NO822314L - Mikrobicide og vekstregulerende midler. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye substituerte l-azolyl-2-hydroksy-alkan-derivater samt deres syreaddisjonssalter,kvar-'i<:>ternære azoliumsalter og metallkomplekser. Oppfinnelsen ved-I

•rører videre fremstilling av disse substanser samt mikrobiside i 1 og vekstregulerende midler, hvilke.som virkestoff inneholder; minst en av disse forbindelser. Oppfinnelsen vedrører ogs,å j fremstillingen av de nevnte midler og anvendelsen av virkestoffene eller midlene for regulering av planteveksten og for bekjempelse av skadelige mikroorganismer. Herunder omfattes forbindelsen med den generelle formel I

hvori i

R^er en azolylgruppe;

R-2 Cjj-C^-alkyl, en usubstituert eller med halogen, cyano, C^-C^-alkyl, C^-C^-alkoksy, nitro, rodano, C^-C^alkyltio og/eller C^-C^-halogenalkyl substituert aryl;

R., og uavhengig av hverandre er C^-C^-alkyl eller en av j de to er hydrogen og den andre C-^-C^-alkyl; R,- betyr en usubstituert eller en- eller flere ganger substituert rest valgt fra rekken fenyl, bifenyl benzylfenyl, benzyloksyfeny1 og fenoksyfenyl, idet substituentene velges fra rekken halogen, cyano, C^-C^-alkyl, C^-C^-alkoksy, C^-C,--halogenalko> sy, C^-C^-alkyltio, C^-C^-halogenalkyl, C^-C^-halogenalkyl, C^-C^-halogenalkyltio, nitro' og/eller rodano; og

X betyr oksygen eller svovel; innbefattet syreaddisjonssalter, kvarternære azoliumsalter og metallkomplekser.

Uttrykket azolyl angir en femleddet heterocyklisk ring med .

nitrogen som heterogenatom og med aromatisk karakter. Typiske representanter er 1H-1, 2 , 4-triazol., 4H-1, 2 , 4-triazol og lH-imidazol. Med begrepet alkyl i seg selv eller som bestanddel av en annen substituent forstås avhengig av antallet karbon-atomer f. eks., følgende grupper: metyl,etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyljosv. ;samt deres isomerer så som f.eks. isopropyl, isobutyl, tért.-j ' i butyl, isopentyl osv. Halogenalkyl betyr en enkelt til per- i 1 .ha• logenert alkylsubsituent, så som f.eks. CHC1Z 0, CH- Z Cl, CiC1 6 0,i ,CH2F, CH2CH2C1, CHBr2osv. Med halogen menes her i det ^følgende fluor, klor, brom eller jod, fortrinnsvis fluor,<!>klor eller brom. Naftyl betyr a- eller ft-naftyl, fortrinnsvis ja-fnaftyl. Uttrykket alkylen står for en uforgrenet eller |for| Jgrenet alkylenbro så som f.eks. metylen, etylen, propylen osy., ;fortrinnsvis et broelement med 4-6 karbonatomer. Aryl ^etyr f.eks. naftyl, spesielt fenyl og aralkyl en lavere alkylri est,i som er substituert med en aromatisk gruppe. Cykloalkyl betyr: avhenging av antallet karbonatomer f.eks. cyklopropyl, cyklo-r 1 pe' ntyl, cykloheksyl, cykloheptyl, cyklooktyl osv. ' II

Foreliggende oppfinnelse vedrører således de fri organiski. e molekyler med formel I, deres syreaddisjonssalter, kvarternære azoliumsalter og metallkomplekser. De frie molekyler er foretrukne. Eksempler på saltdannende syrer er uorganiske syrer: hydrogenhalogenidsyrer så som fluorhydrogensyre, klorhydrogen-syre, bromhydrogensyre eller jodhydrogensyre samt::, svovel-syre, fosforsyre, fosforsyrling, salpetersyre og organiske syrer så som eddikksyre, trifluoreddikksyre, trikloreddikksyre, propionsyre, glykolsyre, tiocyansyre, melkesyre, ravsyre,<1>sitronsyre, benzosyre, kanelsyre, oksalsyre, maursyre, benzen-sulfonsyre, p-toluensulfonsyre, metansulfonsyre, salisylsyre, p-aminosalicylsyre, 2-fenoksybenzosyre eller 2-acetoksybenzo-syre.

Metallkomplekset med formel I består av det grunnleggende organiske molekyl og et uorganisk eller organisk metallsalt, f.eks. halogenidene, nitratene, sulfatene, fosfatene, acetat-ene, trifluoracetatene, trikloracetatene, propionatene, tar--tratene, sulfonatene, salicylatene, benzoatene osv. av ele-mentene fra tredje og fjerde hovedgruppe så som aluminium, tinn eller bly samt den første til åttende sidegruppe så som krom, mangan, jern, kobol, nikkel, kopper, sink, sølv, kvikksølv osv. Foretrukne er syregruppeelementene fra 4.. periode. j

' i

I

Metallet kan derunder foreligge med de forskjellige valenser. som tilkommer dem. Metallkompleksene med formel I kan opptrej eri- eller flerkjernet, dvs. de kan inneholde ett eller fierej organiske molekyldeler som ligander.Komplekser med metallene kopper, sink, mangan og tinn er foretrukket. ji

Forbindelsen med formel I er stabile oljer, harpikser eller overveiende faste stoffer ved romtemperatur, hvilke utmerI kerij seg ved meget verdifulle mikrobisider og vekstregulerende egenskaper. De kan anvendes i jordbruket eller beslektende områder preventivt og kurativt for bekjempelse av planteska.de-lige mikroorganismer og for regulering av planteveksten, ;og blant disse er triazolylmetylderivatene innenfor omfanget av formel I foretrukne. Virkestoffene ifølge oppfinnelsen med formel I utmerker seg ved en meget god fordragelighet hos

i kulturplanter.

På grunn av deres utpregede vekstregulerende og/eller mikrobiside virkninger er'de virkesubstanser méd formel I foretrukne som har. følgende substituenttyper eller kombinasjoner av disse substituenttyper med hverandre: Ved R : a) 1H-1, 2 , 4-triasol, 4H.-1, 2 , 4-triasol, lH-imidazol

b) 1H-1, 2,4-triazol, 4H-1,2,4-triazol

c) 1H-1,2,4-triazol

Ved : a) metyl, etyl, iso-propyl, tert.-butyl, f enyl ved

Cl~^ 3' a-*-kyl, C-^-C^-alkoksy, CF^, halogen og/eller fenyl substituert fenol

b) metyl, iso-propyl, tert.-butyl, fenyl,halogenfeny1, dialofenyl, bifenyl c) ' tert.-butyl, halogenf enyl, dihalogenyl d) tert.-butyl, 4-klorfenyl, 4-bromfenyl, 2,4-diklorf enyl, 2-klor-4-bromfeny1

e) tert.-butyl, 4-klorfenyl, 2,4-diklorfenyl

f) tert.-butyl, 2,4-diklorfeny1

g) tert.-butyl I

'Ve; d R- og R.

a) uavhengig av hverandre C -C -alkyl eller en av

j begge H og den andre C^-C^-alkyl b) uavhengig av hverandre. C^-C^-alkyl

c) R3= H, CH3, C2H5; R4= CH3, C 2H- 5

d) R3=H, R4C1-C2-alkyl

j

Ved X:

I

a) hydrogen svovel

b) hydrogen j j

Ved R, og R.:

3 4 ' a) en usubstituert eller en- eller flere ved halogen, i cyano, C^-C-^-alkyl, C^-C2-alkoksy, C-^-C^-halogen

alkoksy, C^-C^-alkyltio, C^-C^-halogenalkyl, C1~C2-' halogenalkyltio og/eller nitro substituerte rest og rekken fenyl, bifenyl, benzylfenyl og fenoksyfenyl

b) En usubstituert eller en- eller flere ved C-^-C.-,-alkyl, C^-C2~alkoksy, halogen, cyano, CF3, nitro

og/eller C^-C2-alkyltio substituerte aromatiske<;>rest fra rekken fenyl, bifenyl, benzylfenyl, benzoksyfenyl og fenoksyfenyl.

c) en substituert eller en- eller tre med C^-C,,-alkyl, C^-C2-alkoksy, halogen, cyano, CF-j- nitro

og/eller C^-C2-alkyltio substituert fenyl.

d) en usubstituert eller en- eller tre med metyl, metoksy, klor, brom, fluor, cyano, CF^,

nitro eller metyltio substituert fenyl.

