Wikipedia:Sletting/Slettet/desember 2019

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Opprinnelig merket for hurtigsletting av meg, men merking fjernet av artikkeloppretter.

Ingen oppføring på Discogs, Platekompaniet el.l. Ingen dokumenterte albumutgivelser på etablert label. Ingen betydelig mediaomtale.Mener fortsatt  Hurtigslett er riktig. Asav (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 15:29 (CET)

•  Slett --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. nov. 2019 kl. 15:38 (CET)
•  Slett - en referanse i artikkelen [[1]] om «16-åringene fra gamle Oslo» som viser at dette antagelig er noen år for tidlig. Jeg finner noen få omtaler, bla [[2]][[3]] (og noen bak betalmur), men fortsatt så tror jeg dette er for tidlig. De mangler album på etablert label, konserter på notable scener og vesentlig omtale i riksdekkende medier. Wikipedia er ikke en spåkule og om vi hører mere til dem i fremtiden så kan det bli artikkel da. Artikkelforfatter kan be om å få denne som underside/kladdeside/sandkasse og arbeide mer med den der hvis vedkommende ønsker det. Det er ikke en garanti for at bandet blir notabelt, men hn slipper å miste bidragene og blir bandet notabelt kan siden flyttes tilbake til hovedrommet.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 23. nov. 2019 kl. 22:58 (CET)
•  Behold - Wallah dere er ekte pænchoder, prøver bare å backe gutta, men så kommer dere hissige wikipedia nørds og ødelegger for oss. Dere vil ikke se Undergrunn på toppen, men bare vent dere snart er de på førstesiden av VG og barnebarna deres hører på de hver dag. Undergrunn skal faktisk lage en disstrack nå hvor de går HARDT ut mot wikipedia folk som prøver å shutte ned Undergrunn. En kjent person sa en gang "Nike joggesko skal på tooooooppp, hundre lapper kjapt får ikke noooooook". Dette er også samme person som sa "I have a dream". Denne personen lærte meg å aldri gi opp ytringsfriheten. Og det er akkurat det jeg skal gjøre. Jeg skal aldri gi opp Undergrunn sin wikipedia side og min drøm om å se Undergrunn nevne meg i sangen deres. Peace out - NarkobaronenEidawg (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 23:14 (CET)
  • Til orientering er ikke artikkel på wikipedia et spørsmål om ytringsfrihet. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. nov. 2019 kl. 23:50 (CET)
• Slettet - Premeditated (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 13:56 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Har aldri spilt høyere enn 4. divisjon, har også spilt 6. divisjon, se: [4]. Geschichte (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 22:51 (CET)

•  Hurtigslett Nå må administratorene begynne å våkne!--Ezzex (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 23:17 (CET)
•  Hurtigslett - opprettet 8. mar. 2019 og foreslått hurtigslettet 13. mar. 2019 [[5]]. Åpenbart ikke relevant, spiller ikke på høyt nok nivå. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. des. 2019 kl. 04:26 (CET)
• Slettet - Premeditated (diskusjon) 6. des. 2019 kl. 07:57 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
En lang og solid karrière i yrkeslivet samt etablering av bedrift er respektabelt. Det er imidlertid ikke helt nok til egen biografi i et leksikon. Prostage AS Org nr 993 062 952 [[6]] er en liten bedrift som har 6 ansatte per nå og noe over NOK 37 622 000 i omsetning i 2018. Bedriften er ikke stor nok til omtale i leksikon og daglig leder for bedriften er ikke relevant for et leksikon. Jeg finner én omtale av personen og bedriften i norske aviser på web og papir i Retriever [[7]] og det er utilstrekkelig til å få egen biografi. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. nov. 2019 kl. 20:33 (CET)

•  Slett – Person med jobb.  – Desoda ^[D] [B] 12. nov. 2019 kl. 21:22 (CET)
•  Slett Opplagt ikke relevant, så den kan gå til  Hurtigslett Vennlig hilsen Erik d.y. 14. nov. 2019 kl. 22:40 (CET)
•  Slett, gjerne  Hurtigslett. Åpenbart ikke leksikonstoff. Asav (diskusjon) 18. nov. 2019 kl. 14:53 (CET)
• Slettet - Premeditated (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 13:19 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne ser ut til å være opprettet for å forhindre forveksling med [[8]]. Slettenominerer for å få denne relevansvurdert av de sportsinteresserte. Ut fra de treffene hvor jeg er noenlunde sikker på at jeg har funnet riktig Marius Andersen fremstår han ikke som relevant.
- Har vært keeper i Alta IF (håndball) en kort periode for 10 år siden. Er dette nok til egen biografi. Gjør også oppmerksom på at dette ser ut til å være praktiskt talt det eneste som er å si med referanser om personen siden å skille denne Marius Andersen fra alle de andre neppe er særlig mulig.
- Det finnes mengder personer som heter Marius Andersen og å finne riktig Marius Andersen i avisene er ikke enkelt. Jeg endte med Alta posten som så ut til å være tilgjengelig for alle i Bokhylla (nb.no). Det ser ut til å stemmer at han har spilt for Alta IF. Er dette nok til egen artikkel? Det jeg finner er stort sett en og annen setning hvor han nevnes som deltager. Det går an å se små utdrag i Bokhylla og jeg har lenket til noen av de jeg fant, men har ikke åpnet alle treff i Bokhylla.
- En liten omtale som vel typisk ikke skaper relevans. Han har vært 1 av 3 keepere for Alta IF håndball Altaposten 2008.10.23. s. 4. .
- Flere små snutter hvor han nevnes: Andre keeper [[9]]. Finner flere små treff i Altaposten, var 20 i 2008 [[10]], satt på benken i 2009 [[11]], reddet straffe i 2008 [[12]], keeper Rafsbotn IL 2007 [[13]], antagelig samme som var keeper BUL 2004 [[14]], blant 15-årige talenter 2006 [[15]], BUL-keeper 2003 (samme Andersen?) [[16]], talent og 19 år i 2007 [[17]], spilte lite i 2009 [[18]], satt på benken hele kampen i 2008 [[19]]. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 2. nov. 2019 kl. 10:04 (CET)

•  Slett Nest øverste nivå i håndball menn synes jeg er i underkant, så sant personen ikke har fått bred omtale selv. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. nov. 2019 kl. 13:29 (CET)
•  Slett --Ezzex (diskusjon) 4. des. 2019 kl. 14:15 (CET)
• Slettet --Apple farmer (diskusjon) 10. des. 2019 kl. 15:46 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Norsk skuespiller født 2002 som har hatt noen få mindre biroller, samt tilsatt stemme på noen animasjoner. Jeg ser ikke at hun er notabel nok.--Ezzex (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 18:01 (CET)

•  Hurtigslett - Artikkel opprettet 23. jun. 2013 og burde vært hurtigslettet da den var ny. Ingen hovedroller, kun biroller og i de fleste må hun vært 9-11 år. I Kjendisbarnevakten må hun ha vært ett av barna som ble "barnevaktet". Artikkelen er referanseløs så opplysninger i den er ikke sjekket. Åpenbart mye for tidlig til egen biografi i et leksikon.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. des. 2019 kl. 20:41 (CET)
•  Hurtigslett - --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. des. 2019 kl. 22:16 (CET)
• Hurtigslettet --Apple farmer (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 07:33 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Medlem av AU for Kvinneåret gir ikke relevans. Ingen ledende verv eller toppstillinger. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. nov. 2019 kl. 21:54 (CET)

•  Slett per nominasjon. 23. nov. 2019 kl. 15:33 (CET)Asav (diskusjon)
•  Slett--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 11:06 (CET)

• Slettet - Premeditated (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 12:57 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ikke relevant styreformann i 3. divisjons lag, Drøbak-Frogn Idrettslag. Kan ikke se at "Styreleder DFI Fotball - www.dfi.no Ble valgt på årlig møte 26. februar 2019. Andre verv i DFI Fotball / Drøbak Frogn Idrettslag Fotball: Trener 2006 - d.d. Er i 2019 sesongen hovedtrener for JR 2 i DFI Fotball Fair Play Ansvarlig 2018 - d.d. Dommeransvarlig 2015 - d.d." er tilstrekkelig til egen biografi i et leksikon. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. nov. 2019 kl. 20:21 (CET)

•  Slett Trener og styreledere i lavere divisjoner er godt stykke unna relevans. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. nov. 2019 kl. 00:18 (CET)
•  Slett ---- cavernia -- (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 13:42 (CET)
•  Slett--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 10:50 (CET)

• Slettet - Premeditated (diskusjon) 18. des. 2019 kl. 13:05 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Noen år for tidlig til å være notabel som skuespiller. Finner ingen hovedroller som tilsier relevans. Verken en rolle i en liten tv-serie [[20]] eller tegnspråkstolking av et eventyr på 10 minutter er nok til egen biografi i et leksikon [[21]]. Denne presentasjonen [[22]] viser heller ikke frem relevans. Ros til artikkelforfatter for å finne og vise frem referanser. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 9. nov. 2019 kl. 17:27 (CET)

•  Slett Litt nølende, men de nevnte rollene/innspillingene blir for små til at denne oppfyller minstekravet. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. nov. 2019 kl. 20:55 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Lite/mellomstort firma med tolv ansatte. Wikipedia er ingen bedriftskatalog. Asav (diskusjon) 3. nov. 2019 kl. 00:23 (CET)

•  Slett - laboratorium med 11 ansatte, Hardanger Miljøsenter AS Org nr 956 368 189, 16 ansatte i 2002 [[23]]. Skal ha holdt på siden 1990. Holdt på å gå overende i 2005 [[24]]. Har søkt i norske aviser på web og papir i Retriever Norge og finner lite presse. De nevnes noen ganger hvis de har analysert en prøve uten at bedriften omtales. Det jeg finner mest presse på er en flytting ut av Meieriet kulturhus som i alle fall går tilbake til 2003 [[25]] og så jevnlig får omtale til 2015 hvor de opplyses at de skulle flytte i mars 2016. Beklager artikkelen finnes i Retriever, men lenken til Radio Folgefonn 16 Nov 2015 er død. Riktignok nærmer de seg antagelig 30 år, men jeg klarer ikke å finne grunnlag for å skrive historien ved hjelp av det som står i norske aviser. Artikkelen har to referanser og bare den ene nevner bedriften. Den som omtaler bedriften [[26]] er fra 2015 og her står «I dag er Hardanger Miljøsenter en bedrift i vekst med 11 ansatte » som ser litt pussig ut siden de hadde 16 ansatte i 2002 og i dag har 11. Størrelse har betydning og vi regner ofte at bedrifter med mer enn 100 ansatte kan være relevante. Et annet kriterium er hvis det kan dokumenteres sammenhengende drift i 50 år så er muligens mindre bedrifter også relevante. Da hvis det går an å skrive historien om bedriften ved hjelp av pålitelige referanser. Dette er en liten bedrift, den har alltid vært liten og det er skrevet svært lite om bedriften. Artikkelen bærer videre preg av å presentere bedriften og dens tjenester og dette er typisk hjemmesidestoff og hører ikke hjemme i et leksikon.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 3. nov. 2019 kl. 11:47 (CET)
•  Slett Lite firma. Hjemmesidepreg. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. nov. 2019 kl. 13:17 (CET)
•  Behold Informasjonen på siden er nå endret en del slik den ikke framstår for reklame. Bedriften er riktignok liten, men den er i en bransje der det ikke finnes noen bedrifter med mer enn 100 ansatte i Norge. Tjenestene som utføres er ganske smale, men bedriften er godt kjent innen for prosessindustrien på lik linje med MolabMolab. Teksten kan kanskje kortes ned mer.
•  Kommentar Molab skal ganske riktig ikke ha sin egen oppføring, og er gjort om til en omdirigering til SINTEF. Ellers er det mange bransjer hvor bedriftene ikke er så store; det gjør ikke selskapene pr. definisjon til leksikonstoff. Asav (diskusjon) 3. nov. 2019 kl. 18:13 (CET)

Molab har 99 ansatte og er «Norges største norskeide laboratorieselskap» [[27]]. Sintef eier 60% gjennom Sintef Holding [[28]] så jeg er ikke helt trygg på at de bør være egen seksjon i Sintef-artikkelen. De kan være omdirigert inntil det er grunnlag for en forsvarlig artikkel, men de begynner å bli store nok til en egen. Labora derimot har 23 ansatte og blir for liten [[29]], men her er det et morselskap med omkring 140 ansatte [[30]]. Jeg får mye treff i avisene og finner mye mere som er omtaler av bedriften så eksemplet viser vel helst hvorfor Hardanger Miljøsenter ikke er store eller kjente nok. Når det er sagt så er ikke eksistensen av en eller flere artikler som kanskje skulle vært slettet et argument for å beholde denne, se w:en:Wikipedia:Other stuff exists. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 3. nov. 2019 kl. 20:29 (CET)

Vel, dette er jo egentlig off-topic, men Fürst har 350 ansatte, så «Norges største» forblir et definisjonsspørsmål. Asav (diskusjon) 5. nov. 2019 kl. 15:52 (CET)

Godt poeng. Viser at man skal være forsiktige med avisenes "kåringer" til "norges største"/"første"/e.l. når de skriver omtaler av selskaper. Fürst driver vel kanskje med en annen type laboratorieting enn de vi har nevnt her, men avisens formulering er her ikke helt presis.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 5. nov. 2019 kl. 19:59 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

•  Slett Det finnes allerede en utdypende artikkel om regionreformen i Norge. Det bør ikke være en seperat artikkel om dette, da forvaltningsnivået blir hetende fylker og ikke regioner. Regioner er bare en definisjon på de større områdene som har blitt foreslått av Solberg-regjeringen. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ppdbt2001 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
• Omdiriger til artikkelen Regionreformen i Norge (eller evt. Norges fylker). Enig med forslagsstiller. Jon Harald Søby (diskusjon) 28. okt. 2019 kl. 15:39 (CET)
• Omdiriger til enten regionreformen eller til Norges fylker. Artikkelen er overflødig. Dessuten heter det fortsatt «fylker», «region» har blitt brukt uformelt i forbindelse med reformen, offisielt er ikke Norge inndelt i regioner. https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/regionreform/regionreform/nye-fylker/id2548426/ --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. okt. 2019 kl. 16:07 (CET)
• Kommentar Ser ut som ene artikkelen har opphav i fylkenes ønsker om reform, mens den andre har opphav i Erna & co sine ønsker om bestemte regioner. Første artikkel er eldre, men er da om reformbehovet. Andre artikkel er like tydelig om Erna & co sine ønsker. Begge parter ser ut til å ha tapt deler av krigen og vunnet lite. Vet ikke om jeg er så lysten på at krigen fortsetter her inne. Kanskje de bør spisses i to tema og leve videre. — Jeblad 28. okt. 2019 kl. 20:24 (CET)
•  Behold - i utgangspunktet fremstod den som en dublett til Regionreformen i Norge og da har vi praksis for at den nyeste dubletten blir slettet eller omdirigert hvis artikkeloppslaget er ok å beholde. Her gir artikkeloppslaget god mening og er ikke nødvendig å slette. I ettertid er det også tilføyd opplysninger om de gamle amtene som riktignok er referanseløse, men like fullt interessante å se i sammenheng med de nyere fylkene/fylkeskommunene.

- I tillegg har vi Byregioner i Norge som også er (eller var?) regioner i Norge og høyst offentlig vedtatte regioner (St.meld. nr. 31 (2002-2003)). Jeg har aldri lykkes med å bli venner med Bergensregionen, dvs artikkelen (Bergen og Bergensregionen er jeg så absolutt for). Det er mye på grunn av den engelske tvillingen som vel ikke er en tvilling i det hele tatt og den engelske trenger også godt med revisjon.

