Sørlandet sykehus Arendal

Sørlandet sykehus Arendal er et av de tre hovedsykehusene innenfor Sørlandet sykehus, og er regionssykehus for Agder-fylkene. Sykehuset ligger på Kloppene i Arendal i Aust-Agder. Sykehuset er også et fredet kulturminne fra 1900-tallet. Fredningen skal sikre sykehusets arkitektur, uteområder og utvalgte deler av interiøret.

Det var en rekke mindre sykehus i Arendal og Aust-Agder (Nedenes amt) før dagens sykehus i Arendal ble oppført og sto ferdig 1920. Fem små sykehus med til sammen 110 plasser var i drift før 1920 ^[1]. Dette var dels mindre lokale sykehus, bl.a. i Grimstad og Risør, dels var det sykehus til bruk ved epidemier.

Arendals første sykehus, Arendal hospital, ble tatt i bruk 1755,^[2] men bygningen ble revet for å gi plass til Trefoldighetskirken som ble påbegynt 1885. Hospitalet var en blanding av sykehus, pleiehjem og herberge for husløse. Bygningen ble gitt som gave til Barbu kommune og gjenreist i Barbu som fattighjem, med navnet Sogneprest Gjerløws stiftelse.^[3]

Radesyken var en viktig bakgrunn for at «Arendals Arbeids- og Pleiehjem» ble opprettet i 1795. Denne institusjonen lå i Neset i Arendal, med fattigkirkegård like ved. Da hospitalet måtte vike for ny Trefoldighetskirke ble dette Arendal sykehus. Bygningen ble modernisert i 1880-årene. Virksomheten her varte til det nye sykehuset ble tatt i bruk i 1920. ^[4]

Et provisorisk sykehus ble opprettet av Sjøforsvaret i Arendal sentrum under Napoleonskrigene.

Amtet vedtok i 1839 å opprette et amtsykehus som skulle være i eller like ved Arendal. Et hus i Håvet i Blødekjær ble ervervet til formålet. Dette sykehuset var i drift i 15 år.

Høgedal gård utenfor Arendal ble tatt i bruk som epidemisykehus. Da spanskesyken rammet Arendal og nabokommunene i 1918, ble Barbu skole midlertidig tatt i bruk som sykehus.^[5]

St. Franciskus Hospital, det katolske sykehus, åpnet i 1911, og var det første fullt utstyrte sykehus i Arendal.^[5]

Nedenes amtsting vedtok i 1915 å bygge nytt sykehus i Arendal på Kloppene. Det ble tatt i bruk høsten 1920 med offisiell åpning 30. oktober 1920.^[6][7] Pasienter ble da overført fra sykehuset i Neset.

Arkitekt Haldor Larssen Børve ble engasjert som arkitekt og rådgiver. Han hadde erfaring med sykehusbygging i Tønsberg og Skien. Planleggingen og byggingen foregikk under første verdenskrig med en rekke utfordringer: Stor inflasjon, arbeidskonflikter og materialmangel. For eksempel steg prisen på jern med 600% fra før krigen til 1916. Det førte til lenger byggetid og at sykehuset ble langt dyrere enn budsjettert. Men behovet for et moderne sykehus ble understreket da spanskesyken slo til i Arendal.^[8]

Sykehuset var bygget for 100 pasienter og hadde 44 ansatte, deriblant tre leger og 22 sykesøstre.^[2] Sykehuset hadde da et årsregnskap på 199 649 kr.^[2]

Allerede i 1940 var kapasiteten ved sykehuset overskredet med 50 prosent. Ny fløy ble bygget i 1944, og stadig flere fløyer ble bygget de neste ti-årene. I 1945 var det 130 ansatte, deriblant 11 leger og 74 sykepleiere ved sykehuset, og årsregnskapet var på 924 522 kroner.^[2] De første 25 årene var det registrert over en million liggedøgn, omtrent 43 750 pasienter og omtrent 15 000 operasjoner.^[2]

Ett viktig premiss for videre utbygging av sykehuset i Arendal var at Aust-Agder fylke skulle ha ett sykehus for hele fylket. Dette i motsetning til andre fylker som hadde flere små sykehus. Helt fra starten av tok sykehuset i Arendal i mot pasienter fra de nærmeste kommunene vest i Telemark, bl.a. Nissedal, en praksis som fortsatte lenge.

Sykehuset fikk fra 1920 navnet «Aust-Agder og Arendals sykehus». Aust-Agder fylke og Arendal kommune sto som eiere. I 1953 ble det vedtatt å opprette et interkommunalt selskap der der alle bykommunene ved kysten var med. Det ble stor debatt om navnet - sykehus eller sjukehus - og det siste vant knepent, slik at navnet ble endret til «Aust-Agder sentralsjukehus Arendal», ofte forkortet til ASA. Sentral markerte at det skulle være ett sykehus for hele Aust-Agder fylke.^[9]

Planene gikk på 1950-tallet ut på at sykehuset skulle få 412 senger og organiseres i flere medisinske spesialiteter. Det skulle også bygges boliger for de ansatte. Det ble arrangert arkitektkonkurranse som ble vunnet av Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen.

