Byggingen av Mo i Rana lufthavn, Fagerlia

Mo i Rana lufthavn, Fagerlia Polarsirkelen lufthavn, Hauan Mo i Rana lufthavn, Steinbekkhaugen Mo i Rana lufthavn, Hauan
IATA: – ICAO: ENMR[1]
Basisdata
Flyplasstype		Sivil flyplass
Eier		Avinor/ Samferdselsdepartementet
Operatør		Avinor
Betjener		Rana, Hemnes, Nesna
Beliggenhet		Gruben
Åpnet		Våren 2027
Rullebane(r)
Retning	Lengde		Banedekke
	m	ft
08/26	2 400	7 874	Asfalt
Nettside
Ny flyplass Mo i Rana - Avinor
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Byggingen av Mo i Rana lufthavn, Fagerlia omhandler forberedelsene og byggeprosessen til Mo i Rana lufthavn, Fagerlia. Dette er en kommende sivil flyplass i Fagerlia i nærheten av Steinbekkhaugen, på nordsiden av europavei 12 og Gruben i Mo i Rana.

Den første utredning av en ny flyplass i Fagerlia («Mjølalia») fant sted allerede 1. juli 1967.

Rullebanen vil ha en lengde på 2400 meter og være innrettet i retningen 08/26. Flyplassen vil betjene kommunene Rana, Hemnes og Nesna. Den blir den første flyplassen i Norge som er bygd uten et lokalt flytårn; lufttrafikktjenesten vil fjernstyres fra Bodø Remote Tower Center i Langstranda 38 i Bodø.

Flyplassen skal erstatte Mo i Rana lufthavn, Røssvoll og åpnes våren 2027.

Den kommende lufthavnen ble 22. desember 2015 omtalt som Mo i Rana lufthavn, Steinbekkhaugen.^[2]

Navneformen Polarsirkelen lufthavn, Hauan, er også blitt brukt. Navneformen Hauan er avledet av leddet Haugen eller Håjen (hå'jen) i det sammensatte ordet Steinbekkhaugen. Også Hågshauan er blitt foreslått, men navnene Håkkshauan og Hogsthauan er feiltolkninger som er brukt i lokale medier.^[3]

I 1967 og 1988 ble også navneformen Mjølalia brukt i lokale medier.^[4] Dette er feil, og en forveksling med Mjølalia som befinner seg i nærheten av Jamtlia på nordsiden av Ranelva (Steinbekkhaugen befinner seg sør for elva).^[3]

Navnet ble i 2015 endret til Fagerlia, da denne ligger geografisk nærmere flyplassen.

Flyplassen må ses i sammenheng med utviklingen i Rana kommune, og resten av Helgeland, for øvrig. Flyplassen kom som et resultat av Ranas femte omstilling.

Rana kommune har vært gjennom fire omstillinger, og er nå i gang med den femte.^[5]

• Den første omstillingen begynte i 1854, da Lars Aagaard Meyer (1831–1909) — en handelsmann fra Nesna med tyske aner, startet båtproduksjon og årlig leverte 2 500 båter av ulike typer.^[5]
• Den andre omstillingen startet da Dunderland Iron Ore Company ble grunnlagt i London i 1902. Dette var et gruveselskap som jobbet med å utvinne det som var landets rikeste jernmalm-forekomster i Dunderlandsdalen. I 1937 ble det erstattet av Rana Gruber.^[5]
• Den tredje omstillingen kom da Norsk Jernverk ble etablert i 1946, for å skape en nasjonal produksjon av jern- og stålprodukter «(jernsaken)». I kjølvannet av dette ble Norsk Koksverk etablert i 1961.^[5]
• Den fjerde omstillingen fant sted mellom 1988 og 1993. Den kom etter at Stortinget besluttet å legge ned den malmbaserte stålproduksjonen i Mo i Rana. I denne fasen ble Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana og Statens innkrevingssentral etablert.^[5]
• Den femte omstillingen begynte i 2016 med en visjon om å gjøre Mo i Rana til Norges grønne industrihovedstad. Omstillingen har sammenheng med at Parisavtalen av 22. april 2016 drev frem «det grønne skiftet» eller den grønne revolusjon.^[5]
  • Den 20. august 2013 åpnet Campus Helgeland i Torggata 1B i Mo i Rana sentrum. Den 1. januar 2016 ble campusen en del av Nord universitet, og den 1. juli 2016 ble SINTEF Helgeland offisielt etablert;^[6] selskapet samarbeider med bedrifter i regionen for å gi den landbaserte industrien grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling ved hjelp av forskningsbasert innovasjon og bærekraftig teknologi.^[5]

• • I april 2024 startet arbeidet med en ny dypvannskai, slik at større skip kan ankomme Mo i Rana.^[7][8][9] Mo Industripark AS, Mo i Rana Havn KF og Rana kommune har lenge utredet en dypvannskai/tungvektskai i Mo i Rana. Siden 2015 har den blitt utredet av Rana Industriterminal. Prosjektet vil utvide seilingsdybden ved Langneset kai fra 8 til 15 meter.^[10]

• • Sjøbunnen er forurenset av utslipp fra den tiden staten drev jernverk og koksverk. Miljømudring og sikker lagring av sedimenter ved industrikaia og Torneskaia vil bidra til å rydde opp i forurenset sjøbunn.^[7] Prosjektet vil være avsluttet sommeren 2026.^[9][11]

Byggingen av batterifabrikken FREYR ble påbegynt i første halvdel av 2022.^[12] Fabrikken er ventet å gi 3 000 nye arbeidsplasser og en befolkningsøkning på om lag 20 prosent. Dette prosjektet skal være ferdige i 2025.

Også turistindustrien i kommunen blomstret som følge av «det grønne skiftet». Scandic Meyergården hotell arbeider med å utvide hotellet med fire etasjer og minimum 100 nye rom; det nye bygget vil stå ferdig i 2025.^[13] Hotellet Fjordgaarden Mo ble skilt ut i 2015 som et selvstendig hotell, og i april 2015 åpnet Clarion Collection Hotel Helma.

