Ninive

 

 

 

Plassen der den lå er i dag et viktig historisk og arkeologisk sted ved Tigris. Byens ruiner befinner seg hovedsakelig på to høyder kalt Kuyundjik og Nebi Yunus. På den andre siden av elven ligger den nåværende byen Mosul i Irak.

Byen omtales på et tidlig tidspunkt (ca. 1800 f. Kr) som en by med et viktig tilbedelsessted for Ishtar. Den spilte mindre rolle i en lang periode, men de assyriske kongene i de senere perioder begynte å bygge den ut. Sankerib gjorde den til hovedstad omkring 700 f.Kr. Byen ble til sist totalt rasert da kongene Nabopolassar av Babylonia og Kyaxares av Media erobret området på slutten av 600-tallet f.Kr. Ninive så vel som flere andre assyriske byer ble totalt lagt i ruiner.

Byen må i sin storhetstid ha vært en av de største og mest imponerende i området; den hadde over 100.000 innbyggere. Murens omkrets var på ca. 12 km. Byen hadde store palasser og templer som var noen av de største og prektigste byggverk på den tiden. Bygningene hadde store saler med statuer og relieffer og innskrifter som beskrev kongenes gjerninger.

I byen var det templer for Ishtar og Nebo, og et stort bibliotek ble grunnlagt der av Assurbanipal med verk fra hele Mesopotamia. Ikke desto mindre ble Ninive i Det gamle testamente omtalt som «den blodige byen» på grunn av den grusomhet mange av kongene der gjorde seg skyldige i.

Området var bebodd allerede i Hassuna- og Halaftiden. De tidligeste rester er konsentrert rundt utløpet til elven Khosrs (også kalt Chusur) i Tigris. Andre bosettingsrester stammer fra Uruk- og Ninive-5-tiden. I den sene Uruk-tid var byen allerede av betraktelig utstrekning,; den italienske arkeolog Paolo Matthiae antar at hele den derliggende tell på 40 hektar var bebodd. Bare en del av Ishtar-tempelet er utgravd. Fra Akkad-tiden har man funnet spor av de første bymurene.

Šamši-Adad I roser seg selv for ha renovert Emenue-kapellet og Ekitškuga-zikkuraten, som var sentrum i Emašmaš (assyrisk Emešnešs), det sentrale Ištar-tempelet. Da skal han ha funnet grunnleggelseteksten fra Maništušu, sønn av Sargon av Akkad. Byggverkene turde ifølge denne ha stammet fra tiden rundt 2300 før Kristus.

Etter det gammetbabylonske rikes tid ble Hammurabi av Babylon beskytter av Ištartempelet, som det fremgår av innledningen på hans lovstele.

 

Omfattende renoveringsarbeider fant sted i mellomassyrisk tid. Hovedstad var da fortsatt Assur. Mutakkil-Nusku lot ifølge en innskrift av Tiglat-Pileser I restaurere «De fire verdensområders palass». På postpostene var det bilder av ville fjelldyr og sjødyr, blant annet bilde av en sjøhest, som kongen selv hadde felt. Dørene var av gran, og beslått med bronse. Aššur-rēša-iši begynte byggingen av palasset; sønnen Tiglat-Pileser II fullførte den. Murene var kledt med glaserte teglstein i farger av obsidian, lapis lazuli og alabast. Det dreier seg kanske om nedre bys bit kutalli. Tiglat-Pileser III lot bymurene rundt Ninive og enkelte Emašmaš-bygninger oppbygges på nytt. Murene ble forsterket med en kledning av kalksteinsplater.

Han bygget også en kanal som sørget for vanning av palasshavene med vann fra Chusur. De lå formodentlig under Tell Kujunjik. Bygningsinnskriftene fra Tiglat-Pileser III nevner også byggverker av Šamši-Adad, Assur-uballit I og Salmanassar I.

Også Assur-bel-kala bygget et palass i Ninive, noe en innskrift på den berømte kalksteinsstatuen av Ištar forteller. Statuen (94 cm) befinneer seg nå i British Museum.