- Her trengs nok en hel del arbeid for å kartlegge regioner i Norge, men slik dette står så synes jeg vi har plass til begge deler. Denne artikkelen kan samle informasjon om alle nåværende og tidligere regioner i Norge og ikke bare den siste regionreformen. Det vi imidlertid har behov for er å rydde opp i disse regionene og det gjelder både på engelsk og norsk WP. Jeg klarte ikke helt å lære å svømme i all informasjonen her når jeg ble klar over alle disse regionene i 2017, se w:en:Talk:Bergen Region. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 28. okt. 2019 kl. 21:30 (CET)

 Kommentar Regioner i Norge inneholder ikke noe ny eller relevant informasjon, dessuten er det feil at Norge deles i «regioner». Loven sier at det er «fylker» som før. Artikkelen er overflødig og misvisende. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. okt. 2019 kl. 22:44 (CET)

•  Kommentar Jeg bor på Sørlandet, en kystregion som skiller seg fra Agder fordi de indre bygder i Agder ikke normalt regnes som sørland. Jeg bor i Agder og Telemark bispedømme, og vil ved neste stortingsvalg stemme i Vest-Agder, for grunnloven er ikke endret så den 19 nåværende fylkene forblir valgkretser også etter regionreformen. Avsnittet "Regioner i Norge" i Region viser til hvordan administrative og funksjonelle regioner ikke alltid faller sammen, og hvis "Regioner i Norge" skal bestå som egen artikkel bør den ta for seg både natur og kultur, historie og politikk, og gjerne litt om hva EU regner som regioner i Norge. Jeg er ikke mot å ha en egen artikkel om norske regioner, men da må den utvides. Slik den er nå kan den like godt peke på "Regionreformen i Norge" (som forøvrig bare er den siste av flere regionreformer.) Markuswestermoen (diskusjon) 29. okt. 2019 kl. 16:02 (CET)
•  Kommentar Dessuten har vi Distrikter i Norge som dekker noe av det samme. Jeg tror ikke vi trenger flere artikler med sammenstillinger av ulike uoffisielle inndelinger. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. okt. 2019 kl. 20:49 (CET)
•  Kommentar - som sagt overfor har jeg vært klar over at mange regioner i Norge har trengt revisjon siden 2017 og fortvilet over omfanget av regionartikler som trenger revisjon. Nå også distrikter som det ser ut til at vi har tilsvarende mengder av. Jeg tror ikke løsningen er sletting. Vi trenger en overordnet artikkel, som dette oppslaget kan bli, og hvis noen orker å kaste seg over alle region/distrikt-artiklene så får vi heller vurdere omdirigering eller sletting når ryddejobben er over og det er skapt system i dette. Da går det an å vurdere om noe av denne artikkeljungelen er overflødig og ikke egner seg til å bli omdirigert. Utfordringen her er også at det vi har på norsk WP har havna på engelsk WP så det trengs rydding der også. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 25. nov. 2019 kl. 21:56 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
En av to grunnleggere av Eurofoto. Det er tilstrekkelig at de to nevnes i artikkelen om Eurofoto, se Wikipedia:Sletting/Per Svein Reed. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 19. okt. 2019 kl. 14:12 (CEST)

•  Slett Per nominasjon og per Wikipedia:Sletting/Per Svein Reed. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. okt. 2019 kl. 15:59 (CEST)
•  Slett per ovenstående. Asav (diskusjon) 20. okt. 2019 kl. 14:42 (CEST)
•  Slett --Ezzex (diskusjon) 20. okt. 2019 kl. 16:15 (CEST)
•  Behold - Rettsaken mot Google er såpass unik i norsk sammenheng at jeg mener a + b gir relevans. - Mr. Hill (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 11:01 (CEST)

Ja kanskje, men det er litt vanskelig å vurdere på grunnlag av opplysningene i artikkelen. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. okt. 2019 kl. 21:52 (CEST)

Jeg skjønner at det er surt å legge jobb i å skrive artikler om Eurofoto, bedrifter og personer med tilknyting til bedriften. Det er aldri gøy å få en artikkel slettenominert. Det har vel skjedd noe med relevanskrav og praktiseringen av dem siden artikkelen ble opprettet 22. mar. 2008. Personlig har jeg ved minst en anledning bedt om å få en artikkel jeg hadde skrevet som underside hos meg selv slik at jeg beholdt redigeringene og kan se historikken til artikkelen.

- En rettssak skaper svært sjelden relevans for sakens parter. Denne rettsaken er ikke spesielt unik. Norid har en liste med 39 saker [[31]] som er relevante for spørsmål om rett til domenenavn. Saken er ikke prinsipiell (den stoppet i tingretten) der Google fikk retten til domenet «google.no». Å ha registrert domenet hos Norid for så å miste retten til det skaper ikke behov for egen biografi i et leksikon.

- Jeg har jo også sansen for å få skrevet noe om prinsipielle rettslige spørsmål. Her er vi imidlertid over i varemerkeretten og markedsføringsretten. Det er ikke spesielt lett å skrive om eller avgjøre hva som er det prinsipielle overordna oppslaget. I google.no-saken tapte han som hadde registrert domenet på grunn av varemerkeretten, men ble ikke felt for brudd på «god forretningsskikk» etter markedsføringsloven. «God forretningsskikk» tror jeg er artikkelstoff, men det er ikke enkelt å skrive om. Det første som da må konsulteres er doktorgradsavhandlingen til Tore Lunde på noe over 600 ikke helt lettleste sider, ISBN 8276747051. Google-dommen er nok ikke en av dommene som har skapt rettshistorie. Det er jo også slik at både varemerkerett og markedsføringsrett dreier seg om mye mer enn retten til domenenavn.

- En av sakene på Norid sin liste har egen artikkel, Popcorn Time, men artikkelen ser ikke tillitvekkende ut den har ikke fått med seg at domenet «popcorn-time.no» ble inndratt til fordel for staten i 2018 [[32]]. Carlsberg og Tuborg mener jeg fikk en del presse når saken gikk og jeg ser av dommen som gjelder «wwwsol.no» at den ble henvist til ved utmåling av erstatningen saksøkte måtte betale. Om sakene hører hjemme i artiklene om Tuborg og Carlsberg tviler jeg på. Personlig har synes jeg dommene om «biltilsynet.no» var mest spennende lesning. Omtale av denne saken hører vel best hjemme i artikkelen om Biltilsynet, men vi skal vel ikke forsøke å lage egen biografi om han som mistet retten til domenet «biltilsynet.no». I dette konkrete tilfelle så kan kanskje saken om retten til «google.no» få en kort omtale i artikkelen om Google, men jeg mistenker at det kan finnes mange slike Google-rettssaker på verdensbasis og er usikker på om det er relevant for artikkelen om Google at de i en periode ikke eide domenet «google.no». --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 22. okt. 2019 kl. 20:24 (CEST)

•  Behold --Torstein (diskusjon) 9. nov. 2019 kl. 15:01 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Kunstner som debuterte på en lokal utstilling i 2018. Amatørskuespiller gir normalt heller ikke grunnlag for relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. okt. 2019 kl. 19:47 (CEST)

•  Kommentar - jeg vurderte ham som idrettsutøver på tilstrekkelig høyt nivå til å være notabel. Derfor reviderte jeg og la til referanser.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2019 kl. 22:18 (CEST)
  • Hvilken idrett? Det står noen forkortelser og sjargong i en liste som er vanskelig å forstå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. okt. 2019 kl. 22:39 (CEST)

Rullebrett/skateboard. Så ut til å være ganske kjent som rullebrettkjører. Han har deltatt i NM [[33]][[34]], Eurocana i Sverige [[35]]. Jeg fant ikke referanse på førsteplasser. De referansene som lå i artikkelen viste ham et stykke ned på resultatlista. Han har vært veldig aktiv i skateboardmiljøet i Telemark. Da jeg redigerte i artikkelen så var jeg usikker på hvordan vurdere resultatene som skateboarder, f eks om 4 plass i Eurocana var nok. Derfor fjernet jeg ikke relevanstaggen. Det er rullebrettresultatene som kan skape relevans her og evt det han har bidratt med som i stiftelse av rullebrettklubber og bygging av rullebrettarenaer. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 19. okt. 2019 kl. 10:52 (CEST)

Bygging av rullebrettbaner synes jeg ikke gir grunnlag for oppføring i et leksikon. Det er flusst av ildsjeler i idrettsmiljøene lokalt, all ære til dem, men vi har vel et prinsipp om at det som bare er av lokal interesse ikke gir grunnlag for relevans. Vi lager ikke artikler om skejtbårdere, men person som vinner nasjonalt eller konkurrerer på høyt nivå internasjonalt er klart aktuelle. Dersom han har vunnet viktig mesterskap på nasjonalt nivå gir det relevans, men per nå står det bare noe uklart om old boys. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. okt. 2019 kl. 16:06 (CEST)

Såvidt jeg kan se tok han en 4. plass i NM senior i 2018 hvor det var 14 deltagere samt 2.plass som senior i 2011 med 6 deltagere, dette resultater som det er referanse til. Jeg er usikker på hvilken status Eurocana har som internasjonal konkurranse. Det ser ikke ut til at vi er særlig gode på rullebrettkjørere og -konkurranser. Resultatlisten for 2018 hos NORB lurer jeg på om er komplette. De tåler å lage bedre resultatlister. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 19. okt. 2019 kl. 20:32 (CEST)

Dersom NM i skejtbård ble avviklet med 6 deltakere er jeg sterkt i tvil om en 2. plass gir relevans. Ting må uansett klargjøres, for eksempel hva er «NM» og hva er «Vert Old Boys»? Vennlig hilsen Erik d.y. 19. okt. 2019 kl. 20:39 (CEST)

Tipper at vert er forkortelse for vertikal, se bildene av Eurocana i Halmstad. Begge ender av banen er vertikale [[36]] og de skater jo også i trapper og andre steder. Miniramp [[37]] ser litt mindre utfordrende ut enn vert. Bowl ser ut til å se slik ut [[38]]. Jeg gjetter på hva terminologien betyr. Der fant jeg en beskrivelse, w:en:Vert rampw:en:Vert skating. Og oops, der fant jeg en skikkelig presentasjon av resultatene hans [[39]] hos NORB. Han har konkurrert i 14 år. NORB er skaternes idrettsorganisasjon og jeg har litt vanskelig for å underkjenne 2. plass i et offisielt NM de arrangerer. Når det er sagt så er det ikke første gangen at en artikkel starter på grunn av noe som ikke gir relevans (her amatørmaler med en utstilling) og ender med relevans for noe helt annet som ikke alltid en gang er godt synlig i artikkelen.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 19. okt. 2019 kl. 21:45 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Aldri spilt høyere enn 3. divisjon, se [40]. Geschichte (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 21:26 (CET)

•  Slett--Ezzex (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 22:03 (CET)
•  Slett - ikke spillt i høy nok divisjon. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. des. 2019 kl. 04:15 (CET)
•  Slett - --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. des. 2019 kl. 16:56 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Nettstedet eies av et enkeltpersonsforetak [[41]] Greftegreff Falch Consulting Org nr 977 198 941 [[42]]. Omsetning ukjent. Enkeltpersonsforetakseieren er også majoritetsaksjonær i et AS [[43]] Dr Spruce Books No AS Org nr 914 145 007, med negativt resultat 2018, 2017, 2016 og 2014 samt et overskudd på 8000 i 2015 (bedriften er stiftet i 2014).
- 3 referanser hvor ingen av dem viser frem relevans [[44]] kan fortelle at de startet med ebøker og "print-on-demand" [[45]] [[46]] som i hovedsak dreier seg om Jonas Fjeld (bokserie). Når jeg søker i norske aviser på web og papir Retriever Norge får jeg 18 treff, men Jonas Fjeld er veldig berømt og nytrykk av disse bøkene får derfor omtale. Når jeg trekker fra treff på Jonas Fjeld står jeg igjen med 4 treff hvor en er en dublett.
- Det er så enkelt i dag å utgi bøker på nettet og deretter å lage noen eksemplarer på papir at det skal en hel del mer til for at dette skal blir relevant for et leksikon som forlag. Det fremgår heller ikke av nettsiden deres om forfatterne må betale for å bli utgitt eller hvis de får betalt hva de får betalt. De notable forlagene har en ikke ubetydelig øknomisk risiko når de utgir bøker og her fremgår ikke økonomien i dette ut over at de ifølge egne regnskaper taper gjennomsnittlig 13800 per år.
- Det er ikke nok å utgi Jonas Fjeld på nytt for å bli et notabelt forlag verken på nett eller å trykke noen eksemplarer. Referansene viser ikke frem hvorfor dette enkeltpersonsforetaket skal ha egen artikkel i et leksikon. Jeg finner som sagt heller ikke vesentlig omtale av forlaget. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 4. des. 2019 kl. 21:17 (CET)

•  Slett Veldig liten bedrift. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. des. 2019 kl. 13:04 (CET)

Hvis du kom hit fordi noen spurte deg om å gjøre det, eller du leste en beskjed på en annen nettside, så vær oppmerksom på at dette er ikke en majoritetsavstemning, men en diskusjon blant Wikipedias bidragsytere. Wikipedia har regler og retningslinjer som regulerer encyklopediens innhold, og konsensus er målt basert på argumentenes tyngde, ikke ved å telle stemmer. Uansett så er du velkommen til å delta og uttrykke din mening. Husk å ta ting i beste mening hos de andre partene og signer dine postinger på denne siden ved å legge til ~~~~ på slutten. Bemerk: Kommentarer fra mistenkte ensporede brukerkontoer kan bli merket

•  Behold Helt feil premisser for relevans: negativt resultat er irrelevant i denne sammenhengen og avfeiing av letthet i forhold til utgivelser er feil. Dr Spruce Books er ikke et forlag som tar "lett på" forlagsgjerningen. Vi er et lite nisjeforlag som bl.a ønsker å ta vare på norske pulpklassikere. Nyutgivelsen av Jonas Fjeld-serien er ikke lettvint! Vi er svært seriøse: De 21 bindene i serien har siden 2016 blitt totalrenovert (språklig og innholdsmessige) i samarbeid med bl.a. Øvre Richter Frich-biograf Christopher Hals Gylseth og vår redaksjon. Dette er er stort og viktig litteraturhistorisk arbeid som bl.a. har fått støtte fra bl.a. Fritt Ord. I tillegg investerer vi slik at serien fått (og vil få) nye omslag av kjente og ukjent norske kunstnere og illustratører som f.eks Mikkel McAlinden, Knut Nærum, Gry Moursund og mange fler. Norges fremste ekspert på pulplitteratur, Fredrik Wandrups artikkel i Dagbladet, sier noe om prosjektet hvis dere leser den. En av grunnene til at vi har et negativt resultat, er nettopp denne store satsingen, som er svært ressurskrevende. Dr Spruce Books no AS har siden oppstarten i 2014, utgitt over 50 titler på norsk og engelsk. Alle utgivelsene er representert i den norske Bokdatabasen og Nasjonalbiblioteket og blir solgt i de fleste salgskanaler nasjonalt og internasjonalt. Deriblant flere bøker av velrenommerte norske forfattere som f.eks Ulrik I Rolfsen og Eirik Ildahl som får betalt(!) og har fått omtale langt utover det Retriversøket kommer opp med. (Kan gjerne supplere dette, men kopierer ikke linker inn her) Dr Spruce Books er forlag som ikke nødvendigvis drives utfra enkle profitthensyn som det antydes over, men ønsker å eksperimentere med de utgivelsesmulighetene som har dukket opp digitalt. Flere utgivelser fra forlaget er nevnt på Wikipedia allerede og mangler kryssreferanse til utgiver. Forlaget bør ikke slettes fra Wikipedia. Med vennlig hilsen C.G.Falch 5. des. 2019 kl. 20:42(CET)

