NO314922B1 - Blanding omfattende en alfa-amylasehemmer, samt anvendelse derav - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen angår blanding omfattende en alfa-amylasehemmer, samt anvendelse derav. Oppfinnelsen gjelder bestanddeler/preparater som er i stand til å redusere eller forhindre at kroppen opptar for mye sukker. Slike preparater brukes spesielt som kosttilskudd, f. eks. for å opprettholde et bestemt vektnivå, for å gå ned i vekt eller for å behandle overvekt/fedme.

Overvekt er et stadig økende problem. Selv om det er mange faktorer som bidrar til dette, er hovedårsaken et overskudd av sukker i kosten (alt sukker som ikke blir forbrent, blir lagret som fett i kroppen). Siden et høyt sukkerinntak ofte fører til avhengighet av mat som smaker søtt, vil dette forverre problemet.

Tre slags næringsmidler er ikke til å unnvære i kosten: karbohydrater, proteiner og fett. Et balansert kosthold innebærer det rette mengdeforhold mellom disse næringsmidlene. Karbohydratene, som omfatter sukkerarter som suges opp raskt (vanlig sukker, søtsaker, kaker, kjeks, konditorvarer, sjokolade osv.), og sukkerarter som suges opp langsomt (pasta, brød, kornblandinger, ris, poteter, tørkede grønnsaker osv.) utgjør vanligvis ca. 55 % av kaloriinntaket sammenliknet med ca. 30 % fett og bare 12 % protein. Dersom sukkerinntaket overstiger normale nivåer, vil hormonet insulin (som produseres i bukspyttkjertelen og reduserer blodsukkernivået), omgjøre karbohydratene/sukkeret (både det "raske" og det "langsomme") til fett. Dette gir vektøkning. Manglende trening eller annen fysisk aktivitet kommer på toppen av de problemene som hører sammen med et høyt sukkerinntak.

I tillegg til at et høyt sukkerinntak gir vektøkning, har høyt sukkerinnhold i kosten også vært forbundet med noen typer kreft. F. eks. har det vært antydet at folk som spiser store mengder sukker, pasta eller hvitt brød har en høyere risiko for å få polypper i tykktarmen og kreft i magesekken.

Insulin har også vært fokus for mye forskning. Overproduksjon av insulin i bukspyttkjertelen kan fremkalle en økning av triglycerider og fortykkelse i blodkarene og veggene i blodvenene, noe som kan føre til hjertekarsykdom. Overproduksjon av insulin kan også gi en utmatning av bukspyttkjertelen som så kan miste evnen til å produsere insulin. Dette kan føre til diabetes.

Mat som er inntatt, gjennomgår en rekke biologiske prosesser før den blir sugd opp i kroppen. Under fordøyelsesprosessene blir maten omdannet slik at kroppen blir i stand til å suge den opp. Disse prosessene skjer pga. virkning av forskjellige enzymer i fordøyelseskanalen. En liten del av fordøyelsen foregår i munnhulen pga. virkningen av enzymet alfa-amylase som finnes i spyttet. Likevel er det slik at stivelse og andre karbohydrater ikke påvirkes av dette enzymet særlig lenge før maten kommer ned i magesekken. Saltsyren som finnes i magesekken, hindrer effektivt fordøyelse av stivelsen til maten kommer ut av magesekken og inn i tynntarmen. Fordøyelsen av nesten alle komplekse karbohydrater finner sted i tolvfingertarmen. Her sørger alfa-amylase fra bukspyttkjertelen for spaltning av stivelse ("langsomt" sukker) til monosakkarider ("raske" sukkerarter) som er i stand til å trenge igjennom tarmveggen og inn i blodet. Også fettet suges opp i tynntarmen.

Metoder som for øyeblikket brukes til diettkontroll omfatter en velbalansert diett med redusert kaloriinntak og/eller fysisk aktivitet eller trening. Dietter med små mengder karbohydrater er strenge når det gjelder valg av mat. Det er vanskelig å overholde dem og det er enda vanskeligere å leve etter dem. Fysisk aktivitet har liten effekt som vektkontroll dersom aktivitetene ikke drives regelmessig.

