NO149218B - Ekspansjonsplugg for bakomgripende befestigelse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en ekspansjonsplugg for innføring

og bakgripende feste i plater, vegger, Stener med hulrom og bygningsdeler med lignende hulrom, med flensdel, skaftdel og med skaftdelen forbundne utspilingsarmer, hvor med hverandre bøyelig forbundne stivere er anordnet ved hjelp av ledd på utspilingsarmene og stiverne ved sine ledd i utgangsstillingen danner mot hverandre vendende, spisse vinkler med utspilingsarmene og leddene derved befinner seg i størst avstand fra hverandre.

Slike plugger benyttes særlig ved bygningsdeler med hulrom. Med bygningsdeler skal forstås f.eks. plater, vegger, sten med hulrom o.l. For feste føres pluggene gjennom en i bygningsdelen anordnet boring og deretter blir de på pluggen anordnede utspilingsarmer utspilt ved spesielle tiltak. Disse utspilingsarmer kommer til anlegg mot bygningsdelens bakside og skaffer derved den for forankringen nødvendige motlagring.

NO 128 502 og DE 2 201 058 omhandler begge ekspansjonsplugger med utspilbare armer for bakgripende feste.

Ekspansjonspluggen ifølge DE 2 201 058 har utspilingsarmer og stivere som holdes sammen innover mellom utspilingsarmene. Ved ekspansjonspluggen ifølge DE 2 201 058 må derfor forbindelsen mellom stiverne opprettes ved hjelp av et hjelpe-verktøy som trykker disse utover.

Ved ekspansjonspluggen ifølge NO 128 502 er en bakgrip-ing først mulig ved en aksial stukning av ekspansjonspluggen ved hjelp av en skrue som må innføres.

Ekspansjonspluggene ifølge de to anførte skrifter gir således ikke feste utelukkende ved hjelp av selve pluggen,

men krever en tilleggsoperasjon.

Ved en stor del av de plastplugger som kommer på tale

for de beskrevne anvendelsesområder et to utspilingsarmer ved sine frie ender forbundet med stivere via et ledd. Stiverne er på sin side igjen bøyelig forbundet med hverandre. I utgangsstillingen, hvor pluggene føres inn i bygningsdelens utboring, er utspilingsarmene klappet sammen med mellomliggende stivere, hvorved utspilingsarmer og stivere.forløper hovedsakelig parallelt med hverandre. I denne stilling befinner forbindelsesstedet for de to stivere seg innenfor det område av utspilingsarmene som vender bort fra innføringsretningen.

Utspilingen av utspilingsarmene etter innføring av pluggen i boringen skjer ved påvirkning fra en skrue som griper gjennom pluggens skaftdel eller fra et hjelpeverktøy på stivernes forbindelsessted. Stivernes forbindelsessted blir derved, idet leddene mellom stivere og utspilingsarmer drives fra hverandre, forskjøvet forover i innføringsretningen. Etter overskridelse av en nøytral midtstilling, hvor stiverne og utspilingsarmene står i en vinkel på 180° til hverandre, oppnås en selvlåsende stilling. I denne stilling forblir utspilingsarmene, på grunn av stiverne som avstøttes mot hverandre, i sin utspilte forankringsstilling selv etter fjernelse av skruen eller hjelpeverktøyet.

For å oppnå en sikker forankring ved de nevnte plugger

er det nødvendig at utspilingsarmer, stivere og skaftdel er avstemt til hverandre. Dette har til følge at en bestemt pluggtype bare egner seg for bestemtebygningsdeler. Ved feste i bygningsdeler med hulrom må derfor dybden av hulrommene alle-redet være kjent på forhånd og analogt må platetykkelsen være avstemt til den pluggtype som kommer til anvendelse.

