Jonas Fjeld (bokserie)

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-12}} etter påstanden. 2019-12

Jonas Fjeld-serien er en norsk spenningsserie skrevet av Øvre Richter Frich fra 1911 og utover. Forfatterdebuten hans kom i 1911 med spenningsromanen De knyttede næver, den første i Fjeld-serien. Den ble utgitt på Narvesens Kioskkompani etter at Olaf Norlis Forlag først hadde refusert boken. Romanen ble en fantastisk suksess. Den fikk glimrende kritikker i Aftenposten og solgte i store opplag, noe resten av serien også gjorde. Fjeld-serien er gitt ut på nytt flere ganger, selv om den åpenbare rasismen som uttrykkes i bøkene kan virke sjokkerende for lesere som er ukjent med mellomkrigstidens populærlitteratur. Litteraturforskeren Willy Dahl omtalte i 1975 Øvre Richter Frich som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag». Frichs biograf Christopher Hals Gylseth påpeker på sin side at Frich ikke var noen ekstremist, det som bør mane til ettertanke er heller at de holdningene han uttrykker var alminnelige i datidens Norge og Europa.

Hovedpersonen Jonas Fjeld er høy og kraftig, blond med lys hud og blå øyne. Han er meget intelligent og avmålt, utdannet lege og kirurg. Likevel er han et naturtalent med diverse våpen, sprengstoff, maskiner og fly.

Frich skapte en klassisk internasjonal superhelt: Jonas Fjeld er en individualistisk opprører, en motstander av all borgerlig vanetankegang og statusjag. Han lever et dobbeltliv. Fjeld ligner på Doc Savage som dukket opp på 1930-tallet. Denne sterke amerikanske kirurgen og eventyreren har så mange fellestrekk med Fjeld at det har blitt spekulert i hvorvidt Doc Savage’ skapere hadde brukt Fjeld som modell.^[1]

Jonas Fjeld har hele verden som sitt virkefelt og fiendeuniverset i bøkene er internasjonalt. Seriens gjennomgangsskurker er franskmenn, nederlendere, russere og argentinere.

Øvre Richter Frich var svært glad i forbrytere, som han så på som ekte samfunnsopprørere, og flere av skurkene i serien blir etterhvert Jonas Fjelds venner.

Frich hadde selv et avbrutt medisinstudium bak seg og brukte to venner som begge ble kirurger, Olaf Tandberg og Nikolai Nissen Paus, som modeller for romanfiguren «Jonas Fjeld». Både Tandberg og Paus var med i Norske Studenters Roklub.^[2][3]

Fra 1911 til 1935 ble det gitt ut 21 bøker i Jonas Fjeld-serien. I Helge Erichsens Forlags utgivelser fra 1965–67 er disse nummerert fra 1–21. Imidlertid er nummereringen ikke kronologisk korrekt, hverken i forhold til utgivelsesår eller handling. I listen nedenfor er romanene nevnt i den rekkefølgen de kom ut, og nummereringen fra Helge Erichsens Forlag står i kolonnen Serie. Mange forlag har utgitt bøkene i serien. Førsteutgavene, ifølge Eiler H. Schiøtz: Øvre Richter Frich en Bio-bibliografi, er oppført i kolonnen til høyre.

• Narvesens Kioskkompani 1911–16
• Steenske 1924–37 (komplett serie)
• Helge Erichsen 1917–22 og 1965–67 (komplett serie)
• Hjartaásútgáfan Island, 1945–1948
• Solberg & Heyerdahl, 1954
• (Sjøholt) Norild 1985 (komplett serie)
• Dr Spruce Books 2016 (e-bøker) 2017 (papirutgaver)

Øvre Richter Frich var journalist og benyttet seg aktivt av samtiden når han skrev Jonas Fjeld-serien: Politiske, samfunnsmessige og vitenskapelige fenomener blir flettet inn i handlingen.

Et av seriens viktigste fortellergrep kan være vanskelig å få øye på idag: I de 11 første bøkene er handlingen lagt noen år frem i tid. Tydeligst er det i «Flyvefisken» (1914) som har undertittelen «Roman fra verdenskrigen 1921». Med dette grepet får Frich store muligheter til å la fantastiske ting skje i en verden alle kunne kjenne seg igjen i. Romanene er fylt opp av fantastiske oppfinnelser og hendelser: Fjeld kjører flyvende ubåter, batteridrevne fly og helikoptre, slåss med laser og redder hele Norges sildefiske fra å bli rappet av rovfiskende franskmenn. Fjeld møter udødelige inka-dverger, sloss mot forheksende panfløyte-musikk, gulloppfinnende vitenskapsmenn og avverger første verdenskrig. Denne bruken av fantastiske hendelser og oppfinnelser har fått mange til å sammenligne Frich med den franske forfatteren Jules Verne.

Den første boken, De Knyttede Næver, ble skrevet i 1911. Fjelds venn, den finske dvergen Ilmari Erko, er en genial oppfinner som i starten av serien har funnet opp et metall som er lettere enn aluminium og sterkere enn stål, og også et sprengstoff som sprenger uten lyd eller lysglimt, men river molekyler fra hverandre. Fra Fjelds hemmelig hule i Homansbyen i Christiania planlegger de og gjennomfører et stort bankkupp. En internasjonal forbryterliga får snusen i pengene og en forrykende jakt settes i gang. Midt i denne hektiske historien rekker Fjeld å gifte seg med Katarina Sarov som senere føder en sønn – Lille Jonas Fjeld.

