Mat for Mons

Etter at mitt aller første forsøk på en karamellpudding endte i en rimelig massiv og skummel sak tidlig på 90-tallet en gang, har jeg hatt angst for å prøve igjen. Men i går tok jeg mot til meg, og etter å ha spist resultatet til dessert i dag har jeg bare én kommentar: Suksess! (Og nam!)

Ingredienser
Karamell til formene:
1 dl sukker
3 ss vann
2 ts sitronsaft

Karamellpudding:
5 dl h-melk
1/2 dl sukker
Ca. 3-4 cm fersk ingefær, skrelt og skåret i 3-4 skiver
Noen flak sitronskall (skjær av sitronen med en kniv)

2 egg
4 eggeplommer
1 dl. sukker

I tillegg trenger du 6 former som rommer ca. 1,5 dl. Jeg brukte seks små ramekin-former. De egnet seg godt.

Sett stekeovnen på 150°

Smelt sukker til karamellen i en tykkbunnet gryte med vann og sitronsaft. Bland sammen, men ikke rør når det begynner å koke. Hold blikket på kjelen og når karamellen har fått en fin, gyllen farge tar du den av varmen og heller den raskt over i de 6 formene. Snu litt på formene så de blir delvis dekket av karamell på innsiden. Du rekker antagelig ikke alle før karamellen er stiv, men det gjør ikke så mye.

Kok opp melk og sukker, med ingefær og sitronskall. Når det har kokt opp tar du melka av varmen og lar det trekke i 10 minutter. Etter 10 minutter tar du opp skall og ingefær.

Visp sammen egg, eggeplommer og sukker. (Jeg gjorde dette i et litermål, som jeg senere brukte til å helle massen i formene.)
Visp eggeblandingen inn i den varme melka. Hvis du gjør som meg, vasker du nå kjapt ut av litermålet, og siler egg/melke blandingen tilbake over i litermålet. Fordel i de 6 formene.

Formene settes i vannbad med varmt vann (jeg kokte opp vann i vannkoker på forhånd og slo i formen jeg hadde satt ramekinene i). Vannet bør rekke ca. midt opp på formene. Settes nederst i ovenen på 150° i ca. 50 minutter. Stikk med en skarp kniv etter 50 minutter og sjekk om puddingene er stivnet. (De skal ikke være massive, men kniven skal ikke bli helt klissete av egg/melke blandingen.)

Avkjøles og settes i kjøleskap over natta.

Da jeg skulle servere dem var jeg spent på om det lot seg gjøre å få dem ut av formene, men etter å ha dratt en kniv langs kanten var det i grunn bare å snu dem rund. Med et pen lite "svupp" landet de på asjettene, og deretter var det bare å lange innpå.

Alternativer til ingefær/sitron kan være: vaniljestang (klassisk karamellpudding), kanel eller kardemomme for å nevne noen varianter.

Etter å ha laget vafler etter innfallsmetoden i alle år, bestemte jeg meg for å forsøke å forske frem min ulitmate vaffeloppskrift. Vafler som ikke er for feite. Ikke for søte. Vafler som er gode dagen etter med smør og brunost. Nå viste det seg at vaffelgudene smilte til meg i går, og jeg ble i grunn veldig godt fornøyd med første forsøk. Og best av alt! Jeg noterte hva jeg gjorde underveis!

Ingredienser
4 egg
2 dl sukker
1 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver
2 ts kardemomme
10 dl. Hv-mel
100 gr. smeltet smør (her må jeg innrømme at jeg tok det litt på slump, men mener det var noe sånt jeg endte opp med.)
4 dl. kefir
5 dl. H-melk

Alle ingrediensene blandes og vaflene steikes. Dette er ikke få vafler. Men gjør det egentlig så mye?

Noe av det beste med å få en ekstra søndag midt i uka, er at en får en ekstra søndagsfrokost med på kjøpet. Jeg har ikke lagd så mange omeletter tidligere, og ikke var de veldig gode, heller, men etter et par opphold på afrikanske hoteller hvor "eggs on demand"-stasjoner er fast innslag i frokostsalen, har jeg lært et par nye triks, og omeletten er blitt fast innslag når frokosten skal være litt fancy.

Mitt største feiltrinn tidligere har antakelig vært å lage gedigne omeletter med altfor mange egg. Dømt til å bli tørt, og jeg husker noen heller mislykkede snuoperasjoner som involverte store grytelokk, brente fingertupper og mye banning.

Nå lager jeg omelett av to egg i liten panne, og jeg beregner en omelett per person når vi er sultne (og har egg) nok. Grunnoppskriften er å piske sammen:

2 egg
2 ss vann
salt og pepper

Med teflonpanne er 1-2 ts olje nok å steike i (eller smør om du har denslags tilbøyeligheter). Jeg setter panna på nest høyeste trinn og heller eggeblandinga i når den er varm.

Når omeletten har stivnet halvveis gjennom, legger jeg på fyll. I dag var det et par biter chèvre og noen basilikumblader, og jeg stekte omeletten i olje fra et fantastisk lite glass med tomatfileter som finnes i hyllene til Sultan på Grünerløkka. Umm. Nesten hvilken som helst ost er god, andre favoritter er finskåret grønn paprika (veldig tunisisk), skinke, saltpølse eller reker.

Når omeletten er stiv nesten (men ikke helt) gjennom, lages et forsiktig spor langs midten, før omeletten foldes over. La den stå et minutt eller så til for å bli gjennomvarm, og servér med nybakt brød :) Del på tvers om omeletten skal rekke til to.

Pannekaker har kanskje de fleste en oppskrift på? -Uansett, dette er oppskriften fra mammas skolekjøkkenbok, en sjarmerende trykksak med veldig gode grunnoppskrifter. (Om enn noe forsiktig i sin omgang med krydder.)

Ingredienser
6 dl hvetemel
1 ts salt
9 dl h-melk
3 ss melange, smeltet
3 egg

Ta deg tid til å la røren svelle en halvtimes tid før steking. Pannekakene spises med det du måtte ønske av tilbehør. Blåbærsyltetøy eller sukker er selvsagt en favoritt, men jeg husker en gang vi var på rideleir, og fikk servert pannekaker med sitronsmør ... det gjorde dypt inntrykk. Mmm ...

Hvis du har lyst til å lage sitronsmør kan du gjøre følgende: Rør smør med sukker, vaniljesukker, litt revet sitronskall og litt sitronsaft. Smak deg fram til det blir så søtt/surt som du vil ha det. Smør et tynt lag på et par pannekaker før du bretter dem dobbelt, og drysser litt melis over.