En stor administrativ og religiøs oppblomstring opplevde Ninive mellom 704 til 681 f.Kr. under Sanherib, som hovedstad for det nyassyriske rike. Assurbanipal (669 til 626 f.K.) utvidet byen og gjorde den til midtpunktet i sitt rike. Sanherib lot bygge en 80 kilometer lang kanal, for å forsyne byen med vann, og bygget også en vanndemning. Inne i byen, som var omgitt av en dobbel mur med forsvarstårn, ble det bygd praktfulle palasser rikt smykket med relieffer. Det var for det meste relieffer med kamp-, jakt- eller kultscener, mens religiøse avbildninger er sjeldnere.

Fangne fiendtlige konger ble stilt til skue ved Ninives byport.^[1]

Fra denne epoken stammer Ashurbanipals bibliotek, funnet under utgravningene i moderne tid, som inneholdt en samling brente leirtavler med kileskrift. Tavlene er kopier av tusentalls gamle babylonske leirtavler som kong Ashurbanipal lot kopiere. De ble oppbevart - antagelig hyller langs veggene - i to saler i hans palass. Hver tavle har en underskrift som angir dens eier ogiblant var originalen var hentet fra. Hele serier forekommer, og også flere tavler som tilhører samme verk. Tavlene er da nummerert, og sist på hver tavle står den første linjen på neste tavle. Det som er overlevd av dette bibliotek oppbevares nå i British Museum, og utgjør en viktig kunnskapskilde om både babylonernes og assyrernes indre verden.

Blant verkene i biblioteket var syndflodsfortellingen og den babylonske skapelsesberetningen, som ligger svært nær den hebraiske som står i Det gamle testamente. Det fantes også en mengde rent religiøs litteratur som ritualforskrifter, besvergelser, bønner, lovsanger og botspalmer. Andre verk handler om astronomi, astrologi, medisin, litteratur og språk.

Den 10. august 612 f.Kr. ble Ninive, som da var Assyrias tredje og siste hovedstad (etter Assur og Nimrud) ødelagt av mederne og babylonerne.

Greske kilder (Ktesias av Knidos) kjenner en by ved navn Ninos, som skal ha vært grunnlagt av den mytiske hersker av samme navn, Ninos. Ifølge Strabo (Geographika 16, 2) lå Ninos i Aturia, en region som lå hinsides Arbela på den andre bredd av elven Lykos (16,3). Denne byen er senere blitt alment identifisert som Ninive.

Ved Ninives ruiner stod det avgjørende slag i desember 627 e.Kr. i den siste romersk-persiske krig (slaget ved Ninive).

 

Ninive nevnes en rekke ganger i Det gamle testamente. I 1. Mosebok oppgis Nimrod, et barnebarn av Noa, som byggherre av byen:

«Fra dette landet dro han [Nimrod] til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah». (1.Mos 10,11)

I 2. Kongebok fortelles det at Sanherib bodde her.

«Da brøt assyrerkongen Sanherib opp og dro hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.» (2.Kg 19,36)

Det fortelles om Ninive i Jonas bok i Det gamle testamente. Gud kaller Jona til profet for byen og gir ham i oppdrag å begi seg dit for å profetere for folket at Gud kommer til å la byen gå under dersom ikke folket bedrer seg. Innbyggerne i Ninive lytter til Jonas ord, og kongen (trolig Adad-nirari III) utlyser en faste, angrer det onde man har gjort og tilber Gud. På grunn av Ninives anger lar Gud byen forbli.

Men angeren var tydeligvis ikke dyp nok til å forandre folkets hjerter. Derfor kaller Gud Nahum til å profetere byens undergang en andre gang (cirka 200 år senere). Denne gang ble byen og dermed stormakten Assyria ødelagt (615 f.Kr.). Hans profeti gjenfinnes også i Bibelen i profetboken Nahum.

Ninive nevnes også i Det nye testamente -i Matt. 12,41 nevner Jesus Ninive.

«Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap .. »

 

Mellom 1808 og 1820 var Claudius James Rich, resident for East India Company i Bagdad, fire ganger i Mosul. Under besøkene undersøkte han særlig Kuyunjik-haugen, som han var den første til å gi en utførlig beskrivelse og planskisse av. Dette arbeidet ble viktig for senere arkeologer.