Altså finnes det et behov for å fremskaffe en alternativ måte å kontrollere på.

Vi har nå utviklet et diettopplegg som omfatter naturlige ingredienser/stoffer som virker sammen og fanger opp overskudd av sukker, samtidig som det reduserer eller hindrer at sukkeret lagres som fett i kroppen. Denne resepten overvinner problemene i forbindelse med dietter som har et lavt innhold av karbohydrater, siden stoffene i resepten forandrer måten kroppen suger opp karbohydratkaloriene på uten at man må gjøre noen forandring i det normale kostholdet.

På den ene siden gir oppfinnelsen en blanding som skal gis gjennom munnen, kjennetegnet ved at den består av minst en alfa-amylasehemmer sammen med en bestanddel valgt fra gruppen bestående av inulin avledet fra sikori, fruktooligosakkarider og blandinger av disse, og eventuelt en fetthemmer. Eventuelt kan medikamentet - i overensstemmelse med resepten - også inneholde en fetthemmer.

I følge oppfinnelsen vil anbefalt sammensetning inkludere disse bestanddelene:

(a) fra 0.01 til 40 vekt% av en alfa-amylasehemmer,

(b) fra 0.01 til 40 vekt% inulin og/eller et fruktooligosakkarid og (c) fra 0 til 15 vekt% av en fetthemmer.

Selv om vi ikke ønsker å binde oss til noen teori, tror man at de aktive stoffene som finnes i resepten slik sammensetningene er beskrevet, tjener tii å hindre at sukker tas opp i blodet gjennom tarmveggen. Dette forhindrer at sukkerinntak blir deponert som fett i fettceller (adipocytter). For det første antar man at alfa-amylasehemmeren reduserer effekten av fordøyelsesenzymer som alfa-amylasen i spytt og bukspytt, de som omdanner "langsomme" sukkermolekyler (stivelse) til "raske" sukkermolekyler. For det andre antas det at inulin og/eller fruktooligosakkarider virker på disakkaridase-enzymet, noe som gjør det mulig for "raske" sukkertyper å trenge gjennom tarmveggen og dermed sinke eller forhindre at "raske" sukkertyper blir absorbert. Sukkertyper som ikke er absorberbare, fjernes fra kroppen på naturlig måte.

Alfa-amylasehemmeren til bruk i det oppfunnede preparatet kan være hvilken som helst forbindelse som er i stand til å hemme absorpsjonen av karbohydrater fra tarmkanalen. En typisk slik forbindelse vil være "stivelsesblokkere" som er i stand til å hemme absorpsjon av stivelse, f. eks. ved å blokkere virkningen av alfa-amylase fra bukspyttkjertelen, et enzym som omdanner store stivelsesmolekyler ("langsomme" sukkertyper) til små stivelsesmolekyler i tarmen, "raske" sukkermolekyler som kan absorberes direkte. Dermed blir det meste av stivelsen fjernet fra kroppen med avføringen.

Alfa-amylasehemmeren er helst et planteprotein, f. eks. ekstrahert fra grønnsaker, hvete, rug, tarorot eller mango. Spesielt er alfa-amylasehemmer fra den røde kidney-bønnen foretrukket (Phaseolus vulg.). Særlig er det Phaseolamin™, et glykoprotein ekstrahert fra Phaseolus Vulgaris med en molekylvekt fra 42.000 til 49.000, med omtrent 8 % av moiekylvekten bestående av karbohydrater. Phaseolamin™ forekommer i to grader som man kan få fra Leuven Bioproducts, en ren L4(PHA-L) form og en blanding av alle isoformer (PHA-E: blanding av E4, E3L, E2L2, EL3). Begge formene av ekstrakter passer til bruk i oppfinnelsen slik den foreligger i dag. Alfa-amylasehemmeren vil vanligvis bli brukt i en mengde opp til 35 vekt% , fortrinnsvis 20 til 35 % av vekten, aller helst 25 til 35 %, f. eks. 30 til 35 %.

