Total krig
- For den illegale norske avisen under andre verdenskrig, se Total krig (avis)
Total krig er krigføring som inkluderer alle tilgjengelige sivile ressurser og infrastruktur som legitime militære mål, mobiliserer alle samfunnets ressurser for å utkjempe krigen, og prioriterer krig over ikke-krigførendes behov.
Begrepet har blitt definert slik: «En krig som er ubegrenset med tanke på våpnene brukt, territoriet eller stridende involvert, eller målene som forsøkes nådd, særlig en hvor krigens lover blir ignorert.»[note 1][1]
I midten av 1800-tallet ble total krig identifisert av forskere som en egen type krig. I en total krig forsvinner forskjellen mellom stridende og ikke stridende grunnet de stridende parters syn på alle mennesker som ressurser som kan benyttes i krigsinnsatsen.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Total krig er en krig hvor en av deltakerne gjennomfører en fullstendig mobilisering av alle tilgjengelig ressurser og befolkning. I tiden før den franske revolusjonen var krigene «begrensede», i den forstand at ikke hele staten var involvert i krigen. Det er særlig tre faktorer som kom på plass i løpet av 1800-tallet som muliggjorde den totale krigen;
- Politisk bevissthet og aktivisering av store deler av befolkningen.[2]
- Mobilisering av store deler av befolkningen gjennom verneplikt (noe som første gang skjedde under den franske revolusjon i 1793).[2]
- Industrialiseringen, særlig av jernbane og produksjonsmidler gjorde det mulig å sende ut en massehær og holde den forsynt til å kunne gjennomføre en total krig.[2]
På midten av 1800-tallet ble total krig ansett av eksperter, særlig Carl von Clausewitz som en egen måte å drive krigføring på. Under total krig skiller de krigførende partene mindre mellom militære og sivile enn i andre konflikter, og enkelte ganger ignoreres forskjellene fullstendig. Alle menneskelige ressurser, enten man er sivil eller soldat, kan være ansett som en deltaker i krigsinnsatsen.
Første verdenskrig anses av mange historikere (som Rolf Hobson) for å være den første virkelige totale krig.[3] Totaliseringen av konflikten under første verdenskrig førte ifølge Hobson til de totalitære diktaturene i Sovjetunionen, Tyskland og Italia, styrt av henholdsvis kommunistiske, nazistiske og fascistiske regimer.[4]
Definisjon av total krig
[rediger | rediger kilde]Den tyske historikeren Stig Förster har definert total krig som å dekke fire ulike dimensjoner:[5]
- Total mobilisering av samfunnets ressurser (verneplikt, sivil innsats osv.).
- Totale mål, i form av fullstendig seier og/eller fysisk utslettelse av fienden.
- Total i midler, man ser bort fra regler for oppførsel og krigføring
- Total i kontroll av samfunnet.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ "A war that is unrestricted in terms of the weapons used, the territory or combatants involved, or the objectives pursued, especially one in which the laws of war are disregarded."
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
- Sørensen, Nils Arne (2010), Den store krigen, Dreyer, ISBN 978-82-8265-001-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Total war», fra Encyclopædia Britannica (engelsk)
- Daniel Marc Segesser: Controversy: Total War, in: 1914-1918-online. International Encyclopedia of the First World War
- «Debating the Morality of Hiroshima», av George Friedman, stratfor.com