I Norge har vi pliktavlevering hvilket betyr at enhver som lager en trykksak skal avlevere den til Nasjonalbiblioteket. Det skaper ikke relevans å bli representert i norske bokdatabaser, det blir man automatisk hvis man gjør som man er lovpålagt å gjøre. Videre så skaper det ikke relevans å bli representert i de fleste salgskanaler nasjonalt og internasjonalt. Det er dokumentert salg som teller og det vises frem i form av omsetning. Forlagets driftsinntekter i 2018 var NOK 47000. Dette er en bitte liten og ny bedrift som ikke er særlig kjent. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 5. des. 2019 kl. 20:50 (CET)

•  Behold Det er greit at ikke alt skal på Wikipedia. Det er likevel stor uvilje her til å se hva som faktiske er seriøst og viktig. Dr Spruce Books er et seriøst og hardtarbeidene nisjeforlag som har relevans. Våre bøker er som nevnt også i den norske Bokdatabasen, som er den databasen alle seriøse norske forlag benytter for distribusjon. Våre bøker er også å finne på alle Norges bibliotek. Arbeidet vi gjør har fått bred anerkjennelse av velrennomerte bransjefolk og arbeidet med f.eks Jonas Fjeld-serien gjør at det er av allmen interesse av å kunne finne informasjon om forlaget på Wikipedia. Når det gjelder bedrifter sier Wikipedias generelle kriterier bl.a. "Hvis bedriften blir omtalt i et nyhetsoppslag som er slik at bedriften på selvstendig grunnlag blir omtalt, har den relevans." Hvis omsetning er det eneste kriteriet til et en oppføring for forlag på Wikipedia, bør dere ta en kikk på kategorien "Norske forlag". Jeg finner med et kjapt overblikk flere oppførte forlag som ikke følger deres kriterier til relevans, hverken i forhold til omsetning eller relevante kildereferanser. Med vennlig hilsen C.G.Falch 5. des. 2019 kl. 21:05(CET)

For bedrifter kreves bred dekning, se Wikipedia:Relevanskriterier#Bedrifter. Det mangler her. Se også generelt i https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Bedrifter#Innledende_forbehold:_Hvem_skal_med? og legg merke til at det diskuteres hvem som kan tas med og ikke hvem som skal tas med. For relevans som bedrift kreves gjerne størrelse. Det har også gått en diskusjon på Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier#Bedrifter og bedrifter som er børsnotert er nok alltid relevante, bedrifter med mindre enn 100 ansatte er sjelden relevante. Vi har slettet minst en bedrift med mer enn 100 ansatte.

- Alder er videre en indikasjon på relevans. Bedrifter som har blitt mer enn 50 år gamle og hvor det finnes en historie som lar seg dokumentere med uavhengige og nøytrale referanser vil ofte være relevante.

- Det kan godt hende at vi har andre artikler om norske forlag som burde vært slettet. Det er ikke et argument for å beholde denne, se essay på engelsk WP, w:en:Wikipedia:Other stuff exists. Det er et argument for å gjøre noe med de artiklene som mangler relevans eller bør revideres.

- Dette er klart i alle fall mye for tidlig. Det kan godt hende denne bedriften blir relevant, men i øyeblikket er den bitte liten, den har fått lite omtale og er bare noen få år gammel. Hvis det viser seg om noen år at bedriften har klart å etablere seg og har skaffet seg vesentlig mer dekning enn den har til nå så kan det eventuelt revurderes da. Wikipedia er ikke en bedriftskatalog hvor man registrere seg og det skaper ikke relevans å legge bøker ut for salg på nettet. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. des. 2019 kl. 04:46 (CET)

•  Behold – Jeg la inn denne artikkelen om forlaget Dr Spruce Books, fordi arbeidet forlaget gjør er høyst relevant for Wikipedia utfra et kulturhistorisk perspektiv: Forlaget gjør et større populærkulturhistorisk prosjekt med sin restaurering og gjenutgivelse av eldre norsk pulplitteratur som bl.a. Jonas Fjeld-serien. Norges ledende eksperter på fagområdet som f.eks Øvre Richter Frich-biograf C. H. Gylseth og Fredrik Wandrup er involvert i arbeidet. Det er en ganske arrogant holdning som fremkommer i uttalelsene her, hvor man kun fokuserer på manglende omsetning og antyder at det forlaget gjør er lettvint og ubetydelig. Det er kunnskapsløst, og det er en ensidig vrangvilje i alle tilbakmeldingene. Når det gjelder kulturforetak, er det ikke kun omsetning som er relevant! Dr Spruce Books er et gjennomseriøst forlag som jobber på måter som er utradisjonelle og ideélle. Forlaget er i seg selv er unikt i norsk sammenheng. Her er det snakk om et pågående kulturhistorisk arbeid som i seg selv har en leksikal viktighet og vil ha mange kryssreferanser i til andre oppføringer på norsk Wikipedia. Omtalen forlaget har fått er heller ikke ubetydelig, når en litteraturekspert som Fredrik Wandrup lager en dobbeltside i Dagbladet om forlagets arbeid, er det fordi det er viktig og høyst relevant. Det foreligger også langt mer omtale av forlaget enn det som blir referert til her. Dette gjør forlaget svært relevant for Wikipedia. Dette har ingenting med et ønske om å få oppføring i en bedriftskatalog. Dem er det mange nok av andre steder. Her etterlyses det langt større kunnskap og bedre vurderingsevne for å eventuelt kunne slette denne oppføringen på et skikkelig grunnlag. Mr.GoodCrumpet (diskusjon) 6. des. 2019 kl. 17:58 (CET)

- Enig! Dette er jo fullstendig inkompetent og regelrett sensur. Å sette disse premissene for vurdering av et forlag av denne typen er useriøst. Hva er bakgrunnen til "dommernene" her? Dette blir som å bruke kunstløpsreglement til å dømme en fotballmatch, eller vice versa. Få inn noen som har mer kunnskap. Norsk Wikipeidas forlagskategori er full av forlag som ikke følger de kravene til relevans som blir satt opp her. Og det at ting har blitt lagt inn for lenge siden er ikke noe argument. Likhet for "loven" må gjelde, hvis Wikipedia skal ha relevans. Med vennlig hilsen C.G.Falch 7. des. 2019 kl. 00:50(CET)

Rolig nå. ethvert leksikon trenger kriterier, og dette har ingenting med sensur å gjøre. I tillegg har Wikipedias faste bidragsydere trent seg opp i kildevurdering, ikke hvert enkelt fagfelt leksikonet omtaler. Dette er noe du ville visst om du selv hadde bidratt til det i mer enn ren markedsføringsøyemed. I tillegg ville du også visst at hvorvidt andre oppføringer i forlagskategorien er relevante ikke berører denne artikkelen. Asav (diskusjon) 7. des. 2019 kl. 13:33 (CET)

Takk for klargjøring Asav. Jeg har som du antyder ingen fartstid som bidragsyter her, og jeg kan skjønne frivillige bidragsyteres/moderatorers dilemmaer og behov for kriterier. I denne saken mener jeg likevel fortsatt at kriteriene blir feil i forhold til hva som faktisk er relevant for å vurdere et kulturforetak som dette, samt arbeidet det gjør. Jeg reagerer også på den lett nedlatende og dømmende tonen som kom frem i de første innleggene her. Skjønner at det er mange som ønsker å bruke Wikipedia til å promotere ting, men jeg tror ikke det var intensjonen til Mr.GoodCrumpet som la inn denne artikkelen. Forklaringen hans står over. – Og en korreksjon: du kan si mye om Jonas Fjeld-serien (og Øvre Richter Frich), men fascistisk er den ikke. Jeg oppfordrer til å lese min artikkel i Klassekampen fra en tid tilbake. Enten her: https://www.klassekampen.no/article/20160310/PLUSS/160319948 hvis du har abo, eller her: https://www.drsprucebooks.com/ovre-richter-frich-og-jonas-fjeld-er-i-klassekampen-les-artikkel-her/ Cgrefff (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 00:45 (CET)

Jeg har nok lest mer enn nok Øvre Richter Frich til å dumpe ham i fascistleiren med et plask som kan høres på lang avstand. Men det er helt off topic, så jeg lar det ligge. Asav (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 01:01 (CET)

He - he, vakkert parert, og enig, mitt syn finnes som nevnt i linken over Cgrefff (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 01:21 (CET)

Det som bedømmes er er verken gode intensjoner eller hvorvidt noe er kultur eller ikke. Kultur er da også så mangt og om hvorvidt noe er god eller dårlig som kultur er ikke relevant og ligger utenfor hva vi skal bedømme. Det som bedømmes her er hva som kan finnes av objektive kriterier som kan sammenholdes med krav vi har til relevans for artikkel et leksikon. Et foretak blir ikke relevant av å kalle seg et kulturforetak. Det er heller ikke slik at dette forlaget til nå har klart å vise frem noen betydning i bokbransjen som kan tilsi relevans og verken serieutgivelse eller såkalt pulp-utgivelse er nytt eller originalt.

- Dessverre slik at linken til artikkelen i Klassekampen inneholder en ikke helt liten misforståelse: «Harald Damsleth ... . Når Frich ble relansert i 1965-67, med Damsleths bokomslag fra 30-tallet, ...» Damsleth laget bokomslag til Jonas Fjeldserien etter andre verdenskrig, se [[47]]. Han laget noen omslag av Stein Riverton sine bøker for Cappelen i 1939 og 1940 [[48]], men det er nok først og fremst etter krigen han var mest virksom som omslagsdesigner.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 8. des. 2019 kl. 13:16 (CET)

Jeg skjønner at du ønsker å finne "feil" her Dyveldi. Det du påpeker er heller ikke korrekt. Damsleth lagde de ti første omslagene før krigen til Steenskes gjenutgivelse av Jonas Fjeld-serien på 1930-tallet. Men det er riktig at Damsleth også lagde omslag til Helge Erichsens nyutgivelser av alle Øvre Richter Frichs bøker på 1960-tallet. Likevel er de mest ikoniske av Jonas Fjeld-seriens omslag, som f.eks "De knyttede never" lagd før krigen. Uansett er dette helt irrelevant. Damsleth og Frich hadde ingenting med hverandre å gjøre. (Våre kilder er Frich-biograf Gylseth, Eilert Schiøtz Frich-bibliografi, Nils Nordberg, Fredrik Wandrup, Einar Økland og egne bøker (Steenskes utgivelser fra 30-tallet)) Cgrefff (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 23:56 (CET)

• Svakt  Behold pga. nyutgivelsen av (den rikignok fascistiske) serien om Jonas Fjeld. Men saken er svært reklamepreget og bør kortes ned om den blir beholdt. Asav (diskusjon) 7. des. 2019 kl. 13:33 (CET)

Her er stedet hvor jeg protesterer. Bøkene til Øvre Richter Frich er gratis tilgjengelig i Bokhylla herunder også Jonas Fjeld (bokserie), se [[49]]. Alle bøkene til Frich falt i det fri i 2016 og alle kan utgi disse tekstene. Ikke mye i tvil om at bøkene er verdt en artikkel. Nettstedet vi her diskuterer som selger bøkene er det ikke og blir det ikke av at bøkene både er spennende og lesverdige om enn de kan diskuteres med hensyn på både rasisme og fascisme. Siden inneholder ikke vesentlig informasjon og er rent for lettbent og reklamepreget til å trenge en artikkel. Jeg har ikke klar å finne noe på siden som er brukbart som referanse. Hele siden dreier seg om å markedsføre de bøker forlaget selger. Artikkelen om Jonas Fjeld (bokserie) trenger utvilsomt utbedring, men stoff til å gjøre det må finnes et annet sted. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 8. des. 2019 kl. 13:16 (CET)

Akkurat, at de er falt i det fri var jeg ikke klar over. Da ender også jeg på  Slett. Asav (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 17:53 (CET)

At Jonas Fjeld-serien i sin originale form er tilgjengelig gratis i NBs Bokhylle er ikke et relevant argument her. Ei heller at bøkene har blitt rettighetsfrie. Bokhylla inneholder haugevis av norske klassikere, med og uten frie rettigheter, som både er i salg og kan leses gratis der. Utgavene vi gir ut er ikke lettvinte forsøk på lettjente penger. Dette arbeidet er gjort ut av en genuin interesse for denne typen litteratur. De nye utgavene vi utgir er fullstendig gjennomgått og oppdatert språklig, og papirutgavene inneholder mye tilleggsinformasjon. Det er ikke de samme som foreligger i NBs Bokhylle. Forlaget gjør som nevnt over av Mr.GoodCrumpet: "et større populærkulturhistorisk prosjekt med sin restaurering og gjenutgivelse av eldre norsk pulplitteratur som bl.a. Jonas Fjeld-serien. Norges ledende eksperter på fagområdet som f.eks Øvre Richter Frich-biograf C. H. Gylseth og Fredrik Wandrup er involvert i arbeidet." Det er derfor mye informasjon på våre nettsider og i de nye utgavene ang denne serien som ikke finnes noe annet sted. Påstanden om irrelevans er derfor urimelig. Cgrefff (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 23:56 (CET)

At romanene er falt i det fri er en vesentlig opplysning. Det betyr at hvem som helst kan trykke opp og selg (eller tilrettelegge som e-bok), det er altså minimalt forlagsarbeid som egentlig trengs. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2019 kl. 17:42 (CET)

Appell til deltagere i denne diskusjonen Erik d.y. og Asav og andre som måtte lese dette. (Og bruker C.G.Falch for den del, men jeg regner med han er enig.) Jeg reagerer veldig på måten Dyveldi forvalter sin posisjon som vokter av Wikipedias objektive sannhet her. La meg bruke hans nærmest triumferende holdningen når han tror han har funnet en feil i Cgrefffs Klassekampenartikkel, som eksempel på hvordan man her fokuserer kun på å diskreditere, istedenfor å se at artikkelen faktisk kommer med noen nye perspektiver på et omdiskutert tema. Referansene tyder på at Dyveldi her har brukt en god del tid på å ettergå dette. Dessverre er presisjonen og kunnskapen for dårlig. Hadde han kikket etter på de faktiske illustrasjonene ville han sett at mange av dem til og med er daterte med årstall. Denne informasjonen (og mye annen relevant informasjon) er også å finne på Dr Spruce Books sider, som Dyveldi er så ivrig på å avfeie som "lettbente" salgssider (noe som bare skulle mangle, ettersom dette er et forlag som selger bøker. Det er faktisk mulig å kombinere det å formidle unik informasjon med og være en kommersiell aktør). At Dyveldi tar feil her er ikke det viktigste. Poenget er at dette er, som mange av de andre påstandene i denne diskusjonen: fullstendig irrelevante, subjektive og uprofesjonelle. Tonen som reflekteres her er følelsesmessig baserte i samme leia som resten: bedrevitende, arrogant og dømmende. Til sammen blir dette for upresist og ensidig. Dette er ikke objektiv kilderesearch. Når jeg i tillegg ser at Dyveldi på basis av denne upresise kunnskapen, aktivt går inn for å slette alle linker (på Jonas Fjeld-seriens wikiside) til forlagets sider, blir jeg oppgitt. Forlagets arbeide har et presisjonsnivå og relevans som er langt over det Dyveldi ønsker å se, og disse sidene inneholder, på mange plan, mye relevant informasjon om Jonas Fjeld-serien som ikke finnes andre steder på nettet. (Heldigvis har en rutinert Wikipedia administrator som Orland omgjort denne slettingen.) Jeg spør derfor: er dette en skikkelig forvaltning av den objektiviteten som etterstrebes på Wikipedia? Er dette ok? For min del er ikke dette holdbart og jeg ønsker av vi får inn et mer balansert syn på denne saken.Mr.GoodCrumpet (diskusjon) 10. des. 2019 kl. 12:57 (CET)

Jeg er av den mening at når artikler slettediskuteres så har artikkeloppretter og andre fortjent å få en begrunnelse. Det dreier seg om å ta det som er skrevet på alvor.