Eksempler på stoffer som er i stand til å redusere absorpsjonen av "raske" karbohydrater fra tynntarmen inkluderer inulin og fruktooligosakkarider. Foretrukne blandinger iflg. oppfinnelsen er de som inneholder et eller flere fruktooligosakkarider. Blandinger av inulin og fruktooligosakkarider kan også brukes.

Inulin og fruktooligosakkarider (FOS) er naturlige bestanddeler av mange vanlige næringsmidler, f. eks. planter, grønnsaker, frukter og kornsorter, f. eks. georgine, solsikke (helianthus), asparges, banan, sikori, løvetann, hvitløk, artisjokker, Jerusalem artisjokk, purre, løk, bygg, rug, hagegeiteskjegg (salsify) og hvete. De høyeste konsentrasjoner av inulin og FOS, etter tørrvekt, finnes innen kurvblomstfamilien (sikori (endivier), løvetann, Jerusalem artisjokk, likså georgine). Sikorirøtter og Jerusalem-artisjokk er hovedkilder til inulin og FOS.

Inulin og fruktooligosakkarider blir ikke spaltet av enzymer i tynntarmen, og passerer uhindret gjennom tarmen. Inulin og FOS betraktes derfor som ufordøyelige karbohydrater som utgjør en del av diettens fiberkomponent. De øker ikke insuiinnivået i blodet, og deres direkte kaloriinnhold er ubetydelig. Inulin og fruktooligosakkarider har også den fordel at de smaker svakt søtt og derved etterlikner den søtende effekten som sukker har. De metter derfor raskt tungens reseptorer for søtt (og nedsetter dermed trangen til sukker) samtidig som de inneholder få kalorier. Inulin antas også å undertrykke appetitten.

Inulin, som består av molekyler som er rette kjeder av fruktoseenheter som avsluttes med en glukoseenhet, ekstraheres vanligvis fra endivierot. Industrielt fremstilles inulin av sikorirot { Chicorium intybus) ved ekstraksjon med varmt/kokende vann etterfulgt av raffinering pg tørking gjennom forstøvning. Inulin er tilgjengelig under handelsnavnet Raftiline fra Orafti SA, Belgia og Fruitafit® fra Imperial-Suiker Unie, LLC, Texas.

Fruktooligosakkarider består av rette GFX-- og Fx-kjeder (der G er en glukosylenhet, F er en fruktosylenhet og x er antallet fruktoseenheter bundet sammen med (2,1) bindinger) med en grad av polymerisering (totalt antall fruktose- eller glukoseenheter) fra 2 til 8, med et gjennomsnittsantall på omtrent 4. Fx- oligomerer (også kalt inulooligosakkarider, inulofruktosakkarider eller oligofruktose) får man vanligvis ved delvis enzymatisk eller kjemisk spaltning av inulin. De enkelte bestanddelene kalles inulobiose (F2), inulotriose (F3), inulotetraose (F4) osv. GFx.oligomerer kan man få ved enkel vandig ekstraksjon fra mange forskjellige planter, spesielt fra medlemmer av Gramineae-, liljefamilien og Compositae-familien. De kan også fremstilles enzymatisk fra sukrose. For hvert medlem av oligomerrekken kjenner man et antall isomerer. For eksempel kan GF2være 1-kestose, 6-kestose og neokestose. Kjente isomerer av GF3er nystose, bifurkose og neobifurkose. Slik termen "fruktooligosakkarid" brukes her, er den ment å omfatte alle forbindelser og blandinger av forbindelser hentet fra gruppen som består av GFX. og Fx-oligomerer.

Fruktooligosakkarider fremstilt gjennom delvis enzymatisk spaltning av inulin kan kjøpes under handelsnavnet Raftilose fra Orafti SA, Belgia. De kan også fåes under handelsnavnet Actilight fra Beghin-Meiji Industries, Frankrike eller Imperial-Suiker Unie, LLC. Texas.

Den forbindelsen som er i stand til å nedsette absorpsjonen av "raske" sukkerarter fra tynntarmen, vil vanligvis bli brukt i dosering på opp til 35 vekt%, gjerne 20 til 35 vekt%, aller helst 25 til 35vekt%, f. eks. 30 til 35 vekt%.

