Stridsvogner under første verdenskrig

Stridsvogner kom først i bruk under første verdenskrig.

Winston Churchill hadde sett Rolls-Royce panserbiler i bruk i 1914, og hadde hørt om planer om å lage et beltegående kampkjøretøy. Han var på den tiden marineminister, og nedsatte Landskipskomitéen for å utvikle dette nye våpenet. Selv om stridsvogner opprinnelig ble kalt landskip av komitéen, ble det hetende tank på engelsk, etter en avledningsmanøver for å skjule hva som egentlig ble utviklet. Britiske aviser ble nemlig nysgjerrig på den store mengde jern og stål som ble fraktet til spesifikke fabrikker. På spørsmål om hva det gjaldt, fikk de til svar fra myndighetene at det dreide seg om bygging av «water tanks».

Den første stridsvognen var i operativ tjeneste da kaptein H. W. Mortimore fra Royal Navy ledet en Mark I i kamp ved Delville Wood under slaget ved Somme i 1916. I Frankrike utviklet de Schneider CA1 ut fra Holt beltegående traktorer, og de brukte dem første gang 16. april 1917. Den første bruken av stridsvogner i større sammenheng var ved slaget ved Cambrai, 20. november 1917.

Stridsvognen var med på å gjøre skyttergravskrigen umoderne, og tusener av stridsvogner i bruk av britiske og franske styrker var med å bidra til allierte seire. I begynnelsen var det blandede resultater ved bruk av stridsvogner, da de var svært upålitelige. Tyske styrker brukte stort sett et lite utvalg av erobrede styrker, da de bare produserte tyve av sitt eget design A7V.

Merknader

* Produksjon av Renault FT: 3 177 til Frankrike, minst 517 for allierte; senere lagde USA 950 M1917, en variant utviklet av FT, men bare 64 før slutten av krigen.

† Det var også en A7V (Female) med to ekstra mitraljøser i stedet for 57 mm kanon.

‡ Panseret på A7V var vanlig stål. Ikke-herdet stål er omtrent 1/2 til 1/3 så effektivt som herdet panserstål.

Stridsvogner som ble planlagt og laget som prototyper under krigen, men som kom i tjeneste etterpå.

• Stridsvognens historie

• War is Over