- Det betyr ikke at det er en plikt til å verken å like eller være enig i begrunnelsen. Det er også helt ok å komme med andre synspunkter.

- Ja, selvfølgelig skal hjemmesiden være reklame. Den dreier seg ganske riktig om å selge bøker. Den markedsfører forlaget og forlagets produkter. Det er ingenting galt med å markedsføre produktene sine på nettet. Det gjør imidlertid ikke tiltaket relevant for et leksikon.

- Å gå inn i en full diskusjon om Øvre Richter Frich og Jonas Fjeld (bokserie) vil føre for langt i denne diskusjonen. Begge har artikler som trenger både revisjon og referanser. Artikkelen om Harald Damsleth ser også ut til å trenge mer arbeid. Dette er et annet spørsmål.

- God vilje og god mening er gir heller ikke leksikonrelevans. Jeg har ikke vært i tvil om at det foreligger her. Et sterkt ønske om å gjøre Jonas Fjeld-serien mer kjent er imidlertid ikke nok til artikkel i et leksikon. Det er heller ikke ønske om å gjøre andre forfattere som utgir serielitteratur kjente.

- Denne diskusjonen vil på sikt bli avgjort av en administrator som skal se på argumentene som er fremlagt.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 10. des. 2019 kl. 14:53 (CET)

Nokså avgjørende er det at dette er en temmelig liten bedrift og vi har solid praksis for at så små bedrifter normalt ikke er relevante. Jonas Fjeld-serien er kjent, men det er ikke dette forlaget som var opprinnelig forelegger det er bare en gjenutgivelse av en eksisterende tekst. Omfattende dekning av uavhengige og vesentlige kilder kan kompensere, men det synes heller ikke å være tilfelle. Så her er det egentlig ikke noen objektive forhold som taler for behold. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2019 kl. 17:59 (CET)

Takk for svar. "I rest my case". Mr.GoodCrumpet (diskusjon) 11. des. 2019 kl. 12:02 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Tom liste opprettet 8. jun. 2018 og aldri gitt noe innhold. Videre er den lenket til w:en:Glossary of areas of mathematics og artikkeltittelen er i beste fall en feiloversettelse siden den engelske artikkelen inneholder en liste over matematiske fagområder og er ikke en ordliste. Den engelske listen har omtrent 463 oppføringer til artikler. Etter artikkeltittelen burde den vært lenket til w:en:Glossary of mathematics, men den er ikke spesielt god på forklaringer og ser ikke ut til å være særlig nyttig å oversette. Inneholder svært lite og er ikke en gang god på oversikt over matematikklister. På engelsk WP har de w:en:Category:Glossaries of mathematics som inneholder 32 lister, herunder w:en:Glossary of calculus som viser hva som må gjøres for at dette skal være en nyttig liste. Jeg tror ikke det er en god idé å forsøke å kopiere dette listesystemet over til norsk WP. De kommer ikke til å bli vedlikeholdt og antagelig blir de bare lange remser med røde lenker til artikler vi ikke har. Dette ivaretas best ved kategorisystemet og som en underkategori til Kategori:Matematikk. Listen ser ikke ut til noensinne å ha inneholdt ett eneste ord og er ikke en artikkel. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 4. des. 2019 kl. 14:44 (CET)

•  Slett --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. des. 2019 kl. 17:14 (CET)
•  Slett Siden er diskutert her. Slett, i og med at ingen sider dukker opp fra Wikidata.-PeterFisk (diskusjon) 4. des. 2019 kl. 17:29 (CET)
• Nøytral - Jeg var klar over at sida var tom, men lenket likevel til den fra sida matematikk, da under lenketeksten Liste over fagområder i matematikk. Tanken min var å endre navn på lista og fylle den med innhold, slik at den blir tilsvarende det en finner på engelsk wp. Så oppdaget jeg slettediskusjonen. I lys av denne har jeg ingen problem med å slette sida, heller ikke med å bidra til å gi den innhold. Jeg er vel enig i at slike lister ikke har så stor verdi, og at funksjonen er godt dekket inn av kategorisystemet. Toba (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 10:08 (CET)

Det er kanskje bedre å bruke w:en:Areas of mathematics som utdypende artikkel til Matematikk#Matematiske_fagområder. Den lar seg avgrense. Jeg er fortsatt noe skeptisk til denne listen som på engelsk lenker til over 400 artikler. Jeg har ikke noe imot om noen vil oversette den engelske. Uansett så ligger denne på feil tittel og når du lenket med teksten Liste over fagområder i matematikk så er i alle fall tittelen riktig sammenlignet med tittel og innhold på engelsk WP. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 5. des. 2019 kl. 20:09 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Temaets relevans synes å være basert på (1) banebrytende arbeid og (2) rettssak/tap av autorisasjon. (1) er ikke dokumentert og (2) endte med frifinnelse/forlik. Vi er vel enige om at vi kan ha artikler om straffedømte i alvorlige/profilerte saker, men det er ikke tilfelle her. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2019 kl. 18:48 (CET)

•  Slett Uencyklopedisk, reklamepreget, ikke relevant for Wikipedia. Asav (diskusjon) 2. des. 2019 kl. 20:30 (CET)
•  Slett - Artikkelen er helt uforsvarlig. Nå har jeg søkt meg gjennom avisene i både Retriever Norge (web og papir) og i Bokhylla. Jeg har søkt på både "Jens Erik Skår" og "Jens Skår", han er kjent under begge skrivemåter av navnet. De opplysningene som mangler referanse kan ikke skaffes referanse og de som har referanse er så upresise at de er til dels villedende. Jeg er ganske overbevist om at dette er ikke en selvbiografi (Skår hadde aldri skrevet dette om seg selv). Videre er jeg ikke sikker på at den er skrevet av en venn. Til det er den så upresis at den lykkes med å ha fullt fokus på en rettssak og i tillegg gi feil opplysninger om personen ut over rettssaken.

- I artikkelen står «Jens Erik Skår er internasjonalt kjent for sitt arbeidet som adferdsviter og psykolog. Han praktiserer nyere forskningsbasert psykologi med sitt teoretiske fundament i Kognitiv adferdsterapi KAT » og dette finner jeg ikke referanser på og jeg kan ikke se at det er riktig. Jeg finner [[50]] som er fra 1993, men han er medforfatter. Denne undersøkelsen fikk imidlertid såvidt jeg kan se en del presse da den kom.

- Rettsaken er ikke spesielt godt kjent selv om den ikke er helt glemt [[51]]. Både Sol-saken og Gro-saken mener jeg er vesentlig mer kjent, men da snakker vi om at det bør skrives egne artikler om sakene og ikke at sakene skaper relevans for de involverte behandlerne. Behandlerne må ha relevans på selvstendig grunnlag.

- Av artikkelen kan det se ut til å dreie seg om forhold fra 2003 som gjaldt en autist på 26 år. De forholdene rettssakene dreide seg om stammer fra 1996 og han ble siktet i 2001. Det dreide seg også opprinnelig om to psykologer og det dreide seg om minst to autister og en person med tourettes. I Sandnes tingrett (ikke i Jæren tingrett som det står i artikkelen) ble han dels frikjent og dels dømt. Autisten han ble dømt for vold mot var på gjerningstidspunktet 19 år. Det ser ut til at den første saken som hadde med Skår sin bruk av tvangsmidler var allerede i 1995 da det ble offentlig kjent at to hjelpepleiere nektet å utføre fysiske tvangstiltak overfor en autistklient i forbindelse med Skår sin metode, [[52]].

- Dommen i lagmannsretten ble publisert i Rettens Gang RG-2004-694. Dommen ble avsagt med dissens 5-2 og flertallet fant at Skår ikke hadde handlet med forsett «Men under de gitte omstendigheter, siktemålet med holdingen, der reiming og innelåsing var alternativet over et meget lengre tidsrom, fremstår hans handlemåte som at han ikke forsettlig har utsatt B for rettsstridig tvang og vold.». Han var tiltalt etter Straffeloven § 222 og 228 og de krever at det er handlet med forsett for å kunne idømme straff. Dommen ble avsagt med dissens og «Lagmannsrettens mindretall er enig med flertallet i at A rent subjektivt har oppfattet at han har handlet innenfor det som var forsvarlig og adekvat. At A selv ikke har oppfattet at han har overtrådt grensen for straffbar tvang og vold, er imidlertid en rettsvillfarelse.» og videre at denne rettsvillfarelsen ikke var frifinnende.

- Om behandlingsmåten skrev lagmannsretten «Hvorvidt As metode holder faglig mål, er det faglig uenighet om. Ifølge det sakkyndige vitnet, professor Mørk, foreligger det ingen vitenskaplig dokumentasjon som beviser at metoden har noen virkning. Et generelt problem innen psykologien synes imidlertid å være mangel på vitenskapelig dokumentasjon for virkningen av behandlingsmetoder.»

- I artikkelen står «Jens Erik skår gikk så til sivilt søksmål mot fylkesmannen og Helsetilsynet, en sak som ble trukket etter hemmelig forlik», men dette forliket var ikke spesielt hemmelig selv om kompensasjonen han fikk ikke er kjent så er det kjent hva han fikk kompensasjon for. Lite utdrag om når han fikk tilbake autorisasjonen som psykolog. «Jens Skår sier det er gledelig at han har ved Rogaland Psykiatrisk fått autorisasjonen tilbake. - På hvilken måte har du nå endret syn på din be handlingsmåte? - Jeg har endret syn fordi Statens helsetilsyn var imot visse elementer i behandlingen. Men skal respektere det Helsetilsynet mener, sier Skår.» ... «Men seniorrådgiver Sylvi Storaas i Statens helsetilsyn sier at man ikke forhandler om en erstatning, men om hvorvidt Skår skal få en delvis dekning av saksomkostninger han har hatt i forbindelse med forberedelsene til erstatningssaken.» ... «- Ifølge brevet fra Statens helsetilsyn har psykolog Jens Skår lovet bot og bedring. Han har lovet å ikke utføre den type tvangsbehandling som førte til at han mistet autorisasjonen som psykolog. Han har innsett at det var galt å gi den type behandling. Derfor mener Statens helsetilsyn at han nå har fått en innsikt som gjør at han kan få ny autorisasjon, sier fylkeslege Ole Mathis Hetta, ..» «Skår får fortsette som psykolog» av Marie Rein Bore i Stavanger Aftenblad 2005.10.14 side 2 kopi av avisa i Bokhylla

- Skår er ikke notabel som forsker og har ikke utgitt bok på etablert forlag. Jeg kan ikke se at rettssaken eller tapet av autorisasjon er nok til egen artikkel. Mulig dommen kan være relevant for artikkelen om Tvangsmidler i psykisk helsevern, men da må noen finne en faglig omtale av dommen.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 4. des. 2019 kl. 11:56 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Journalist som fikk SKUP-diplom i 2007 for artikkelserie om Vassdal-ulykken i 1986 [[53]]. Jeg finner også at han fikk hederlig omtale i forbindelse med Hålogaland Journalistlags Pressepris for 2006 [[54]]. Journalister som vinner SKUP-prisen er notable, de som får diplom er gode journalister som har gjort en flott jobb, men SKUP-diplomet er ikke nok til egen biografi i et leksikon. Det er heller ikke hederlig omtale av lokalt journalistlag.
- Informasjonssjef i SI fra 2014 [[55]] til 2015 [[56]]. Nåværende kommunikasjonsrådgiver ved UiT [[57]]. Jeg klarer ikke å finne at han har vært redaktør eller hatt annen notabel rolle som journalist.
- Eidum har utgitt to bøker på et forlag [[58]] som ikke er det vi kaller etablert. Disse to bøkene skaper ikke automatisk relevans. De er ikke vurdert av en redaksjon og kan sidestilles med egenutgitte bøker. Spørsmålet blir hvor kjente disse to bøkene ble. Den siste, «Vassdalen 1986», er om Vassdal-ulykken (som han fikk SKUP-diplom for å skrive om i 2007) og har fått lite omtale. Jeg finner 1 artikkel i Fremover fra 24/25.10.2019 (samme på web og papir) og en artikkel i NRK Nordland 08.09.2019 [[59]]. Forøvrig ser det ikke ut til at boka fra 2019 har fått omtale og bråket han forventet etter bokutgivelsen ser ikke ut til å ha oppstått.
- I 2012 kom han med en bok om den svenske transporten av tyske soldater med tog gjennom Sverige til Narvik (bl.a.) under krigen. Jeg får en del treff, men det viser seg å være en pressemelding fra NTB [[60]] som har blitt gjentatt i ganske mange aviser. Her står det i artikkelen «"Blodsporet" skapte reaksjoner langt utenfor Norges grenser og ble også heftig debattert i en rekke fora etter utgivelsen.» og dette kan jeg ikke se at det er dekning for og jeg finner ikke grunnlag for påstanden i oppgitte referanser. Det ser ut til å ha blitt med NTB-meldingen og så har nyheten dødd. Disse troppetransportene er da også meg bekjent gammelt nytt og har såvidt jeg vet vært et alment kjent faktum i mer enn 50 år (over 40 da boka kom). Jeg kan ikke vurdere bokas kvalitet eller hvor viktig den er som forskningsarbeid. Det som kunne gitt relevans for boka var om historikerne hadde kommentert den.
- Finner ikke nok om journalisten til å vurdere ham som relevant, han har ikke vært redaktør. Videre skaper disse to bøkene ikke relevans som forfatter på Wikipedia. Forøvrig fant jeg som ovenfor vist lite innhold å fylle biografien med ut over jobbene i SI og UiT. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 1. des. 2019 kl. 17:02 (CET)

•  Slett Ikke relevant som journalist/redaktør, ei heller som kommunikasjonsmedarbeider. De to bøkene fremstår som egenutgitt og veier derfor ikke tungt, bred presseomtale kan kompensere for at de ikke er utgitt på uavhengig forlag, men Dyveldis research tyder ikke på det. Så jeg lander på en lett nølende slett. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. des. 2019 kl. 17:18 (CET)
•  Slett per nominasjon og ovenstående. Asav (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 20:02 (CET)
•  Slett--Ezzex (diskusjon) 4. des. 2019 kl. 14:11 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Har iflg IMBd hatt 1 rolle i 1 episode i Monster (TV-serie) som jeger1 [[61]]. Umulig å få fornuftige treff i norske aviser siden det finnes for mange som heter dette. Finner en hel del om mistet bagasje ([[62]] feil alder) og en veginspektør [[63]]. Artikkelen er uten referanser og gir for lite opplysninger til å lage gode søk med. Birollen i den ene episoden av Monster er ikke nok til egen biografi i et leksikon. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 1. des. 2019 kl. 11:51 (CET)

•  Slett Relevans fremgår ikke av artikkelen. En birolle i en TV-serie løfter ikke denne over lista. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. des. 2019 kl. 14:38 (CET)
•  Slett --Ezzex (diskusjon) 4. des. 2019 kl. 14:12 (CET)
•  Slett inntil det blir flere roller og tilsvarende mer dekning. Geschichte (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 21:31 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Finner ikke grunnlag for relevans. Lokalt band med lokal omtale. Ingen omtaler i riksdekkende medier. Finner ikke solokonserter på notable scener, finner lokale arrangementer. Har album, mangler etablert label. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 27. nov. 2019 kl. 21:30 (CET)