Dette gir dermed følgende foretrukne grupper:

En foretrukket'gruppe er forbindelse med formel I hvor R^betyr en 1H-1,2,4-triazolyl-r 4H-1,2,4-triazolyl- eller en lH-imidazolylgruppe; R2betyr metyl, etyl, isopropyl, tert.-.: butyl, usubstituert eller med C^-C^-alkyl, C^-C3~alkoksy, ; C^-C^-alkyl, C^-C^-alkoksy, CF^, halogen og/eller fenyl en'eller flere ganger substituert fenyl; R-, og R. uavhengig i av hverandre er C^-C^-alkyl eller en av de to er hydrogen og den andre C^-C^-alkyl, R^ er en usubstituert eller en-eller flere ganger med halogen, cyano, C^-C2~alkyl, C-^- C2~ i alkoksy, C^-C^-halogenalkoksy, C^-C2~alkyltio, C^-C2~halogen-

alkyl, C,-C_-halogentioalkyl og/eller nitro substituert rest,

! l z ii valgt fra rekken fenyl, bifenyl, benzylfenyl og fenoksyfenyl'.

i Fortrinnsvis velges forbindelse med formel I hvori R^betyr

en 1H-1,2,4-triazolyl-, 4H-1,2,4-triazolyl- eller en lH-imidazolylgruppe; R 2 metyl, etyl, isopropyl, tert.-butyl, usubstituert eller med C^-C^-alkyl, C-^-C^-alkoksy, CF^, halogen og/eller 'fenyl. en- eller fleire substituerte fenyl J R^og R^uavhengig

av hverandre betyr C-^-C^-alkyl; R<- betyr en usubstituert!

eller en- eller flere med C^-C^-alkyl, C^-C^-alkoksy, halogen, cyano, CF^, nitro og/eller C-^-C2-alkyltio substituerte aromatiske rest valgt fra rekken fenyl, bifenyl, benzylfenyl, benzoksyfenyl og fenoksyfenyl og C er hydrogen eller svovel, innbefattet de plantefordragelige syreaddisjonssalter, kvarternære azoliumsalter og metallkomplekser. En ytterligere foretrukket gruppe er forbindelser med formel I hvori R-^betyr 1H-1,2,4-triazolyl-, 4H-1,2,4-triazolyl- eller en lH-imida-solylgruppe; R^ metyl, isopropyl, tert.-butyl, fenyl, halogenfenyl, dihalofenyl eller bifenyl; R^ hydrogen og R^ C^-C^-alkyl; X betyr oksygen eller svovel; og R^en usubstituert eller en- eller flere ganger med C^-C2-alkyl, C]_~ C2~ alkoksy, halogen, cyano, CF^, nitro og/eller C-^-C2-alkyltio, substituert aromatisk rest valgt fra rekken fenyl, bifenyl, benzylfenyl, benzoksyfenyl og fenoksyfeny1.

En særlig interessant gruppe er forbindelser med formel I

hvor R^betyr en 1H-1,2,4-triazolyl- eller en 4H-1,2,4-tria-zolylgruppe; R2 betyr tert.-butyl, halofenyl eller dihalofenyl; R^hydrogen, metyl eller etyl; R^metyl eller etyl; R,, er

en usubstituert eller en- til tre ganger med C^-C2-alkyl,' C-^-C2-alkoksy, halogen, cyano, CF^, nitro og/eller C^-C^-alkyltio substituert fenyl og X betyr oksygen eller svovel.

Innenfor sistnevnte gruppe foretrekkes spesielt de forbindelf-. ser med formel I hvori R betyr 1H-1,2,4-triazol eller 4H-1,2,4-triazol; R2 betyr tert.-butyl, 4-klorfenyl, 4-bromfenyl, ' 2 , 4-diklorf enyl eller 2-klor-4-bromf enyl; R^ hydrogen og: j-R^metyl eller etyl; R<- er en usubstituert eller.en til tre j'ganger med metyl, metoksy, klor, brom, fluor, cyano, CF^i nitro eller metyltio substituert fenyl og X betyr oksygen.

Blant de vekstregulerende substanser er spesielt de innenforj omfanget med formel I foretrukne, hvori R2er en C^-C^- i alkylrest, spesielt den tert.-butylrest.

Blant de mikrobiside virkende substanser er de forbindelser med formel I særlig foretrukket, hvori R2er eventuelt sub-situert aryl, spesielt mono- eller dihalogenert fenyl, idet klor og/eller fluor er fordelaktig som halogen.

Forbindelser innenfor omfanget med formel I hvori R^ og R^står for metyl danner også en foretrukket virkestoffgruppe.

Følgende enkeltforbindelse er spesielt foretrukket: 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-metyl-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy]-3-mety1-butan, 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-metyl-2-hydroksy-3-[2,4-diklorfen-oksy ]-3-metyl-butan, 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-metyl-2-hydroksy-3-[3,4-dMorf enoksy ] -3-metyl-butan,

1-[lH-1-1,2,4-triazolyl]-2-metyl-2-hydroksy-3-[4-bifenyl]-3-metyl-butan,

1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-metyl-2-hydroksy-3-[4-isopropylfen-oksy ] -3-metyl-butan ,

1- [1H-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy]-pentan,

1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-t4-fluorfenoksy]-pentan,

1-tlH-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-[2,3-dimetylfenoksy]-pentan ,

1-tlH-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-j

[4-klorfenoksy]-heksan, j ,1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-! | [fenoksy]-pentan, j j 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-1 [4-bromf enoksy]-pentan, ," 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-[2-klor-4-flurofenyl]-2-hydroksy-! 3-[4-klorfenoksy]-butan, j '1-[1H-L,2,4-triazolyl]-2-tert.-butyl-2-hydroksy-3-[klorfei n■oksy]-butan, I 1 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-tert.-buty1-2-hydroksy-3-[4-fluor-fenoksy]-butan,

1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-tert.-buty1-2-hydroksy-3-[4-metylfen-oksy ]-buran, 1-[lH-l,2,4-triazolyl]-2-tert.-butyl-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy]-pentan, 1-[4H-1,2,4-triazolyl]-2-tert.-buty1-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy]-butan, 1- [4H-1, 2 , 4-triazolyl] - 2-tert .-buty 1-2-hydroksy-3-^ [4-f luor-fenoksy]-butan,

1-[4H-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy]-butan.

Forbindelsene med formel I fremstilles ved. å omsette et

oksiran II

5 hvor r R^, R^, X og R^har de under formel. I angitte betydninger, med et azol med formel III hvori M er hydrogen eller fortrinnsvis et metallatom, spesi-;elt et alkalimetallatom og R, har de under formel. I angitte ! jbetydninger. i i ■ ( ; ■ 1 Reaksjonen utføres fordelaktig i nærvær av kondensasjons-midler eller av syrebindende midler. Som sådanne kommer organiske og uorganiske baser i betraktning, f.eks. tertiære aminer så som trialkylamin, trimetylamin, tripropylamin osv.<1>) i pyridin og pyridinbaser (4-dimetylaminopyridin, 4-pyrrolidyl-aminopyridin osv.) oksyd., hydrid og hydroksyd, karbonat og hydrogenkarbonat av alkali- og- jordalkalimetaller (CaO, BaO, NaOH, LiOH, KOH, NaH, Ca(OH)2, KHC03, NaHCC>3, CafHCO^,, K2C(~>3'Na2<~'°3^ samt alkaliacetater så som CH-^COONa eller' CH3COOK. Videre egnet er også alkalialkoholater så som C„HrONa, C_,H_,-nONa osv. I noen tilfeller kan det være en' fordel når man overfører det frie azol III (M = hydrogen) først,.f.eks. in situ med et alkoholat, i det tilsvarende salt og deretter omsetter i nærvær av en av de nevnte baser med oksiraner med formel II. Ved fremstillingen av 1,2,4-'triazolylderivater dannes i alminnelighet parallelt også. 1,3,4-triazolylisomere hvilke på vanlig måte, f.eks. med forskjellige løsningsmidler, lar seg skille fra hverandre. Hydrogenhalogenider som oppstår kan i mange tilfeller også ■fordrives ved.hjelp av gjennomføring av inertgass, f.eks. nitrogen, fra reaksjonsblandingen eller adsorberes ved til-setning av molekularsil.

Reaksjonen (II med III) utføres fortrinnsvis i et relativt «■polart, men reaksjonsinert organisk løsningsmiddel, f. eks.

N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid, dimetylsulfoksyd, acetonitr.il, benzonitril og andre. Slike løsningsmidler kan

■benyttes i kombinasjon med andre reaksjonsinerte løsnings-midler, f.eks. benzen, toluen, xylen, heksan, petroleter, klorbenzen, nitrobenzen o.l. Reaksjonstemperaturene ligger i et temperaturområde fra 0° - 150°C, fortrinnsvis 20° 100°C.

Forøvrig kan denne reaksjonen utføres analogt med tidligere i I kjente omsetninger av andre oksyraner med azoler(sammenlign;EP-OS 0 015 756 og DE-OS 29 12 288).. ,

I

i ■ i Azolene med formel III er kjente eller fremstilles ved ijog

i 'i for seg kjente metoder. \

Oksyraner med formel II er nye, og er spesielt utviklede;. mellomprodukter ved fremstilling av de . fordelaktige virkestoffer med formel I. På grunn av deres strukturelle egen-[art lar de seg på enkel måte overføre i forbindelser med formel I.

Oksyranene med formel II lar seg fremstille med omsetning av de grunnleggende ketoner med formel IV.

med dimetylsulfoniummetylid eller dimetyloksosdfoniummetylid i dimetylsulfo ksyd eller et annet egnet løsningsmiddel.

I formel IV har substituentene de under formel I angitte betydninger. Reaksjonen utføres ved temperaturer•fra 0°-120°C.