I vedtak 1217 av 11. juni 2021 (tilknyttet Prop. 193 S (2020-2021), Innst. 648 S (2020-2021)^[14]) heter det:

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at ny lufthavn ved Mo i Rana skal åpnes i 2025

^[15]

Samtidig gikk vedtak 1215 av 11. juni 2021 ut på å beholde de andre lufthavnene på Helgeland:^[16][15]

Stortinget ber regjeringen sørge for at lufthavnene i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund består etter utbyggingen av ny flyplass ved Mo i Rana

Lufthavnene i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund er ikke omtalt i nasjonal transportplan 2022–2033. Det ble derfor lagt til grunn at disse lufthavnene skal videreføres.^[16]

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet Oslo Economics (OE), i samarbeid med Norconsult og Nord universitet, rapporten «Forslag til offentlige kjøp av regionale flyruter». Rapporten ble lagt frem 11. november 2022.^[17]

Rapporten er en del av prosessen i forbindelse med nye FOT-ruter («forpliktelse til offentlig tjenesteytelse») som trådte i kraft 1. april 2024. Rapporten er landsdekkende, og kapittel 7 handler om Helgeland. Der antydes det at byggingen av Fagerlia lufthavn kan medføre at minst en av kortbaneflyplassene på Helgeland legges ned. Brukerne vil miste flytilbudet derifra, men ulempen veies opp av et tilbud fra Mo i Rana med lavere pris og høyere frekvens.^[17][18]

Dette er imidlertid ikke aktuell politikk for regjeringen til Jonas Gahr Støre.^[19]

Stortinget vedtok enstemmig den 20. juni 2017 bygging av en ny flyplass i Fagerlia i nærheten av Steinbekkhaugen som skal erstatte Mo i Rana lufthavn, Røssvoll.^[20]

Den 16. september 2022 signerte AF Gruppen Norge AS kontrakten som totalentreprenør.^[21] Byggearbeidet startet 6. september 2022. Arbeidet med flystripa startet 25. mai 2023.^[22]

Flyplassen er estimert å åpnes våren 2027. Den skal erstatte Mo i Rana lufthavn, Røssvoll. Røssvoll flyplass legges ned seks måneder etter at Fagerlia flyplass er åpnet.^[23]

Flyplassen skal inneholde en terminal på 5000 kvadratmeter, og en parkeringsplass med plass til 450 biler. Byggingen av terminalbygget starter høsten 2024. Driftsbygninger kommer i tillegg på omtrent 5000 kvadratmeter. Flyplassen bygges med tre oppstillingsplasser for store fly, samt noe for mindre fly. Det skal også være to oppstillingsplasser for helikopter.

Kortbaneflyplassene på Helgeland ble åpnet fra 1968 til 1987 i byene Brønnøysund (Brønnøy), Mo i Rana (Røssvoll), Mosjøen (Kjærstad) og Sandnessjøen (Stokka).

De betjenes av Widerøe med Dash 8 turbopropfly – i hovedsak 39-seters, som for det meste går mellom Trondheim og Bodø. Passasjerer til Oslo må som regel veksle fly i Trondheim.

Dagens flyplass i Mo i Rana, Røssvoll, er en liten flyplass med en meget spesiell og krevende innflygning, med høye fjell på begge sider. Det kreves spesialutdanning for å få fly inn på Røssvoll.^[24]

Debatten om lokalisering av en ny og større flyplass på Helgeland har vært preget av både flytekniske, geografiske og lokalpolitiske momenter.

Den 1. juni 1967 skrev Rana Blad under tittelen «Flyplass i Mjølalia undersøkes»:^[25]

Formannen i Rana kommunes flyplassutvalg, Arne Langvik-Hansen, sier til Rana Blad at prosjektene i Brennåsen og Kariåsen er droppet. Man konsentrerer seg om å få Mjølalia - et plant område ovenfor Steinbekken - undersøkt. Kommuneingeniør Ole Gunnesdal opplyser at ingeniørvesenets folk er i gang med arbeidet i Mjølalia. Vi skal i første omgang lage profiler for å se om området er brukbart.

^[25]

Den 17. juni 1988 la Rana Utviklingselskap frem planer om en flyplass i Fagerlia (feilaktig kalt «Mjøllia»). Den gangen var det snakk om en rullebane på 1 600 meter, og muligens 2 000 meter. «Mjøllia er pekt ut av erfarne Widerø-flygere som det beste området i Rana», sa Dagfinn Christensen som var datidens leder av Rana Utviklingselskap.^[4]

Før 2003 ble det utredet 17 andre forslag til lokalisering: To i Grane (Trofors nord, Stormyra-Innerfjellet og Trofors sør, Stormoen), seks i Vefsn (Holandsvika, Drevja-Rognryggmoen, Elsfjord-Kråkstad, Elsfjord-Vargmoan, Elsfjord-Nøkkeltjønna og Elsfjord-Stormoen), to i Hemnes (Korgen sør-Villmoen og Korgen nord-Stormyra), et i Rana (Sjonbotn-Nordengmyra), et i Nesna (Skogsleira) og to i Leirfjord (Sundøya-Åkervikmyra og Leland).^[26]

Ingen av disse forslagene var politisk samlende samtidig som de tilfredsstilte kravene til flytekniske parametre som ender ut i en akseptabel regularitet. Verken Røssvoll eller Kjærstad har hatt utvidelsesmuligheter for en 2000 meter lang rullebane for jetfly, eksempelvis Boeing 737.^[24]

Åpningen av Korgfjelltunnelen 16. september 2005 aktualiserte spørsmålet om ny felles flyplass ytterligere, fordi tunnelen forkortet avstanden og reisetiden mellom Mo i Rana og Mosjøen.

Den 3. september 2020 ble E6 ytterligere forkortet; da åpnet tre parseller i prosjektet E6 Helgeland sør mellom Kulstaddalen og Osen. Avstanden mellom de to byene (langs E6) er i dag 87,48 km.^[27]

Den gamle Mo i Rana lufthavn på Røssvoll har en rullebane på 799 meter i baneretningen 14/32.

Et forhold som påskyndet byggingen av flyplassen, var endringer i produksjonsmønsteret hos den canadiske flyprodusenten de Havilland Canada i Toronto, Ontario.

I 2005 opphørte produksjonen av 100-serien, og i 2009 opphørte også produksjonen av 200-serien og 300-serien av Dash 8. Dette var fly med mer enn 20 seter som kunne bruke 800 meter rullebaner.

Nyere Dash 8-Q400 krever lengre rullebane. Derfor var det ingen nye fly å kjøpe for Røssvoll lufthavn.

Også for lufthavnen Kjærstad i Mosjøen ble denne problemstillingen diskutert. Den 14. januar 2023 ble Commuter class fly med 6–19 seter dratt frem som løsningen for det norske kortbanenettverket. Mindre fly med begrenset rekkevidde passer godt for kortere distanser. Det er flere produsenter som utvikler slike fly, men det er begrenset hvilke som ønsker å produsere fly som er tilpasset norske forhold.^[28]

Selskapet Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS (PLU) ble grunnlagt den 20. mars 2007 i Mo i Rana av hjørnesteinsbedrifter i åtte kommuner på Helgeland:^[29] Hattfjelldal, Rødøy, Lurøy, Træna, Nesna, Hemnes, Rana og Herøy.^[30] Formålet var å etablere en ny og større flyplass for jetfly av typen Boeing 737, som kunne betjenes av flyselskap som Scandinavian Airlines og Norwegian Air Shuttle.^[29]

Den 30. august 2010 leverte selskapet PLU en konsesjonsøknad til luftfartstilsynet om bygging av ny storflyplass på Hauan i Mo i Rana. Dette var den første konsesjonssøknaden siden byggingen av lufthavnen på Gardermoen i 1997.^[31] Den 3. november 2010 utsatte luftfartstilsynet behandlingen av søknaden i påvente av arbeidet med ny nasjonal transportplan 2014–2023.^[32]

Den 16. desember 2010 opplyste samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (f. 1948) at hun hadde bedt luftfartstilsynet om en redegjørelse for de flyoperative og tekniske forhold for en ny flyplass på Helgeland.^[33]

En foreløpig teknisk og operativ vurdering ble overlevert av luftfartstilsynet til Samferdselsdepartementet den 3. februar 2011.^[34] Den konkluderte med at Polarsirkelen lufthavn vil kunne oppnå en teknisk og operativ godkjenning i medhold av luftfartsloven § 7-11.