I 1955 startet byggearbeidene. Med utgangspunkt i bygningen fra 1920 ble det bygd ut fløyer i et slags stjernemønster, som fikk navn A, B, C og D. Etter at C-fløyen sto på plass i 1977 ble Gamlebygget fraflyttet, men ble likevel fortsatt brukt til kontorer og lager. I 1971 ble det vedtatt å rive Gamlebygget; dette ville gi en mer effektiv sykehusdrift. Etter ny debatt og vurdering i hvilken grad den opprinnelige sykehusbygningen kunne fungere som del av et moderne sykehus ble det i 1987 igjen vedtatt å rive, slik at fløy E kunne bygges. Foreningen Gamlebyggets venner ble stiftet 1991. Nytt vedtak om riving ble tatt, og dette skjedde i 1999. Fløy E sto ferdig 2004. I fløy E fikk også den kommunale legevakten plass.^[10]

I 1986 ble de første forsøk med luftambulanse gjort i Aust-Agder. I 1993 ble permanent luftambullansetjeneste opprettet, og i 2001 sto det ferdig et nybygg for de prehospitale tjenestene: Luftambullanse og bilambullanse. Helikopterdekket ligger nord for Dydens vei, med innebygd bru over veien og fram til sykehusets akuttmottak.^[11]

Det finnes fødeklinikk, psykiatrisk døgnbehandling, rusomsorg og avhengighetsbehandling, og ambulansestasjon, samt klinikk for psykisk helsepsykiatri og avhengighetsbehandling med døgnpsykiatrisk behandling for voksne.

På slutten av 1990-tallet var det stor debatt angående flytting av tjenester ved sykehuset i Arendal til Kristiansand, og frykt for at slik flytting til slutt vil føre til sammenslåing av de to sykehusene til ett stort regionsykehus lokalisert til Kristiansand. Stiftelsen «Sørlandet Sykehus Arendal i våre hjerter» ble opprettet i 1999 for å holde på og styrke tjenestene ved sykehuset.^[12] Flytting av sykehustjenester til Kristiansand forble et tema i Agder utover på 2000-tallet.^[13][14] Motstanden var særlig sterk i Arendal og omegn, da man fryktet at flyttingen ville gå utover liv og helse for innbyggerne.^[15] Det ble arrangert flere fakkeltog og folkemøter, noe som førte til at den øyeblikkelige hjelpefunksjonen ved barneavdelingen ikke ble flyttet.^[16]

I 2012 ble det besluttet at alle pasienter på Sørlandet som skulle opereres for kreft i nyrene eller i prostata måtte få dette utført i Kristiansand, istedenfor i Arendal som tidligere.

Eksteriører og deler av omkringliggende parkanlegg, samt utvalgte deler av interiørene, ved Sørlandet sykehus Arendal ble i 2012 fredet av Riksantikvaren etter Lov om kulturminner.^[17] Gjennom prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer utarbeider alle statlige sektorer landsverneplaner,^[18] oversikt over de enkelte sektorers verneverdige eiendommer og historikk. Et utvalg av disse er fredet. Fredningene skal sikre oss en viss grad av historisk dokumentasjon, men de skal ikke komme i konflikt med normal drift og utnyttelse eller videreutvikling av helseforetakene, ifølge Riksantikvaren i sakens nyhetsmelding.

Fredningen omfatter bygningene med eksteriør og utvalgte deler av interiør og utomhusområder. Fredningen skal sikre bygningene og deres innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Formålet er å bevare Arendal sykehus som arkitektur- og helsehistorisk viktig eksempel på sykehus bygget ut etappevis gjennom siste halvdel av 20. århundre. Fredningen skal sikre sykehusets arkitektur, uteområder og utvalgte deler av interiør. Arendal sykehus er et svært viktig arkitektur- og helsehistorisk eksempel på sykehuskompleks fra perioden 1958–2001, tegnet av ett av landets ledende arkitektkontorer innenfor helsebyggeriet etter krigen.

Sykehuset er helhetlig planlagt og bygget ut etappevis gjennom 50 år og representerer slik en egen retning i norsk sykehusarkitektur i siste halvdel av 20. århundre. Materialbehandling og utførelse vitner om høy kvalitet og bevisst formgivning i eksteriør, interiør og uteområde.^[19]

Fredningen omfatter utomhusanlegget: arealer, terreng, strukturer som park og grøntområder, hovedelementer som veier, stier, dekker, belegg, vegetasjon, trær og annen grønnstruktur samt konstruksjoner som gjerder, porter, murer, belysning, paviljonger, skulpturer, basseng, trapper med detaljer, materialbruk og overflater.^[20]

• Dannevig, Birger: Sykehuset i Aust-Agder 1920–1970, 1970
• Vevstad, Andreas: Aust-Agder Sentralsjukehus 75 år, Mennesker som bryr seg om mennesker..., 1995 ISBN 8299363306
• Hallvard Kile: Ved sykehusets 100-årsjubileum. I Arendal historielags årbok Sånn var det 2020 ISBN 978-82-91627-29-8.

• Sørlandet sykehus
• Arendal kommune – Ukas postkort uke 10: Sykehuset^{[død lenke]}
• (no) «Sørlandet sykehus Arendal». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.