Analoge reaksjoner er ut fra litteraturen kjente;.sammenlign JACS,<:>8_7, 1535 (1965) og Angew.Chem. , 85, .867 (1973) .Man kan foreta denne reaksjonen prinsipielt analogt med de der beskrevne omsetninger.

Ketoner med formel IV kan videre fremstilles ut fra de i og for seg kjente a-halogenketoner med formel V

.i vanlige reaksjonsinerte løsningsmidler og eventuelt ved høyere temperatur. I formler IV og VI har substitenten R^, R^, R^, R,, og X de under formel I angitte betydninger, hal betyr halogen, fortrinnsvis klor eller brom og M betyr fortrinnsvis et metallatom, spesielt natrium eller kalium. Ketoner med formel IV<1>lar seg også fremstille ifølge følgende skjema

ut fra ketoner med formel VII gjennom omsetning med halogenider med formel VIII og et alkalihydrid med formel IX idet R^, R^og står for de under formel' I oppførte substituenter, hal betyr et halogen, fortrinnsvis klor eller brom og M

betyr et alkalimetallatom, fortrinnsvis kalium eller natrium. Reaksjonen utføres i alminnelighet i et vanlig reaksjonsinert løsningsmedium ved temperaturer fra ca. 20-100°C.

Forbindelsene med formel V - IX er kjente og tildels å få kjøpt eller kan fremstilles ved i og for seg kjente metoder.

Ved fremstilling av alle heri nevnte utgangs-, mellom- og sluttprodukter kan prinsipielt, så fremt ikke annet uttrykke-lig i detalj er angitt, et eller flere reaksjonsinerte løs-nings- eller fortynningsmidler være tilstede. På tale kommer f.eks. alifatiske og aromatiske hydrokarboner så som benzen, toluen, xylen, petroleter; halogenerte karbonhydrogener så som

• klorbenzen, metylenklorid, etylenklorid, '. kloroform, tetra-klorkarbon, tetrakloretylen; eter og eteraktige forbindelser

så som dialkyleter (dietyleter, diisopropyleter, tert.-butylmetyleter osv.), anisol, dioksan, tetrahydrofuran; ' nitril så som acetonitril, propionitril; N,N-dialkylerte j

'■amider så som dimetylformamid; dimetylsulfoksyd; ketoner så i

som aceton, dietylketon, metyletylketon og blandinger av

■ slike løsningsmidler med hverandre. I mange tilfeller kan det også være en fordel når reaksjonen eller deltrinnet av en

reaksjon utføres i en beskyttelsesgassatmosfære og/eller i absolutte løsningsmidler. Som beskyttelsesgasser er inerte gasser så som nitrogen, helium, argon og i visse tilfeller også karbondioksyd egnet.

i

Den beskrevne fremstillingsmetode er, innbefattet alle del-trinn, en viktig bestanddel av foreliggende oppfinnelse.:

Forbindelsene med formel I

har i nabostilling til hydroksylgruppen et asymmetrisk kar-bonatom (x)" og ved forskjellige substituenter er R_. og R^

et ytterligere i nabostilling til XR^-gruppen. Følgelig dannes produktene med formel I normalt som en enantiomere- og diastereisomereblandinger og kan enten oppspaltes etterpå ved vanlige metoder i de rene isomere eller fremstilles som rene isomere ved målrettet syntese ut fra optiske rene utgangsmaterialer. De enkelte isomere viser forskjellige biologiske aktiviteter og utgjør i likhet med blandingene en

viktig gjenstand for oppfinnelsen, dvs. de rene diastere-omere og de rene enantiomere er i likhet med blandingene derav med hverandre en bestanddel av foreliggende oppfinnelse. For vellykket anvendelse på jordbruksområdet er det tilstrek-kelig å anvende blandingene, selv om de rene isomere i visse tilfeller muliggjør en reduksjon av doseringen.

Det ble nå overraskende funnet at de nye virkestoffer med formel I hhv. midler som inneholder disse virkestoffer utmerker seg fremfor alt ved at de målrettet griper inn i

I I

I

,plantenes metabolisme. Dette målrettede inngrep i de fysio- i 'logiske prosesser av planteutviklingen gjør virkestoffene ,med formel I anvendelig for forskjellige formål, spesielt . for slike som står i sammenheng medøking av avlingene hos nytte<p>lanter, gjør høstingen lettere og arbeidsinnsparing I ved behandling av plantekulturer..<->! i For virkningsmaten til plantevekstregulatorene gjelder ifølge i ! er1 faringen hittil at et virkestoff kan ha en eller flere'; Ij (forskjellige virkninger på planter. Virkningene til stoffene I avhenger i det vesentlige av anvendelsestidspunktet i for- | i hold til utviklingsstadiet av frøene eller planten samt av ,de på planten eller i dennes omgivelse tilførte virkestoff-^menger og applikasjonsart. I hvert tilfelle bør vekstregula-'torene påvirke kulturplantene på positiv måte. !

i Plantevekstregulerende stoffer kan f.eks. anvendes for hemning av den vegetative plantevekst. En slik veksthemning er bl. j 'a., av økonomisk interesse ved gress, fordi derved kan f.eks.' !hyppigheten av gressklipping i haver, park og sportsanlegg ;eller på gresskanter reduseres. Av betydning er også hemningen I av veksten av stengel- eller frøplanter på veikanter og i'nærheten av ledninger over jorden eller generelt i områder i I hv1 ori en sterk vekst er uønsket. ' !<!>

'Viktig er også anvendelsen av plantevekstregulatorer for å hemme lengdeveksten ved korn, for gjennom en forkorting av halmet reduseres eller avhjelpes fullstendig faren for knekk:av plantene før høstingen. Dessuten kan vekstregulatorene .

. i v' ed korn frembringe en halmforsterkning som likeledes mot' -<!>i

I

virker knekk. 1

; I

En hemning av den vegetative veksten muliggjør ved mange kulturplanter en tettere utplanting av kulturen, slik ati et j større utbytte kan oppnås i forhold til jordflaten.

': ' ' ' i I I En ytterligere mekanisme for å øke utbyttet med vek$hemmendé i midler baserer seg på at næringsstoffene i større grad kommer

blomstrings- og fruktdannelse til gode, mens den vegetative t

I I

vekst begrenses.

i i Med plantevekstregulatorer kan man hyppig oppnå en økning av den vegetative vekst. Dette er meget nyttig når de vege- | tative plantedeler høstes. En økning av den vegetative vekst i kan imidlertid også føre til en.økning av den generative] j

•vekst, slik at f.eks. fler eller større frukter dannes. I

Utbytteøkningen kan også i mange tilfeller oppnås ved et ;inngrep i plantens stoffveksel uten at slike endringer | gjør seg merkbar i den vegetative vekst. Vekstregulatorer kan videre bevirke en forandring i plantenes sammensetning, slik at en bedre kvalitet av sluttproduktene oppstår. Således er det f.eks. mulig å øke innholdet av sukkerroer, sukkerrør, ananas og sitronfrukter eller å øke proteininnholdet i soya eller korn.

Under påvirkning av vekstregulatorer kan partenokarpe frukter dannes. Videre kan blomstenes kjønn påvirkes.

Med vekstregulatorer kan også produksjonen eller avgivelsen av sekundære plantestoffer påvirkes positivt. Som eksempel nevnes stimulering, av lateksstrømmen hos gummitrær.

Under plantenes vekst kan også sideforgreningen gjennom en kjemisk brytning av apikaldominansen økes ved anvendelse av vekstregulatorer. Det foreligger interesse for dette f.eks. ved stiklingsformering hos planter. Det er imidlertid også mulig å hemme veksten av sideskudd , f.eks. for ved tobakks-planter etter dekapiteringen å hindre dannelse av sideskudd og dermed stimulere bladveksten. Gjennom innflytelse' av.. vekstregulatorer kan bladbestanden på planter styres slik at et bladfa.ll fra plantene oppnås på et ønsket tidspunkt.

Et slikt bladfall er av interesse for å lette en mekanisk høsting, .f. eks. ved vin eller, bomull eller for å redusere transpirasjonen på et tidspunkt da planten skal flyttes.

I

Ved anvendelse av vekstregulatorer kan man også forhindre

.fortidlig fruktnedfall. Det er imidlertid også mulig å stimu-ilere fruktnedfallet - f.eks. ved frukt - for å oppnå en kjemisk fortynning i en viss utstrekning. Vekstregulatorer j kan også tjene til å redusere den nødvendige kraft for å

løsne fruktene hos kulturplanter på høstningstidspunktet,

.slik at en mekanisk høsting av plantene muliggjøres hhv.<l>i 'ved at manuell høsting lettes. i Med vekstregulatorer kan videre en aksellerasjon eller en forsinkelse av produktenes modning oppnås før eller etter • høstingen. Dette er særlig en fordel fordi en optimal tilpas-ning til markedsbehovene kan oppnås. Videre kan vekstregulatorene i mange tilfeller forbedre fruktfargingen. Dertil kan man ved hjelp av'vekstregulatorer også oppnå en sammentreng-ning av modningstiden. Derved kan man få mulighet til å foreta en fullstendig mekanisk eller manuell høsting i bare, en enkelt arbeidsoperasjon, f.eks. ved tobakk., tomater eller kaffe.