•  Slett Per nominasjon. For nytt, for lokalt, etc. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2019 kl. 22:45 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Feilplassert ordboksoppslag. Hører hjemme i Wiktionary. Ordet finnes ikke på bokmål, kun nynorsk [[64]]. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 27. nov. 2019 kl. 15:29 (CET)

• Nøytral Ordboksoppslag og kan slettes som sådann. Men dersom ordet også brukes på bokmålet om samme tingen så kan artikkelen kanskje beholdes - gitt at den utdypes ut over ordboksoppslaget og med gode kilder. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2019 kl. 19:51 (CET)

Ordet er nynorsk. Fant ikke ut hva det eventuelt kunne oversettes til på bokmål. Ordet betyr iflg Nynorskordboka «forretningstiltak som eit lag», se også Norsk ordbok [[65]] som også er en nynorskordbok. Finner ikke ordet i noen bokmåls- eller riksmålsordbøker. Finner det heller ikke i ordboka til Ivar Aasen så det er muligens en moderne konstruksjon. Korpuset til Norsk ordbok har ett sitat fra 1987 «Eldsjelene kring i bondeungdomslag og mållag bygde noko dei kalla lagsbruk : hotell og kaffistover » og fra 2001 «Kaffistovene var lagsbruk , forretningstiltak drivne i regi av lokallag i Noregs Mållag og/eller Noregs Ungdomslag . ». Gyldendals leksikon knytter dette til BUL [[66]]. Noen av kaffistovene ser ut til at kan ha vært lagsbruk eller det er eiere/drivere, bondeungdomslag, som kan ha funnet opp ordet. I dag er LL Lagsbruka til Bondeungdomslaget i Oslo Org nr 934 898 842 et aksjeselskap. Samvirkelag og samskipnad er også ord som kan ligne. Jeg tror ikke vi skal omdirigere denne uten å ha gode referanser på at det er riktig. Det ser ut til å være et ord for at en forening driver forretning og det er ikke stoff til egen artikkel. Det ser videre ut til å være en forening tilknyttet målrørsla og ikke generelt andre foreninger. Eldste treff i Bokhylla er 1914 og har med Noregs Ungdomslag å gjøre [[67]]. Eldste bok er fra 1917 og er om «Norigs maallag : 1914-1916» [[68]]. Gammelt er dette ordet ikke. Skal det skrives om forretningsdriften til lag med en tilknytning til målrørsla får det bli i artikkelen om laget som forestår driften. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 27. nov. 2019 kl. 20:43 (CET)

At ordet er nynorsk diskvalifiserer ikke artikkel om temaet. Spørsmålet er om temaet som sådan er notabelt. Dersom ordet brukes i bokmålstekster så er det OK, ellers er det alltids en mulighet til å bruke nynorsk tittel (vi har oppslag med fremmedspråklige titler) eller skrive om. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2019 kl. 21:50 (CET)

Klarer ikke å se at dette kan bli mer enn et ordboksoppslag. Klarer heller ikke å se at målrørslas bruk av dette ordet om egen forretningsdrift gir grunnlag for en egen artikkel. Klarer ikke å finne noe innhold ut over det som står i ordbøkene. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 1. des. 2019 kl. 13:16 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Er «student ved Norges Musikkhøgskole», feil fødselsår, hun er født i desember 1998 [[69]]. Hun er datter av Geir Holmsen og Maj Britt Andersen [[70]][[71]] og har deltatt på mors nye album i 2019 og på konsert med mor og far [[72]]. Hun mangler eget album på etablert label (finner ingen musikkutgivelser omtalt) og jeg finner ikke solokonserter på notable scener. Hun er utvilsomt en talentfull musiker og jeg antar at vi kommer til å høre mer fra henne i fremtiden, men Wikipedia er ikke en spåkule og dette er for tidlig. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 26. nov. 2019 kl. 22:20 (CET)

•  Slett Hun er ung så det haster ikke. Åpenbart talent og musikalsk familie her ikke nok til omtale. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2019 kl. 14:44 (CET)
•  Slett For tidlig. Ikke notabel på egne bein ennå. Hebue (diskusjon) 30. nov. 2019 kl. 12:59 (CET)
•  Slett--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 11:19 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Norsk dikter, men har ikke fått antatt noen diktsamlinger. Utgir egne dikt på eget forlag [[73]][[74]]. Finner praktisk talt ikke omtale i norske aviser. Ikke nok til egen biografi i et leksikon. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 25. nov. 2019 kl. 21:24 (CET)

•  Slett Per nominasjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. nov. 2019 kl. 17:06 (CET)

•  Slett

"Lørdagsdikt - første volum" Utgitt av Lille Måne forlag 2005 Antologier Gyldendal, Cappelen Damm, Aschehoug

Forøvrig er jeg enig med deg Erik d.y, dette holder ikke til en biografi i et leksikon. Beste hilsen Per Larsen

•  Slett--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 11:18 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Sammenblanding av to ord som ikke betyr det samme og artikkelen dreier seg om en tredje ting. Ifølge artikkelen «Begrepet mikrotekst (engelsk: microcopy) refererer til de små tekstlinjene som finnes på nettsteder, applikasjoner og produkter. » og «Mikrotekst er et uvurderlig virkemiddel for å gi merkevaren, løsningen eller appen en personlighet. »
- Microcopy betyr ifølge OED «A copy of a text that has been reduced in size by the use of microphotography. in microcopy: in the form of a microcopy or microcopies». Wiktionary har et oppslag med noenlunde samme betyding som OED [[75]]. På norsk kan mikrotekst brukes om teksten på en mikrofilm/mikrofiche [[76]], men brukes vanligvis om ett av flere sikkerhetselement i pengesedler [[77]][[78]][[79]]. Finner ingen artikler på engelsk WP om ordet i verken den ene eller andre betydningen. På engelsk slettet de et utkast 25. january 2019 [[80]]. Få 57 tilslag på ordet i engelsk WP, men av utdragene av artiklene er det åpenbart at dette dreier seg om henvisninger til mikrofilm/mikrofiche i ett eller annet arkiv [[81]] (f eks «Record Group 93, microcopy M246, roll 34, frames 375–376.»
- Dette er ikke en etablert betyding på norsk av mikrotekst. Det er heller ikke en etablert betyding på engelsk av microcopy. Artikkelen fremstår også som markedsføring av et nytt ord og er i all hovedsak en bruksanvisning av den nye betydningen som forsøkes etablert. Nyord som må etableres i pålitelige og nøytrale referanser først. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 25. nov. 2019 kl. 20:14 (CET)

Innser at kanskje alle ikke har sett en w:en:Microfiche. Det er et bilde på ca 10x15 cm (A6-format) hvor det er nedfotografert fra 98 til 420 sider [[82]]. Det går ikke an å lese med det blotte øye samme hvor nærsynt du er. Det må puttes i et spesielt forstørrelsesapparat hvor du kan navigere deg frem til den siden du ønsker å lese. Mikrotekst/microcopy betyr i denne sammenhengen at teksten er så liten at du kan ikke lese den uten forstørrelsesapparat. Tilsvarende er mikrotekst på pengesedler også veldig liten. Du skal imidlertidt være ganske nærsynt for å kunne lese den uten lupe.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 25. nov. 2019 kl. 21:50 (CET)

•  Slett Per nominasnon. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. nov. 2019 kl. 20:44 (CET)
•  Slett Mikrotekst er tekst på mikrofilm, også i følge m-w.com. Jeg har ikke hørt om "microcopy" før, men så langt jeg forstår brukes det det om komprimerte tekster som forklarer noe eller skal skape en følelse ala: "Du kan kommentere denne forståelsen under". At "mikrotekst er et uvurderlig virkemiddel for å gi merkevaren, løsningen eller appen en personlighet" er bare tull, selv om det kildebelegges, og det mistenker jeg at bare de som selger bøker om microcopy eller ux-writing hevder. (Joshua Porter og Kinneret Yifrah er i den kategorien.) Jeg er altså helt enig med nominasjonen - dette er kupping av et eksisterende begrep og et forsøk på å bytte ut betydningen med et marginalt engelsk begrep. Markuswestermoen (diskusjon) 26. nov. 2019 kl. 15:17 (CET)

Microcopy er det du finner på en w:en:Microfiche, jf forklaring i OED ovenfor. At Yifrah forsøker å gi ordet et annet innhold må han nok helst diskutere med ordboksredaksjonen i OED. Han har ikke fått aksept for ordforklaringen sin og forlaget til boka hans er avgjort ikke notabelt, ISBN 978-965-572-167-6. Boka bør ikke brukes som referanse. Bloggen til Porter [[83]] er heller ikke tilstrekkelig til å omdefinere ordet verken på engelsk eller norsk. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 1. des. 2019 kl. 15:31 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Relevans fremgår ikke av artikkelen og kan derfor regnes som reklame inntil videre. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. nov. 2019 kl. 21:57 (CET)

•  Slett Opprinnelig relevansmerket av meg. Wikipedia er ingen bedriftskatalog, heller ikke for utenlandske firmaer. Asav (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 15:33 (CET)
•  Slett - to referanser i artikkelen, en til en norsk nettside[[84]] som eies av en privatperson [[85]] og en annen til bedriftens hjemmeside [[86]]. Det fremgår ikke av hjemmesiden verken antall ansatte eller omsetning. På hjemmesiden står: «Meet Little Lights. We are a small family manufactory from Krakow»: Den polske hjemmesiden [[87]] er registrert [[88]] som eid av «UKS Footballl Education» merket som organisasjon og søk på dette leder meg frem til hjemmesiden [[89]] som tilhører «Uczniowski Klub Sportowy Football Education». Vanligvis i Europa vil det gjennom registreringen av domenet gå an å finne ut hva en bedrift heter og hvilket organisasjonsnummer den har i hjemlandet. Det gikk ikke her. Referansene gir ikke grunnlag for å skrive en artikkel i et leksikon. Artikkelen mangler helt uavhengig omtale, det som finnes er ikke uavhengige og pålitelige referanser. Artikkelen mangler også opplysninger om størrelse eller andre opplysninger som kan indikere relevans. Fant heller ikke noe om bedriften på polsk WP. At noen ukjente har en hjemmeside og selger lamper på nett er ikke leksikonmateriale. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 23. nov. 2019 kl. 22:26 (CET)
•  Slett--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 11:07 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Rådmenn er ikke automatisk relevante. Ingen notable roller i artikkelen. Regner med at artikkelen er representativ siden 95.5% av teksten er tilført av Bruker:Stalekongsvik og den fremstår som en selvbiografi. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2019 kl. 22:48 (CET)

Men rådmann i fire kommuner er vel ikke så verst. --GAD (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 23:22 (CET)

Jeg har stor respekt for våre byråkrater som gjennomgående er hedersmennesker som gjør en god jobb med å iverksette politisk ledelse sine vedtak. Politisk ledelse, ordfører og varaordfører, er imidlertid de personene i kommuneledelsen som er automatisk notable. Kommunenes byråkrater er det ikke. Rådmann i flere kommuner betyr også at han har byttet jobb ofte. Ifølge artikkelen har han heller ikke vært rådmann/administrasjonssjef sammenhengende. Samtlige kommuner er små, Lindesnes 4938 innbyggere i 2016, Vegårshei 2087 Lund (Rogaland) 3237 Farsund 9726. Det finnes også gjerne flere rådmenn i en kommune. I 1923 ga Oslo 7 kommunale administrasjonssjefer tittelen rådmann. Vi hadde i 1930 747 kommuner og er nå nede i 422. Alle disse kommunene har hatt minst én administrasjonssjef de kalte rådmann. Dette er ikke en rolle som på generell basis skaper relevans for et leksikon. Det er ikke tilstrekkelig å være et hedersmenneske og gjøre en god jobb for å få biografi i et leksikon.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 17. des. 2019 kl. 09:51 (CET)

Kommunelovens «rådmann» har en spesiell rolle som leder for kommuneadministrasjonen og som sekretær for formannskapet. Det avgjørende her er, etter mitt skjønn, størrelsen på kommunen (med tilhørende administrasjon) og tilleggsmomenter som tjenestetid, offentlig omtale etc. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. des. 2019 kl. 16:45 (CET)

• Nøytral Dette er en CV for en person med fin karriere i kommunesektoren, "mann med jobb". Rådmann i en kommune er en form for topplederstilling (selv om ordføreren er arbeidende styreformann), men her dreier det seg ikke om spesielt store kommuner. Artikkelen inneholder ikke noe utenom CV-punktene. Det er helt OK å slette artikler som dette, i beste fall marginal behold på en god dag. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. des. 2019 kl. 16:42 (CET)
• Slettet --Apple farmer (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 09:39 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
President i Liberale Studenter holder vel ikke helt inn, heller ikke lokalpolitikken, hans egen LinkedIn er eneste kilde. Geschichte (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 11:58 (CET)

•  Behold Slett Leder av ungdomspartier regnes vel som relevante? --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2019 kl. 15:09 (CET)
•  Slett - fyller ikke kravene i Hjelp:Politikere. Liberale Studenter er ikke ungdomspartiet til Venstre, det er det Unge Venstre som er. Hjelp:Politikere gir ikke rom for at flere sideorganisasjoner til partiet skal gi relevans for personer. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2019 kl. 21:52 (CET)
• Pinlig. Jeg var for kjapp med den, naturligvis Unge Venstre. Så presidentvervet alene er ikke nok, men kan eventelt legges i vektskålen sammen med andre meritter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. des. 2019 kl. 15:33 (CET)
• Slettet --Apple farmer (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 09:38 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Har vært utsatt for drapsforsøk. Det er tragisk, men skaper ikke behov for egen biografi i et leksikon. En bok hvor han er intervjuet av Marit Sunnanå Aalrust ISBN 978-82-02-48350-0 er ikke tilstrekkelig til relevans i et leksikon. Mulig "Halloween-drapet" er kjent nok til egen artikkel og da kan eventuelt boka brukes som referanse der. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. des. 2019 kl. 15:30 (CET)

•  Slett Han har fortalt historien om hendelsen til Aalrust og det har resultert i en bok. Personer kjent kun for en hendelse bør normalt ikke ha egen biografi, særlig gjelder det ofre for en forbrytelse. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. des. 2019 kl. 16:05 (CET)
•  Slett Ikke notabel. Asav (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 10:55 (CET)
•  Slett--Ezzex (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 18:02 (CET)
•  Behold føler det burde være en samlingsside, da det står mye på nettet om både Marius og Halloween-drapet. Marius er veldig aktiv som foredragsholder og er et ansikt for både saken og hvordan jobbe med den psykiske helsen etter en slik hendelse. Halloween-drapet var og er en av de største tilregnelighets-debattene vi har sett i norsk rettshistorie. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 185.176.244.88 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
•  Behold forfatter, det skulle være tilstrekkelig? Artikkelens kvalitet kan bli bedre. Kronny (diskusjon) 18. des. 2019 kl. 13:33 (CET)

Fyller ikke inklusjonskrav til forfattere; eneforfatter av minst en bok på notabelt forlag. Han har fortalt sin historie til Marit Sunnanå Aalrust [[90]]. Aalrust har skrevet ned historien [[91]]. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. des. 2019 kl. 17:50 (CET)

• Slettet --Apple farmer (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 09:40 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
I ligaspill har han 5. divisjon for Sandane, 4. divisjon for Stryn og 3. divisjon for Sogndal II. (Kilde) Har ikke spilt ligaspill høyere enn dette, dog en cupkamp for Sogndals førstelag. Men det er vel litt tidlig for Hetle her, han er også bare 16 år. Geschichte (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 23:58 (CET)

•  Slett Ung fotballspiller i lavere divisjoner. Det haster ikke. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2019 kl. 07:05 (CET)
•  Slett - per begge ovenstående.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 10. des. 2019 kl. 07:19 (CET)
• Slettet --Apple farmer (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 09:50 (CET)

