Lagasj
Lagasj (sumerisk: Lagaški; «lagerhus»;[1] akkadisk: Nakamtu;[2] moderne Tell al-Hiba, provinsen Dhi Qar i Irak) er lokalisert nordvest for forbindelsespunktet for elvene Eufrat og Tigris og øst for Uruk, rundt 22 km øst for dagens by Ash Shatrah. Lagasj var en av de eldste byene i oldtidens Midtøsten. Det gamle stedet Surghul/Nina er rundt 10 km unna. Bystaten Lagasj omfattet også den nærliggende byen Girsu, rundt 25 km nordvest for Al-Hiba, som var det religiøse senteret. Tempelet i Lagasj var E-Ninnu, dediker til guden Ninurta.
| Lagasj | |||
|---|---|---|---|
 Lagasj i tiden under Hammurabi, lokalisert nær kysten av Persiabukten. | |||
| Land |  Irak | ||
| Status | Bosetning / arkeologisk område | ||
| Grunnlagt | 2000-tallet f.Kr. | ||
| Opphørt | 2. årtusen f.Kr. (Julian) | ||
| Areal | 400 til 600 hektar km² | ||
Posisjonskart   Lagasj Lagasj (Irak) | |||
 Lagasj 31°24′41″N 46°24′26″Ø | |||
Ruinene av Lagasj ble undersøkt i årene 1877–1900, og arkeologiske utgravninger har blant annet avdekket et tempel til den nevnte guden Ninurta, og et annet for gudinnen Inanna. Lagasj var en betydningsfull bystat og var sete for flere tidlige kongedynastier. Etter at det akkadiske imperium hadde gått til grunne, opplevde byen en storhetstid hvor kong Gudea var en framstående figur.
Historie
redigerFra inskripsjoner som er funnet ved Girsu, som Girsu-sylinderne, synes det som om Lagasj var en betydningsfull by i Sumer på slutten av 2000-tallet f.Kr. Den var på denne tiden styrt av uavhengige konger, Ur-Nanshe (2300-tallet f.Kr.) og hans etterfølgere, og som var engasjert i en strid med elamittene i øst og kongene av «Kienĝir» og Kisj i nord. En del av de tidligere verkene fra før den akkadiske erobringen er også av stor interesse, i særdeleshet Eannatums Gribbestele og Entemenas store sølvvase dekorert med Ninurtas hellige dyr Anzu: en ørn med løvehode og med vingene utstrakt, griper om en løve i hver klo. Med den akkadiske erobringen av Lagasj mistet byen sin uavhengighet, dens hersker, eller ensi, ble en vasall av Sargon av Akkad og hans etterfølgere, men Lagasj fortsatte å være by med stor betydning, og framfor alt, et senter med kunstnerisk utvikling.
Etter at Sargons rike falt sammen, fikk Lagasj igjen en blomstringsperiode under sine uavhengige konger (ensis), Ur-Bau og Gudea, og hadde en omfattende handel med fjerne riker. I henhold til hans egen nedtegnelse brakte Gudea sedertre fra Amanusfjellene i Anatolia og Libanonfjellene i Syria, mineralet dioritt fra østlige Arabia, kobber og gull fra sentrale og sørlige Arabia, mens hans hærstyrker var opptatt i krig med Elam i øst. Hans periode hadde særlig kunstnerisk aktivitet. Vi har en rimelig god forestilling om hvordan Gudea så ut ettersom han plasserte tallrike statuer av seg i en naturtro realisme i templene. Hele 27 statuer av Gudea har hittil blitt gjenfunnet. I Gudeas tid var hovedstaden til Lagasj faktisk i Girsu. Kongedømmet dekket et område som omtrentlig utgjorde 1600 km². Det besto av 17 større byer, 8 distriktshovedsteder, og tallrike landsbyer hvor rundt 40 er kjent ved navn. I henhold til en beregning var Lagasj den største byen i verden fra rundt 2075 til 2030 f.Kr.[3]
Kort tid etter Gudeas styre var over ble Lagasj absorbert i Ur III-staten som en av dets fremste provinser.[4] Det er en del informasjon om området fra den gammelbabylonske perioden. Etter dette synes det som byen hadde mistet sin betydning; i det miste vet vi ingenting mer om den før konstruksjonen av en festning under Selevkide-riket er nevnt da den synes å ha blitt en del av det hellenistiske kongedømmet Charakene.