I den andre boken «Kondoren» må Fjeld flykte fra sin kone og venner, da han tror politiet er nær ved å ta ham for ranet. Han drar til Sør-Amerika, På pampasen i Argentina møter vi for første gang en av Jonas Fjeld-seriens meste kjente kvinnelige bifigurer; den unge og vakre Donna Francesca. Hun gir han en inka-lykkeamulett som tilskrives ekstraordinære egenskaper og han får tilnavnet «Kondoren».

I den tredje boken «Gullåren» (1912) våkner Fjeld til liv ved Panamakanalens åpning. Dette var to år før den ble åpnet i virkeligheten. Etter det blir han landsflyktning under dekknavnet Johnny Stone. Han finner en kjempe-gullåre i Canada og blir svært rik på den. Han finner så ut at politiet ikke var ute etter ham likevel, og reiser hjem til sin kone og sønn. Anonymt inngår han en avtale med banken han ranet om at pengene han stjal skal returneres, mot at banken glemmer affæren.

Dette er siste bok i «trilogien» om reisen som omformer Jonas Fjeld fra røver til helt.

Fra bok nr. 4 «De sorte gribber» kombinerer Jonas Fjeld livet som traust kirurg og familiemann, med eventyrlige oppdrag som verdensredder.

Han slår seg sammen med den tidligere Scotland Yard-detektiven Ralph Burns, og sammen jakter de på hovedmedlemmene i anarkist-bevegelsene i Europa. Disse har lenge terrorisert verden med sine svarte fly, kalt «De Sorte Gribber». Heltene får fatt i dem ved bruk av Erkos nye elektriske fly (som foruten propell har flaksende vinger). Fjeld og Erko overlater all ære for seieren til Burns, som har mistet en arm og et bein under jakten.

Flyvefisken, som er den syvende boken i serien, skildrer en alternativ første verdenskrig. Erko har konstruert en ubåt som kan hoppe opp av vannet, brette ut vinger og propeller, og fly. En russisk anarkist ved navn Azew oppsøker Erko. Azew forteller at forholdene i Europa gjør at alt ligger til rette for et diktatorisk kupp i flere land, kanskje til og med herredømme over verdensdelen. Derfor er alle stormaktene interessert i Flyvefisken, som visstnok kan endre krigens gang. På vegne av den russiske regjering tilbyr han Erko to millioner rubler for maskinen. Da Erko takker nei, blir Azew rasende. Han sier at ingen skal få Flyvefisken, og forsøker å sprenge ubåten.

Etter at Azew blir jagd vekk, sender England og Tyskland sine flåter mot Kristiansand, der Flyvefisken ligger i havn. Den russiske flåte når fram først, men den norske general Vogt og hans kanoner holder stand. Endelig kommer Flyvefisken til unnsetning. Med Erkos kanonskytende sprengstoff er den nøkkelen til norsk seier, da den greier å holde stand mot russerne. Russerne drives ut, og blir utenfor fjorden drevet på vill flukt tilbake til Russland.

Russeren huket seg ned. Det var som om den underlige latter der inne fra mørket slo ham over ende. Hans ansikt ble hvitt og de store pupiller i hans øyne utvidet seg. Erko trakk seg tilbake og holdt den lille browning rett frem for seg. For nu hadde Azew kastet masken. Han var ikke mere spionen og den slepne kulturs mann. Russeren var skrapet av ham, og tartaren stod naken foran dem. Det arbeidet et raseri i ham som var forferdelig, mens hans øyne flakket vilt omkring og ryggen krummet seg av frykt for atter å høre denne latter som hadde pisket ham i et av hans livs fornedrede øyeblikk. Ja – der stod han, drapsmannen, den uforfalskede trell av blodets lyster, kosakksjelen med det røde begjær dryppende fra øyekrokene. De blodige og forrevne hender famlet etter et våpen, men han fant intet og stønnende av raseri hevet han sine knyttede never mot den skjulte fiende.

Utdrag fra Flyvefisken

Men med ett reiste han seg. Det var som om han var rammet av et elektrisk støt. Hans øyne hang ved en skikkelse som langsomt gled ut av mørket. Det var en høy, bredskuldret mann med rolige, litt kluntete bevegelser. Og nu da det elektriske lys skinte ham like i ansiktet, så slaveren sin stammes og sin rases fiende like i øynene. For der gikk germaneren, den blonde, blåøyde descendent av kimbrer og teutoner, krigeren og drømmeren i en person.

Utdrag fra Flyvefisken

Tegneserie: Steffen Kverneland ga i 1993 ut De knyttede never som tegneserie. Tegneseriealbumet fikk Sproingprisen i 1994.

Hørespill: Flere av bøkene om Jonas Fjeld er dramatisert som hørespill med Per Sunderland i hovedrollen. NRK har flere ganger sendt disse i reprise.

De seriene som er laget av NRK er:

• 1989: Jonas Fjeld I: De knyttede never (basert på bøkene De knyttede næver, Kondoren og Guldåren), fem deler
• 1990: Jonas Fjeld II: I sølvlandets natt, to deler
• 1991: Jonas Fjeld III: Havets øine, to deler
• 1991: Jonas Fjeld IV: De sorte gribber, to deler
• 1992: Jonas Fjeld V: Den gyldne pest, tre deler

Seriene har et pastisjtilsnitt som nok er tilsiktet.

• Dahl, Willy: Blå briller og løsskjegg i Kristiania. Om kriminal- og spenningsromaner fra tida omkring første verdenskrig. (1975)
• Gylseth, Christopher Hals: … seg selv til det ytterste. Øvre Richter Frich og hans forfatterskap. (1997)
• Schiøtz, Eiler H.: Øvre Richter Frich en Bio-bibliografi (1982)

• Ekstern side om romanhelten dr. Jonas Fjeld