Fortsatt ikke spilt på et høyere nivå enn 2. div (nivå 3).https://www.fotball.no/fotballdata/person/profil/?fiksId=3219472 Landskamper opp til U18. Kan bli aktuell senere.--KS88 (diskusjon) 9. feb. 2022 kl. 15:44 (CET)

•  Slett Akkurat fylt 19 år. Kan evt flyttes til artikkeloppretters side slik at arbeidet ikke er bortkastet når eller dersom han gjør seg bemerket i høyeste divisjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. feb. 2022 kl. 16:07 (CET)
•  Slett, ikke minst fordi han heller ikke vil være førstekeeperen til Sogndal i 2022. Geschichte (diskusjon) 11. feb. 2022 kl. 11:48 (CET)
•  Slett Ikke relevant per nå --JOestby (diskusjon) 12. feb. 2022 kl. 17:52 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Geir Stenehjem er egentlig ikke keeper i Sogndal, han er trener. Han har sittet på benken i år som en nødløsning, og spilt én gang på B-laget, men ser ut til å ha gitt seg med aktiv fotball i 2016. Før det spilte han én kamp i 2. divisjon i 2014, én kamp i 4. divisjon i 2015 og én kamp i 3. divisjon i 2016. Geschichte (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 23:51 (CET)

•  Slett - per ovenstående. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 10. des. 2019 kl. 07:15 (CET)
• Slettet --Apple farmer (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 09:48 (CET)

Slettet 23. des. 2019 og gjenopprettet av samme bruker 17. jan. 2020 [[92]]. Ser ikke ut til å være noe nytt siden siste slettediskusjon. Bør derfor vurderes igjen. Ønskelig at flere deltar i diskusjonen. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 31. mai 2020 kl. 13:02 (CEST)

•  Hurtigslett Ikke noe nytt siden sist. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mai 2020 kl. 13:17 (CEST)
•  Slett--Ezzex (diskusjon) 31. mai 2020 kl. 23:54 (CEST)
•  Slett Slik stoda er nå. Her er det imidlertid mulig at han får omtale for trenervirksomheten etter hvert, om han f.eks. beholder posten i samme klubb over lengre tid. Sam Vimes (diskusjon) 7. jun. 2020 kl. 08:50 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Tidligere merket for hurtigsletting av Dyveldi, markering fjernet av artikkeloppretter. Begrunnelsen for slettemerket var «forsøk på å etablere nytt ord og gi det innhold. Finnes ikke i Bokhylla og finnes i ett leserinnlegg i Retriever. » Sendes til ordinær slettediskusjon. Asav (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 09:09 (CET)

•  Slett Konstruert begrep. Poenget som er gjengitt i artikkelen kan være OK og kan muligens brukes i andre artikler. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. des. 2019 kl. 17:39 (CET)
•  Slett - fremstår som forsøk på å etablere både et nytt ord og nytt innhold. Ordet finnes i ett leserinnlegg i norske aviser [[93]] som har stått på trykk og finnes på nett. Innledningen i artikkelen knytter dette til «abled-bodied-Privilege», men innholdet ser noe nytt ut og fremstår som et diskusjonsinnlegg.

- På engelsk WP finnes omdirigeringene w:en:Able-bodied privilege og w:en:Able bodied privilege, men dette navnet finnes ikke i artikkelen det omdirigeres til. På svensk heter «able bodied privilege» w:sv:Funkofobi og på engelsk w:en:Ableism. Søk i norske aviser på web og papir i Retriever Norge gir 10-11 treff på ableism og funkofobi. Ableism gir noen noen få treff i svenske aviser i Retriever, men funkofobi ser ut til å ha klart å etablere seg. Funkofobi har kommet inn i Svenska Akademiens ordlista så det er i alle fall akseptert der. Ingen av ordene ableism og funkofobi ser ut til å være i alminnelig bruk på norsk. «Disableism» og «Disablism» er også omdirigert på engelsk WP og de får jeg enda færre treff på i svenske og norske aviser.

- Alternativet hadde vært å flytte artikkelen til et akseptabelt oppslagsord. Tysk WP kaller dette ableism. Det svenske ordet er litt i bruk på norsk likeså det engelske. På svensk heter det funkofobi som kan fungere godt på norsk også. Ordet er imidlertid ikke etablert på norsk.

- Innholdet i artikkelen fremstod som sagt nokså diskuterende og så heller ikke ut til å samsvare med verken engelsk eller svensk WP om ablism/funkofobi. Verken artikkeltittel eller innhold var beholdbart. Artikkelen var allerede hurtigslettet en gang. Innholdet i artikkelen ser ut til at det kan kastes rett ut og den må gis nytt innhold, det legger da også vekt på det eneste stedet ordet er brukt, se lenke til leserinnlegg ovenfor. Jeg vurderte hele artikkelen som et diskusjonssinnlegg i en debatt som forsøkes startet. Derfor vurderte jeg hurtigsletting heller enn å flytte artikkelen.

- Det eneste som kan være av interesse å beholde her er artikkelens historikk som viser forsøk på å etablere et nytt ord med nytt innhold. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 9. des. 2019 kl. 20:13 (CET)

•  BeholdFunksjonsprivilegium (abled-bodied-prvilege) er ikke det samme som funkofobi/ableism. Funksjonsprivilegium er funksjonsmaktsordningen på svensk, det handler om privelegiumet som oppstår når noen normfungerende definerer sin makt over på funksjonsvarierte j.fr White privlige/social privlige. Mes ableism/funkofobi handler om fordommer/hatefulle ytringer mot funksjonshemmede j.fr rasisme. kan redigere artikkel så den fremstår mer nøytral men det er ikke et nyttord. Årsaken til lite utbredelse på norsk er at den norske funkis bevegelsen er svært koservativ og lite radikal. Dette ordet rukes i større grad av unge aktivister. Funkisaktivistene (diskusjon) 11. des. 2019 kl. 09:28 (CET)

Jeg finner som sagt ingen bruk av «funksjonsprivilegium» i norske aviser på web og papir, heller ikke i norske bøker og ikke i tidsskrifter. Jeg får også null treff på «funksjonsmaktsordningen» når jeg søker i svenske aviser. Dette er heller ikke et ord som er etablert. Når det eneste treffet på «Funksjonsprivilegium» er i et leserinnlegg er det ikke nok til egen artikkel.

- Ableism er nært forbundet med «able-bodied privilege» selv om dette ganske riktig ikke er det samme eller motsetninger til hverandre. «Able-bodied privilege» har de funnet ut at ikke skal ha egen artikkel på engelsk WP. Når jeg søker i vitenskapelige publikasjoner så skjønner jeg hvorfor. Jeg stusset først noe når «able-bodied privilege» ikke er nevnt i den engelske artikkelen om ableism, det ser ut til å høre hjemme i artikkelen om ableism og bør muligens inkluderes der.

- Vi mangler en artikkel om ableism som er et godt etablert ord og som det er skrevet mye om. Etter å ha sjekket fagfellevurderte artikler så avviser jeg å bruke det svenske funkofobi. Dette har ingen ting med fobi å gjøre.

- Etter mitt skjønn dreier artikkelen seg heller ikke om «able-bodied privilege». Artikkelen fremstår som et diskusjonsinnlegg om funksjonshemming kontra ikke funksjonshemming. Den har ikke en eneste referanse som nevner «able-bodied privilege» og én av referansene nevner ableism, men uten at det går an å utlede noe av bruken av ordet.

- Wikipedia er ikke stedet å starte å skrive om et nytt ord og det er ikke på Wikipedia et ord skal gis innhold. På Wikipedia skriver vi om begrep som er etablert og så viser vi frem referanser på at det er slik og hvilket innhold referansene gir begrepet.

- Det som kan gjøres her er at artikkeloppretter får siden som underside/kladdeside/sandkasse hos seg selv. Da kan hn arbeide videre og se hva hn får til. Det betyr ikke at jeg tror vi skal ha en artikkel som heter «funksjonsprivilegium». Som underside mister ikke artikkeloppretter bidragene. Det er også noen ganger godt å få sitte i fred og ro utenfor selve artikkelrommet og skrive og se hva som kommer ut av det. Det er da også lettere å spørre andre og be om kommentarer. At vi mangler en norsk artikkel om ableism er jeg ikke i tvil om. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 11. des. 2019 kl. 22:19 (CET)

{{sb}} Hei det er ikke så rart at du ikke fant noe om funktionsmaktordningen siden du skrev det på norsk det finnes flere artikkel om dene på svesk blant annet av pdh student Christine Bylund. Det som kan være utfordringen med dette tema et de fleste norfungerende vet svært lite om hvilke begreper som brukes. Samt at iljøet er underrepresentert i akademiske kretser, gies lite media dekning. Om du kjenner til white privlige og Social prvilige så er dette begrepet for dette på norsk når det gjelder funksjonsvariasjon. Jeg kan finne flere kilder om abled-bodied-prvilige på engelsk da det finnes. kan også gjøre språket mer nøytralt men er helt ueig med deg når du mener at artikkelen ikke skal finnes. Det er funkofobi som er det norske ordet for ableisme det er dette som brukes av bevegelsen. jeg er helt enig at det må komme en artikkel på dette også, det vil det nok garantert komme fremover. Å si at man bare skal ha en artikkel som inkluderer begge begrepene er det samme som å si at rasisme og white privlige skal ha samme artikkel side, noe det ikke har. Jeg regner med at hovedårsaken til at det ikke er en artikkel om det på engelsk er at ingen i funkis bevegelsen har laget den enda. At artikkelen ikke er god nok på nåværende tidspunkt er ok men kom med konkrete mangler slik du gjorde nå da er det lettere å endre. Kan fint skaffe flere kilder og reskrive den. Funkisaktivistene (diskusjon) 12. des. 2019 kl. 00:45 (CET)

Takk for riktig stavemåte. Når jeg søker på -- Funktionsmaktordning* -- i de svenske avisene hos Retriever Norge (med abonnementet til UiO finner jeg det meste av svenske aviser der) så får jeg 6 treff (2015- 1 treff, 2016- 2, 2017 - 1 og 2018 - 2) og minst 3 av dem dreier seg om masteroppgaven til Bylund. I oria.no (bibliotekene) finner jeg kun en publikasjon, masteroppgaven til Bylund [[94]]. Bylund ser ut til å bruke funktionsmaktordning om ableism, se side 8 i oppgaven: «Den samhällsstruktur som skapar och upprätthåller dessa funktionsfullkomliga ideal kallas av McRuer, Kafer och Campbell för ableism. 22 På svenska har begreppet funktionsmaktordning kommit att ha liknande betydelse, ..». Disse treffene er ikke tilstrekkelig til å si at funktionsmaktordning er et etablert ord på svensk. Det finnes heller ikke i Wikipedia på svensk.

- Da er vi tilbake til at vi mangler en artikkel på norsk om ableism. Funkofobi blir feil oversettelse av ableism. Ableism er ikke en fobi.

- Per nå ligger artikkelen på feil oppslagsord. Den er heller ikke en artikkel om ableism eller ting knyttet til ableism. Artikkelforfatter trenger også hjelp med referanser, hva kan brukes som referanser, hvordan bruke dem osv. Derfor er det jeg avsluttet forrige innlegg med at den kan bli en underside. Slik den er nå er den ikke i nærheten av å være klar som artikkel i hovedrommet. Som underside kan artikkelforfatter arbeide i fred og ro med å utvikle artikkelen og det spiller ingen rolle hva undersiden heter. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. des. 2019 kl. 09:41 (CET)

•  Slett, "original research". Geschichte (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 12:21 (CET)
• {{sb}}jeg skjønner at det er vanskelig å forstå forskjellen på funksjonsprivelegium/funtkionsmaktordningen og abelisme, for noen som ikke ka noe om teoreiene. Som jeg har forsøkt å forklare deg flere ganger er det altså noe annet en ablesim. Abelisme er funkofobi både på Norsk og svensk. Det er riktig at det ikke direkte handler om en fobi men det relaterer til homofobi, det handler heller ikke om en ren redsel for homofile. Kildene kan selvsagt bli mer akademiske, men jeg tror det er lett å glemme at funksjonsfeltet er svært snevert, det er få forskere og majoritetsbefolkningen slik som dere gjør her, prøver hele tiden å legge sin virklighet og forståelse over på funksjonsvarierte. Du kan mene at funkofobi er et dårlig ord men det er det som brukes av funksjonsvariasjons bevegelsen i Norge. Artikkelen skal redigeres så får vi se, det kommer nok en ny artikkel om fukofobi da dette som sagt er to forskjellige ting. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Funkisaktivistene (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
•  Slett som originalforskning. Asav (diskusjon) 16. des. 2019 kl. 11:59 (CET)
•  Slett, oppkonstruert begrep, originalforskning. Mvh. Kjetil_r 22. des. 2019 kl. 15:22 (CET)
• Slettet --Apple farmer (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 09:47 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Norsk medlemsorganisasjon [[95]] stiftet 20.10.2018. Har hjemmeside og Facebook-side. Finner ingen omtaler av organisasjonen i norske og svenske aviser. Fremstår ifølge egen hjemmeside som et enpersonsinitiativ [[96]]. Fant ingen opplysninger om organisasjonen på hjemmesiden. Fant ikke ut av hjemmesiden hvor de henter informasjon fra. Fikk noen treff i svenske og norske aviser hvor de er sitert, fant ingen omtaler av organisasjonen. Dette er nytt, størrelse er ukjent og organisasjonen har ikke fått omtale. Wikipedia er ikke en spåkule, men i øyeblikket må initiativet bruke egen hjemme- og Facebook-side til å vise seg frem. Wikipedia er ikke stedet nye initiativ starter å bli kjent. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 27. nov. 2019 kl. 21:50 (CET)

•  Behold Les den oppdaterte teksten. Nettstedet er vurdert av Fritt ord som en svært sentral informasjonskilde om dagens flyktningekrise. Ingen har perfekt oversikt over flyktningestrømmen, men dette er sannsynligvis det beste og mest oppdaterte som er å finne. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Sivilbo (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
•  Slett Et ideelt eller aktverdig formål er ikke nok for oppføring i leksikon. Støtte fra Fritt ord er fint, men det er vel en driftsstøtte og ikke en utmerkelse. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2019 kl. 22:44 (CET)
• {{sb}} – Jeg argumenterer ikke for at dette er noe aktverdig eller ideelt formål. Dette er en viktig kilde til å forstå hva som skjer i en sentral hendelse i verden. Derfor får de også støtte for god journalistikk fra fritt ord. Sivilbo (diskusjon) 27. nov. 2019 kl. 22:52 (CET)

Stryker meningsmarkør i innlegget over. Den skal kun brukes én gang per bruker i hver slettediskusjon. – Desoda ^[D] [B] 28. nov. 2019 kl. 00:39 (CET)

Artikkelen har ingen pålitelige og nøytrale referanser. Den har kun lenke til egen nettside og lenke til Facebook-side. Det er ikke tilstrekkelig til å underbygge påstandene i artikkelen. Jeg regnet med at engangsstøtte fra Fritt Ord var reell, men den mangler referanse. Videre så skal ikke alle prosjekter Fritt Ord gir støtte til ha egen artikkel. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 28. nov. 2019 kl. 06:29 (CET)

•  Slett i sin nåværende reklamepregede, referanseløse form til tross for en viktig samfunnsoppgave. Dersom organisasjonen kan vise til betydelig mediaomtale o.l. kan man opprette en artikkel, men det synes ikke å være tilfelle idag. (Det er imidlertid tid nok til å fikse teksten dersom det foreligger betydelig omtale i (inter)nasjonale media.) Asav (diskusjon) 28. nov. 2019 kl. 10:52 (CET)
•  Kommentar Siste redigering gjorde saken bare enda mer reklame-/PR-preget. Dersom artikkelen skal kunne beholdes, trengs referanser fra uhildede nyhetskilder som dokumenterer at organisasjonen er notabel. Asav (diskusjon) 13. des. 2019 kl. 03:34 (CET)

•  Behold Aegean Boat Report er en anerkjent informasjonsformidler av nøytral informasjon som omhandler flyktningsituasjonen i Egearhavet. Det finnes faktisk ingen andre kilder som har en slik komplett sammensetning av informasjon, å viser både informasjon fra Gresk og Tyrkisk side. Om man tar seg tid til å undersøke, vil man se at ABR er brukt som kilde av utallige mediehus over hele Europa, noe som viser deres legitimitet. Når det kommer til kilder, har ABR egne kilder på bakken blant hjelpeorganisasjonene, de kan selvsagt ikke navngis av sikkerhetshensyn. Kilder fra Tyrkisk side gjengis for å være Tyrkisk Kystvakt, å er verifisert gjennom TCG egen nettside,https://www.sg.gov.tr/duzensiz-goc-istatistikleri, tallene er kontrollert å verifisert. ABR har en egen database for statistikk, https://datastudio.google.com/u/0/reporting/1CiKR1_R7-1UbMHKhzZe_Ji_cvqF7xlfH/page/A5Q0, tallene som er brukt kan enkelt verifiseres ved å kontrollere de opp mot TCG og Greske myndigheters side https://infocrisis.gov.gr/?lang=en, informasjonen kan også kontrolleres opp mot UNHCR egen nettside, https://data2.unhcr.org/en/situations/mediterranean/location/5179.