Dersom hulrommet ligger for dypt eller platetykkelsen

er for stor, lar det seg ikke gjøre å spile ut utspilingsarmene så meget at den nøytrale midtstilling overskrides. Forankringen blir derved utilfredsstillende. Ved for liten platetykkelse eller'hulrom som ikké ligger dypt nok, kan pluggen, etter utspiling av utspilingsarmene, bevege seg i aksial retning og rive ut av borehullet så meget at forankringskvalite-ten blir betydelig forringet. Dersom pluggen ikke treffer hulrommet i en bygningsdel bg dermed kommer til å ligge i kompakt materiale, kan ikke engang den minste forankring' oppnås da utspilingsarmene ikke lar segspile ut ved hjelp av skruen eller et hjelpeverktøy som skal utøve denne funksjon.

Ved en forankring av en slik plugg i en bygningsdel

under overskridelse av stivernes og utspilingsarmenes nøytrale midtstilling er det ikke lenger mulig å klappe sammen utspilingsarmene. Det oppstår derved den ulempe at pluggene ikke lenger lar seg fjerne fra bygningsdelen, uavhengig åv om det finnes en skrue for utspiling.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å frem-bringe en ekspansjonsplugg som egner seg for feste i plater med vilkårlig tykkelse, for innsetning i bygningsdeler med hulrom liggende i vilkårlig dybde og for forankring i massivt materiale, idet ekspansjonspluggen om ønsket lar seg fjerne igjen.

Ifølge oppfinnelsen løses denne oppgave ved de trekk

som er omtalt i kravenes karakteriserende deler, nemlig at leddene i innføringsstillingen er ført mot hverandre ved åpning av vinklene til omkring 180° og at leddene mellom stiverne og utspilingsarmene er anordnet i armenes midtre område i lengderetningen .

Videre er en føringsbøssing anordnet koaksialt til skaftdelen ved de to stiveres forbindelsessted, en avstivningsribbe som forløper i lengderetningen er anordnet på stiverne, på vekslende sider og en skulderdel som er rettet mot de to stiveres forbindelsessted er anordnet på skaftdelen.

For innføring i bygningsdelens utboring føres utspilingsarmene mot hverandre slik at stiverne og leddene likeledes beveges mot hverandre. Herved vil forbindelsesstedet for de to stivere forskyve seg i pluggens innføringsretning.

Så snart pluggen, etter avsluttet innføring i bygningsdelen, har oppnådd sin endelige stilling, spiles utspilingsarmene ut igjen på grunn av det benyttede kunststoffs egen elastisitet, og nærmer seg utgangsstillingen så langt dette er mulig i det hulrom som er for hånden i vedkommende bygningsdel. Er bygningsdelen en plate eller en del med tilstrekkelig stort hulrom, og hulrommets dybde hhv. tykkelsen av platen om-trent tilsvarer skaftdelens lengde, kan utspilingsarmene fjære fullstendig tilbake til sin utgangsstilling. Hvis platetykkelsen hhv. dybden av hulrommet er større enn lengden av skaftdelen, vil utspilingsarmene bare fjære delvis tilbake. Fore-ligger det intet hulrom slik at det dreier ,seg om en boring i kompakt materiale, forblir utspilingsarmene i sin innførings-stilling.

For alle beskrevne anvendelsestilfeller blir en skrue, f.eks. i form av en vanlig treskrue, for den endelige forankring, drevet inn i pluggen, hvorved den, etter gjennomgang av skaftdelen, kommer i inngrep med stivernes forbindelsessted. For dette formål er det på dette forbindelsessted fortrinnsvis anordnet en gjennomgående boring i hvilken skruen selv skjærer gjenger. Ved påvirkningen av skruen på stivernes forbindelsessted blir utspilingsarmene presset mot bygningsdelens bakside, hvorved den endelige forankring av ekspansjonspluggen skjer.

For denne forankring er det likegyldig om utspilingsarmene

lar seg bøye fullstendig eller bare delvis tilbake til sin utgangsstilling. Likeledes oppnås en tilstrekkelig forankring når utspilingsarmene ved hjelp av skruen bøyes tilbake ut over sin utgangsstilling, f.eks. i anvendelsestilfeller hvor platetykkelsen hhv. hulrommenes dybde er mindre enn lengden av skaftdelen. I tillegg har pluggen ifølge oppfinnelsen den fordel at en tilstrekkelig forankring også oppnås i boringer i kompakt materiale, idet skruen i disse tilfeller spiler ut de mot hverandre liggende utspilingsarmer og stivere på samme måte som ved en ekspansjonshylse for vanlige ekspansjonsplugger av kunststoff.