Ved anvendelse av vekstregulatorer kan også frø- eller knopp-hvile hos plantene, altså den endogene årsrytme påvirkes, slik at plantene så som f.eks. ananas eller prydplanter i gartnerier, kimer på et tidspunkt, drives ut eller blomstrer, da de normalt ikke ville gjøre dette.

Med vekstregulatorer kan man også oppnå at utspringning av knopper eller kiming av frø forsinkes, f.eks. for i frost-utsatte områder å unngå skader ved sen frost- På dén annen side lykkes det å stimulere rotveksten og eller dannelsen av skudd, slik at veksten kan begrenses til et kortere tidsrom.

Vekstregulatorer kan også gi halofili hos kulturplanter. Dermed får man forutsetning for at en dyrkning av planter kan gjennomføres i saltholdig jord.

Med vekstregulatorer kan man også indusere en frost- eller tørkeresistens hos. planter.

Under innflytelse av vekstregulatorer kan eldingen (senescen-sen) hos planter eller plantedeler hemmes hhv. forsinkes. :En slik virkning kan ha stor økonomisk interesse ved behand-J;lede plantedeler eller hele planter så som frukt, bær,grønn-i saker, salat eller prydplanter og deres lagringsevne kan ! etter høstingen forbedres eller forlenges. Likeledes kan-ved behandling av kulturplanter gjennom en forlengelse av:'fasen for fotosyntetisk aktivitet betydelig utbytteøkning

: i

. oppnås.

i j

i Et videre viktig anvendelsesområde for veksthemmere er an- ' vendelsen av dem for å,hemme en overdreven vekst ved tropiske grunnplanter, de såkalte "Cover crops". I tropiske og sub-tropiske monokulturer som f. eks. i palrrteplantas je, bomulls-, maisfelt osv. plantes ved siden av de egentlige kulturplanter ofte grønnplanter, spesielt leguminosearter, for å opp-rettholde eller forbedre jordkvaliteten (forhindre uttørking, tilføre nitrogen) og for å forhindre erosjon (nedbrytning ved vind og vann). Gjennon anvendelse av virkestoffene ifølge oppfinnelsen kan nå veksten av disse "cover crops" kontroller-es og dermed veksthøyden til disse grønnplanter holdes pa et lavt nivå, slik at en sunn utvikling av kulturplantene og en opprettholdelse av en gunstig jordbeskåffenhet oppnås.

Videre har det overraskende vist seg at aktivsubstansen med formel I hhv. tilsvarende middel foruten fordelaktige vekstregulerende egenskaper i tillegg viser et meget gunstig mikrobizidspektrum for praktiske formål. Derfor ligger et videre anvendelsesområde for forbindelsen med formel I i bekjempelsen av skadelige mikroorganismer, fremfor alt fytopatogene sopp. Således har forbindelsene med formel I en meget gunstig kurativ, preventiv og systemisk virkning for praktiske formål for å beskytte planter,, spesielt kulturplanter, uten uheldig påvirkning av disse.

Med virkestoffene med, formel I kan mikroorganismer som opptrer på planter eller plantedeler (frukt, blomster, løvverk, stengel, knoller, røtter) hos forskjellige nyttevekster for-

I

.hindres eller destrueres, idet også senere tilvoksende plantedeler beskyttes mot slike mikroorganismer. j • • ■ ' . '■ i Virkestoffene er virksomme mot de følgende klasser fytopato-; gene sopp: ascomyceten (f.eks. Venturia, Podosphaera, Erypsiphe, Monilinia, Uncinula); Basidiomyceten (f.eks. Hemileia, Rhizoct- onia, Puccinia); Fungi imperfecti (f.eks. Bortrytis, Helmint-

i hosporium, Fusarium, Septoria, Cercospora og Alternaria). i

i Dertil virker forbindelsen med formel I systemisk. De kan 'vidére anvendes som beisemiddel for behandling av sed, frukter, knoller, korn) og plantestiklinger for å beskytte mot sopp-infeksjoner samt mot . fytopatogene sopper som forekommer i jordbunnen. Virkestoffene ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved spesielt god plantefordragelighet..

Oppfinnelsen vedrører derfor også mikrobiside midler samt anvendelsen av forbindelsen med formel I for bekjempelse av fytopatogene mikroorganismer, spesielt planteskadelige sopper

■hhv. den preventive forhindring av angrep på planter.

Dertil omfatter foreliggende oppfinnelse også fremstillingen av agrokjemiske midler som erkarakterisert vedgrundig blanding av aktiv substans med en eller flere heri beskrevne substanser, hhv. substansgrupper. Innbefattet er også en fremgangsmåte ved behandling av planter som utmerker seg'' ved anvendelse av forbindelsen med formel I hhv. de nye midler.

Som målkulturer for de heri beskrevne indikasjonsgebieter gjelder innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse f.eks. følgende plantearter: (hvete, bygg, rug, havre, ris, sorgum og beslektede) ;Røtter: (sukker- og forroer); kjerne-, stein-og bærfrukter: (eple, pære, plomme, ferskner, mandler, kirse-bær, jord-, bringe- og brombær); hylsefrukter: (bønner, linser, erter, soja); oljekulturer: (raps, sennep, mohn, oliven, solsikker, kokos, rizinus, kakctøpeanøtter); agurk-vekster: (gresskar, agruper, meloner); fibervekster: (bomull, flaks, hamp, jute);.citrusfrukter; (appelsiner, sitroner, grapefrukt, mandariner); grønnsaksorter: (spinat, hodesalat, aspargis, kåltyper, purre, løk, tomater, poteter,j paprika); laubærvekster: (avocado, kanel, kamfer): eller;! i planter så som mais, tobakk, nøtter, kaffe, sukkerrør, te, ! vindruer, humle, banan- og naturgummivekster. Planter erjinnen-for rammen av foreliggende oppfinnelse imidlertid også alle | arter av andre grønne vekster, enten det er nyttevekster'

(kompositter), gressplener, buskvekster eller andre lavere grunnvekster (cover crops) , som motvirker en'erosjon eller j uttørkning av jordbunnen eller grunnvekster som er ønsket i tre- og staudekulturer (fruktplantasjer, humlekulturer, mais-';

felt, vinhager osv.).

Virkestoffer med formel I anvendes normalt i form av blandinger og kan samtidig eller, i rekkefølge blandes med ytterligere virkestoffer på områdene eller plantene som skal be-handles. Disse virkestoffer kan være både gjødning, sporele- " mentf ormidlere- eller andre plantevekstpåvirkende preparater.

De kan imidlertid også være selektive herbisider, insektisider, fungisider, bakterisider, nematisider, molluskisider eller blandinger av flere av disse preparatene sammen med eventuelt ytterligere vanlige bærestoffer, tensider eller andre applikasjonsstimulerende tilsetninger innenfor formuleringsteknikken.

Egnede bærere og tilsetninger kan være faste eller flytende

og tilsvarer de hensiktsmessige stoffer innenfor formuleringsteknikken så som f.eks. naturlig eller regenererte mineralske, stoffer, løsnings-, dispersjons-, fukte-, hefte-, fortyknings-, binde- eller gjødningsmidler.

En foretrukket fremgangsmåte for påføring av et virkestoff

med formell hhv. et agrokjemisk middel som inneholder minst ett av disse virkestoffene, er påføring på bladverket (blad-applikasjon). Antallet applikasjoner avhenger derunder av angrepsstyrken for den tilsvarende skadeorganisme (soppart) eller arten av vekstpåvirkningen. Virkestoffene med formel I kan imidlertid også gjennom jordbunnen og rotsystemet komme inn i planten (systemisk virkning), idet man dynker plantens

standplass med et flytende preparat eller bringer substan-sene i jorden i fast- form, f.eks. i form av granulat (jord-j applikasjon). Forbindelsen med formel I kan imidlertid også: påføres frøene(coating) idet man dynker kornene enten med et flytende preparat av virkestoffet eller overtrekker dem .. med et fast preparat. Dertil er i spesielle tilfeller ytterligere applikas jonstyper mulig som f. eks. målrettet behandling av plantestengler eller knopper. ;

Forbindelsene med formel I anvendes derunder i uforandret form eller fortrinnsvis sammen med de vanlige hjelpemidler innenfor■formuleringsteknikken og bearbeides derfor f.eks. til emulsjonskonsentrater, strykbare pastaer, direkte sprøyt-bareeller - fortynnbareløsninger, fortynnede emulsjoner, sprøyte-pulvere, løslige pulvere, støvmidler, granulater ved for-kapslinger i f.eks. polymere stoffer på kjent måte. Anvendel-sesmetodene så som sprøyting, tåkelegning, støving, strøing, bestrykning eller helling kan velges i likhet, med midlets art avhengig av de tilsiktede mål og foreliggende forhold. Gunstige bruksmengder ligger i alminnelighet ved 10 g til

5 kg aktiv substans (as) pr. hg; fortrinnsvis 100g- 2 kg as/hg, spesielt ved 200 g - 600 g as/hg. Formuleringene dvs. midlene som inneholder virkestoffet med formel I og eventuelt et fast eller flytende tilsetningsstoff, preparater og sammensetninger fremstilles på kjent måte, f.eks. ved grunding blanding og/eller maling av .virkestoffene med strekkmidler, som f.eks. med løsningsmid-ler, faste bærestoffer og eventuelt overflateaktive forbindelser (tensider).