Jobben som gjøres er av mange regnet som viktig, da den setter søkelys på den daglige situasjonen i dette området, noe som presse ikke i nevneverdig grad har bidratt med i den senere tide. ABR har fått støtte til drift fra Fritt Ord, https://journalisten.no/agenda-magasin-fritt-ord-nattdag/fortsatt-stotte-til-senter-for-undersokende-journalistikk-far-to-millioner-av-fritt-ord/384199, lenke for å dokumentere dette ble etterlyst, under Norsk journalistikk, dette viser helt klart en legitimitet som ikke lar seg bortforklare. Fritt Ord gir ikke støtte til useriøse aktører, å er en viktig støttespiller til å bidra til personer og organisasjoner som jobber blant annet med ytringsfrihet å spredning av det frie ord. Jeg anbefaler at de som er kritisk til denne oppføringen faktisk tar seg tid til å sette seg inn i hva de kritiserer, før de kritiserer noe som det kan virke som de har liten eller ingen kunnskap om. For å underbygge min påstand over, at ABR er brukt som kilde av media i hele Europa, legger jeg ved noen lenker som underbygger min påstand. De av dere som har brukt mangel på omtale i media som argument til å slette ABR, burde ta dere tid til å undersøke lenkene og endre deres uttalelse, da de er feilaktig og grunnløs. Betydelig medieomtale ble etterlyst, håper lenkene under er tilstrekkelig til å kalle det betydelig i denne sammenhengen. Ønsker å få utdypet hva som menes av debattant når det skrives reklamepreget, det finnes ingen reklame på denne nettsiden, i noen form, kun verifisert informasjon.

Norske: Agderposten: http://polopoly.prod.agp.cloud.atex.com/preview/www/2.644/2.671/1.2708684 https://www.dagbladet.no/kultur/hvor-langt-unna-ma-et-barn-som-drukner-vaere-for-du-slutter-a-bry-deg/71397829 https://www.dagbladet.no/nyheter/naer-daglig-ringer-desperate-batflyktninger-til-tommy-i-tromso/71170369 https://radikalportal.no/2019/07/15/kjaere-joran-kallmyr-du-kan-hjelpe-barna-pa-middehavet/ https://www.aftenposten.no/verden/i/kJ0Kr9/Menneskene-Europa-glemte https://www.itromso.no/nyheter/2015/10/07/Vil-samle-flere-for-å-hjelpe-flyktninger-i-Lesvos-11659503.ece https://www.itromso.no/pluss/2016/03/31/Tommy-43-så-døde-båtflyktninger-nå-reiser-han-til-Lesvos-for-å-hjelpe-igjen-12539127.ece https://www.nordlys.no/flyktningkatastrofen/hellas/tromso/tommy-skrev-til-100-tromso-bedrifter-han-fikk-fire-svar-og-alle-var-negative/s/5-34-262205 https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g7BOLq/fortvilelsen-brer-seg-i-gresk-flyktningleir-barna-leker-i-kloakk?utm_source=vgfront&utm_content=row-16 https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g7BOLq/fortvilelsen-brer-seg-i-gresk-flyktningleir-barna-leker-i-kloakk https://www.adressa.no/pluss/magasin/2019/10/05/Jeg-blir-nummen-men-det-hjelper-ingen-20058322.ece https://www.aftenposten.no/verden/i/GGXQJJ/asylkrisen-i-hellas-blir-stadig-verre-kraftig-oekning-i-antall-baater-fra-tyrkia https://journalisten.no/agenda-magasin-fritt-ord-nattdag/fortsatt-stotte-til-senter-for-undersokende-journalistikk-far-to-millioner-av-fritt-ord/384199

Internasjonale: https://www.thenationalherald.com/256395/refugee-migrant-numbers-rising-again-on-greek-islands/ https://www.thetimes.co.uk/article/lesbos-how-to-help-with-the-migrant-crisis-while-holidaying-on-the-greek-island-x9v3p6m5g https://www.fr.de/politik/gute-nachricht-fluechtlingshelferin-10943083.html https://www.facebook.com/WorldOrganisationAgainstTorture/videos/2260381434182559/ https://theworldwidetribe.com/savinglivesintheaegean/ https://arbetet.se/2019/01/29/svenska-granspoliser-haller-europas-yttre-grans/?fbclid=IwAR2OtvSprBSaY_r_Z4xnPYZ9trWpWvnqgBQojYx-uC3ob8BZGJZESoiUtz4 https://www.sydsvenskan.se/2019-02-24/det-har-ar-inte-en-flyktingkris-det-ar-tusentals?fbclid=IwAR0gp1Tc7YjEbmAg3JUoO82ALwSXVoT2kQs2sVz6NrqeLEyzmIZZL60WoQo https://neoskosmos.com/en/143660/biggest-spike-in-refugee-arrivals-on-greek-islands-since-2015/ https://www.efsyn.gr/ellada/dikaiomata/206828_nea-epanaproothisi-prosfygon-exo-apo-farmakonisi https://www.efsyn.gr/ellada/dikaiomata/205021_paranomi-epanaproothisi-prosfygon-me-ti-symmetohi-toy-limenikoy https://www.efsyn.gr/ellada/dikaiomata/205228_ta-binteo-deihnoyn-epanaproothisi-prosfygon https://zap.aeiou.pt/grecia-zepelim-vigiar-barcos-turquia-migracoes-270973 https://www.gazeteduvar.com.tr/dunya/2019/08/01/egede-multeciler-zeplin-ile-gozetlenecek/ https://www.larioja.com/internacional/union-europea/grecia-vigilara-zepelin-migrantes-20190730223018-ntrc.html https://www.dw.com/en/lesbos-hellish-conditions-for-refugees-in-moria/a-50384674 https://www.alaraby.co.uk/english/news/2019/8/8/refugees-flee-to-greece-after-clampdown-in-turkey https://www.candiadoc.gr/2019/07/24/aegean-boat-report-skafos-tis-ellinikis-aktofylakis/ https://www.gazeteduvar.com.tr/dunya/2019/07/30/multecileri-zorla-turkiyeye-surukluyorlar/ https://www.wingsherald.com/greece-will-monitor-migrants-who-want-to-reach-their-islands-with-a-zeppelin/ https://medium.com/are-you-syrious/ays-special-from-samos-a-nother-landing-b7e7842441b3 https://mare-liberum.org/en/the-aegean-sea https://mare-liberum.org/en/news https://www.statewatch.org/news/2018/jan/eu-med-aegean-boat-report.htm https://alarmphone.org/en/2019/06/28/alarm-phone-aegean-report/ https://refugeeobservatory.aegean.gr/en/observatory-news-bulletin-refugee-boat-sinks-agathonisi-updated-2632018 https://harekact.bordermonitoring.eu/2019/03/12/harekacts-weekly-digest-12-03-2019/ https://www.thecanary.co/global/world-analysis/2019/03/21/25-human-rights-organisations-say-eu-policy-has-had-disastrous-consequences-on-refugees-rights/ https://www.keeptalkinggreece.com/2019/07/26/zeppelin-samos-migrants-refugees/ https://www.efe.com/efe/english/destacada/greece-to-monitor-migrants-trying-reach-its-islands-with-zeppelin/50000261-4033530 https://www.opoiesis.com/wp-content/uploads/2018/07/Lesvos-3W-map-NGOs-and-services-11.07.18.pdf http://samostoday.gr/topika-nea/item/6906-26-346-prosfyges-metanastes-sta-nisia-tou-aigaiou-sti-samo-5-375.html https://euobserver.com/migration/145778 https://www.telegraph.co.uk/news/2019/09/28/people-smugglers-use-stolen-jet-skiis-yachts-cash-new-wave-migrants/ https://www.infomigrants.net/en/post/19482/lesbos-hellish-conditions-for-refugees-in-moria https://www.thenewhumanitarian.org/news/2019/09/25/Greek-migrant-centre-arrivals-soar https://openmigration.org/en/analyses/situation-on-greek-islands-showcases-the-eus-failure-on-migration/ https://morningstaronline.co.uk/article/w/police-raid-migrant-squats-central-athens https://www.independent.co.uk/news/world/europe/syria-greece-lesbos-refugee-camp-kidney-transplant-uk-nhs-a9104676.html https://www.thenational.ae/world/europe/at-least-one-dead-in-fire-amid-rising-tensions-in-lesbos-refugee-camp-1.916869 https://www.thenational.ae/world/europe/pressure-mounts-on-crowded-greek-islands-as-migrant-arrivals-surge-1.908546 https://www.lemonde.fr/international/article/2019/09/29/en-grece-un-feu-meurtrier-dans-le-camp-de-refugies-de-moria-fait-au-moins-deux-morts_6013540_3210.html https://www.infomigrants.net/fr/post/19752/grece-un-enfant-afghan-de-5-ans-tue-par-un-camion-pres-du-camp-de-moria-a-lesbos https://www.elmundo.es/internacional/2019/09/25/5d8b4f2221efa0f6608b458b.html https://www.thenationalherald.com/256395/refugee-migrant-numbers-rising-again-on-greek-islands/ https://www.candiadoc.gr/2019/07/24/aegean-boat-report-skafos-tis-ellinikis-aktofylakis/ https://www.fanpage.it/esteri/siriani-bastonati-sul-gommone-la-turchia-si-difende-e-andata-cosi-ma-il-video-e-pieno-di-tagli/ https://www.thecanary.co/global/world-analysis/2019/03/21/25-human-rights-organisations-say-eu-policy-has-had-disastrous-consequences-on-refugees-rights/ https://thesheridanpress.com/112108/sheridan-veteran-continues-worldwide-service/ http://www.ekathimerini.com/233291/article/ekathimerini/news/allegations-against-ngo-rife-with-contradictions https://www.pressenza.com/2019/10/fire-in-samos-refugee-camp/ https://www.meltingpot.org/Samos-l-hotspot-dove-l-Europa-calpesta-i-diritti-e-l.html#.XaYOsPZuKUl https://www.enlacejudio.com/2019/10/15/turquia-esta-inundando-europa-con-inmigrantes/ https://aawsat.com/english/home/article/1915431/ministers-agree-draft-new-eu-migrant-system-malta http://samostoday.gr/topika-nea/item/7323-peripou-7-000-prosfyges-metanastes-sti-samo-anaxorisan-simera-62-atoma-gia-tin-endoxora.html https://www.ethnos.gr/ellada/69315_apobasi-578-metanaston-kai-prosfygon-se-ena-24oro https://www.independent.co.uk/news/world/europe/syria-greece-lesbos-refugee-camp-kidney-transplant-uk-nhs-a9104676.html https://thepressproject.gr/choris-isitirio/?fbclid=IwAR1eBdfVhDvCR_2QqljSf2p5L4cEqiErPHfj4v6UfmPidSlK-vubLbKNXB8 https://www.thenational.ae/world/europe/pressure-mounts-on-crowded-greek-islands-as-migrant-arrivals-surge-1.908546 https://www.cicero.de/aussenpolitik/balkanroute-fluechtlinge-bosnien-deutschland https://zpravy.aktualne.cz/zahranici/migrace-pres-balkan-znovu-poroste-varuji-nemci/r~916385b806df11ea9b40ac1f6b220ee8/ https://www.vrt.be/vrtnws/nl/2019/11/03/waarom-komen-er-opnieuw-zoveel-bootjes-met-migranten-en-vluchtel/ https://www.atlanticcouncil.org/blogs/menasource/stranded-on-the-island-of-lesbos-refugees-remain-in-limbo/ https://www.ethnos.gr/ellada/76908_metanasteytiko-gia-proti-fora-pano-apo-40000-oi-aitoyntes-asylo-sta-nisia https://www.ouest-france.fr/monde/migrants/grece-medecins-sans-frontieres-denonce-l-automutilation-d-enfants-dans-les-camps-de-refugies-6645803 https://www.opendemocracy.net/en/can-europe-make-it/samos-refugees-reluctant-update-enduring-cruelties/ — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 46.9.174.63 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

•  Kommentar - Siden hos Journalisten som dokumenterer støtte fra Fritt Ord [[97]] viser at i all hovedsak går støtten til prosjekter som ikke skal ha egen omtale i Wikipedia. Noen er et prosjekt hos en avis hvor for eksempel Vårt Land er relevant for et leksikon av andre årsaker. Støtte fra Fritt Ord skaper ikke relevans for et leksikon.

- Videre så vises det til nettsidene til UNHCR [[98]], en gresk [[99]] og en tyrkisk side [[100]]. Jeg kunne ikke se at Aegean Boat Report hadde fått omtale/var nevnt på noen av disse nettsidene. I tillegg vises det til enda en egenomtale/hjemmeside hos Google [[101]] som heller ikke skaper relevans for et leksikon.

- Videre er det lagt inn en haug med lenker til diverse aviser. Som jeg skrev innledningsvis «Fikk noen treff i svenske og norske aviser hvor de er sitert, fant ingen omtaler av organisasjonen.» Hvis noen av disse omtaler organisasjonen så ber jeg om at nøyaktig hvilke vises frem. Det at dette nettstedet siteres bevarer det som eventuelt trengs for fremtidig referanse hvis nettsiden av en eller annen grunn skulle opphøre. Det som mangler her er omtale av organisasjonen som står for publiseringen.

