Hobøl (tidligere kommune)

Berggrunnen i den tidligere kommunen er av grunnfjellsopprinnelse, granitt omkring Hobøl kirke, ellers gneis. Grunnfjellet er dekket av marine avsetninger i de lavereliggende strøk, særlig i Hobølelvas dalføre. Hobølelva og dens tilløp har skåret dype søkk i leirbakkene. Der grunnfjellet ligger i dagen, finner man et skogkledd, småknauset åslandskap med høyder opptil 281 meter over havet i nordvest (Høgbråten).

Hobølelvas dalføre er trangt i nord; her danner elva flere fosser og stryk, tidligere mye brukt til møller, sagbruk og liknende. Dalføret vider seg nord for Elvestad ut, og elva får her et roligere løp og danner store meandre. I sørligste del av Hobøl blir igjen dalføret trangere, og elva danner igjen enkelte fosser og stryk. Samlet fall i elva gjennom den tidligere kommunen er rundt 80 meter.

Bosetningen i den tidligere kommunen følger i hovedsak leirjordens utbredelse. Den er tettest i nord, med to av kommunens tre tettsteder, Tomter (1948 innbyggere i 2019) og Spydeberg (1505 innbyggere i Hobøls del av tettstedet som i alt har 6098 innbyggere). Ellers er det en liten befolkningskonsentrasjon ved administrasjonssenteret Elvestad ved E18 sentralt i kommunen. Ved fylkesvei 120 sør i kommunen ligger den tidligere kommunens tredje tettsted, Ringvoll (541 innbyggere 2019). I 2019 bodde i alt 71 prosent av kommunens innbyggere i tettsteder, mot 86 prosent i Østfold fylke.

Hobøl hadde i flere tiår hatt en befolkningsvekst omkring eller noe over gjennomsnittet for kommunene i Østfold. Gjennomsnittlig årlig vekst i tiårsperioden 2009–2019 var således 1,9 prosent i Hobøl, mot 1,0 prosent i Østfold som helhet.

Den positive befolkningsutviklingen i Hobøl skyldtes ikke minst relativt korte avstander og gode kommunikasjoner til Oslo og Follo-kommunene, særlig fra kommunens nordre deler. I 2019 hadde hele 81 prosent av de bosatte yrkestakerne i Hobøl arbeid utenfor kommunen, den største andelen utpendlere blant kommunene i Østfold. Av Hobøls yrkestakere hadde i alt 11 prosent arbeid i de andre kommunene i indre (nordre) Østfold, særlig i Spydeberg og Askim, i alt 32 prosent i Follo-kommunene og 23 prosent i Oslo.

Industrien i Hobøl er beskjeden og omfattet i 2019 bare fire prosent av kommunens arbeidsplasser, 14 prosent inkludert kraft- og vannforsyning/bygge- og anleggsvirksomhet/renovasjon. Industrien var ved kommunesammenslåingen i vesentlig grad konsentrert til de to tettstedene i nord. I 2019 var sysselsettingen i industri i kommunen fordelt slik (i prosent): tekstil- og bekledningsindustri (70), verkstedindustri (11) og næringsmiddelindustri (19).

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Hobøl; den var i 2019 begrenset ett kraftverk (Skjelfoss) som hadde en midlere årsproduksjon på knapt én gigawattime (GWh).

I 2019 var knapt 20 prosent av Hobøls areal dyrket mark, mens størstedelen av jordbruksarealet ble benyttet til korndyrking (86 prosent i 2019). Av husdyrhold merkes noe melkeproduksjon, men først og fremst hønsehold. Ved kommunesammenslåingen var det jevnt over store gårder i kommunen.

Skogavvirkningen i 2019 var på 32 600 kubikkmeter, som utgjorde 4,4 prosent av Østfolds avvirkning dette året.

Den regulære lokaltrafikken på Østfoldbanens østre linje (Ski–Sarpsborg) drives på strekningen (Rakkestad)–Mysen–Oslo S–Skøyen og stopper på to stasjoner i Hobøl, Tomter og Knapstad.

Lenger sør fører E18 (Oslo–Askim–Stockholm) gjennom kommunen. I administrasjonssenteret Elvestad krysses E18 av fylkesvei 120 (Moss–Enebakk–Lillestrøm–Hurdal kirke) som følger Hobølelvas dalføre gjennom hele kommunen. Langs E18 er det ekspressbussforbindelse på strekningen Oslo-Stockholm.

Hobøl hørte til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og Borgarting lagsmannrett. Hobøl kommune svarte til de to soknene Hobøl og Tomter i Vestre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen var med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hobøl til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

Hobøl kirke er fra før 1200, med en del verdifullt inventar fra 1600-tallet. Hobøl prestegård med fredet hovedbygning og lysthus fra 1700-tallet samt restaurert hageanlegg.

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) hadde en sølvstreng som danner et pælvis stilt skysnitt mot en grønn bakgrunn. Den illuderte Hobølelva der den går i slyng (meandre) gjennom de sentrale delene av kommunen.

Navnet kommer av norrønt Hóbø´li, opprinnelig navn på prestegården, av hór, ‘høy’, og bø´li, ‘bosted, gård‘, det vil si ’høytliggende bosted’; tidligere brukt bygdenavn Morsardalr, det vil si Mossedalen.

• Indre Østfold

• Hobølboka, utgitt av Hobøl kommune, 1993-, 3 b., isbn 82-992909-0-2
• Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold, b. 1: Hobøl, 1994, isbn 82-991158-3-3
• Schøning, C. & M. Igsi: Hobøl herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, 1914