Som løsningsmidler kommer på tale: aromatiske hydrokarboner, fortrinnsvis fraksjonen Cg-C-^/som f.eks. xylenblandinger eller substituerte naftaliner, ptalsyreestere som dibutyl-eller dioktylftalat, alifatiske hydrokarboner så som cyklo-, hexan eller parafiner, alkoholer og glykbler. samt deres etere og estere så som etanol, etylenglykol, etylenglykolmono-metyl- eller etyleter, keton så som cyklohexanon, sterkt

i i

I

polare løsningsmidler så som N-metyl-2-pyrrolidon, dinetyl- | , sulfoksyd eller dimetylformamid, samt eventuelt epoksyderte | planteoljer så som epoksydert kokosolje eller soyaolje; 'eller vann. , --i

■ Som faste bæréstoffer, f.eks. for støvmidler og dispergerbare pulvere, anvendes som regel naturlige steinmel.så som kalsit, . talkum, kaolin, montmorillonit eller attapulgit. For bedring av de fysikalske egenskaper kan også høydispers kiselsyre eller høydispers polymerisater med sugeévne tilsettes. Som ■kornet, adsorberende granulatbærer kommer porøse, typer som f.eks. pimpestein, mursteinsbiter, sepiolit eller bentonit ■ på tale og som ikke adsorberende bærematerialer, f.eks. ' kalsit eller sand. Dertil kan mange forgranulerte materialer av uorganisk eller organisk natur så som spesielt dolomit eller opphakkede panterester anvendes.

Som overflateaktive midler kommer avhengig av de virkestoffer med. formel I som skal formuleres ikke-ionogene, kation-og/eller anionaktive tensider med gode emulgerings-, disper-gerings- og fukteegenskaper i betraktning. Med tensider menes også tensidblandinger.

Egnede anioniske tensider kan væe både såkalte vannløselige såper som vannløslige syntetiske overflateaktive forbindelser.

Som såper nevnes alkali-, jordalkali- eller eventuelt substituert ammoniumsålter av høyere fettsyrer ^^ q~^ 22^ ' SOm f.eks. Na- eller K-saltene av olje- eller stearinsyre, eller av naturlige fettsyreblandinger, hvilke f.eks. kan fremstilles fra kokos- eller talgolje. Videre nevnes også fett-syrerne tyl laar insal ter .

Hyppige anvendes likevel såkalte syntetiske tensider, spesielt fettsulfonater, fettsulfater, sulfonerte benzimidazolderivater eller alkylarylsulfonater.

I

•Fettsulfonatene eller -sulfatene foreligger som regel i | alkali-, jordalkali- elier eventuelt substituerte ammoniumsalter og har en alkylrest med 8-22 C-atomer, idet alkyl , også innbefatter alkyldelen til acylresten, f.eks. Na- eller Ca-salt av lignin sulfonsyre, dodecylsvovelsyreesteren eller! en av naturlige, fettsyrer fremstilte fettalkoholsulfat-blanding. Hertil hører også saltene av svovelsyreester og sulfonsyrer av fettalkohol-etylenoksyd-addukter. De sulfo- ! nerte benzimidazolderivater inneholder fortrinnsvis 2-sulfon-syregrupper og en fettsyrerest med 8-2'2 C-atomer. Alkylaryl-i sulfonaténe er f.eks. Na-, Ca- eller trietanolaminsaltene av dodecylbenzensulfonsyre, dibutylnaftalinsulfonsyre eller ; et naftalensulfonsyre-formaldehydkondensasjonsprodukt.

Videre kommer også tilsvarende fosfater som f.eks. salter av fosforsyreestere av en p-nonylfenol-(4-14)-etylenoksyd-addukt på tale.

Som ikke-ioniske tensider komme i første rekke polyglykoleter-derivater av alifatiske eller cykloalifatiske alkoholer, mettede eller umettede fettsyrer og alkylfenoler på tale,

som kan inneholder 3-30 glykoletergrupper og 8-20 karbonatomer i den alifatiske hydrokarbonrest og 6-8 karbonatomer i alkylfenolenes alkylrest.

Ytterligere egnede ikke-ioniske tensider er de vannløslige 20-250 etylenglykoletergruppene og de 10-100 propylenglykol-etergruppene inneholdende polyetylenoksidaddukter til poly-propylenglykol, etylendiaminopolypropylenglykol og alkyl-polypropylenglykol med 1-10 karbonatomer i alkylkjeden.

De nevnte forbindelser inneholder normalt pr. propylenglykol-enhet 1-5 etylenglykolenheter.

Som eksempler på ikke-ioniske tensider nevnes nonylfenolpoly-etoksyetanol, ricinusoljepolyglykoleter, polypropylen-poly-etylenoksydaddukter, tributylfenoksypolyetoksyetanol, polyetylenglykol og oktylfenoksypolyetoksyetanol.

i

i Videre kommer også fettsyreestere av polyoksyetylensorbitan så som polyoksetylensorbitan-trioleat på tale. ' !

i 1

;Ved kationiske tensider dreier det seg fremfor alt om kvar- i ternære ammoniumsalter, hvilke som N-substituenter inneholder minst en alkylrest med 8-22 C-atpmer og som ytterligere substituenter, lavere eventuelt halogenerte alkyl-, benzyl- eller i lavere hydroksyalkylrester. Saltene foreligger fortrinnsvis som halogenider, metylsulfater eller etylsulfater, f.eks. stearyltrimetylammoniumklorid ellér benzyldi(2-kloretyl)etyl-ammoniumbromid.

i i

De vanlige tensider innenfor formuleringsteknikken er bl.a. beskrevet i de følgende publikasjoner: "Mc Cutcheon1s detergens and emulsifiers Annula" MC Publishing Corp., Ringwood New Jersey, 19.80, Sisely and<1>Wood, Encyclopedia of Surface Active Agents", Chemical Publishing Co., Inc. New Nork, 1980.

De jord.brukskjemiske preparater inneholder som regel 0,1-99%, spesielt 0,1 - 95% virkestoff med formel I, 99,9 - 1%, spesielt 99,8 - 5% av et fast eller flytende tilsetningsstoff og 0-25%, spesielt 0,1-25% av. et tensid.

Mens tidligere konsentrerte midler foretrekkes som handels-vare, anvender sluttforbrukeren som regel fortynnede midler.

Midlene kan også inneholde ytterligere tilsetninger som stabi-lisatorer, skumdempningsmidler., viskositetsregulatorer, binde-midler, heftemidler samt gjødning- eller andre virkestoffer for å oppnå spesielle effekter.

Slike jordbrukskjemikalske midler er en bestanddel av foreliggende oppfinnelse.

De etterfølgende eksempler tjener til nærmere belysning av oppfinnelsen uten å begrense denne. Temperaturer er angitt i! Celsium-grader. Prosenter og deler refererer til vekt. RT j betyr romtemperatur, h betyr timer, min. betyr minutter, ; |EMSO betyr dimetylsulfoksyd, THF betyr tetrahydrofuran, j<1>DMF betyr dimetylformamid. I

i

I

EKSEMPLER I ! !j<!>I

Eksempel 1 !

i i Fremstilling av

1-[ 1H- 1, 2, 4- triazolyl]- 2- t- butyl- 2- hydroksy- 3-[ 4- klorfenoksy]-- butan i a) Fremstilling av utgangsprodukter:

2, 2- dimetyl- 4-[ 4- klorfenoksy]- pentan- 3- on

14,2 NaH (50%ig oljedispersjon) vaskes ved dekantering med heksan og tilsettes 30 ml tetrahydrofuran. 67,8 g 2,2-dimetyl-4-[4-klorfenoksy]-butan-3-on og 57,6 g metyljodid oppløses i 180 ml THF og dryppes ved 40-50° til NaH-suspen-sjonen. Etter avsluttet hydrogenutvikling røres ytterligere 2 h. overskudd NaH og destrueres med iseddik og reaksjonsblandingen helles i isvann. Produktet ekstraheres så med dietyleter, den organiske fase vaskes.med saltvann og tørkes over na.triumsulfat. Råutbytte 72 g, innhold 98% (IGC) . Olje.

b) Fremstilling av mellomproduktet

1- t- butyl- l-[ 1-( 4- klorfenoksy) etyl]- oksiran .j

20,3 g 50%ig kaliumhydroksydløsning, 2 g tetrabutylammonium-i bromid, 12,4 g trimetylsulfoksoniumjodid og 10,9 g 2,2-dimetyl-4-(4-klorfenoksy)-pentan-3-on (råprodukt) blandes-med

hverandre og oppvarmes 8 h ved 100°. Fasen adskilles, den ; organiske fasen vaskes med vann, tørkes over Na2S0^og inndampes. 21,5 g av en gul olje erholdes. Innhold: ca. 60%! produkt, ca. 30% edukt, ca. 10% ikke identifiserbare bi-produkter (GC). Dette produkt anvendes uten videre rensing for den neste omsetning..

c) Fremstilling av sluttproduktet:

21 g av den forut beskrevne blanding, 5,7 g 1,2,4-triazol og 1 g LiOH.R^O oppløses i 100 ml DMSO og oppvarmes over natten ved 90°. Reaksjonsblandingen bringes i is/vann og ekstraheres med eddiksyreetylester. Esterfasen vaskes med vann og saltvann, tørkes over Na2S0^og inndampes. Oljen som dannes røres med eter,man får krystallisering av 1-[4H-1,2,4-triazolyl]-2-t-butyl-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy]-butan-derivater'som avfUtreres. Filtratet inndampes og produktet krystalliseres med eter/heksan. Utbytte 7,8 g 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-7.-butyl-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy]-butan. Smp. 108-109°. Eksempel 2 Fremstilling av

1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-(4-klor- fenoksy)- heksan

.a) Fremstilling av utgangsproduktene j

1-[ 2, 4- diklorfenyl]- 2-[ 4- klorfenoksy]- pentanon- 1 \ i

i i ■

-En blanding av 129 g p-klorfenol og 138 g kaliumkarbonati : ble oppvarmet under tilbakeløp i 100 ml aceton i 3 h under

■røring. Deretter lot man ved RT og- videre . intensiv røring

en løsning av 310 g a-brom-2,4-diklorveleropferion i 500 ml aceton tildryppes og rører reaksjonsblandingen videre 10 h under tilbakeløp. Deretter blir det organiske salt avfil-trert, filtratet inndampet i vakuum,tilsatt vann og og ekstra-, hert med etylacetat, tørket, filtrert og inndampet. Den organiske fase ga en brun olje som ga etter destillasjon i høyvakuum, 288 g 1-[2,4-diklorfeny1]-2-[4-klorfenoksy]-pentanon-1 som gul, viskøs olje. Kokep. 160-168°/0,001 mbar.

b)• Fremstilling av mellomproduktet

2-[ 2, 4- diklorfenyl]- 2-[ 2-( 4- klorfenoksy)- butyl]- oksiran

3,4 g 55%ig natriumhydrid ble satt til 90 ml absolutt DMSO, deretter tilsatt 17,8 g trimetylsulfoksoniumjodid under røring, rørt i 2 h og så tilsatt en løsning av 25 g l-[2,4-diklorfenyl]-2-[4-klorfenoksy]-pentanon-1 i 80 ml absolutt THF. Løsningen ble rørt i 2 h ved ca. 55-60° og hellet i iskald saltvannsoppløsning. Ekstraksjonen med dietyleter/ etylacetat (1:1) ga 24,5 g rått 2-[2,4-diklorfenyl]-2-[2-(4-klorfenoksy)-buty1]-oksiran som gul olje.

I

i li.

c) Fremstilling av sluttproduktet I

i 1

'

il en løsning av 91,4 g 1H-1,2,4-triazol og 20 g kalium-t-i butoksylat i 850 ml absolutt DMF får man en løsning av 197 g 2-[2,4-diklorfenyl]-2-[2-(4-klorfenoksy)-butyl]-oksirani i 1 850 ml DMF og oppvarmer blandingen 15 h ved 9 5°. Etter av- j kjøling på RT blir blandingen hellet på koksaltoppløsning og ekstrahert med etylacetat. De blandede ekstrakter blir vasket med vann og tørket over natriumsulfat, filtrert og inndampet i vakuum. Resten krystalliserte ved digerering

i

med dietyleter og ga 99 g 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-(4-klorfenoksy)-heksan. Smp. 144-145°.

På analog måte blir de etterfølgende produkter med formel

I samt de kjente mellomprodukter fremstilt:

i<:>'

, Formuleringseksempel for flytende virkestoffer med formel

I (% =vektsprosent) i

Fra slike konsentrater kan man ved fortynning med vann fremstille emulsjon i enhver ønsket konsentrasjon.

Løsningen kan anvendes i form av bittesmå dråper. Virkestoffet ble oppløst i metylenklorid, påsprøytet bæreren og løsningsmidlet ble deretter avdampet i vakuum. Etter inngående blanding med bærestoff og virkestoff får man bruksferdig bestøvningsmiddel.

Formuleringseksempel for fast virkestoff ifølge formel I

(% = vektsprosent)

Virkestoffet ble godt blandet med tilsetningsstoffene og malt i en egnet kvern. Man får sprøytepulver som lar seg fortynne til ethvert ønsket konsentrat ved hjelp av vann.

7. Emulsjons- konsentrat

Fra dette konsentrat kan man fremstille ved "å fortynne med vann enhver ønsket konsentrasjon.

Man får bruksferdig. bestøvningsmiddel idet virkestoffet blandet med bærestoffet og males på en egnet kvern.

9. Ekstruder granulat

Virkestoffet blir blandet med tilsetningsstoffene, malt og fuktet med vann. Denne blanding blir ekstrudert og deretter tørket i'luftstrøm.

10. Omhyllingsgranulater<:>j

i

\ i Deb finmalte virkestoffet ble i en blander ensartet

tatt på det med polyetylenglykol fuktede kaolin. På denne

i i måte fikk kan støvfrie omhyllingsgranulater.-

11. Suspensjonskonsentrat

Det finmalte virkestoff ble godt blandet med tilsetningsstoffene. Man fikk så et suspensjonskonsentrat fra hvilket man kunne' fremstille ethver ønsket konsentrasjon véd.-fortynning med vannsuspensjon..

Bioligiske:eksempler

Eksempel 12: Virkning mot Puccinia graminis på hvete

a) ■ Residual- beskyttende virkning.

Hveteplanter ble sprøytet 6 dager etter såingen med en sprøyte-væske fremstilt av et sprøytepulver av virkestoffet (0,06% aktiv substans). Etter 24 timer ble de behandlede plantene

■infisert med en uredosporesuspensjon av soppen. Etter en inkubasjonstid på 48 timer ved 95-100% relativ luftfuktighet og ca. 20° ble de infiserte planter stilt i et'drivhus ved i ca. 22°. Bedømmelsen av sopputviklingen fant sted 12 dager

i etter infeksjonen.

i

I

b) Systemisk virkning

På hveteplanter helte man 5 dager etter såingen en sprøyte-1

væske fremstilt av et sprøytepulver av virkestoffet (0,006% aktiv substans i forhold til jordvolumet). Etter 48 timer- i

.ble de behandlede planter infisert med en ureidosporesuspensjon i i i av soppen. Etter en inkubasjonstid på 48' timer ved 95-100% 'relativ fuktighet på ca. 20° ble de infiserte plantene satt J i'et drivhus ved ca. 22°C. Bedømmelsen av sopputviklingen j fant sted 12 dager etter infeksjonen. I

i<i>'

Forbindelsene fra tabellene 1-3 viste en god virkning.mot i Puccinia-sopper. Ubehandlede,men infiserte kontrollplanter ' viste et Puccinia-angrep på 100%. Bl.a. hemmet forbindelsene 1.1-1.5, 1.15-1.20, 1.25-1.28, 3.20, 3-22 og 3.33 Puccinia-angrepet til 0-15%.

i Eksempel 13: Virkning mot Cercospora arachidicola på peanøtt- . .planter,

a) Residual- beskyttende virkning

10-15 cm høye peanøttplanter ble sprøytet med en sprøyte-væske fremstilt av sprøytepulver av virkesubstansen (0,02% aktiv substans) og 48 timer senere infisert med en konidiesuspensjon av soppen. De- infiserte planter ble inkubert i 72 timer ved ca. 21° og høy luftfuktighet og deretter satt i et drivhus inntil typiske bladflekker opptrådte. Bedømmel-sen av den fungiside virkning skjedde 12 dager etter infeksjonen basert på antall og. størrelse av de opptredende flekker.

b) Systemisk virkning<1>

i

På 10-15 cm høye peanuttplanter heltes en sprøytevæske frem-. !stilt av sprøytepulver av virkestoffet (0,06% aktiv substans i i forhold til jordvolumet) . Etter 48 timer ble de behandlede infisert med en konidiesuspensjon av soppen og inkubert 72 j

.timer ved ca. 21° og høy luftfuktighet. Deretter ble .plan- i tene satt i drivhus og bedømt etter 11 dagers soppangrep]

t

l I sammenligning med ubehandlede, men infiserte kontrollplanter (antall og størrelse av flekker = 100%) ,. viste peanøttplan-tene som var behandlet med virkestoffene fra tabellene l-t3 e.t sterkt redusert cercospora-angrep. Således forhindret<!>forbindelsene 1.1-1.5, spesielt 1.15-1.20, men også 1.25-f 1.28, 3.20, 3.22 og 3.33 i ovennevnte forsøk nesten full- , stendig forekomst av flekkene (0-10%)... ;

I !

Eksempel 14: Virkning mot Erysiphae graminis på bygg

i

a) Residual- beskyttende virkning !