- Når det gjelder reklame så er utsagn som «er i så måte ikke bare en viktig nyhetsformidler, organisasjonen gjør en viktig jobb ved å dokumentere dette for fremtiden.» typisk for hjemmesider og et markedsføringsutsagn. Hele artikkelen er uten referanser og bærer preg av hjemmesidefremstilling. Uten noen referanser til det som står i artikkelen så står vi igjen med henvisningen til Journalisten (lenke ovenfor) og hele artikkelen vil da være: «Aegean Boat Report fikk i 2019 kr 100 000 i støtte fra Fritt Ord til informasjonsformidling om flyktningekrisen.» Resten av artikkelen er uten referanser og stoff uten referanser kan fjernes.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 13. des. 2019 kl. 19:32 (CET)

Fritt ord støtter mange organisasjoner, prosjekter m.m. der mange faktisk er omtalt i leksikon, ikke pga. at de har fått støtte, men for at de driver viktige samfunnsnyttige prosjekter. I denne sammenhengen ble det relevant å nevne for å vise seriøsiteten i arbeidet som legges ned av ABR. For å kunne få støtte fra Fritt Ord, må man kunne dokumentere tidligere arbeid, å fremtidige planer, de gir ikke støtte til useriøse prosjekter. ABR har relevans for leksikon, da organisasjonens arbeid regnes for å være unikt, å uten sidestykke i Europa i dag, både som en viktig nyhetsformidler, men også som dokumentasjon for fremtiden. Om debattant over kan referere til andre kilder, organisasjoner og lignende som publiserer en sammensetning av statistikk og informasjon på lik linje som ABR, er det fint om debattanten kan vise til dette. Debattanten over misforstår også det som er skrevet, noe jeg undrer meg litt over, da det kommer nokså klart frem at linkene til UNHCR, TCG og Greske myndigheter er til kontroll av data som brukes i det statistiske arbeide, og ikke som en henvisning til omtale av ABR. Når debattanten skriver «Fikk noen treff i svenske og norske aviser hvor de er sitert, fant ingen omtaler av organisasjonen.», må jeg be debattanten om å se nærmere på linkene som er lagt ved ovenfor, der samtlige nyhetsinnslag refererer til Organisasjonen Aegean Boat Report, som kilde til deres tall og informasjon, det er altså ikke snakk om noen få treff i Norske og Svenske aviser, men en anselig mengde aviser fra hele Europa som refererer til informasjon hentet fra ABR. Om debattanten ikke finner relevant informasjon som dementerer hans påstander over, er det ikke for at denne informasjonen ikke er henvist til ovenfor, men for at debattanten ikke har tatt seg tid til å gå gjennom den betydelige mengde med dokumentasjon som er presentert ovenfor, det finner jeg noe useriøst. Når det kommer til utsagn om reklame, faller dette på sin egen urimelighet, å trenger ikke noe videre kommentar fra min side. Personlige meninger og politiske preferanser burde ikke være argument for å fjerne noe fra et leksikon, at man er uenig i arbeid som blir utført er alles rett, men å prøve å fjerne noen fra et leksikon ut fra at man ikke har samme syn eller er uenig i Organisasjonens arbeid, faller på sin egen urimelighet. Alle påstander over er grundig dementert, å alle kan se den overveldende mengden med dokumentasjon som er fremskaffet. Å fortsette denne diskusjonen virker nytteløst, debattanten over har ingen planer å ta hensyn til dokumentasjonen som er fremskaffet, da mulig av årsaker som ikke kommer tydelig frem. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 46.9.174.63 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

•  Behold Her er det mer enn nok omtale i internasjonale, større media, som f.eks. Deutsche Welle, til å rettferdiggjøre oppføring. Men saken må renses for reklame og skrives om i en nøytral tone helt fra bunn. At formålet med en organisasjon er aktverdig, er forøvrig ikke i seg selv grunn til en leksikonartikkel, men her synes inklusjonskravene innfridd. De mest betydelige lenkene i samlingen over må selvsagt legges inn som referanser. Asav (diskusjon) 13. des. 2019 kl. 23:07 (CET)

Det ligger én lenke til Deutsche Welle [[102]] og artikkelen sier ingen ting om Aegean Boat Report bortsett fra at det er «a social media page». Det gir ikke grunnlag for egen artikkel. Det er også noe av poenget med at denne ble slettenominert. Det finnes flere slike som ikke gir noen omtale av hva dette er. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 13. des. 2019 kl. 23:39 (CET)

•  Kommentar - jeg har allerede da jeg slettenominerte sett på artikler som jeg fikk treff på i norske aviser i Retriever Norge, jeg fant en god del steder nettstedet var sitert, men jeg fant ingen omtaler. Jeg kommer ikke til å gå gjennom alle lenkene her for å finne akkurat det samme som jeg fant i Retriever og allerede har sett på. Finnes det omtaler blant alle disse lenkene må du være snill å vise dem frem.

- Videre så undersøkte jeg også eierskap til nettsiden [[103]], men den viste seg å ha skjult eierskap. Hadde det vært en norsk nettside (.no adresse) ville jeg kunne funnet om domenet var eid av en person eller en organisasjon og hvis det var en organisasjon hadde jeg funnet hvilken organisasjon det var. Her finner jeg ingen organisasjon. Det er heller ikke lagt frem referanser på noen organisasjon.

- Dette har intet med politikk å gjøre. At noen i beste mening og god tro går løs på et idéelt prosjekt er prisverdig. Det er imidlertid ingen automatikk i at god mening gir rett til en artikkel i et leksikon.

- Relevanskriteriet som kommer til anvendelse her er: «Praksis er at bevisbyrden ligger på den som vil beholde en artikkel. Dette innebærer at et emne er irrelevant inntil det motsatte er bevist.», se Wikipedia:Relevanskriterier/kladd_fra_svensk_Wikipedia#Irrelevant_til_det_motsatte_er_bevist. Videre fremgår at det kreves referanser, se Wikipedia:Relevanskriterier#Generelle_kriterier verifiserbarhet. Vi kan ved selvsyn se at det finnes et nettsted, men så langt mangler referanse på selve organisasjonen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 13. des. 2019 kl. 23:32 (CET)

Når det kommer til omtale i media, er det som du kan se over, en større relevans å se på de utenlandske linkene, å ikke bare de Norske, da ABR er en internasjonal side. At bevisbyrden ligger på den eller de som ønsker å beholde oppføringen er her helt uproblematisk, alle bevisene ligger i utallige linker over, så bevisene er presentert. At den som ønsker å slette oppføringen ikke orker å gå gjennom bevismengden, virker jo litt lettvint. Her har jeg faktisk tatt meg tid til å presentere en solid mengde med dokumenterte nyhetssaker, som etterlyst over, der ABR er brukt som kilde, da faller det på sin egen urimelighet at den som ønsker å få denne oppføringen slettet, sier rett ut at den ikke gidder å gå gjennom dokumentasjonen. Her må man være såpass seriøs at man faktisk ser på det som blir presentert, eller innse at man kanskje har gått litt fort frem.. Et enkelt Google søk er alt som skal til for å finne eierskap til Organisasjonen Aegean Boat Report, som også er oppført i Brønnøysundregisteret. At man ikke bruker no. adresse har vel muligens noe med at man opererer for det meste i Europa, og ikke bare i Norge, men å bruke det som et argument er vel en tanke tynt. På nettsiden, om man tar seg tid til å lese den, står det klart og tydelig at den er drevet av Tommy Olsen, i brønnøysundregisteret står det også at ABR er stiftet av Tommy Olsen, eierskap er tydelig dokumentert. Det kommer stadig nye momenter inn, da gamle momenter blir dementert, for å ha noe å gå videre på, finner dette nokså useriøst. Å utelukkende bruke Retriever, som kun tar for seg Nordiske mediesider, holder ikke mål her, da ABR er mest omtalt i internasjonal presse. Dette har en sammenheng med at nyhetsinteressen i de nordiske landene har vært og er meget laber rundt denne krisen. Land som England, Frankrike, Spania, Hellas, Tyrkia, Tyskland osv. har en høyere relevans, dette fremkommer også av linkene som er lagt ved tidligere i denne diskusjonen, ca. 10% er fra nordiske/Norske aviser, 90% fra nyhetsmedier i øvrige Europa. Når man hører at den som slettnominerte utelukkende benyttet seg av en søkemotor som kun tar for seg de nordiske landene, på en organisasjon som jobber i utlandet, synes jeg denne saken begynner å virke lite undersøkt før man gikk til det skrittet å nominere til sletting. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 46.9.174.63 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det som etterlyses er ikke avisartikler hvor de brukes som kilde. Det har jeg funnet nok av til å vite at de finnes og startet også derfor diskusjonen med å gi den opplysningen. Det mangler artikler som omtaler organisasjonen. Som opplyst av ip-adressen i det ovenstående så inneholder ingen av lenkene omtaler av organisasjonen.

- I Brønnøysund [[104]] er det fint lite opplysninger. Organisasjon med to styremedlemmer stiftet i 2018. Det er også et problem at nettsiden ikke inneholder organisasjonsnummer. Norske nettsider er lovforpliktet til å ha org.nr. på nettsidene sine. I likhet med nettsiden fremstår dette som et ganske nytt initiativ fra en person.

- Facebooksider er som hovedregel ikke relevante for egen artikkel i et leksikon. Da skal besøkstallene og omtaler andre steder være veldig omfattende. Facebooksiden [[105]] har heller ikke besøkstall som tilsier egen artikkel. Wikipedia:Sletting/Bevar Andøya flystasjon var større når den ble slettet.

- Til nå er det lagt frem en referanse på støtte NOK 100 000 fra Fritt Ord og lenke til egen nettside. Forøvrig mangler uavhengige og nøytrale referanser som kan brukes til å skrive artikkel. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. des. 2019 kl. 08:26 (CET)

Tror debattant kan ta seg tid til å gå gjennom linkene over, flere av de inneholder omtale av organisasjonen, dets arbeid og innhold. Finner det merkelig at man bare kan komme med påstander, uten å sjekke fakta som er presentert. Av Norske medier omtaler Aftenposten, VG og Varden organisasjonens arbeid, dette finner du også i veldig mange av de utenlandske linkene som foreligger. Når det i nyhetsinnslag står hva organisasjonen jobber med, burde jo dette være evig nokk. At den som har foreslått oppføringen til sletting, ikke tar seg tid til å sjekke fakta som er dokumentert over, viser helt klart at her er man ikke interessert i å innse de faktiske forhold, dette er rett og slett urimelig. Man må da kunne innse at man har tatt feil når dette er så grundig dokumenter, eller er dette en ren prinsippsak. Ja mange av linkene linker til utenlandske medier, som er både på Engelsk, Fransk, Tysk, Gresk, Spansk, Tyrkisk osv, så mulig debattanten over ikke gidder undersøke dette nærmere grunnet språkvansker, men det faller på sin egen urimelighet at innlegg skal bli slettet for at noen ikke gidder å fullføre jobben de har startet på. Debattant over skriver i et tidligere innlegg, bevisbyrden ligger på den/de som ønsker å beholde oppføringen. Bevisene er fremlagt, å alle påstander over er dementert, da med overveldende dokumentasjon. Debattanten over har skrevet at han ikke gidder å gå gjennom dokumentasjon som er fremlagt, det er da helt urimelig at denne saken skal kunne føre til noe sletting i det hele tatt, å saken burde avsluttes uten videre diskusjon. At oppføringen trenger en smule oppfriskning og endring av ordlyd er nokk et faktum, men å kreve sletting her når all forespurt dokumentasjon er fremlagt vitner om mangel på seriøsitet av den som har ført opp oppføringen til sletting, jeg vil kanskje gå så langt som å kalle dette arrogant. Var også inne å sjekket nettsiden til ABR, da det fremkommer av debattant at nettsiden ikke følger norsk lov når det kommer til organisasjonsnr., dette medfører ikke riktighet, organisasjonsnr er synlig nederst på samtlige sider.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 46.9.174.63 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Takk, da var org.nr. på plass og det er alltid flott. Når det gjelder lenkesamlingen ovenfor så har jeg som sagt allerede sjekket flere. Fant ingen omtaler her eller omtaler i Retriever som kan brukes som referanse. Som jeg skrev i innledningen «Fikk noen treff i svenske og norske aviser hvor de er sitert, fant ingen omtaler av organisasjonen.» Jeg har til nå sett på veldig mange slike treff, men altså ikke funnet noen omtaler. Heller ikke i det ovenstående lenkekomplekset. Jeg finner steder hvor de er nevnt og sitert, gjerne sammen med andre, men det som står er ikke en omtale av organisasjonen/nettstedet. Hvis nå vedkommende som skriver fra ip-adressen kan være så snill å finne frem den eller de lenkene som faktisk inneholder omtale hadde det vært kjekt. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. des. 2019 kl. 21:47 (CET)

Vedkommende lener seg fortsatt til Retriever, å gjennomgang av noen få lenker. Dette minner mer og mer om en parodi. At organisasjonsnr er på plass, høres ut som det ikke har vært der hele tiden, finner dette lite troverdig, går ut fra at du har dokumentasjon på at org.nr ikke var til stede tidligere? Dokumentasjon ligger som nevnt tidligere i linkene over, forventer at debattant går gjennom hele dokumentssjonsmengden før man kommer med ytterligere ufundamenterte påstander. Om man fortsatt kommer med samme utsagn som debattant har gjentatt flere ganger i denne diskusjonen, etter at msn påstår å ha gått gjennom dokumentasjonen over, har man rett og slett ikke lest gjennom det. Synes debattant skal avslutte denne farsen, er rett og slett pinlig. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 46.9.174.63 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg lener med på lenkesamlingen ovenfor som jeg bare har hatt bomturer når jeg har sjekket. I tillegg har jeg sjekket Retriever. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. des. 2019 kl. 09:23 (CET)

•  Slett - Signerer Dyveldi. Kimsaka (diskusjon) 15. des. 2019 kl. 18:58 (CET)
• Slettet --Apple farmer (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 09:45 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Opprinnelig merket for hurtigsletting, siden betydelig nedkortet og slettemerke fjernet.

Sporadiske opptredender i radio og på scene(r). Mangler betydelig mediaomtale; en av mange norske standupkomikere uten bredt nok publikum til å forsvare plass i et (internasjonalt) oppslagsverk. Asav (diskusjon) 20. des. 2019 kl. 13:36 (CET)

•  Slett Vanskelig å se at sporadiske opptredener gir relevans. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. des. 2019 kl. 15:33 (CET)
•  Hurtigslett åpenbart ikke relevant. Kan ikke bekrefte at noe av det som står i artikkelen er riktig (heller ikke etter at mer enn halvparten ble fjernet). Finner noen få opptredener sammen med andre som stand-up komiker, men ikke på noen av scenene som er oppgitt i artikkelen, verken Latter eller Ricks eller resten. Finner ingen solopptredender på noen scener i norske aviser. Finner ham sammen med flere andre noen få ganger.

- Får 88 treff i norske aviser på web og papir i Retriever Norge, mye dubletter og ingen artikler som viser relevans. Finner minst to muligens flere med dette navnet i norske aviser. Den første jeg finner var administrerende direktør Steinar Daltveit i Paranova i 1995 og som antagelig ble 70 år i august 2013 i Budstikka. Den andre jeg finner var en av tre som fikk pris for skolestil på nynorsk på vgs i 2009. Finner deretter at en person med samme navn har vært journalist i NRK en kort periode omkring 2015 og følgelig signert noen artikler. Det ser ut til samme person senere hen fikk ansettelse i reklamebransjen og har vært rådgiver i PR-operatørene (med 16 ansatte og NOK 18 mill i omsetning i 2018) siden 2017 [[106]]. Samme byrå som fikk Sommarøy til å gå på trynet med å gå ut som tidsfri sone [[107]][[108]] hvor Daltveit tidligere journalist hadde en marginal rolle.

- Jeg sliter med å finne ut om de få treffene jeg får på stand-up komikeren har noe med prrådgiveren å gjøre, men av et par bilder og denne artikkelen [[109]] er det muligens samme person og pr-rådgiveren ble europamester i digital markedsføring i september i Digital Communication Awards (finner ingen artikkel i engelsk WP) i Berlin og prisen ser ikke særlig kjent ut. Er dette én person er han nok en god prrådgiver, men som stand-up komiker er han ikke lekiskonmateriale. Er det samme person fremstår også artikkelen som en dårlig spøk. Prrådgiver er heller ikke en notabel rolle i leksikonsammenheng om det skulle være to personer og jeg finner ingen roller i PR-oppdrag som kan tilsi relevans. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 20. des. 2019 kl. 20:56 (CET)

• Slettet --Apple farmer (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 09:52 (CET)