Arkeologi
redigerLagesj er an av de største arkeologiske hauger (tell) i regionen, og måler omtrentlig 3 ganger 1,5 km. Beregninger av dens areal strekker seg fra 400 til 600 hektar. Stedet er delt av kanal eller elveleie som går diagonalt gjennom haugen eller høyden. Stedet ble først utgravd i seks uker av Robert Koldewey i 1887.[5] Den ble inspisert under en undersøkelse av området av Thorkild Jacobsen og Fuad Safar i 1953, og de fant da de første bevisene for at stedet kunne identifiseres som Lagesj. Den betydeligste makten i regionen al-Hiba og Tello har blitt formelt identifisert som ŠIR.BUR.LA (Shirpurla).[6]
Tell Al-Hiba ble undersøkt på nytt i fem sesonger med amerikanske utgravninger mellom 1968 og 1976 av en gruppe fra Metropolitan Museum of Art og Institute of Fine Arts of New York University. Gruppen ble ledet av Vaughn E. Crawford, og inkluderte også Donald P. Hansen og Robert D. Biggs. Hovedfokuset med utgravningen var tempelet Ibgal til Inanna og tempelet Bagara av Ningirsu, foruten også det tilknyttede administrative området.[7][8][9][10] Gruppen kom tilbake 12 år senere i 1990 for en siste sesong med utgravninger, nå ledet av Donald P. Hansen. Arbeidet var hovedsakelig involvert i området som lå tilknyttet, blant annet et til da et ikke undersøkt tempel.[11]
Referanser
rediger- ^ The Pennsylvania Sumerian Dictionary. «Lagash»
- ^ Electronic Pennsylvania Sumerian Dictionary (EPSD)
- ^ Chandler, Tertius (1987): Four Thousand Years of Urban Growth: An Historical Census, Edwin Mellen Press, ISBN 0-88946-207-0
- ^ Westenholz, Joan Goodnick (1984): «Kaku of Ur and Kaku of Lagash» i: Journal of Near Eastern Studies, vol. 43, no. 4, ss. 339-342
- ^ Koldewey, Robert (1887): «Die altbabylonischen Graber in Surghul und El-Hibba», Zeitschrift für Assyriologie, 2, s. 403–430
- ^ Amiaud, Arthur (1888): «The Inscriptions of Telloh», Sayce, A.H., red.: Records of the Past, 2. utg., bind I.
- ^ Hansen, Donald P. (1970): «Al-Hiba, 1968–1969: A Preliminary Report», Artibus Asiae, 32 (4), s. 243–258
- ^ Hansen, Donald P. (1973): 2Al-Hiba, 1970–1971: A Preliminary Report», Artibus Asiae, 35 (1-2), s. 62–70
- ^ Hansen, Donald P. (1978): «Al-Hiba: A summary of four seasons of excavation: 1968–1976», Sumer, 34, s. 72–85
- ^ Crawford, Vaughn E. (1977): Inscriptions from Lagash, Season Four, 1975–76, Journal of Cuneiform Studies, 29 (4), s. 189–222
- ^ «Excavations in Iraq 1989-1990», Iraq 50 (1991), s. 169-182
Litteratur
rediger- Biggs, Robert D. (1976): «Inscriptions from al-Hiba-Lagash : the first and second seasons», Bibliotheca Mesopotamica. 3, Undena Publications, ISBN 0-89003-018-9
- Carter, E. (1990): «A surface survey of Lagash, al-Hiba, 1984», Sumer, 46 (1-2), s. 60–63
- Hansen, Donald P. (1992): «Royal building activity at Sumerian Lagash in the Early Dynastic Period», Biblical Archaeologist, 55, s. 206–211
- Crawford, Vaughn E. (1974): «Lagash», Iraq, 36, (1/2), s. 29–35
- Biggs, R.D. (1973): «Pre-Sargonic Riddles from Lagash», Journal of Near Eastern Studies, 32 (1/2), s. 26–33