De homeriske hymnene

De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid. Diktene var kjent og etablert som samling allerede i antikken, men slik de er bevart er de ikke samlet etter noen helhetlig klar plan og de er uten tvil skrevet av flere ulike forfattere. Opprinnelig har det nok også eksistert flere hymner enn de 33 bevarte. Hymnene har antageligvis hatt en funksjon innenfor det kultiske, og kan ha blitt framført før selve kulthandlingene.

Referansen til Homer skal ikke forstås som at han er forfatter, men at diktene er i samme stil, altså som epos. På samme måte som Iliaden og Odysseen er hymnene skrevet i daktylisk heksameter.

Gudehymnene var bygget opp etter et fast mønster: Guden påkalles, og hans vesen og virkefelt nevnes; deretter følger fødselshistorien, og en episk beretning om gudens gjerninger.^[1]

Hymnen til Hermes er en skøyeraktig røverhistorie, som blant annet har fått stor popularitet i England på grunn av Shelleys gjendiktning. Hymnen til Apollon er en hovedkilde til kunnskap om mysteriekultene i Delia og Delfi. Demeterhymnen er trolig den eldste av de overleverte homeriske hymnene, og ble etter alt å dømme brukt under den eleusinske mysteriekulten.

• Hymnene til Hermes, Apollon og Demeter er gjengitt i Greske myter og mysterier. Utvalg og innledende essay av Tore Frost. Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 16) ISBN 82-525-4109-7