Honningsvåg lufthavn, Valan
| Honningsvåg lufthavn, Valan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| IATA: HVG – ICAO: ENHV | |||
| Basisdata | |||
| Flyplasstype | Sivil | ||
| Operatør | Avinor | ||
| Betjener | Nordkapp | ||
| Beliggenhet | Valan | ||
| Høyde | 13,4 m / 44 ft | ||
| 71°0′35″N 25°59′1″Ø | |||
| Rullebane(r) | |||
| Retning | Lengde | Banedekke | |
| m | ft | ||
| 08/26 | 920 | 3 018 | Asfalt |
| Statistikk (2016) | |||
| Passasjerer | 25 410 | ||
| Flybevegelser | 2 492 | ||
| Frakt og post (tonn) | ikke tilgjengelig | ||
| Nettside | |||
| www.avinor.no/ | |||
 Honningsvåg lufthavn 71°00′35″N 25°59′01″Ø | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer | |||
Honningsvåg lufthavn, Valan (IATA: HVG, ICAO: ENHV) er en regional lufthavn i Nordkapp kommune i Finnmark. Flyplassen ligger på Valan ved Skipsfjorden, 4 km nord for Honningsvåg sentrum. Den eies og drives av Avinor, og trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100/Q200-fly. I 2016 hadde lufthavnen 25 410 passasjerer. Flyplassen har en asfaltert rullebane som måler 920 × 30 meter og har retningen 08–26.
Honningsvåg ble betjent av en sjøflyrute i slutten av 1930-årene, men den ble ikke gjenopptatt etter andre verdenskrig. Honningsvåg lufthavn, Valan, ble planlagt som en del av kortbaneflyplassutbyggingen i Finnmark, men åpnet ikke før 30. juni 1977 på grunn av det vanskelige terrenget og landingsforholdene rundt flyplassen. Widerøe betjente opprinnelig flyplassen med Twin Otter, som ble erstattet av Dash-8 i 1995. Rutene til og fra Valan har siden 1. april 1997 vært konsesjonsruter med støtte fra Samferdselsdepartementet. Veiprosjektet FATIMA, som åpnet i 1999, resulterte i et betydelig fall i flytrafikken.
Valan er regnet som en av Norges mest krevende flyplasser å operere på. Dette fordi innflygningen er spesielt vanskelig på grunn av fjellene som omslutter flyplassen. Den 29. oktober 1990 havarerte et militært Twin Otter-fly ved Honningsvåg, og tre mennesker omkom.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Den første flyvningen i Nordkapp fant sted sommeren 1926, med et sjøfly av typen Junkers F13. Flyet ble brukt til å fly sightseeingtur for turister, fra det tyske cruiseskipet SS «Oceania». I juli 1932 kom Gidsken Jakobsen og John Strandrud til Honningsvåg med et Junkers-sjøfly for å fly sightseeing for cruiseturister. Prisen for en tur var 10 kroner for en 10 minutters tur og 15 kroner for en 15 minutters tur.[1] Jakobsen etaberte Nord-Norges Aero og søkte om konsesjon til å starte en post- og passasjerflyrute til Nord-Norge, som skulle gå mellom Trondheim og Kirkenes.