Mens oppfinnelsen har blitt beskrevet med spesiell referanse til bruk av inulin, omfatter den også bruken av inulinanaloger, som f. eks. polyfruktosan.

I den foretrukne utgaven av oppfinnelsen kan sammensetningen slik den er beskrevet, også inneholde i det minste en fetthemmer. Slik termen "fetthemmer" brukes her, betyr det enhver fysiologisk akseptabel forbindelse som er i stand til å kontrollere blodfettnivåene, f. eks. ved å redusere eller forebygge absorpsjonen av fett som finnes i maten og/eller øke kroppens fettforbrenning (dvs. påvirke nedbrytning av fettceller i fettvevet). Fetthemmere som kan brukes i oppfinnelsen, kan også tjene som appetittnedsettere, f. eks. ved å øke produksjon eller lagring av glykogen.

Vanligvis vil den fetthemmeren som brukes i oppfinnelsen, være et middel som kan redusere eller hindre opptak av fett fra tynntarmen. Eksempler på brukbare fetthemmere inkluderer ekstrakter av Garcinia cambogia, Garcinia hanburyi (Gamboge) and Garcinia mangostana. Garcinia cambogia er spesielt foretrukket.

Noen fibre har evne til å fange fett i sin gelatinøse matrix og dermed hindre at fettet blir absorbert. Chitosan er et fiber som er spesielt effektivt når det gjelder å hindre fettabsorpsjon, og kan dermed brukes i oppfinnelsen. Chitosan er et aminopolysakkarid som har evnen til å binde lipider i magesekken før de absorberes av fordøyelsesapparatet og går over i blodet. Chitosan-bundet fett passerer tarmkanalen uten å bli tatt opp i blodet. Chitosans evne til å fange opp fettet kan forbedres ved at det blir brukt i kombinasjon med D- eller L-askorbinsyre eller sitronsyre.

Når fetthemmeren er med, vil den vanligvis bli brukt i en mengde på opp til 10 vekt%, helst mellom 5 og 10 vekt%.

Vanligvis vil sammensetningen av oppfinnelsen inneholde minst en farmakologisk akseptabel bærer, fortynner eller bindemiddel. De aktive bestanddeler i en slik sammensetning kan inneholde fra 0,1 til omtrent 99 vekt%, helst fra 40 til 90 vekt%, f. eks. fra 50 til 80 vekt% av formuleringen. Med "farmasøytisk akseptabel" menes at ingrediensene må være forlikelige med andre ingredienser i sammensetningen og også fysiologisk akseptable for pasienten.

Sammensetningene beskrevet her kan inntas som et kosttilskudd når man driver vektkontroll (dvs. for å opprettholde en bestemt vekt) eller for å gå ned i vekt. Sammensetningene kan også brukes i behandling av medisinske tilstander assosiert med vektøkning, f. eks. i behandling av fedme. Forskjellige formuleringer vil være mulig avhengig av det ønskede resultat. Slik formulering kan lett bestemmes av en kyndig fagperson. Vanligvis bør de sammensetningene som er beskrevet her brukes sammen med en tilpasset reduksjon i matinntak og et treningsprogram.

For diettkontroll bør middelet vanligvis tas minst tre ganger daglig, helst rett før eller rett etter måltider som inneholder sukker i en eller annen form. Det beste er å ta middelet inntil en time før eller etter hvert måltid, og helst inntil 30 min. før eller etter hvert måltid. Det aller beste er å ta middelet før måltidene. For å gå ned i vekt bør middelet tas oftere. Midler som skal brukes for å gå ned i vekt, vil vanligvis inneholde minst en fetthemmer, som regel ekstrakt av Garcinia cambogia.

Sett under en videre synsvinkel vil oppfinnelsen slik den er beskrevet her, være å betrakte som et medikament, spesielt for vektkontroll, for å gå ned i vekt (f. eks. ved diettbehandling) eller for behandling av tilstander assosiert med vektøkning (f. eks. fedme).