Den 2. desember 2022 ble Polarsirkelen Lufthavnutvikling tildelt 15 millioner kroner i ny kapital, og selskapet var tilnærmet gjeldfritt.^[35][36] Den 27. januar 2023, under fagdagen til Galleria 2023, en regional konferanse for Helgeland, ble Polarsirkelen Lufthavnutvikling kåret til «årets bedrift».^[37]

Prosjektet konkurrerte den første tiden med aktører i Mosjøen som arbeidet for en flyplass mellom Drevvatn og Elsfjord i Vefsn omtrent 40 km fra Mosjøen, 50 km fra Sandnessjøen, og 65 km fra Mo i Rana. Selskapet Helgeland lufthavn ble støttet av flere kommuner og av lokalt næringsliv i Vefsn.^[38]

Den 6. juli 2007 frarådet Avinor AS bygging av en flyplass nær Drevja med henvisning til den værmessige tilgjengeligheten for lokaliteten. Tidligere ordfører i Vefsn, Jann-Arne Løvdal, nektet å godta værrapporten med begrunnelse i angivelig svikt i værmålingene.^[39]

Den 15. desember 2010 opplyste Helgeland lufthavn AS at selskapet hadde fått nye krevende oppgaver med å sluttføre utredningsarbeidet.^[40]

En værrapport ble utarbeidet av Meteorologisk Institutt på oppdrag for Helgeland lufthavn AS den 27. desember 2010. Den ble også gjort tilgjengelig i Helgelands Blad og Rana Blad.^[41] Rapporten fortalte om omtrent samme værmålinger ved den planlagte flyplassen som fikk Avinor til å skrinlegge samme prosjekt i 2003, 2006 og 2007.^[42][43]

I den foreløpige vurderingen fra luftfartstilsynet av 3. februar 2011, nevnt ovenfor, ble det konkludert med at Helgeland lufthavn ikke kunne påregne godkjenning i medhold av luftfartsloven § 7-11.^[34]

Den 17. februar 2011 gikk styret i Helgeland lufthavn AS inn for å avvikle selskapet.^[44] Nedleggelsen ble vedtatt i generalforsamlingen i Mosjøen den 23. mars 2011.^[45]

Dermed stod bare prosjektet til Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS igjen som aktuelt.

Den 22. februar 2011 presenterte Gravity Consult en rapport for Fylkestinget, utarbeidet på oppdrag fra fylkesrådet i Nordland. Rapporten søkte å vise endringer i passasjertall og passasjerstrømmer ved tre ulike scenarioer for lufthavnstruktur på Midtre og Nordre Helgeland.^[46]

Den 23. mars 2011 ba fylkesrådet i Nordland fylkestinget om å avgjøre saken om flyplass i april 2011. Anbefalingen fra fylkesråd Odd Eriksen (Ap) var at fylkestinget burde gå inn for en storflyplass på Hauan i Mo i Rana.^[47] Fylkestinget sluttet seg til fylkesrådets forslag. Nordland fylkesting behandlet saken den 15. april 2011, og vedtok byggingen med 45 mot 6 stemmer.^[48][49]

Den 18. juni 2013 vedtok Stortinget å legge flyplassen inn i Nasjonal transportplan 2014–2023 som ny flyplass for Helgeland og å tilføre Avinor AS midler til å gjennomføre byggingen.^[50][51]

Den 22. desember 2015 leverte Avinor AS en søknad til luftfartstilsynet om bygging av flyplass i Mo i Rana.^[2] Avinor AS leverte også en fremdriftsplan,^[2] og offentliggjorde navnet på den nye flyplassen: Mo i Rana lufthavn, Steinbekkhaugen. Navneformen ble etterhvert endret til Fagerlia.^[2]

Den 8. mars 2016 sa Fylkestinget i Nordland ja til bygging av en ny flyplass i Mo i Rana for andre gang med 35 mot 9 stemmer.^[52] Den 6. juni 2016 vedtok fylkestinget å sende sin anbefaling til Stortinget under behandlingen av Nasjonal transportplan 2018-2029.

Den 4. oktober 2016 godkjente Luftfartstilsynet byggingen.^[53]

Den 24. mars 2017 kunngjorde Erna Solbergs regjering byggingen av en ny og større flyplass langs E12 på Hauan i Mo i Rana. Flyplassen ble lagt inn i Nasjonal transportplan 2018–2029, og det ble bevilget 1,47 milliarder kroner til formålet.^[54]

Den fremtidige flyplassen ble kalt Mo i Rana lufthavn, Steinbekkhaugen. Dette navnet ble etterhvert endret til Fagerlia.^[2]

Det ble bestemt at den nye flyplassen vil ha teknologi for automatisering og fjernstyring av flytårn som inntil da ikke var tatt i bruk på andre flyplasser. Fjernstyringen vil finne sted fra Bodø Remote Tower Center, som ble operativt den 19. oktober 2019.

Transportplanen ble lagt frem den 5. april 2017,^[55] og ble enstemmig vedtatt av Stortinget den 20. juni 2017.^[20] 168 av 169 stortingsrepresentanter stemte for å bygge en framtidsrettet flyplass ved Mo i Rana.^[20] Vedtaket avsluttet en mer enn ti år lang politisk prosess.^{[29][31][50][51][56][32][33][48][57][58][59][60][61][62][63][64][65][66][67][68][69]}

Den 30. august 2017 tok statsminister Erna Solberg det første symbolske spadetaket til den nye flyplassen.^[70]

Den 15. mai 2017 hadde 27 lokale bedrifter levert et opprop til Stortingets transport- og kommunikasjonskomite, i forkant av Stortingets behandling den 20. juni 2017:^[71]

• Nova Sea (Lurøy)
• Mo Industripark (Rana)
• Arbor (Hattfjelldal)
• Trenor (Hemnes)
• Westcon (Nesna)
• Modolv Sjøset (Træna)
• Selsøyvik Havbruk (Rødøy)
• Kvarøy Fiskeoppdrett (Træna)
• Lovundlaks (Lurøy)
• Rana Gruber
• Celsa Nordic (Rana)
• Elkem AS; Glencore Manganese Norway (Rana)
• Pelagia (Træna)
• Helgeland Smolt (Rødøy)
• Tomma Laks (Nesna)
• Hæhre Entrepenører
• SINTEF Molab (Rana)
• Momek Group (Rana)
• Klokkergården (Rødøy)
• Lovund hotell (Lurøy)
• Scandic Meyergården hotell (Rana)
• EVRY Card Services (Rana)
• Meyership (Rana)
• Nordland Teater (Rana)
• Helgeland Holding (Rana)
• Akva Group/Helgeland Plast (Rana)
• Gabbro Nor (Nesna).

