Mnemosyne
| Mnemosyne | |||
|---|---|---|---|
 Mnemosyne (Minnets lampe eller Ricordanza) Dante Gabriel Rossetti | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Mνημοσύνη | ||
| Foreldre | Gaia og Uranos | ||
| Søsken | Gaias barn | ||
| Make | Zevs | ||
| Barn | Musene | ||
| Aspekt | Hukommelse | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien | ||
| I andre mytologier | Moneta (romersk mytologi) | ||
Mnemosyne (gresk: Mνημοσύνη), fra gresk mneme, «minne, hukommelse», og kilde til en rekke ord som blant annet mnemoteknikk,[1] var personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi. Hun tilhørte titanene og var datter av de opphavelige guddommene Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen). Hun ble betraktet som den som hadde skapt språket og ordene.[2] Som titan var hun også gudinne for tid. Hun representerte minnet som var påkrevd, før alfabetet og skriftkunsten ble innført, som var nødvendig for å bevare og gjengi historier og fortellinger.[2] Se muntlig litteratur.
Musene
[rediger | rediger kilde]Med Zevs ble hun mor til de ni musene, gudinner som beskyttet kunstartene og inspirerte kunstnerne. Zevs og Mnemosyne sov sammen med Zevs i ni påfølgende netter for å avle de ni musene:
- Kalliope (episk diktning)
- Kleio (historieskrivning)
- Erato (lyrisk diktning eller kjærlighetspoesi)
- Evterpe (elegisk diktning)
- Melpomene (tragedie)
- Polyhymnia (mimisk kunst, hymner)
- Terpsikhore (dans)
- Thalia (komedie)
- Urania (astronomi)
I Hesiods Theogonien mottok konger og poeter deres kraft i form av autoritativ tale fra deres besettelse av Mnemosyne og deres særlige forhold til musene.
Hukommelsens basseng
[rediger | rediger kilde]Mnemosyne hadde også herredømme over et basseng[3] i Hades, motpart til elven Lethe, i henhold til en rekke av greske gravinskripsjoner fra 300-tallet f.Kr. som ble skrevet i daktylisk heksameter. Døde sjeler drakk fra Lethe for å glemme sine tidligere liv før de ble reinkarnert. Innvidde ble oppmuntret til å drikke fra elven Mnemosyne når de døde framfor Lethe. Disse inskripsjonene kan ha vært forbundet med orfisk poesi.[4]
Tilsvarende, de som ønsket å konsultere undergrunnsorakelet til Trofonios i Boiotia ble oppfordret til å drikke vekselvis fra to kilder som ble kalt for «Lethe» og «Mnemosyne». Hun var således en mindre orkelgudinne.[2] Et tilsvarende opplegg er beskrevet i Myten om Er på slutten av Platons dialog Staten, ca 380 f.Kr..[5] Teksten gir en redegjørelse for kosmos og for livet etter døden som i stor grad har preget ettertiden.
Mnemosyne er tidvis forvekslet med gudinnen Mneme eller sammenlignet med Memoria.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ordet minne og navnet Memnon, som i Memnon fra Rhodos er etymologisk beslektet.
- ^ a b c «Mnemosyne», Theoi Project
- ^ Janko, Richard (1984): «Forgetfulness in the Golden Tablets of Memory» i: Classical Quarterly 34, s. 89–100; se artikkel Totenpass for den rekonstruerte dyrkelse som instruerte de innvidde sjeler gjennom landskapet i Hades, inkludert hukommelsens basseng.
- ^ Zuntz, Günther (1971): Persephone. Cambridge
- ^ Siste norske utgave av Staten er i bind 5 av Platons Samlede verker. Vidarforlaget, 2001. ISBN 82-90016-87-5