Sett under en enda videre synsvinkel gjør oppfinnelsen det mulig å anvende en blanding, slik den her er beskrevet, for fremstilling av et preparat for å behandle fedme eller hindre vektøkning slik at man kan forbedre kroppsfiguren. Preparatet kan også være egnet for anvendelse i en metode for behandling av tilstander assosiert med vektøkning (f. eks. fedme).

Foretrukket gis preparatet gjennom munnen til tarmkanalen i et menneskelig eller ikke-menneskelig eksemplar av - fortrinnsvis - pattedyr.

I noen tilfeller kan det lønne seg å gi de enkelte deler av formuleringen hver for seg. Under andre forhold skaffer oppfinnelsen til veie produkter som inneholder en alfa-amylasehemmer og separat en bestanddel utvalgt fra en gruppe inneholdende inulin, fruktooligosakkarider og blandinger av de samme for bruk samtidig eller hver for seg eller i sekvenser, for eksempel i et regime for å holde kontroll med vekten, i et regime for gå ned i vekt (f.eks. et diettregime) eller for å behandle en tilstand med vektøkning, f. eks fedme.

Sammensetningene iflg. oppfinnelsen slik den foreligger, kan være formulert på konvensjonell måte i det man bruker lett tilgjengelige farmasøytiske eller veterinære hjelpemidler. Slik kan de aktive bestanddelene bli inkorporert etter fritt valg sammen med andre aktive substanser med et eller annet vehikkel, fortynningsmiddel og/eller bindemiddel til å fremstille konvensjonelle, galeniske preparater som tabletter, piller, pulvere, kapsler, løsninger, dispersjoner, suspensjoner, emulsjoner, siruper osv. Som regel vil man foretrekke tabletter eller kapsler. Eksempler på passende vehikler, bindemidler og fortynningsmidler er laktose, dextrose, sukrose, sorbitol, mannitol, stivelse, gummi acasia, kalsiumfosfat, alginater, tragakant, gelatin, kalsiumsilikat, mikrokrystallinsk cellulose, polyvinylpyrrolidon, cellulose, sukkerlake, vann, vann/etanol, vann/- glykol, vann/polyetylen, glykol, propylenglykol, metylcellulose, metylhydroksy-benzoater, propylhydroksybenzoater, talkum, magnesiumstearat, mineralolje eller fettsubstanser som hardt fett eller passende blandinger av dette. Blandingene kan i tillegg inneholde smøremidler, fuktemidler, emulsjonsmidler, suspensjonsmidler, bindemidler, fyllstoffer, søtstoffer, viskositetsmodifiserende midler (f. eks. galle-stoffer, gummi og andre tykningsmidler), viktige næringsmidler (f.eks. vitaminer, løselige og ikke løselige fibre og mineraler, farvestoffer, pH-regulerende midler (f. eks. buffersubstanser), konserveringsmidler, smakskomgerende midler osv.).

Formuleringene kan være komponert slik at de aktive substansene frigjøres raskt, vedvarende eller forsinket etter at de er gitt til pasienten på en måte som er vel kjent innenfor profesjonen. For eksempel vil formuleringen gitt som tablett, kunne være dekket av et overtrekk som er motstandsdyktig mot magesyre og kan inneholde f. eks. en blanding av celluloseacetoftaiat og titanklorid.

Sammensetningen av oppfinnelsen kan gis på en hvilken som helst passende måte som er kjent innenfor profesjonen. Formuleringene er primært beregnet på å bli gitt gjennom munnen og kan derfor i tillegg inneholde søtstoffer og smaksstoffer for å gjøre det lettere for brukeren å ta dem. Eksempler på brukbare søtstoffer inkluderer naturlig søte stoffer, f. eks. mon-, di- og polysakkarider, for eksempel sukrose, fruktose, glukose eller sukkeralkoholer som sorbitol, mannitol, xylitol osv., eller kunstige søtstoffer, f. eks. aspartam, sakkarin og sakkarinsalter. Man kan bruke ett enkelt søtstoff, eller to eller flere. Innholdet av søtstoffer vil avhenge av det innholdet av inulin og/eller FOS som allerede finnes i formuleringen, og vil bli bestemt løpende av en kyndig person.

