Profet

Profet (norrønt: prófeti, fra gresk: av pro- og phanai «forutsi»; profætæs = «en forkynner»^[1] ) er en person som anses for å kunne formidle et religiøst budskap fra en høyere makt, gudene eller den ene Gud.^[2] I Amos' bok forsikres at «Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene.»^[3]

Samuel som ble kalt til profet, fortalte kong Saul: «Når du kommer til byen, treffer du på en flokk profeter som kommer ned fra offerhaugen. Foran dem går det noen som slår på tromme og spiller på harpe, fløyte og lyre, og selv er de grepet av profetisk henrykkelse. Da kommer Herrens ånd over deg så du kommer i profetisk henrykkelse sammen med dem og blir et annet menneske.»^[4] Fra 1000-tallet f.Kr. fantes profeter som formidlet orakler i ekstatisk tilstand, også kjent fra oldtidens Egypt, Mari og i kanaaneisk religion. Da Elia målte krefter med Ba'al-prestene på Karmelberget, prøvde disse å komme i ekstase ved å danse: «Imens hinket og hoppet de omkring det alteret de hadde reist.»^[5] Senere, fra 700-tallet f.Kr., kjenner man til profeter som Jesaja som drev refsende reformkampanjer, spesielt mot kanaaneiske innslag i israelsk religion.

De fleste profetene i Det gamle testamente levde i kongetiden, og noen holdt sammen i grupper kalt «profetsønner». I Septuaginta er ordet «profet» oversatt fra hebraisk nabi. Blant «skriftprofetene» (dvs. profeter som har fått navnet sitt knyttet til et selvstendig skrift) er Amos eldst, fra rundt 750 f.Kr.^[6]

Etter profetenes tid i oldtidens Israel opplevde rabbiene iblant det de kalte bat kol (hebraisk: בת קול), «Guds stemme» (bokstavelig «datter [av] stemmen»; latin: vox Dei). En slik «guddommelig eller guddommelig stemme proklamerte Guds vilje eller bedømmelse».^[7] var en slags inspirasjon som hadde avløst de profetiske åpenbaringene direkte fra Gud. At Jesus ved sin dåp hørte en stemme fra oven, var ut fra hans samtid ikke noe uvanlig.^[8] Den er «identifisert med Den hellige ånd, selv med Gud, men er vesensforskjellig fra profetene, skjønt disse snakker som medium for Den hellige ånd.»^[7]

Det fantes også kvinnelige profeter. 2. Mosebok beskriver Mirjam, søster til Moses og Aron, nærmest som en shaman med sin tromme, men velger å bruke benevnelsen «profet»: «Så tok Arons søster Mirjam, som var profet, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset.»^[9] I 2. Kongebok kap. 22,14 fortelles at: «Da gikk presten Hilkia sammen med Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetkvinnen Hulda, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, han som hadde tilsyn med kleskammeret. Hulda bodde i den nye bydelen i Jerusalem.» Hun uttalte seg til dem med stor personlig autoritet: «Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke råd hos Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene.»^[10] Det hele gjentas i 2. Krønikebok kap. 34.^[11] Profeten Nehemja nevner en annen kvinnelig profet som sin motstander: «Min Gud, husk (...) profetkvinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.»^[12]