Den 23. mai 2019 kl 12 ble tilbudsgrunnlaget for konkurransen om bygging av flyplassen lagt ut i markedet.^[72]

Fristen for å søke om prekvalifisering var 25. juni 2019,^[72] og den 4. juli ble tre selskaper inviterte til å gi tilbud: AF Gruppen Norge AS, Peab Anlegg AS og Skanska Norge AS.^[73] Da fristen løp ut 31. oktober 2019 klokken 1200 hadde de to selskapene AF Gruppen Norge AS og Peab Anlegg AS levert inn tilbud.^[74]

Den 24. januar 2020 ble byggekontrakten tildelt Peab Anlegg AS, med Hæhre Entrepenører AS som underleverandør. Sistnevnte arbeidet fra 2015 til 2019 med E6 Helgeland nord. Kontrakten var på 1.7 milliarder kroner eksklusiv merverdiavgift.^[75]

Planlagt byggestart var 1. august 2021, men på grunn av forsinkelser og utsettelser ble kontrakten lyst ut på nytt den 20. mai 2021.^[76][77][78]

For å sikre maksimal gevinst av kontraktstrategien bidro bemanningsselskapet Right Management (etablert 1980) i prosessen. Den 19. august 2021 ble konsulentselskapet Sweco Norge AS tildelt kontrakten som byggherreorganisasjon.^[79]

Den 9. desember 2021 lyste Avinor ut en entreprisekonkurranse for byggingen, i samarbeid med Rana kommune og Polarsirkelen Lufthavnutvikling.^[80]

Totalentreprenør for ny flyplass ble 18. august 2022 tildelt AF Gruppen Norge AS.^[81]

Den 5. februar 2019 ga Erna Solbergs regjering, ved samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp, f. 1984), klarsignal til at flyplassen kan bygges uten hjelp fra staten.^[82]

Den planlagte flyplassen ville i så fall blitt en av få flyplasser i Norge som ble bygd og drevet utenfor Avinor-systemet.^[83] Haugesund lufthavn har vært drevet av et privat selskap, Lufthavndrift AS, siden 12. mai 2019.^[84]

Koronapandemien i 2020 førte til en endring i disse planene.^[85]

Den 14. februar 2017 hadde Rana kommune vedtatt at kommunen selv skulle bidra med 300 millioner kroner av finansieringen.^[86] Lokalt næringsliv skulle også bidra med 300 millioner kroner, i tillegg til 1,47 milliarder kroner fra staten.

Den 4. mai 2020 informerte ordføreren i Rana, Geir Waage (Ap), at kommunen og staten i stedet måtte ta næringslivets andel på 300 millioner kroner. Varaordfører Anita Solli (H) mente det var vanskelig å forvente seg bidrag fra næringslivet i den situasjonen som Norge var kommet opp i. Kommunen økte derfor sin andel til 450 millioner kroner.^[85]

Den 28. mai 2020 ga samferdelsminister Knut Arild Hareide (KrF) Avinor i oppdrag å overta prosessen med byggingen. Signalene om dette kom fra regjeringen den 20. mars 2020.^[87][88]

Avinor fikk beskjed om å oppdatere sitt eget forprosjekt fra desember 2015, og fikk en frist til 3. juli 2020 med å legge frem sin rapport.^[89][90][91]

Avinor trengte mer tid, og var ferdig med sitt nye forprosjekt i mars 2021. Forprosjektet viste en kostnad for lufthavnen på 2,4 milliarder kroner. Kostnadene inkluderer ny vei til flyplassen fra E12. Den 5. mars 2021 bevilget regjeringen Solberg 1.8 milliarder kroner til den nye flyplassen som ledd i første del av nasjonal transportplan 2018–2029.^{[92][93][75][94][88][95]}

I revidert nasjonalbudsjett den 19. juni 2020 het det i vedtak 737: «Stortinget ber regjeringen jobbe raskt og gjøre nødvendige avklaringer som må til for å realisere planlagt flyplass i Mo i Rana.»^[14][96]

Den 6. april 2021 ble flyplassen KS2-godkjent.^[97][98]

I revidert nasjonalbudsjett den 11. mai 2021 økte regjeringen det statlige bidraget fra 1,8 til 2,2 milliarder kroner.^[99][100]

Den 21. mars 2023 hadde kostnadsrammen økt til 4 milliarder kroner.^[101]

Den 23. august 2021 ble Avinor tildelt oppdragsbrevet av Samferdselsdepartementet. Avinor fikk samtidig i å oppdrag å vurdere en forlengelse av rullebanen fra 2 200 til 2 400 meter, samt 300 meter startbane i øst.^[102][103] En 2 400 meter lang rullebane vil gjøre det mulig med direktefly fra Mo i Rana til Kanariøyene, Thailand, Tokyo og New York.^[104]

På side 73 i Proposisjon 1.S (2021-2022) av 24. september 2021, heter det:^[105]

Samferdselsdepartementet har bedt Avinor vurdere muligheten for å bygge flyplassen ved Mo i Rana med en rullebane på 2 400 meter innenfor styringsrammen og vedtatt kostnadsramme, forutsatt at dette er i tråd med flyoperative forhold. Avinor har opplyst at en rullebane på 2 400 meter gjør det flyoperativt mulig å fly til utkanten av Europa og til utvalgte destinasjoner utenfor Europa, f.eks. New York. Samferdselsdepartementet vil foreta en gjennomgang av markedsgrunnlag, lønnsomhet og positive ringvirkninger ved en eventuell utvidelse av rullebanen til 2 400 meter. Regjeringen er positiv til en utvidelse, dersom utredninger viser at de langsiktige ringvirkningene er store.

^[105]

Den 27. januar 2023 ble Stortingsmelding nr 10 (2022-2023), Bærekraftig og sikker luftfart. Nasjonal luftfartsstrategi, lagt frem for Stortinget. På side side 28 pkt. 3.2.1 heter det:^[106].

