prosent av fylkets vannkraftproduksjon. For øvrig er det noe kraftproduksjon i Haldenvassdraget og Mosselva, henholdsvis 139 og 13 GWh i midlere årsproduksjon. I tillegg hadde fylket et unyttet vannkraftpotensiale på 29 GWh, hvorav 21 GWh er vernet. Det meste av det unyttede kraftpotensialet i Østfold er i Haldenvassdraget.

Størstedelen av veksten i sysselsettingen i Østfold etter andre verdenskrig er i offentlig forvaltning og tjenesteyting, samt i ulike former for forretningsmessig og privat tjenesteyting. Østfold har likevel – som de aller fleste fylkene utenom hovedstaden – lavere andeler av sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting enn det befolkningen isolert sett skulle tilsi.

I 2019 hadde Østfold 3,0 prosent av landets omsetning i engroshandel, 5,5 prosent i detaljhandel med motorkjøretøyer og drivstoff, og 4,9 prosent av detaljhandelen for øvrig. At ikke sistnevnte nådde opp i 5,6 prosent, som var fylkets andel av landets befolkning i samme år, skyldtes hovedsakelig den betydelige grensehandelen.

Østfold hadde i 2019 3,5 prosent av landets sysselsetting i næringen forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift og utleievirksomhet og 5,1 prosent av sysselsettingen i annen tjenesteyting (personlig tjenesteyting). Også for disse næringene, først og fremst for førstnevnte, lå Østfolds andel klart under fylkets andel av landets befolkning, som dette året lå på 5,6 prosent. Dette må i atskillig grad tilskrives fylkets nærhet til hovedstadsområdet.

Østfold er ikke bare en innfallsport til landet med de viktigste vei- og jernbaneforbindelsene med utlandet. Fylket er også et viktig reisemål. Først og fremst er det kyststrøkene med skjærgården som trekker til seg sommertrafikk. Det er en omfattende hyttebebyggelse ved kysten, særlig i Hvaler, Fredrikstad (tidligere Onsøy og Kråkerøy), Sarpsborg (Skjebergkysten), Moss (tidligere Rygge), Råde og Halden (utenfor Iddefjordens munning), men det er også en del hyttebebyggelse ved vassdragene i innlandet.

Østfolds overnattingsbedrifter (hoteller, pensjonater, campingplasser med videre) hadde i 2019 i alt 404 850 gjestedøgn, 2,8 prosent av gjestedøgnene ved landets overnattingsbedrifter. Fylkets andel av landets gjestedøgn varierer sterkt etter type overnattingssted. For eksempel hadde Østfold 5,2 prosent av gjestedøgnene på landets campingplasser i 2019 (389 100 overnattinger), mot bare 1,6 prosent av overnattingene på landets hoteller (404 8 50 overnattinger). Disse tallene forsterker bildet av en betydelig sommerturisme i Østfold.

Østfoldmålet hører til vikværsk eller sørøstlandsk. Det viser nært slektskap med vestfoldmålet på den ene siden og med de tilgrensende svenske bygdemålene på den andre. Det er ganske stor ulikhet mellom de nordlige og de sørlige bygdene. Den viktigste forskjellen er at i nord (til og med Rakkestad) rår jamvektsloven, mens det i sør er e-mål: for eksempel infinitiv skrive – svara i nord, skrive – svare i sør (i sammenheng med Bohuslän).

I nord finnes også jamning: måså, hoso, sutu, svale. I sør har slike ord -e. Gamle diftonger er bevart i nord, men forenklet i sør, for eksempel i sten, grøt, røs. Nye diftonger er oppstått av vokal + g, mest i det sørlige området, der det heter for eksempel hæua, ‘hage’; bæua, ‘boge’; stæia, ‘stige’. I sørøst (Idd, Berg, Hvaler, Halden og til dels Borge og Skjeberg) er -(e)t bevart i bestemt form intetkjønn, for eksempel huset, og hele fylket har -(ə)t som redusert form av pronomenet det: se på't, ‘se på det’.

Substantivbøyningen i flertall kan sees av følgende eksempel: guttær – guttænə (i sør til dels guttane), jentər – jentənə (i de nordligste bygdene jentær – jentænə). Også presens av svake verb som kaste har -ær; denne endelsen er derfor karakteristisk for målet. Fortid av slike verb har -a: kasta (i motsetning til romeriksmål i nord, som har -ə her). I sør blir -a hevet til ä i utlyd: jentä, kastä. Nektingsadverbet heter entə eller ettə. Sterke sammendragninger kan gi uttrykk som jæ så‘ttə på’t, ‘jeg så ikke på det’. Av pronomener kan nevnes andre person flertall: de – dår, eiendomspronomenet dår – dårt – dårə; spørrepronomenet ikkən eller ekkən, ‘hvem, hvilken’.

• Les mer om dialekter i Østfold.