Stortinget valgte derimot å støtte Det Norske Luftfartselskap (DNL), som fikk konsesjonen for å betjene alle flyruter i Norge fra 1935. 7. juli 1935 startet kystruten fra Bergen til Tromsø, med en Junkers W 34. Året etter ble den forlenget via Skjervøy og Hammerfest til Honningsvåg.[1] Finnmarksruta gikk i perioden fra 11. juni til 12. august og ble drevet som ren postrute. Den ble fløyet av Widerøe på oppdrag for DNL. I gjennomsnitt fløy Widerøe 54 kilo post hver dag. Finnmarksruta ble lagt ned i 1937, men ble gjenåpnet året etter. I 1938 og 1939 ble ruta operert fra 1. juli til 30. august. Ruta ble igjen lagt ned i 1939, på grunn av urbruddet av andre verdenskrig.[2]
26. september 1940 ble det satt i gang en ny flyrute som gikk mellom Tromsø og Trondheim tre ganger i uka, og som to ganger i uka fortsatte til Kirkenes. Ruten ble fløyet med et av DNLs Junkers Ju 52. Ruta ble fløyet frem til 12. desember og deretter gjenopptatt for en kort periode fra 3. januar 1941, inntil den ble lagt ned. Dette var første gang en flyrute i Nord-Norge ble fløyet om vinteren.[1]
Etter andre verdenkrig
[rediger | rediger kilde]DNL gjenopptok Finnmarksruta i 1948, men sløyfet Honningsvåg fra ruteplanen. Kommunestyret godkjente i 1948 planer for å gjenoppbygge sjøflyplassen, som hadde blitt ødelagt under tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944. I 1949 så DNL seg nødt til å søke om statsstøtte for å drive Finnmarksruta. Samferdselsdepartementet innvilget statsstøtte, men satte som forutsetning at ruteopplegget fra 1948 ble beholdt.[1] Til tross for flere lokale initiativ fra Nordkapp kommune i løpet av 1950- og 1960-årene ble det ikke startet noen sjøflyruter til Honningsvåg.[3]
Etter at Alta lufthavn og Lakselv lufthavn begge åpnet i 1963, søkte Norving om tillatelse og subsidier for å starte med mateflyvninger fra Honningsvåg til Alta og Hammerfest. Denne flyruta skulle frakte passasjerer til Alta for å sende passasjerene videre med Oslo-ruta til SAS. Søknaden om en slik rute ble imidlertid avvist av regjeringen.[4] På den tiden var reisetiden fra Honningsvåg til Oslo via Lakselv på ti timer. I midten av 1960-årene kom det flere forslag til regionale kortbaneflyplasser i Finnmark. Et av alternativene var å bygge en heliport i Honningsvåg. Samtidig arbeidet regjeringen med planer om å bygge et nasjonalt nettverk av kortbaneflyplasser. Den første av disse ble bygget på Helgeland i 1968.[3]
Bygging av egen lufthavn
[rediger | rediger kilde]
Stortinget vedtok i 1972 å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark.[2] De første fem åpnet 1. august 1974 i Sørkjosen, Hammerfest, Mehamn, Berlevåg og Vadsø. Byggingen av Honningsvåg lufthavn ble forsinket på grunn av kupert terreng og vanskelige vindforhold, og måtte derfor utsettes for å undersøke forholdene bedre. I tillegg til dagens plassering ble områdene Kåfjord og Skarsvågfjellet vurdert. Valan ved Skipsfjorden ble valgt til tross for de dårlige forholdene som gjør at innflygingen må skje i en halvsirkel. Bygging kostet 17,4 millioner kroner, hvorav 15,8 millioner ble dekket av staten og resten av Nordkapp kommune og Finnmark fylkeskommune. Flyplassen ble åpnet 30. juni 1977 av daværende samferdselsminister Ragnar Christiansen. Flyplassen ble eid av Nordkapp kommune, mens staten dekket utgifter til sikringstjenesten.[3]