Ca. 8 cm høye byggplanter ble sprøytet med en sprøytevæske

fremstilt av sprøytepulver av virkestoffet (0,02% aktiv sub-^stans). Etter 3-4 timer ble de behandlede planter bestøvét med konidiesporer av soppen. De infiserte byggplanter ble stilt'i et drivhus ved ca. 22°C og soppinfeksjonen bedømt etter 10 dager.

b) Systemisk virkning

På ca. 8 cm høye byggplanter helte man en sprøytevæske j

av sprøytepulveret av virkestoffet (0,006% aktiv substans i forhold til jordvolumet). Man passet derunder på at sprøyte-væsken ikke kom i berøring med de over jorden seg befinnende plantedeler. Etter 48 timer ble de behandlede planter bestøvet med konidier av soppen. De infiserte byggplantene ble stilt

i et drivhus ved ca. 22°C og soppangrepet bedømt etter 10 dager.

I !

Forbindelser med formel I viser en god virkning mot erysiphe; sopp. Ubehandlede, men infiserte kontrollplanter viste et erysiphe-angrep på 100%. Blant andre forbindelser fra tabell'1-3 hemmet forbindelsene 1.1-1.5, spesielt 1.15-1.20, men ■ også 1.25-1.28 og 3.20 soppangrepet på bygg til 0-15%. '<1>Eksempel 15: Residual-beskyttende virkning mot Venturiå inaequalis på epleskudd.

Eplestiklinger med 10-20 cm lange friske skudd ble sprøytet med en sprøytevæske fremstilt av sprøytepulver av virke-, stoffet (0,06%.aktiv substans). Etter 24 timer ble de behandlede planter infisert med en konidiesuspensjon av soppen. Plantene, ble så inkubert i 5 dager ved 90-100% relativ luftfuktighet og stilt 10 ytterligere dager i et drivhus ved 20-24°. Skurvangrepet ble bedømt 15 dager etter infeksjonen. Forbindelsene 1.1-1.5, spesielt 1.15-1-.20, men også 1.25-1.28 og 3.20 og' andre hemmet sykdomsangrepet til mindre enn 10%. Ubehandlede, men infiserte skudd viste et 100%ig venturia-angrep. . Eksempel 16: Virkning mot Botrytis cinérea på bønner. Residual- beskyttende virkning.

Ca.10 cm høye bønneplanter ble sprøytet med en sprøytevæske fremstilt av sprøytepulver av virkestoffet (0,02% aktiv substans) . Etter 48 timer ble de behandlede planter infisert med en konidiesuspensjon av soppen. Etter en inkubasjon av de

infiserte planter i 3 dager ved 95-100% relativ luftfuktighet og 21° fant bedømmelsen av soppangrepet sted. Forbindelsen fra tabellene 1-3 hemmet i mange tilfeller soppinfeksjonen

meget sterkt. Ved en konsentrasjon på 0,02% viste f.eks. forbindelsene 1.15, 1.16, 1.17, 1.18, 1.19 og 1.20 seg som fullstendig virksomme (sykdomsangrep 0-5%) . Botrytis-angrepet av ubehandlede, men infiserte bønneplanter var 100%.

Eksempel 17: Veksthemning hos korn

I kunststoffpotter med sterilisert jord ble kornartene Hordeum vulgare (sommerbygg) og Secale (sommerrug) sådd i drivhus og vannet etter behov. Spirene, ble sprøytet ca. 21 dager etter såing med vandig sprøytevæske av et virkestoff med formel I. Virkestoffmengden var omregnet 0,5 hhv. 2,5 kg aktiv substans pr. hektar. 10 og 21 dager etter applika sjon ble veksten, av kornet bedømt. Herunder kunne man fastslå at kornplanter som var behandlet med virkestoffene med formel I viste en sterk vekstreduksjon i sammenligning med ubehandlede kontrollplanter. Særlig virksomme viste forbindelsene fra tabellene.1 og 3 seg å være. Således reduserte forbindelsene 1.1 - 1.5, spesielt 1.15 - 1.20, men.også 1.25-1.28 og 3.20 veksthastigheten til mindre enn 10%.

Eksempel 18: Veksthemming .hos gréss

I kunststoffskåler med jord-torv-sand-blanding (6:3:1) ble grassartene Lolium perenne, Poa pratensis, Festuca orina og Cynodon dactylon sådd i drivhus og vannet etter behov. Gressene som vokste opp ble ukentlig skåret ned til 4 cm høyde og ca. 50 dager etter såing og 1 dag etter siste klipping sprøytet med vandig sprøytevæske av et virkestoff med formel I. Virkestoffmengden var omregnet 0,5 hhv. 2,5

kg aktiv substans pr. hektar. 10' og 21 dager etter applikasjon ble veksten av gresset bedømt, og derved viste-det seg .at virkestoffene ifølge oppfinnelsen fra tabellene 1-3 bevirket en merkbar veksthemming. Spesielt tydelig veksthemming bevirket forbindelsene fra tabellen 1 og 3, idet forbindelsen 1.1-1.5, 1.15-1.20, 1.25-1.28, 3,20, 3.22 og 3.33 reduserte den videre vekst nesten fullstendig (tilvekst-hastighet 0-10%) .

Eksempel 19: Utbytteøkning på- soyabønner

I kunststoffbeholdere med en jord-torv-sandblanding i forhold 6:3:1 ble soyabønner av typen "Hark" sådd og satt i et klimatisert kammer. Ved optimalt temperaturvalg, belysning, gjød-ningstilsetning og vanning utviklet plantene seg etter 5 uker til 5-6 trifola-bladstadiet. På dette tidspunkt ble plantene sprøytet med vandig væske av et virkestoff med formel I inntil god fuktig. Virkestoffkonsentrasjonen var opptil 500 ppm . aktiv substans. Bedømmelsen fant sted 5 uker etter applika-, sjonen av virkestoffet. I sammenligning med ubehandlete kontrollplanter bevirket .virkestoffene med formel I ifølge oppfinnelsen en merkbar økning av antallet og vekten til de høstede belger. Særlig virksomme viste forbindelsene fra'

tabellene 1 og 3 seg å være. Spesielt forbindelsene 1.1-1.5., ;1.15-1.'20, 1.25-128 , 3.20 , 3.22 og 3.33 bevirket

en utbytteøkning på 5-12%.

Eksempel 20: Veksthemning hos takbedekningsplanter (cover--crops)..

'I■kunststoffskåler med jord-torv-sand-blanding (1:1:1) dyrkes forsøksplanter av arten Centrosema plumieri og Centroseraa pubescens fra stiklinger. Etter rotdannelsen settes plantene om i 9 ems potter og vannes etter behov. Den videre kulti-vering av plantene finner sted i drivhus ved en dagstemperatur på 2 7° og en nattemperatur på 21° ved en midlere belysnincs-varighet på 14 h (6000 lux) og en luftfuktighet på 70%. Forsøksplantene klippes til en høyde på- 15 cm og 7 dager etter klippingen besprøytes 'de med en sprøytevæske av virkestoffet (omregnet 0,3 hhv. 3 kg aktiv substans pr. hektar).

4 uker etter applikasjonen sammenlignes veksten av de behandlede planter med kappede, men ubehandlede kontrollplanter. Herved kan man fastslå at forbindelsene fra tabell

1-3 utløser en tydelig veksthemning hos "cover crops". Særlig forbindelsene 1,1-1.5, 1.15-1.20, 1.25-1.28, 3.20, 3.22 og 3.33 bevirket en sterk veksthemning og reduserte veksthastigheten på 0-20%.

Eksempel 21: Senescenshemning ved kornplanter

I drivhus ble det sådd sommerhvete av arten "Svenno" i potter med kompostjord og dyrkes uten spesielle klimatiske hensyn. Ca. 10 dager etter spiringen skjæres 10-12 cm lange primærblad av og bringes enkeltvis i reagensglass med 10 ml av en. virkestof f suspens jon (1,25- - 10 ppm aktiv substans). Reagensglassene stilles i et klimatisert rom ved 23°C, 70% relativ luftfuktighet og bestråles daglig gjennomsnittlig 14 timer (10000 lux) . Bedømmelsen av senescenshemningen skjer 7 dager etter opphør av blader ved sammenligning av gulnings-graden i forhold til fortsatt friske, grønne blad. Ved dette forsøket kan man observere at forbindelsene fra tabellene 1-3 frembringer en tydelig inhibering av senecsehsen til forsøksplantene. Spesielt hemmer forbindelsene nr. 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 1.5, 1.25, 1.27, 3.20. og 3.33 gulningen av bladene i forsøkstidsrommet med mer enn 80%.

Claims (26)

1. Forbindelser med formel I

karakterisert ved '>at R^ betyr en azolylgruppe : , R^ betyr C-^-C^-alkyl, en usubstituert eller gjennom halogen, dyano, C^ -C^ -alkyl, C-^ -C^ -alkoksy, nitro, rhodano, C-^ -C^ -alkyltio og/eller C^ -C^ -halogenalkyl substituert aryl; R^ og R^ uavhengig av hverandre er C^ -C^ -alkyl eller en av de to er hydrogen og den andre er C^ -C^ -alky1; R^ er en usubstituert eller en eller flere ganger substituert rest valgt fra rekken fenyl, bifenyl, benzylfenyl,. benzyloksyfenyl og f enoksyf enyl, idet s.ubs tituentene velges fra rekken halogen, cyano, C^ -C^ -alkyl, C^-C^-alkoksy, C^-C,.-halogenalkoksy , C^ -C^ -alkyltio, C-^-C^-halogenalky 1, Cj -C^ -halogenalkyltio, nitro og/eller rhodanoJ og X betyr oksygen eller svovel; samt deres syreaddisjonssalter, kvarternære azoliumsalter og metallkomplekser.