I 1842 ble Ninive gjenoppdaget av Paul-Émile Botta, og noe utgravd. Men ettersom han etter tre måneders arbeid ikke hadde avdekket noe som i hans øyne kunne være lovende, vendte han sin interesse mot Khorsabad. De første britiske utgravninger av Tell Kujundjik fulgte årene 1845–1855, ledet av Austen Henry Layard og så av C. Rassam. Da oppdaget man rnkelte nyassyriske templer og palassbygninger.

Senere på av 1800-tallet ble kileskrifttavler med beskrivelse Syndfloden (Fragmenter av Gilgamesj-eposet) oppdaget og dechiffrert av George Smith. Dette vakte stor oppmerksomhet. Dermed skjøt utgravningsviljen ny kraft. Det oppstod en sann jakt på kileskrifttavler («tablet hunt»), som også C. Rassams bror Hormuzd Rassam ble med på. Leirrtavlefunnene stammet for det meste fra Assurbanipalas bibliotek.

Tidlig på 1900-tallet fortsatte utgravningene under briten Reginald Campbell Thompson. Årene 1931–32 foretok R. C. Thompson og Max Mallowan et dybdesnitt som nådde ned til sjiktene tilhørende Ninive 1 erreichte (nå kalt Hassuna-tiden). Her er sjiktene:

• Ninive 5 - malt keramikk, tidligdynastisk, 2900–2360 f. Kr.
• Ninive 4 - Jemdet-Nasr-tiden, tilsvarer Tepe Gaura X-VIII
• Ninive 3 - Obed (Obed 3/4)
• Ninive 2 - østlige Halaf
• Ninive 1 - Hassunna

Under de to verdenskriger ble den strategisk vel plasserte Tell Kujunjik benyttet som basisleir både for osmanerne og britene. Men skadene på oldtidsrestene var ikke så store som man hadde fryktet. Faktisk ble mer arkeologisk skade forvoldt under Thompsons utgravninger. Da ble det tildels slurvet med tegninger og dokumentasjon.

 

Etter annen verdenskrig var det lenge stille rundt Ninive. Men i 1965 begynte de irakiske oldtidsmyndigheter å restaurere palasser og templer, og foretok noen flere redningsutgravninger. Store felter ble nå avdekket på nytt, og relieffene ble beskyttet med byggingen av tak. Regjeringen erklærte hele området innenfor bymurene som arkeologisk park, og ila strengt byggeforbud.

De så langt (2014) siste utgravninger ble gjennomført mellom 1987 og utbruddet av Annen Gulfkrig. De ble utført av et amerikansk team ledet av David Stronach. Den irakiske antikvitetsforvaltning har restaurert deler av bymuren og to av byportene, delvis med støtte fra den amerikanske hær.

• Paolo Matthiae: Ninive, glanzvolle Hauptstadt Assyriens, Hirmer, München, 1999 ISBN 3-7774-8240-4
• J. E. Reade: «Ninive (Nineveh)», i Reallexikon der Assyriologie und Vorderasiatischen Archäologie. Nab - Nuzi, bind 9, de Gruyter, Berlin, 1998–2001 ISBN 978-3-11-017296-6
• David Stronach, Kim Codella: «Niniveh», i The Oxford Encyclopedia of Archaeology in the Ancient Near East, Oxford University Press, bind 4, New York, 1997, ISBN 978-0-19-506512-1

• Walter Dietrich: «Ninive in der Bibel», i Theopolitik. Studien zur Theologie und Ethik des Alten Testaments, Neukirchen-luyn, 2002, ISBN 978-3-7887-1914-2.
• Meik Gerhards: «Ninive im Jonabuch», i Johannes Friedrich Diehl (red.): Einen Altar von Erde mache mir. Festschrift für Diethelm Conrad zu seinem siebzigsten Geburtstag, Hartmut Spenner, =Waltrop (nå Kamern), 2003 ISBN 978-3899910100

• Reinhold Bichler, Robert Rollinger: «Die Hängenden Gärten zu Ninive – Die Lösung eines Rätsels?», i Robert Rollinger: Von Sumer bis Homer, Festschrift für Manfred Schretter zum 60. Geburtstag am 25. Februar 2004, ISBN 978-3-934628-66-3, Münster, Ugarit (Verlag Dr. Manfried Dietrich u. Dr. Oswald Loretz), 2005