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Oslo Economics utredet markedsgrunnlag, lønnsomhet og positive ringvirkninger ved en eventuell utvidelse av rullebanen til 2 400 meter. På bakgrunn av resultat fra samspillsprosessen og rapporten fra Oslo Economics skal Avinor komme tilbake til Samferdselsdepartementet med en vurdering av om en rullebanelengde på 2 400 meter lar seg gjennomføre innenfor kostnads- og styringsrammen, eventuelt kombinert med tiltak som kan ta ned kostnadene i prosjektet,

^[106]

Den 15. februar 2023 fortalte konserndirektør for bærekraft, konsept- og infrastrukturutvikling i Avinor, Thorgeir Landevaag, at Avinor anbefaler lengre rullebane. Konsernet ba om en større økonomisk ramme, i størrelsesorden 150 millioner kroner.^[107][108]

Den 10. mars 2023 ba Avinor om økte midler i størrelsesorden 150 millioner kroner i et brev til Samferdselsdepartementet. Pengene skulle brukes til å forlenge rullebanen til 2 400 meter. I denne forbindelse ble det henvist til et brev fra 9. september 2021 med tittelen «Flyoperativvurdering av ulike banelengder for nye Mo i Rana, Fagerlia lufthavn». Det ble også henvist til en rapport fra Oslo Economics fra juni 2022 med tittelen «Rullebanelengde ny lufthavn ved Mo i Rana».^[109]

Den 11. mai 2023 kl 10:45 la regjeringen Støre frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023.^[110] Regjeringen foreslo å øke bevilgningene til bygging av Mo i Rana lufthavn, Fagerlia med 694 millioner til 4 890 millioner. 158 millioner ble avsatt for å realisere en eventuell rullebane på 2 400 meter.^{[111][112][113]}

Forslaget skapte politiske reaksjoner, fordi regjeringen foreslo at lokale bidrag skulle sponse minimum 66 av de 158 millioner kronene.^[114][115] Den 16. juni 2023 ble det reviderte nasjonalbudsjettet vedtatt av Stortinget, uten endringer med hensyn til flyplass-finansieringen.^[116] Den 21. juni 2023 ble ekstrabevilgningen på 66 millioner kroner banket gjennom uten debatt i Rana kommunestyre.^[117][118]

Den 21. juli 2023 ba Rana kommune fylkeskommunen om å dekke 33 millioner kroner av de ekstra utgiftene.^[119] Dette ble avvist av fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik (Sp) i en pressemelding den 17. november 2023.^[120] Den 2. desember 2023 hadde Polarsirkelrådet sitt første møte. De besluttet å dra med en delegasjon til fylkestinget, og oppfordre fylkeskommunen til å gå i dialog med Rana kommune og Polarsirkelen lufthavnutvikling om å bidra til destinasjonsutvikling og ruteutvikling knyttet til den nye flyplassen.^[121] Det handlet om å få fylket til å si ja til å bidra med 33 millioner kroner til prosjektet. Den 11. desember 2023 sa fylket nei til å sponse flyplassen.^[122]

Den 16. august 2023 signerte Avinor og AF Gruppen en opsjon som sikrer en rullebanelengde på 2400 meter.^[123]

Den 8. oktober 2021 bevilget SpareBank 1 Helgeland og Sparebank 1 Nord-Norge samlet 30 millioner kroner for å få flyplassen i Rana realisert.^[124][125]

Den 1. mars 2022 ble det opplyst at en kronerulling blant privatpersoner, russen i Rana, 72 lokale bedrifter, samt lag og foreninger hadde samlet inn 150 millioner kroner. Dermed var pengene til den nye flyplassen på plass.^[126][127]

Blant russen i Rana var det Russ-85 som tok initiativet i 2015 med kr 16 000 til flyplassen; Russ-86 bidro med kr 26 000 og Russ 2009 med kr 25 000.^[128]

En fintelling ble presentert den 26. august 2022 av administrerende direktør i Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS, og styreleder i Rana Utvikling, Ole-Magne Kolstad (f. 1980). Den viste at det var samlet inn 25 millioner kroner mer enn nødvendig; disse pengene vil selskapet bruke på ruteutvikling.^[129]

Den 23. juni 2022 ble finansieringen av flyplassen godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i Brüssel.^[130]

Den 8. juli 2022 tildelte Avinor de tre første anleggskontraktene. Kontrakten for anleggsveier gikk til PK (Pål Kenneth) Strøm AS på Rognan. Kontrakten for utslippsledning i anleggsperioden (behandling av overvann) gikk til Tore Løkke AS fra Revsnes i Åfjord, og kontrakten for samspillsrigg gikk til Utleiekompagniet AS på Tiller i Heimdal.^[131][132]

PK Strøm AS ble etablert på Rognan i januar 2004 som en videreføring av PK Strøm Maskin; sistnevnte ble etablert som et enkeltmannsforetak av Pål Kenneth Strøm på 1990-tallet. Entreprenøren har vokst til å bli en stor aktør innen bygg- og anleggsbransjen. I 2020 ble sprengnings-selskapet Nitrex en del av PK Strøm AS. Konsernet består av rundt 80 medarbeidere (pr 2022). I 2021 ble selskapet ISO-sertifisert i standardene ISO 9001 (kvalitet) og ISO 14000 (miljø).^[133]

Tore Løkke AS ble grunnlagt i 1967. Bedriften driver entreprenørvirksomhet innen bygg- og anleggsbransjen og pukkverk, og har ca 115 ansatte (pr 2022). Firmaet er ISO-sertifisert etter NS-EN 9001 : 2015 og NS-EN 14001 : 2015.^[134]

Utleiekompagniet AS ble etablert som eget aksjeselskap i mai 2002, med UCO som registrert varemerke. UCO har sitt utspring i Selmer Maskinutleie, som ble etablert i 1997. UCO er miljøsertifisert i henhold til NS-EN ISO14001:1996.^[135]

Den 18. august 2022 ble AF Gruppen Norge AS valgt som totalentreprenør. Kontrakten ble signert den 16. september 2022, med en offisiell markering 12. oktober 2022.^[21][136]

Avinor og entreprenøren innledet da en samspillsenterprise (fase 1), hvor tekniske løsninger og anleggsgjennomføring ble optimalisert. AF Gruppen har med Rambøll Norge og LPO Arkitekter på henholdsvis prosjektering og arkitekttjenester.^[137][138]

AF Gruppen Norge AS ble etablert i 1985 for å satse på tunge anleggsprosjekter i Norge. AF har også arbeidet i olje- og gassmarkedet og stod bak byggingen av landfalls-tunnel fra Trollfeltet i 1991. AF Gruppen består (pr 2022) av 113 selskaper underlagt konsernets fem datterselskaper og driver virksomhet innen bygg, anlegg, eiendom, offshore, energi og miljø. Blant større oppkjøp i Norge og Sverige er JR Anlegg AS (2010), Målselv Maskin & Transport AS (2015), Kanonaden Entrepenad AB (2017) og Betonmast (2019).^[139]