Da den egentlige forankring, som beskrevet, først inn-treffer ved inndrivning av skruen, har pluggen ifølge oppfinnelsen ennvidere den fordel at den uten videre igjen kan fjer-nes fra bygningsdelen etter at skruen er fjernet. For dette formål bøyes utspilingsarmene tilbake til sin utgangsstilling ved virkningen av krefter på pluggen mot innføringsretningen.

For å oppnå en egnet avstøtning av utspilingsarmene ved alle opptredende anvendelsestilfeller, befinner" leddene mellom stivere og utspilingsarmer seg fortrinnsvis i utspilingsarmenes midtre område i lengderetningen.

Ifølge et ytterligere forslag i henhold til oppfinnelsen er det på forbindelsesstedet mellom de to stivere anordnet en føringsbøssing koaksialt til pluggens skaftdel. Denne :før-ingsbøssing tjener til en forbedret føring av skruen og mulig-gjør en bedre kraftoverføring, idet det blir mulig at skruen står i inngrep med stivernes forbindelsessted over flere skruegjenger. For ytterligere forbedring av føringen av skruen, spesielt i de anvendelsestilfeller hvor utspilingsarmene ikke eller bare delvis kan beveges tilbake til sin utgangsstilling, er det på stiverne, på vekslende sider, anordnet en respektiv avstivningsribbe, som forløper i lengderetningen. I pluggens innføringsstilling danner derved stiverne en tilnærmet lukket

profil, hvilket motvirker en sideveis bevegelse av skruen.

En på skaftdelen hensiktsmessig anordnet skulderdel som er rettet mot de to stiveres forbindelsessted skaffer en be-grensning for å forhindre en overdreven tilbakebøyning av utspilingsarmene ut over deres utgangsstilling. Dette er spesielt av betydning i de tilfeller hvor platetykkelsen eller hulrommenes dybde er vesentlig mindre enn skaftdelens lengde. Skulderdelen har videre den fordel at føringsboringen for skruen derved forlenges og således kan overskride skaftdelens lengde.

Oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor figur 1 viser et sideriss delvis i snitt av pluggen ifølge oppfinnelsen i utgangsstilling, figur 2 viser pluggen på figur 1 i oppriss, og figur 3 viser et sideriss delvis i snitt av pluggen på figur 1 i innføringsstilling.

Som vist på figur 1-3, består pluggen hovedsakelig av en flensdel 1, en skaftdel 2, utspilingsarmer 3, 4 og stivere 5,6. På forbindelsesstedet mellom de to stivere 5, 6 er en føringsbøssing 7 anordnet koaksialt til skaftdelen. Mens skaftdelen 2 har en gjennomgående boring 8, har føringsbøss-ingen 7 en boring 9. Skaftdelen 2 har videre en mot førings-bøssingen 7 rettet skulderdel 10 som likeledes er gjennomboret av boringen 8. Som spesielt vist på figur 2, er det på den ytre omkrets av skaftdelen 2 eksempelvis anordnet fire med flensdelen 1 forbundne dreiesperrer 11. Stiverne 5, 6 er leddforbundet med hverandre over føringsbøssingen 7. Stiverne 5, 6 er leddforbundet med hverandre over føringsbøssingen 7. Stiverne 5, 6 er via ledd 12, 13 forbundet med utspilingsarmene 3, 4. På stiverne er det, på vekslende sider, anordnet en respketiv avstivningsribbe 5a, 6a.

Figur 1 og 2 viser plastekspansjonspluggen ifølge oppfinnelsen i sin utgangsstilling. Denne utgangsstilling inntar pluggen etter innføring i en slik bygningsdel hvor et tilstrekkelig hulrom står til rådighet, og dybden av hulrommet hhv. platetykkelsen er lik eller mindre enn lengden av skaftdelen 2. For utspiling av pluggen, blir, etter innføring av denne i bygningsdelen, en i og for seg kjent og derfor ikke vist skrue drevet inn i boringen 8 i skaftdelen 2. Den over boringen 8 utragende del av skruen gjennomtrenger også etter ytterligere inndrivning boringen 9 i føringsbøssingen 7 hvor det oppnås en

aksial fiksering ved hjelp av de skruegjenger som oppstår.