2. Forbindelser med-formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at R, er 1H-1,2,4-triazolyl-, 4H-1,2 , 4-triazolyl- eller en lH-imidazolyl-gruppe; R^ er metyl, etyl, iso-propyl,. tert.-butyl, usubstituert eller med C^ -C^ -alkyl, C^ -C^ -alkoksy, CF^ , halogen og/eller fenyl en- eller flere ganger substituert fenylgruppe; R^ og R^ uavhengig av hverandre er C-^ -C^ -alkyl eller en av de to er hydrogen og den andre C-^-C^-alkyl; R,- er en usubstituert eller en- eller flere ganger med halogen, cyano, C-^-C2-alkyl, C-^-C^-alkoksy, C-^ -C^ -halogen-alk ok s <y> , C^ -C^ -alkyltio, C^-C^-halogenalky1, C^ -C^ -halogen-tioalkyl og/eller nitro substituert rest valgt fra' rekken fenyl, bifenyl, benzylfenyl og fenoksyfenyl.

3. Forbindelser med formel I ifølge ett av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at er en tert.-butylrest.

4. Forbindelser med formel I ifølge krav 2, karakterisert ved at R^ er en 1H-1,2,4-triazolyl-,' 4H-1, 2 , 4-triazolyl- eller en lH-imidazolyl-gruppe; R^ er metyl, etyl, iso-propyl, tert.-butyl, usubstituert eller med C^ -C^ -alkyl, C-^-C^-alkoksy, CF^ , halogen, og/eller fenyl, en eller flere ganger substituert fenyl; R^ og R^ uavhengig av hverandre betyr C^ -C^ -alkyl; R^ er en usubstituert eller en eller flere ganger med C-^-C^-alky 1, C^ -C^ -alkoksy, halogen, cyano, CF^ , nitro og/eller C^-C2~ alkyltio substituert aromatisk rest valgt fra rekken fenyl, bifenyl, benzylfenyl, benzoksyfenyl og fenoksyfenyl og X betyr oksygen eller svovel.

5. Forbindelser med formel I ifølge krav 4, karakterisert ved at R^ er en 1H-1,2,4-triazolyl-, 4H-1,2,4-triazolyl- eller en lH-imidazolyl-!gruppe; R^ er metyl, iso-propyl, tert.-butyl, fenyl, halofenyl, dihalofenyl eller bifenyl; R^ betyr hydrogen og R^ står. for C^ -C^ -alkyl; R^ står for en usubstituert eller en eller flere ganger med C^ -C2~ alkyl, C^-C2~alkoksy, halogen, cyano, CF^ , nitro og/eller C^-C2_alkyltio substituert aromatisk rest valgt fra rekken fenyl, bifenyl, benzylfenyl, benzoksyfenyl og fenoksyfenyl og X betyr oksygen eller svovel.

6. Forbindelser med formel I ifølge krav 4, karakterisert ved at R betyr en 1H-1,2,4-triazolyl- eller en 4H-1,2,4-triazolylgruppe; R2 er tert.-butyl, halogenfenyl eller dihalofenyl; R^ er hydrogen, metyl eller etyl, R^ er metyl eller etyl; R,- er en usubstitert eller en - tre ganger med C^ -C2 _alkyl, C^ -C^-alkoksy, halogen, cyano, CF^ , nitro og/eller C1 -C2 -alkyltio substituert fenyl og X er oksygen eller svovel.

7. Forbindelser med 'formel I ifølge krav 6, karakterisert ved at R, står for 1H-1,2,4-triazol eller 4H-1,2,4-triazol; R2 er tert.-butyl, 4-klorfenyl, 4-bromfenyl, 2,4-diklorfenyl eller 2-klor-4-bromfenyl; R er hydrogen og R^ metyl eller etyl; R,- er en usubstituert eller en- til flere ganger med metyl, metoksy, klor, brom, fluor,•cyano, CF^, nitro eller metyltio substituert fenyl og X betyr oksygen.

8. Forbindelser med formel I ifølge krav 7, karakterisert ved at Rr er en 1H-1,2,4-tria-zolylgruppe.

9. Forbindelser med formel 1, ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at R, og R. betyr hydrogen.

10. En forbindelse karakterisert ved at den er valgt fra rekken : 1-[1H-1,2,4-tirazolyl]-2-mety1-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy]-3-metyl-butan, 1-[1H-1,2,4-tr iazolyl]-2-metyl-2-hydroksy-3-[2,4-diklor-fenoksy]-3-metyl-butan, 1-[1H-1,2,4-tirazolyl]-2-mety1-2-hydroksy-3-[3,4-diklorfenok-sy ] -3-metyl-butan , 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-mety1-2-hydroksy-3-[4-bifenyl]-3-metyl-butan, 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-mety1-2-hydroksy-3-[4-isopropylfen-oksy] -3-metyl-butan, 1-[lH-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy]-pentan, 1-[lH-l,2,4-tirazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-[4-fluorfenoksy]-pentan, 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-[2,3-dimetylfenoksy]-pentan, l-[lH-l,2,4-triazolyl]-2-(2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3- ■ [ 4-klorfenoksy]-heksan, 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfenyl]-2-hydroksy-3-[fenoksy]-pentan, 1-[lH-l,2,4-triazolyl]-2-[2,4-diklorfeny1]-2-hydroksy-3-[4-bromfenoksy]-pentan, 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-[2-klor-4-fluorfenyl]-2-hydroksy-' 3-[4-klorfenoksy]-butan, 1-[1H-1,2,4-triazolyl]-2-tert.-butyl-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy ] -butan,

1- [ 1H-1,2,4-triazolyl]-2-tert.-buty1-2-hydroksy-3-[4-fluor-fenoksy]-butan,

1- [1H-1,.2 , 4-triazolyl] -2-tert.-butyl-2-hydroksy-3- [4-metyl-fenoksy]-butan, 1-[1H-i,2 ,4-tr <i> azolyl]-2-tert.-butyl-2-hydroksy-3-[4-klorfenoksy ]-pentan,

1- [4H-l,2,4-triazo'lyl]-2-tert.-butyl-2-hydroksy-3- [4-klorfenoksy ]-butan, 1- [ 4.H-1, 2 , 4-triazolyl] -2-tert-buty1-2-hydroksy-3 - [4-f luor-fenoksy]-butan,

1- .[4H-1, 2, 4-triazolyl] -2- [ 2 , 4-diklorf enyl ] -2-hydroksy-3-[ 4-klorfenoksy]-butan.

11. Middel ved bekjempelse eller beskyttelse ved angrep, av mikroorganismer og/ eller regulering av plantevekster, karakterisert ved at det' inneholder i det minste en aktiv bestanddel av en forbindelse med formel Ir ifølge krav 1.

12. Middel ifølge krav 11, karakterisert ved at det inneholder i det minste en aktiv bestanddel av en forbindelse ifølge formel I og krav 2.

13. Middel ved bekjempelse av mikroorganismer ifølge krav 11, karakterisert ved at det inneholder ■i det minste en aktiv bestanddel ved forbindelsen ifølge formel I i. krav 3.

14. Middel ifølge krav 11, karakterisert ved at det i det minste inneholder .en aktiv bestanddel ifølge forbindelsen med'formel I ifølge ett av kravene 4-10.

15. Middel ifølge ett av kravene 11-14, karakterisert ved at det inneholder 0,1-99% av et virkestoff ifølge formel I, 99,9%-l% av et fast eller flytende tilsetningsstoff og 0-25% av et tensid.

16. Middel ifølge krav 15, karakterisert ved at det inneholder 0,1-95% av et virkestoff med formel I, 99,8-5% av et.fast eller flytende tilsetningsstoff og 0,1-25% av et tensid.

17. Anvendelse av forbindelse med formel I ifølge krav 1 ved bekjempelse og/eller preventiv'forebygning av et angrep av mikroorganismer og/eller regulering av planteveksten .

18. Anvendelse ifølge krav 17 av forbindelser med formel I ifølge ett av kravene 2-10.

19. Anvendelse ifølge ett av kravene 17 og 18, karakterisert ved at mikroorganismene er fytopatogene sopper.

20. Anvendelse ifølge krav 19 mot sopp fra klassene Ascomycetes, Basidiomycetes eller Fungi imperfecti.

21. Anvendelse ifølge krav 17 eller 18 ved veksthemning med sikte på en.høyere knekkfasthet og halmforkortel-se hos kornsorter.

22. Anvendelse, ifølge krav 21, karakterisert ' v e d at kornsortene er havre, hvete, bygg eller rug.

23. Anvendelse ifølge krav. 17 eller 18 ved veksthemning av gressorter..

24. Anvendelse ifølge krav 17 eller 18 for vekst-' hemning ved "cover crops".

25.. Anvendelse ifølge krav 17 eller 18 ved vekstregu-lering av leguminoer for å oppnå en utbytteøkning.

26. Anvendelse ifølge krav 25, karakterisert ved at det dreier seg om soja.