Kautokeino flyplass
| Kautokeino flyplass | |||
|---|---|---|---|
 Norske soldater ved vraket av et tysk fly på Kautokeino flyplass våren 1945 | |||
| IATA: QKX – ICAO: ENKA | |||
| Basisdata | |||
| Flyplasstype | Sivil | ||
| Betjener | Kautokeino, Finnmark | ||
| Høyde | 355 m / 1 165 ft | ||
| 69°2′25″N 23°2′3″Ø | |||
| Rullebane(r) | |||
| Retning | Lengde | Banedekke | |
| m | ft | ||
| 01/19 | 1 200 | 3 937 | Grus |
| Nettside | |||
| [-] | |||
 Kautokeino flyplass 69°02′25″N 23°02′03″Ø | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer | |||
Kautokeino flyplass er en tidligere militær flystripe som ligger like nord for Kautokeino tettsted i Finnmark. Lokale interesser har lenge ønsket å ruste opp flyplassen til en regional lufthavn lik de andre mindre lufthavnene i Finnmark.
Avinor skriver i sitt forslag til nasjonal transportplan 2014-2023 at det ville koste 530 Mkr å ruste opp flyplassen og det kan bli 13000 passasjer, det vil si 7 per flyvning.[1] Reisende kan benytte Alta lufthavn, som ligger 136 kilometer nord for Kautokeino.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Flyplassen ble anlagt som en nødstripe i 1942 av det tyske Luftwaffe, under andre verdenskrig og ble bygd ut til en feltflyplass i 1943.[2] I tillegg til dette stasjonerte de en detasjement av rekognoseringsfly.[3] Luftforsvaret etablerte en radiostasjon på østsiden av Kautokeinoelva i 1945. Transporten til den nye flyplassen ble blant annet utført ved hjelp av sjøfly som brukte Altaelva som landingsplass. I 1953 ble det bestemt at det skulle bygges en rapporteringspost til Kautokeino. Det ble opprinnelig vurdert på legge denne til Ginalvarre, men den ble bestemt bygget ved flyplassen. Stasjonen sto ferdig i 1955 og var underlagt K & V-skvadronen i Bardufoss. I 1958 satte LSTN Kautokeino i gang utbedring av den ene stripen. Arbeidet tok 2–3 år og besto i å forlenge banen, samt å legge nytt grusdekke. Inntil dette hadde flybesøk til Luftforsvaret måttet benytte seg av elva eller elvebredden. Hovedbrukerne på flyplassen var Twin Ottere fra Bodø hovedflystasjon. Mindre varepartier ble ofte sluppet i fallskjerm fra jetfly.[2]
Da 718-skvadronen med F5 jagerfly fra Sola flystasjon var på Banak flystasjon tidlig i juni 1970, gjennomførte skvadronen den eneste landingen med et jetjagerfly på flyplassen. Et av Luftforsvarets UH1B-helikoptre var fløyet opp for å fungere som kontrolltårn. Piloten lot flyer subbe lavt over lyngen, satte maskinen ned såvidt innenfor grusstripens søndre ende, utløste bremseskjermen og stanset pent i nordre ende. Maskinen kom også vel avgårde, med full etterbrenner og ekstra rakettflasker på vingene.
Fasiliteter
[rediger | rediger kilde]Flyplassen ligger 3 km nord for Kautokeino og har en rullebane som måler 1200 x 40 meter med retningen 01–19. Det er ingen rutetrafikk på flyplassen. Flyplasse festes av Statsbygg, fra Finnmarkseiendommen.[4]
Mulig utbygging
[rediger | rediger kilde]Avinor utredet i 2012 mulighetene for å oppgradere flyplassen en regional lufthavn med en 1199 meter lang rullebane. Kautokeino kommune har en befolkning på 2 935, som gjennomfører anslagsvis 10 000 årlige flyvninger fra Alta lufthavn, som ligger 135 km unna, en tur som tar om lag 1 time og 50 minutter. Avinor så på to alternative rutestrukturer, en med tre daglige flyvninger direkte til Tromsø med et 19-seters fly og en som brukte det eksisterende Dash 8. Sistnevnte ville kreve en mellomlanding på Sørkjosen lufthavn før Tromsø og kunne betjene to daglige flyvninger eller en avgang direkte per dag. Anslagene er basert på et gjennomsnittlig på 20 daglige passasjerer per retning. En slik rute vil trenge subsidier på rundt 10 millioner kroner per år.[4]
Byggingen av lufthavnen ble anslått å koste 530 millioner kroner, med en årlig driftskostnad på 28 millioner kroner. En økonomisk analyse viste at flyplassen ville ha en negativ nåverdien for samfunnet på NOK 1014 millioner kroner, unntatt driftsstøtte til flyselskapet. Den nye flyplassen ville ikke føre til noen vesentlig tidsbesparelse, da reisende til Oslo ville måtte fly via Sørkjosen til Tromsø, for så å bytte fly, i stedet for å ta direkte fly fra Alta. Bare passasjerer som har Tromsø som reisemål, vil ha en tidsmessig gevinst av en ny flyplass. Avinor anbefalte derfor å ikke oppgradere Kautokeino flyplass.[4]
Det investeres i 2024-2029 i stedet i forbedring av E45 til Alta.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Avinor sitt enelige innspill til NTP 2014-2023» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2013. Besøkt 7. april 2012.
- ^ a b Fra Spitfire til F-16: Luftforsvaret 50 år 1944-1994. Oslo: Sem & Stenersen. 1994. s. 214. ISBN 8270460680.
- ^ Flyalarm: luftkrigen over Norge 1939-1945. Oslo: Sem & Stenersen. 1991. s. 225. ISBN 8270460583.
- ^ a b c «Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen». Avinor. 15. februar 2012. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 14. januar 2015.
- ^ E45 Kløfta