Den videre inndrivning av skruen har til følge at føringsbøs-singen 7 forskyver seg mot innføringsretningen og via stiverne 5, 6 driver utspilingsarmene mot baksiden av bygningsdelen inn-til de kommer til fast anlegg mot denne. En overdreven utspiling, f.eks. ved for liten platetykkelse eller ved en lett bøy-ning av utspilingsarmene 3, 4, forhindres ved at føringsbøss-ingen 7 i et slikt ekstremt tilfelle kommer til anlegg mot skulderdelen 10.

Dersom platetykkelsen eller hulrommets dybde er større enn skaftdelens 2 lengde, kan den i bygningsdelen innførte plugg bare ufullstendig utspiles tilbake mot sin utgangsstilling. I et slikt tilfelle danner utspilingsarmene 3, 4 en vinkel til føringsbøssingen 7 som er mindre enn 180°. Den endelige utspiling skjer igjen på den ovennevnte måte, idet den nevnte vinkel bibeholdes også etter at utspilingsarmene 3, 4 er presset mot bygningsdelens bakside.

Figur 3 viser ekspansjonspluggen ifølge oppfinnelsen i innføringsstilling. Til denne innføringsstilling blir pluggen for hånd bøyd fra den på figur 1 og 2 viste utgangsstilling. Fra innføringsstillingen fjærer pluggen, som nevnt, alt etter bygningsdelens beskaffenhet, mer eller mindre tilbake til sin utgangsstilling. Har opptagelsesdelen ingen hulrom og boringen dermed er en boring i massivt materiale, forblir pluggen i den på figur 3 viste stilling. Også i denne stilling er pluggen ved hjelp av en kjent skrue utspilbar, idet såvel utspilingsarmene 3, 4 som stiverne 5, 6 virker som veggene i en vanlig plastekspansjonsplugg og får en ren radial utvidelse.

De på stiverne 5, 6, på vekslende sider, anordnede avstivnings-ribber 5a, 6a forhindrer at skruen forløper i retning på tvers av utspilingsarmene 3, 4 hhv. stiverne 5, 6. Et feilaktig for-løp av skruen vil imidlertid senest være stoppet når den griper inn i boringen 9 i føringsbøssen 7.

Claims (4)

1. Ekspansjonsplugg for innføring og bakgripende feste i plater, vegger, stener med hulrom og bygningsdeler med lignende hulrom, med flensdel, skaftdel og med skaftdelen forbundne utspilingsarmer, hvor med hverandre bøyelig forbundne stivere er anordnet ved hjelp av ledd på utspilingsarmene og stiverne (5, 6) ved sine ledd (12, 13) i utgangsstillingen danner mot hverandre vendende, spisse vinkler med utspilingsarmene (3, 4) og leddene (12, 13) derved befinner seg i størst avstand fra hverandre, karakterisert ved at leddene (12, 13) i innføringsstillingen er ført mot hverandre ved åpning av vinklene til omkring 180° og at leddene (12, 13) mellom stiverne (5, 6) og utspilingsarmene (3, 4) er anordnet i armenes (3, 4) midtre område i lengderetningen.

2. Plugg ifølge krav 1, karakterisert ved at en føringsbøssing (7) er anordnet koaksialt til skaftdelen (2) ved de to stiveres (5, 6) forbindelsessted.

3. Plugg ifølge et av kravene 1-2, karakterisert ved at det på stiverne (5, 6) , på vekslende sider, er anordnet en respektiv avstivningsribbe (5a, 6a) som forløper i lengderetningen.

4. Plugg ifølge* et av kravene 1-3, karakterisert ved at skaftdelen (2) har en skulderdel (10) som er rettet mot de to stiveres (5, 6) forbindelsessted.