Flyplassen ble i starten betjent av Widerøe opp til seks ganger per dag med Twin Otter. Tre av disse korresponderte med stamflyrutenes avganger i Kirkenes, Lakselv eller Tromsø. Reisende kunne deretter nå Hammerfest på 35 minutter, Oslo via Banak på 4 timer og 25 minutter.[1] I 1978, som var det første hele driftsåret, reiste 20 000 passasjerer til og fra den nye flyplassen. Passasjertallet var på det høyeste med 25 316 i 1986, før det falt til 17 000 i 1993. En ny terminal ble bygget i 1989.[3] Honningsvåg lufthavn har brukt begrepet «North Cape Airport» på grunn av sin nærhet til Nordkapplatået. En tvist mellom Honningsvåg og Lakselv oppsto i 1996, da Lakselv også begynte å bruke denne betegnelsen på sin flyplass.[5]
Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.[2] Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) 1. januar 1997.[3] Rutene til og fra Honningsvåg ble startet som konsesjonssruter med støtte fra Samferdselsdepartementet fra 1. april 1997.[6] FATIMA-prosjektet og Nordkapptunnelen ble åpnet 15. juni 1999 og ga fastlandsforbindelse for Magerøya. Dette resulterte i et betydelig fall i flytrafikken, som var på 10 846 passasjerer i 2005.[3] 1. januar 2005 ble det åpnet sikkerhetskontroll ved flyplassen.[7] Sikkerhetssonene ble utvidet i 2010 og det ble bygget et nytt kontrolltårn i 2011.[8]
Videre drift
[rediger | rediger kilde]Det finnes ingen foreløpige utvidelsesplaner for flyplassen.[9] Det er stor arealknapphet rundt flyplassen, og det er derfor få muligheter til å utvide flyplassområdet, for eksempel i sammenheng med offshorerelatert helikoptervirksomhet. I perioden 2004–2005 ble det gjennomført forundersøkelser for en mulig ny flyplass på Porsangernesryggen, men undersøkelsen viste at stedet var dårlig egnet, blant annet som følge av de meteorologiske forholdene.[8]
Flyplassen er en av de kortbanelufthavnene der rullebanen ikke kan forlenges, noe som skyldes de kompliserte innflygingsforholdene. Avinor har derfor satt i gang undersøkelser for å avklare hvilke flytyper som kan benyttes på disse lufthavnene når Dash-8 100 forventes utfaset i perioden 2025–2030. Det finnes i dag ingen flytyper med mer enn 19 seter som kan operere på slike små rullebaner når Dash-8-flyene tas ut av drift.[9]
Fasiliteter
[rediger | rediger kilde]
Honningsvåg lufthavn ligger på Valan ved Skipsfjorden, 4,5 km fra Honningsvåg sentrum.[3] Terminalen har kapasitet til 150 passasjerer i timen.[8] Det er parkeringsplass for ett fly. Rullebanen er asfaltert, måler 920 x 30 meter og har baneretningen 08–26, der begge retninger har 860 meter tilgjengelig for avgang.[10] Den vanskelige terrenget og vindforholdene gjør at innflygingen må skje i en halvsirkel i begge retninger. Den begrensede plassen rundt flyplassen gjør det også umulig å forlenge rullebanen.[8] Flyplassen hadde 13 årsverk i 2008.[3]
Trafikk
[rediger | rediger kilde]Widerøe har direkteavganger fra Valan til Hammerfest, Tromsø, Mehamn, Vadsø og Kirkenes, med Dash 8-100 og Q200. Flyplassen betjenes med fire flyvninger om dagen. Tre avganger til Hammerfest og Tromsø, og en avgang til Mehamn, Vadsø og Kirkenes. Fra Tromsø er det korresponderende avganger til resten av landet. En gjennomgående reise til Oslo lufthavn tar ca. 3 timer og 30 min. Ruten er en anbudsrute som er subsidiert av Samferdselsdepartementet, som også bestemmer avgangstidene.[11] I 2016 reiste 25 410 passasjerer gjennom lufthavnen.[12] Valan lufthavn betjener i hovedsak Nordkapp kommune og brukes primært til reiser til og fra kommunen.