Byggherreriggen og nettstasjonen skal fjernes når lufthavnen er ferdigbygd. Terrenget tilbakeføres til naturen når vei, gang- og sykkelvei er ferdig. Kommunen fikk en merknad fra en av grunneierne, fordi boreriggen plasseres i en potensielt verneverdig myr.^[140]

Flere Volvo FH16 750 trailere fra PK Strøm AS fraktet gravemaskiner og anleggsmaskiner til flyplassområdet allerede 5. september 2022.^[141] Fellingen av trær på flyplasstomta begynte 3. september 2021. Den 30. august 2022 var Brennbakk Transport AS fra Trofors i Grane nesten ferdig med avskogingen forut for anleggsarbeidet.^[142]

Helt på tampen før byggingen skulle et historisk bakteppe av umesamer/sørsamer, reindrift og Umskaret som ferdselsåre skape problemer med å komme i gang.^[143][144]

Veien over fjellpasset Umskaret er en del av en historisk ferdselsåre mellom Mo i Rana og innsjøen Uman. Allerede i 1742 tegnet lappemisjonæren Aron Normann et kart som viser en sti som gikk over fjellet fra Mo i Rana til Umbukta.^[143]

Da Umskartunnelen åpnet i 2006 langs E12, ble den nordlige delen av den gamle veien (2,3 km) fjernet. Terrenget ble tilbakeført til naturen av hensyn til reindriftsnæringen. Senere ble denne veien gjenåpnet, og brukt da tunnelen ble stengt under vedlikeholdet i årene 2011–2014. Den 27. september 2011 startet Statens vegvesen arbeidet med å asfaltere den gamle E12-traséen over Umskaret.^[143] I 2015 vedtok kommunestyret å beholde veien som beredskapsvei, i strid med rådmannens anbefalinger.^[144]

Den 12. september 2022 fortalte kommunikasjonsrådgiver Ylva Celius Trulsen i Avinor at et uløst forhold hadde stanset anleggsdriften.^[145] Rådmann Robert Pettersen (f. 1969) forklarte neste dag at Avinor ikke har kjøpt de siste arealene av Rana kommune.^[146] Den 15. september 2022 kom det flere opplysninger. Før sommeren signerte Avinor en tiltredelsesavtale med Rana kommune, som tilsa start av bygging — men kommunen hadde ikke sikret tiltrede fra Ildgruben reinbeitedistrikt. Om kvelden 15. september satt partene — Anders Kirsebom (f. 1964), konserndirektør for regionale lufthavner i Avinor, ordfører Geir Waage og Tom Kristian Lifjell (f. 1965) i Ildgruben reinbeitedistrikt ved Tverrvatnet — i forhandlinger om en avtale. Forhandlingene dreide seg om et egnet erstatningsområde for reindriften.^{[147][148][149]} Den 20. september 2022 pågikk forhandlinger^[150][151] om tilbakeføring av Umskaret til naturen.^[152]

Den 21. september 2022 orienterte reinbeitedistriktet, via advokat Jon-Andreas Lange (f. 1966) i Dalan Advokatfirma i Oslo, at de vil inngå en avtale med Avinor om en begrenset tiltredelse. Avtalen forutsatte at kommunestyret i Rana i sitt møte 4. oktober 2022 vedtar de avbøtende tiltak som Ildgruben reinbeitedistrikt krever må være på plass. Kravet påførte kommunen en økonomisk risiko på 100 millioner kroner.^[153][143]

Samme dag var gruppelederne i formannskapet og kommunestyret stort sett samstemte og positive til rådmannens innstilling i saken. «Urfolks rettigheter er nedfelt i internasjonale konvensjoner [ILO-konvensjonen]. Vi som storsamfunn skal ta vare på dem. Det er lite politikk i dette», sa gruppeleder Mats Hansen (f. 1988) i Rana Venstre, som også er fylkesleder i Nordland Venstre. Lokale politikere var enige i de avbøtende tiltakene, og roste reinbeitedistriktet for å ta hensyn til storsamfunnet.^[154][155]

Den 22. september 2022 kunngjorde Tom Kristian Lifjell på sin Facebook-profil at det var signert en avtale med Avinor og Rana kommune. Avtalen sikret byggingen av flyplassen etter 19 dager med forhandlinger. Samme dag meldte Avinor om det samme i en pressemelding. Avtalen innebar oppdatering av en utredning fra 2008 om flyplassens konsekvenser for reindriftsnæringen. Ordfører Geir Waage uttrykte lettelse og glede over at avtalen var i boks.^{[156][157][158]}

Den 23. september 2022 var byggearbeidet i gang igjen.^[159][160] Den 4. oktober 2022 ble de avbøtende tiltakene vedtatt av kommunestyret, og det begrensede tiltrede ble forvandlet til et permanent tiltrede.^[161] Den 7. oktober 2022 viste en oppdatert konsekvensutredning, utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), at områdene i Brennåsen og mellom den nye flyplassen og E12 lå utenfor kjerneområdene for reindriftsnæringen. Reindriftsinteresser vil derfor ikke hindre nye industriområder mellom flyplassen og E12.^[162]

Avtalen mellom Avinor og Ildgruben reinbeitedistrikt ble signert 6. mars 2023.^[163] Den 16. mars 2023 la miljø-, plan- og ressursutvalget i kommunen planforslaget ut på høring.^[164][165] Den 21. juni 2023 vedtok Rana kommunestyre en rullering av kommuneplanens arealdel med 20 mot 17 stemmer.^[166]

Den 26. september 2022 avfyrte ordfører Geir Waage den første salven med dynamitt på den nye Granheiveien fra E12 til flyplassen. Dermed var byggearbeidet formelt startet.^{[167][168][169]} Samme dag oppfordret Helgeland Event (HEV), ved markedssjef Trond Are Rasmussen og rådgiver Stian Lyberg, til samarbeid mellom Mo i Rana og Mosjøen og «å løfte i flokk som et lag».^[170]

I forslag til statsbudsjettet for 2023 (gul bok), som ble lagt frem 6. oktober 2022 kl 10, foreslo regjeringen Støre å bevilge 653 millioner kroner til bygging av Fagerlia lufthavn.^{[171][172][173][174]} Den 15. desember 2022 ble det endelige statsbudsjettet (blå bok) vedtatt, uten endringer med hensyn til flyplassen.^[175]

Forslaget til statsbudsjett for 2025 (gul bok) ble lagt frem 7. oktober 2024 kl 10.^[176] Regjeringen foreslo å bevilge 1 233 millioner kroner til flyplassen.^[177] Den 7. oktober kontaktet likevel Samferdselsdepartementet Avinor i forbindelse med innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2023. Grunnen var at kostnadsrammen for flyprosjektet måtte økes.^[178]

Den 15. oktober 2022 var det et informasjonsmøte om anleggsarbeidet, hvor grunneierne ble informert om arbeidet fremover.^[179] Den 1. november 2022 ble den gamle Granheiveien – avkjørselsveien fra E12, stengt.^[180] Den 7. november 2022 meddelte Rana Blad at PK Strøm AS foretok to sprengninger i uken, og i snitt sprengte bort 2 400 m³ fjell per uke. Firmaet brukte droner til fjellmåling, noe som gikk fem ganger raskere enn tradisjonell landmåling.^[181]

I begynnelsen av oktober 2022 etablerte Tore Løkke AS seg på Skuggheia i nærheten av Nordlandsbanen. Underentreprenør er Båsum Boring AS, et firma fra Krøderen i Krødsherad kommune som ble startet av Narve Båsum i 1952. Med fire borerigger boret de i fjellet i Fagerliaområdet for å skape en utslippsledning til Ranelva. Bruk av totalstasjon til måling av avstand og vinkler, ga en feilmargin på under 2 mm. Tore Løkke AS var ferdige med sitt oppdrag 20. september 2023.

