Nes

Langs de to store elvene Vorma og Glomma og langs de nedre løpene av bielvene ligger leirbakker. Leiren når opptil marin grense på 160–180 meter over havet. Over dette nivået i litt avstand fra hovedelvene er leiren dekket av et opptil en meter tykt lag av mjele. Øst for Vorma og sørøst for Glomma er det skogkledde åser med topper på 250 til vel 400 meter over havet. Berggrunnen tilhører Sørøstnorske grunnfjellsområde. Høyest i nordøst er Geiterabben på 501 meter over havet på grensen til Nord-Odal.

Glomma og Vorma har lite fall gjennom Nes. Størstedelen av kommunen har avløp til Glommavassdraget. Sjøen Flolangen sør for Årnes har avløp til Haldenvassdraget, mens de sørøstligste delene av Nes har avløp gjennom Mangenvassdraget til Vänern i Sverige.

Den eldre bosetningen i Nes var knyttet til leirjordstrøkene langs hovedelvene og til skogkanten på østsiden av Vorma og Glomma. I 1920- og 1930-årene ble nye bureisingsgrender anlagt på mjelemoene, særlig i vest (Hvamsmoen og Røa-, Åmot- og Nesfeltene). Senere var størstedelen av befolkningsveksten i tettstedet og administrasjonssenteret Årnes, men også i flere av tettbebyggelsene og tettstedene langs hovedveiene, som Vormsund og Oppakermoen langs Kongsvingerbanen, Kampå og Brårud i nord på begge sider av Vorma, og Haga ved Kongsvingerbanen i sørvest. Utbyggingen av Auli-området helt i sørvest har vært av betydning for befolkningsutviklingen siden slutten av 1960-årene.

I tiårsperioden 1995–2005 hadde kommunen en befolkningstilvekst på 15,2 prosent, mot 13,8 prosent for Akershus som helhet. Det forventes fortsatt befolkningsvekst frem til 2050, slik som for hele Romerike.

Nes er en av de viktigste jordbrukskommunene i landet, og har etter Ringsaker og Steinkjer størst jordbruksareal av landets kommuner.

Nes har størst kornareal og -produksjon av alle Norges kommuner. Kommunen har også allsidig husdyrproduksjon, med særlig vekt på svin, hønsehold og melkeproduksjon. Bruksstørrelsen varierer sterkt, og de fleste brukene drives i kombinasjon med annet yrke.

I kommunen finnes cirka 550 gårdsbruk som ofte har noe skog. Det finnes en torv- og huminalfabrikk. I 2011 drev 87 av gårdene med husdyrproduksjon, noe som er nest størst i Akershus etter Eidsvoll.

De fleste større bedriftene i kommunen er samlet på Årnes. Halvparten av industriens sysselsatte er i verkstedindustrien. Gull- og sølvvarebedriften Sigmund Espeland AS, Norges største smykkestøperi, ligger i Nes.

Viktige bransjer ellers er næringsmiddelindustrien, med blant annet Årnes Kornsilo & Mølle (regnet som Norges største), som har ti prosent av industriens sysselsatte. Kommunen har også noe trevare- og møbelindustri. Over halvparten av yrkestakerne i kommunen har arbeid utenfor kommunen, flest i Oslo og Ullensaker.

Avisen Raumnes kommer ut tre ganger ukentlig.

Årnes er et viktig handelssenter for hele kommunen. I Vormsund ligger et stort forretningssenter.

På sørsiden av Glomma går Kongsvingerbanen gjennom hele kommunen.

Nord for Glomma går riksvei 2 (Kløfta–Kongsvinger–svenskegrensen). Fra Vormsund tar riksvei 177 av nordover til Eidsvoll (på østsiden av Vorma) og sørover til Årnes. Fra Årnes går ellers riksveier vestover på begge sider av Glomma (riksvei 173 og riksvei 175) og østover på sørsiden (riksvei 175).

Årnes og Hvam har videregående skole.

Nes hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Gardermoregionen sammen med Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad og Ullensaker.

Nes kommune tilsvarer de seks soknene Auli, Fenstad, Ingeborgrud, Nes, Udenes og Årnes i Øvre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nes til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.

Gårdene Disen og Ullershov på neset der Vorma og Glomma møtes, var religiøse sentre i hedensk tid. Nes kirke ble reist ytterst på neset i 1100. Den brant i 1854, men ruinene er bevart. Den nye kirken ble reist noe lenger nord i 1860.

Ullershovgårdene raste ut i et leirras i 1725. Flere andre steder i Nes har det vært leirras. Gården Store Hvam vest for Glomma ble trolig anlagt allerede på 300–400-tallet evt., og var en av de største gårdene på Romerike. Den er et av de mest verdifulle gårdsanlegg på Østlandet, og den er særlig kjent for sin svalgangsbygning fra 1600-tallet og sin samling av gamle landbruksredskaper. Gården er i dag en del av Gamle Hvam museum, som eies og drives av Akershus fylkeskommune. Hovedbygningen er fra 1728.

Svanfoss sluse, som var i drift i 1910–1973, ble restaurert og gjenåpnet i 1993. Kommunen har fem kommunale museer i tillegg til Gamle Hvam museum. Den gamle kongeveien mellom Oslo og Trondheim går gjennom kommunen.

Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1988, har tre kvistede gull trestammer stilt i trepass mot en grønn bakgrunn; det symboliserer skogbruk og elvemøte Vorma og Glomma.

Navnet er etter en tidligere prestegård på neset der Vorma og Glomma løper sammen. Området er tidligere kalt Raumnes.

• Akershus
• Romerike
• Vorma
• Glomma
• Årnes
• Nes kirke

• Nes kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Nes

• Flyen, Simen: Nes på Romerike, 1996–1998, to bind.
• Hexeberg, Thor med flere: Nes på Romerike, 1958–1980, sju bind.