Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Risiera di San Sabba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inngangen til Risiera di San Sabba.

Risiera di San Sabba var en nazistisk konsentrasjonsleir i utkanten av Trieste i det nordlige Italia.

I juli 1943 landsteg de allierte i Sør-Italia og den 8. september samme år kapitulerte de italienske fascistene under Benito Mussolini. Nord-Italia forble imidlertid under tysk overhøyhet. SS-Gruppenführer Odilo Globocnik, som tidligere hadde ledet Nazitysklands utryddelsesprogram i det okkuperte Polen, Operation Reinhard, ble utnevnt til SS- und Polizeiführer i området Adriatisches Küstenland og ankom Trieste i midten av september. Med Globocnik ble kommandert 92 personer til Trieste; alle hadde de erfaring fran Nazitysklands eutanasiprogram Aktion T4 og fra Operation Reinhard. Under kodenavnet Einsatz R forfulgte, torturerte og drepte de jøder, partisaner og politiske motstandere. Lorenz Hackenholt, Franz Stangl, Friedrich Rainer, Dietrich Allers, Josef Oberhauser, Otto Stadie og Christian Wirth var blant Globocniks medarbeidere i San Sabba.[1][2] Globocnik var selv født i Trieste og behersket både italiensk og slovensk.[3] Erwin Lambert bygget fangeceller og krematorium innenfor anlegget.[2]

Etter krigsslutt ble stedet flyktningesentrum og transittleir. I 1950-årene var mange, særlig etniske italienere som flyktet fra det da kommunistiske Jugoslavia, og mange kroater og russere, innom leirene San Sabba, San Sabba-annekset, Opicina og Gesuiti, noen i mer enn tre år før de kuunne emigrere til andre steder.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Romaner

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler's man in the East. McFarland.
  2. ^ a b Knittel, Susanne C. (2015). The Historical Uncanny: Disability, Ethnicity, and the Politics of Holocaust Memory. Fordham University Press. doi:10.2307/j.ctt9qds7n.8. 
  3. ^ Kranjc, G. J. (2013). To walk with the devil: Slovene collaboration and Axis occupation, 1941-1945. University of Toronto Press, s. 124. «...the vilest individual in the vilest organization ever known.»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]