Formuleringene vil gjeme være satt sammen slik at de foreligger i en enhetsform mht. dosering, f. eks. vil hver dose inneholde fra ca. 0.1 til ca. 500 mg av den aktive bestanddel.

Den nøyaktige dosering av de aktive bestanddeler og doseringens lengde vil avhenge av antall faktorer som er inkludert, f. eks. brukerens alder og vekt, den spesielle tilstand som er under behandling samt tilstandens alvor, (f. eks. ved behandling av medisinske tilstander som fedme). I alle fall vil korrekt dose med letthet bli bestemt av en kyndig person. For eksempel vil det til en person på 80 kg bli regnet med 2 til 3 tabletter, hver på 650 mg, inneholdende omtrent 450 mg av de aktive substanser, 2 til 3 ganger daglig. Behandling kan fortsette til ønsket vekttap er oppnådd. Vanlig tid for behandling er minst en måned, men behandlingen kan forlenges avhengig av det ønskede resultat.

Skjønt oppfinnelsen har blitt beskrevet primært med referanse til diettkontroll for mennesker, kan bestanddelene i oppfinnelsen også brukes for ikke-menneskelige vesener, f. eks. kaniner, kattedyr, storfe, hest osv. Når det gjelder bruk i behandling av dyr, må mengden av stoffet/stoffene avhenge av hva slags dyr det dreier seg om.

Foretrukket konkretisering av oppfinnelsen skal nå beskrives med følgende, ikke uttømmende eksempler:

Eksempel 1 - Tablett

Tabletter fremstilles ved bruk av følgende ingredienser:

Komponentene blandes og presses til tablettform med en tablettvekt på 650 mg.

Eksempel 2 - Tablett

Tabletter fremstilles ved bruk av følgende ingredienser:

Komponentene blandes og presses til tablettform med tablettvekt 650 mg.

Claims (11)

1. Blanding som skal gis gjennom munnen,karakterisert vedat den består av minst en alfa-amylasehemmer sammen med en bestanddel valgt fra gruppen bestående av inulin avledet fra sikori, fruktooligosakkarider og blandinger av disse, og eventuelt en fetthemmer.

2. Blanding som krevet i krav 1,karakterisert vedat den omfatter: (a) fra 0.01 til 40 vekt% av en alfa-amylasehemmer, (b) fra 0.01 til 40 vekt% inulin og/eller et fruktooligosakkarid; og (c) fra 0 til 15 vekt% av en fetthemmer.

3. Blanding som krevet i krav 1 eller 2, der den nevnte alfa-amylasehemmeren er et planteprotein.

4. Blanding som krevet i krav 1 eller 2, der den nevnte alfa-amylasehemmeren er et glykoprotein ekstrahert fra Phaseolus vulgahs som har en molvekt i området 42 000 til 49 000, med omtrent 8% av sin molekylvekt bestående av karbohydrater.

5. Blanding som krevet ifølge krav 1 -4 , der den nevnte fetthemmeren er valgt fra gruppen som består av Garcinia cambogia, Garcinia hanburyi (Gamboge) og Garcinia mangostana ekstrakter.

6. Blanding som krevet i krav 5, der den nevnte fetthemmeren er Garcinia cambogia.

7. Blanding som krevet i et hvilket som helst av kravene 1 til 6, omfattende 25 til 35 vekt% alfa-amylasehemmer.

8. Blanding som krevet i et hvilket som helst av kravene 1 til 7, omfattende 25 til 35 vekt% av en bestanddel valgt fra gruppen bestående av inulin avledet fra sikori, fruktooligosakkarider og blandinger av disse.

9. Blanding som krevet i et hvilket som helst av kravene 1 til 8, omfattende 5 til 10 vekt% fetthemmer.

10. Anvendelse av en blanding slik den er krevet i et hvilket som helst av kravene 1 til 9, for fremstilling av et preparat for å behandle fedme eller hindre vektøkning slik at man kan forbedre kroppsfiguren.

11. Anvendelse i henhold til krav 10, der det nevnte preparat skal gis gjennom munnen.