Flyruter
[rediger | rediger kilde]| Flyselskap | Destinasjoner | |
|---|---|---|
|
Widerøe[13] | Hammerfest, Kirkenes, Mehamn, Tromsø, Vadsø |
Statistikk
[rediger | rediger kilde]| År | Flybevegelser | Endring (%) | Frakt (kg) | Endring (%) | Terminalpassasjerer | Endring (%) | Passasjerer i transitt | Passasjerer totalt | Endring (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2 492 |  8,4
|
13 626 | 8,4
|
11 784 | 25 410 | 7,6
| ||
| 2015 | 2 298 |  0,2
|
48 000 | 12 566 | 6,8
|
11 014 | 23 580 | 3,1
| |
| 2014 | 2 303 | 6,8
|
54 598 | 129
|
13 487 | 2,7
|
10 839 | 24 326 | 1,8
|
| 2013 | 2 156 | 7,1
|
23 888 | 33,1
|
13 599 | 9,7
|
10 033 | 23 632 | 4,9
|
| 2012 | 2 320 | 0,4
|
35 712 | 24,8
|
15 067 | 7,7
|
9 779 | 24 846 | 0,2
|
| 2011 | 2 330 | 6,8
|
47 483 | 3,5
|
13 993 | 11,1
|
10 905 | 24 898 | 8,5
|
| 2010 | 2 500 | 14,1
|
49 207 | 1,0
|
15 734 | 10,7
|
11 488 | 27 222 | 3,6
|
| 2009 | 2 192 | 6,8
|
49 520 | 15,8
|
14 212 | 9,9
|
12 061 | 26 273 | 2,1
|
| 2008 | 2 353 | 0,6
|
58 804 | 5,5
|
12 927 | 3,1
|
12 802 | 25 729 | 5,6
|
Alle tall er fra Avinor.[12]
Ulykker
[rediger | rediger kilde]29. oktober 1990 kl 14:30 krasjet en Twin Otter fra Luftforsvaret under landing på Honningsvåg lufthavn. Pilotene mistet kontrollen under turbulens og sterk vind, og flyet krasjet 150 meter fra rullebaneterskelen. Tre av de femten personene om bord ble drept.[14] Etter hendelsen har Honningsvåg lufthavn fått strengere vindbegrensninger.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Olsen-Hagen, Bernt (2009). «Honningsvåg lufthavn, Valan - Dokumentasjon for arkivmessig bevaring» (PDF). Norsk Luftfartsmuseum. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 10. november 2015. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. februar 2016. Besøkt 8. februar 2016.
- ^ a b c Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 10. februar 2016.
- ^ a b c d e f g h i «Lufthavnens historie». Avinor. Arkivert fra originalen 15. februar 2013. Besøkt 10. februar 2016. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. februar 2013. Besøkt 10. februar 2016.
- ^ Melling, Kjersti (2009). Nordavind fra alle kanter. Oslo: Pilotforlaget. s. 43.
- ^ Fonbæk, Dag (13. juni 1996). «Kamp om North Cape Airport». Verdens Gang. s. 21.
- ^ Tuv, Kirsten (2. november 1996). «Widerøe-monopol». Dagens Næringsliv. s. 10.
- ^ Solberg, Pål E. (30. september 2004). «Tre usikre flyplasser i Midt-Norge». Adresseavisen. s. 4.
- ^ a b c d «Konsekvenser for luftfart» (PDF). Avinor. oktober 2012. s. 58–59. Arkivert fra originalen (PDF) 25. januar 2013. Besøkt 3. januar 2017.
- ^ a b «Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen». Avinor. 15. februar 2012. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 14. januar 2015.
- ^ «ENHV – Honningsvåg/Valan» (PDF). Aeronautical Information Publication Norway. Avinor. 26. mai 2016. Besøkt 17. januar 2017.
- ^ «Widerøe vinner anbud om å fly regionale flyruter i Finnmark og Nord-Troms». Samferdselsdepartementet. 2013. Besøkt 18. november 2015.
- ^ a b Månedlig trafikkstatistikk
- ^ WF.no: Rutekart
- ^ «Accident description». Aviation Safety Network. Besøkt 15. februar 2013.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Honningsvåg Airport, Valan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