Den 20. desember 2022 hadde Avinor årets siste befaring på tomta, før de tok juleferie fra 22. desember 2022 til 2. januar 2023. Med på befaringen var byggeleder Trond Erling Vindenes, prosjektkoordinator Flemming Berthelsen og SHA/KU-koordinator Anne Rindahl Karlsen.^[182]

Den 11. januar 2023 hadde Avinor hovedvernerunde med fokus på samspillriggen, som driftes av Utleiekompagniet. SHA/KU-koordinator Anne Rindahl Karlsen konstaterte at alt er på stell i den nye riggen. Riggen hadde 41 kontorplasser, med 32 ansatte som er innleid av Avinor. Riggen hadde universell utforming, med heis mellom etasjene. Avdelingsleder Bernt-Stian Berntsen og driftsdirektør Kjell-Ove Sumstad var med på hovedvernerunden.^[182] Samspillsriggen ble overtatt av prosjektet 15. februar 2023. Inntil da lånte de en rigg av Momek Group AS, som har sitt sete i Svaboveien i Mo Industripark.

Veiene som PK Strøm bygde hadde foreløpig navnene «vei 20.000», «vei 21.000» og «vei 22.000», og møtes i ei stor rundkjøring inne på anleggsområdet. «Vei 21.000» går opp til det nye terminalbygget.^[182]

«Vei 20.000» (ankomst fra E12 frem til rundkjøringen) var ferdig 1. mars 2023.^[182] Omkring 4. mars 2023 var også Tore Løkke AS, gjennom underentreprenøren Namsen Fjellservice AS fra Namsos, ferdige med den siste sprengingsjobben. De hadde boret seg 290 meter ned gjennom fjellet fra Fagerlia mot Ranelva. Det som da gjenstod var å bore opp til rett dimensjon, ifølge anleggsleder Dag Hjalmar Aaknes.^[183]

«Vei 22.000» (den nye kommunale veien) var ferdig 23. juni 2023. I skjæringen ble det tatt ut 36.000 m³ fjell. Annet arbeid omfattet legging av stikkrenner, trekkrør for kabler og OPI-kanaler, og oppsetting av skilt og gatelys.^[182] Den 16. august 2023 startet entreprenøren Veidekke arbeidet med asfaltering av nye Granheiveien fra E12 fram til rundkjøringen før flyplassen («vei 22.000»). Den 24. august 2023 hadde asfaltarbeiderne lagt ut 4 000 tonn med asfalt.^[184] Asfalteringen av den 3.4 km lange nye kommunale veien var avsluttet den 4. juli 2024.^[185]

Det er trefelts bredde i E12 forbi tilkomstveien til flyplassen, med et venstresvingfelt for de som kommer fra vest, og høyresvingfelt for de som kommer fra øst. Dette sikrer god flyt i trafikken på E12 forbi lufthavnen.

38 anleggsarbeidere, fordelt på to skiftlag, jobbet med veien.^[159] Det ble brukt 180 000 kilo dynamitt under sprengning av fjell og skjæringer for å bygge anleggsveien og avkjøringen til E12.^[186]

Den 16. oktober 2024 var Næsbø Skog A/S, med god hjelp fra Total Trafikkhjelp AS, ferdige med all hogst i forbindelse med den 2,5 km lange gang- og sykkelveien langs E12. Veien skal gå fra Gruben frem til lufthavnen. De var da i full gang med stubbefresing.^[187]

Næsbø Skog A/S er en tidligere familiebedrift som ble etablert av Leif Arnfinn Næsbø i Hegra, Stjørdal i 1960. Selskapet spesialiserer seg på vegetasjonsrydding, skogrydding, skogsdrift, flishogging, linjerydding, tømmerhogst, tomterydding, veikanthogst, riving og fjerning av stubber og røtter og stubbefresing. Selskapet er sertifisert i henhold til ISO 9001:2015, ISO14001:2015 og ISO45001:2018. Robin Pedersborg i Næsbø Skog var tidligere med på å frese 80 km med vei fra Lødingen til Sortland.^[187]

Den 17. oktober 2024 undertegnet Ranafirmaet Øijord og Aanes Entreprenørforretning A/S en arbeidskontrakt. Selskapet ble grunnlagt i 1990. Selskapet skal utføre arbeidet med vann- og avløpsanlegg (VA) fra Brennåsen til Fagerlia. Videre skal de også legge gatelys og rør til tekniske installasjoner. Jobben vil kreve innsats fra rundt 25 mann, og røranlegget vil bli rundt fem kilometer langt. Etter planen skal arbeidet stå ferdig høsten 2025.^[188]

Den 19. april 2023 signerte AF Gruppen en delkontrakt med Avinor for byggingen av flystripa.^[189][190] Den 25. mai 2023 startet AF Gruppen med hogst og etablering av renseanlegg for vannet fra anleggsdriften. 30 arbeidere var på plass sammen med 30 anleggsmaskiner.^[22] Renseanlegget sørger for at Langtjønna ikke forurenses av anleggsarbeidene. En avtale med Momek Rooms gjør at AF Gruppen ikke trenger en egen overnattingsrigg på området.^[22]

Den 6. juni 2023 signerte AF-Gruppen en ny delkontrakt med Avinor. Samme dag var arbeidstokken økt til rundt 40, og 15 anleggsmaskiner var i gang med å flytte masser. Den 17. november 2023 var arbeidsstokken økt til 150 personer på hvert skift og maskinparken var vokst til omkring 60.^[191][22] Maskinene bestod av gravemaskiner, dumpere og tipptruckere, samt noen dosere og borerigger. Den 19. september 2023 kl 16:15 sørget en enkeltsalve for å sprenge 37.232 m³ fjell. Sprengingen krevde 29 446 kilo sprengstoff og hadde et utslag på 2,7 mm/s på nærmeste rystelsesmåler i Høglia, like ved innkjørselen fra E12. Grenseverdien er en svingningshastighet på 20 mm/s.^[24]

Den 8. desember 2023 rapporterte Rana No at en av Norges største masseforflytningsjobber foregår i Fagerlia. Fjerde kvartal 2023 startet Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) opp aktivitet i Fagerlia, etter en måned mobilisering. To gravemaskiner på 125 tonn, en Caterpillar 992 hjullaster på cirka 110 tonn (med 4 Erlau RUD-beskyttelseskjettinger på 13 tonn)^[192] og fem tipptruckere på 100 tonn, var i LNS sin maskinpark. De største dumperne har en kapasitet på 95-100 tonn, noe som tilsvarer rundt åtte lastebillass. Mens AF Gruppen tok ut masser i vest og øst, var LNS i gang i område midt og mot øst. Her skal LNS ta ut opp mot ca. 2,5 millioner m³ masse.^[193]

Den 19. desember 2023 feiret AF Gruppen at 1.000.000 m³ masse var forflyttet.^[194] Den 21. mars 2024 kunne Rune Semmingsen og Lars Ove Bredesen i AF-gruppen sammen med resten av prosjektet feire at 2.000.000 m³ masse var forflyttet. Den 22. mars 2024 gjennomførte AF-gruppen den nest største sprengningen i prosjektet. 32.000 m³ med fjell ble tatt ut. Den 4. juni 2024 var 3.000.000 m³ masse forflyttet. Det tilsvarte 70 prosent av massene som skal tas ut på anlegget. Den 6. august 2024 ble 47.376 m³ masse med fjell sprengt av 31.5 tonn med sprengstoff. Den 3. september 2024 var 4.000.000 m³ masse forflyttet, og den 21. oktober 2024 var 4.200.000 m³ masse forflyttet. Den 20. november 2024 var 4.290.000 m³ masse forflyttet.

Alle massene gjenbrukes innenfor anleggsområdet. Rundt 4.300.000 m³ masse skal flyttes i Fagerlia. Dette tilsvarer mer enn det dobbelte av massen i Kheopspyramiden.^[24]

Den 12. juli 2024 fikk Veidekke i oppdrag av AF Gruppen å produsere og legge asfalt på rullebanen. De skal asfaltere både flysiden med rullebane, taksebaner og flyoppstillingsplasser i tillegg til landsiden med parkerings­plasser og veier. Og asfalten blir kortreist fra fabrikken i Mo i Rana.^[195]

Asfaltkontrakten strekker seg over tre år. Oppstart var 2. september 2024; samme dag var 700 meter asfaltert. Den 16. september 2024 var 800 meter asfaltert. Asfalteringen omfattet bærelaget og store deler av bindelaget. Slitelaget kommer på plass i 2025.^[195]

Totalt skal det legges 100.000 tonn asfalt på 830.000 m². De største mengdene skal legges i 2025 og noe mindre i 2026.^[195]

Den 13. april 2024 signerte MBA Entreprenør AS en avtale om å bygge terminalbygget og driftsbygget, som skal huse flyplassens brannstasjon og lokaler for ansatte som jobber ved flyplassen. De skal bygge flyplassens energisentral og en kulvert mellom energisentralen og terminalen, sier prosjektleder Kenneth Svendsen i AF Gruppen Norge AS.^[196]

Terminalbyggets størrelse hadde 16. mai 2024 økt med 1209 m², eller 31%, i forhold til de første utkastene fra 2015. Dette ga rom for et ekstra bagasjebånd, større plass for kommersielle områder, og tilrettelegging for morgendagens teknologi i forhold til sikkerhetsskannere. Driftsbygget er også utvidet for å tilpasses moderne sweepere.^[197]

Det er ikke tegnet inn flybroer fra flyene og inn til terminalbygget. En flybro er en sluse mellom terminalbygget og døra til flyet som skjermer passasjerer for regn og vind, og letter adgangen for passasjerer med redusert mobilitet.^[198] Kommunedirektøren sa at dette har en altfor høy kostnad til å gjennomføres.^[199]

Den 15. april 2024 startet MBA Entreprenør AS jobben med en 160 meter lang kulvert for tekniske installasjoner til terminalbygget. Ingeniør Andreas Dreyer Flatås og byggeleder Trond Vindenes var i gang med forberedende arbeider ved hjelp av programmet SightVision. Den 19. april 2024 var den første krana på plass på tomta til terminal- og driftsbygget. Den 12. juni 2024 var forskaling-snekkerne halvveis ferdige med forskalings-jobben til kulverten.^[200][201]

Den 6. mai 2024 inviterte Abraham Foss, konsernsjef i Avinor, kong Harald og kronprins Haakon Magnus til å legge ned grunnsteinen til terminal- og driftsbygget.^[202] Den 23. juni meddelte kongehuset at de ikke kunne komme, men samferdselsdepartementet bekreftet at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård møter opp.^[203]

Seremonien fant sted 23. september 2024 kl 12. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, konsernsjef i Avinor Abraham Foss og ordfører Geir Waage holdt tale. Det var musikalske innslag. Darya Katyba og Bernhard Bornstein satte tonen for grunnsteinsnedleggelsen da de åpnet med «You Raise Me Up» av Rolf Løvland / Josh Groban. Sander Haueng Kristiansen og Lukas Amadeus Fenes Fagervik, fra klasse 6C på Gruben barneskole la ned grunnsteinen.^[204][205]

Ordførerne Paul Asphaug (Hemnes), Sølvi Anderssen (Hattfjelldal), Håkon Lund (Lurøy), Trond Sletten (Træna), Hanne Davidsen (Nesna), Inger Monsen (Rødøy) og Siv Aglen (Brønnøy) deltok også. Dønnas ordfører John-Erik S. Johansen (A) møtte riktignok opp, men uten stein.^[205]

Den 31. mai 2024 fikk den lokale bedriften IMTAS byggekontrakt. De fikk i oppdrag å reise stålkonstruksjonen for terminalen og driftsbygget, og bygge energisentralen som er et betongbygg.^[206]

Høsten 2024 vil fyllingen under terminal- og driftsbygg være fullført.^[24]

Planen til Stortinget i 2021 var å åpne flyplassen høsten 2025.^[207]

Den 15. februar 2023 ble det klart at åpningen utsettes med 18 måneder, til våren 2027. AF Gruppen Norge AS trenger fire sommersesonger med barmark for å ferdigstille prosjektet.^[207][208] Den 22. februar 2023 ble utsettelsen bekreftet av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.^[209]

Gjennom den siste delen av planarbeidet, de forberedende anleggsarbeidene og optimaliseringsfasen innså Avinor at det ikke var mulig å ha utbyggingsprosjektet ferdig før mot slutten av 2026. Ferdigstillelse i 2026 forutsatte at hovedarbeidene startet sommeren 2023. Dette skjedde da også; forarbeidene ble innledet den 25. mai 2023.^[207][208]

• Polarsirkelen Lufthavnutvikling
• Pressemeldinger | Avinor
• NY FLYPLASS I MO I RANA., Avinor