Maimonides

Maimonides
Født		30. mars 1138[1] Córdoba (Almoravidene)[2]
Død		13. des. 1204[3] (66 år) Kairo (Ayyubid Sultanate)[4]
Beskjeftigelse		Filosof, medisinsk forfatter, rabbiner, astronom, Dayan, skribent, lege
Embete		Nagid of Egypt (1171–1204)
Utdannet ved		Universitetet ved al-Karaouine
Far		Maimon ben Yossef HaDayan
Barn		Abraham ben Moses ben Maimon
Nasjonalitet		al-Andalus[5]
Gravlagt		Tiberias
Signatur
Maimonides på Commons

Moshe ben Maimon (hebraisk: משֶׁה בֶּן מַיימוֹן, Mōšè ben Maymōn; 30. mars 1135—13. desember 1204), mest kjent som Maimonides eller (særlig i jødisk tradisjon) Rambam, var en jødisk doktor, rabbiner og filosof som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken Dalālat al-ha’irīn (Moré nebukhím eller De rådvilles lærer) — en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi.

Moshe ben Maimon ble født den 30. mars 1135 i Córdoba i Spania,^[6] som på den tiden var under muslimsk styre, og studerte Torá under sin far, Maimon, og rabbí Joséf ibn Migásj.

Familien flyktet til Marokko etter at Córdoba falt og ble inntatt av almohadene. I Marokko tok han til seg det meste av den sekulære lærdommen sin da han studerte ved universitetet i Fez i Marokko. I tiden han var der skrev han sitt viden kjente kommentarverk til Misjná. Etter oppholdet i Marokko bodde Moshe en kort periode i Israel — hovedsakelig i Jerusalem, der han brukte å be i en synagoge på Tempelhøyden.

Etter dette flyttet han til Egypt og bosatte seg i Fustat, der han virket som lege for storvesir Alfadhil og/eller sultan Saladin av Egypt. I Egypt skrev han det meste av verket sitt, inkludert Misjné Torá. Moshe ben Maimón døde i Fustat i Egypt den 13. desember 1204. Deretter ble hans levninger fraktet til nedre Galilea og ble gravlagt i Tiberias i Israel.^[7][8]

Maimonides var en av de få jødiske filosofene som også hadde stor innflytelse på den ikke-jødiske verden — både innenfor kristendommen og innenfor islam. Ennå i dag er han blant de mest respekterte av alle jødiske filosofer. Et mye brukt munnhell blant jøder i middelalderen var «Fra Moses (med Toráen) til Moses (Maimonides) har det ikke vært noen slik Moses.»

Maimonides var uten sammenligning den mest innflytelsesrike personen i jødisk tenkning i middelalderen. Radikale jødiske tenkere i de neste århundrene kan beskrives som maimonidanere eller anti-maimonidanere. Moderate tenkere var de som i hovedtrekk aksepterte Maimonides' aristoteliske verdenssyn, men som avviste de elementene av dette som de mente gikk mot den jødiske religiøse tradisjonen. Denne typen eklektisisme hadde sitt høydepunkt på 1300- og 1400-tallet.

Den skarpeste og mest gjennomgående kritikken av Maimonides i middelalderen var Hasdai Crescas' verk Or hasjém. Crescas gikk imot den eklektiske tendensen ved å rive helt ned vissheten i det aristoteliske verdensbildet — ikke bare i religiøse spørsmål, men også i de mest grunnleggende områdene av vitenskapen i middelalderen, slik som fysikk og geometri. Crescas' kritikk provoserte flere jødiske tenkere på 1400-tallet til å skrive forsvarsskrift for Maimonides' idéer. En oversettelse av Or hasjém til engelsk skrevet av Harry Austryn Wolfson ved Harvard University ble utgitt i 1929.

• «Gi en mann en fisk og la ham bli mett én dag; lær en mann å fiske og la ham mettes resten av livet.»
• «Lær tungen din å si ‘Jeg vet ikke!’ og du vil gjøre framskritt.»
• «Tro ikke at noe er sant bare fordi det står skrevet i en bok; en løgner som farer med usannheter med sin tunge vil ikke nøle med å gjøre det samme med sin penn.»
• «Risikoen for å ta feil er bedre enn ubestemsomhetens frykt.»
• «Men den som begir seg inn i metafysikken vil ikke bare bli en villfaren i religiøse spørsmål, han vil bli fullstendig frafallen.»
• «Godta sannheten uansett hvor den kommer fra.»
• «Det samme gjelder de oppfatninger en mann har vært fortrolig med siden ungdommen; han liker dem, forsvarer dem, og skyr deres motsatser.»
• «Foregrip velferdsgaver ved å hindre fattigdom; hjelp den trengende naboen, enten ved en stor gave eller en pengesum eller ved å lære han en næringsvei eller ved å lede ham inn i handel så han kan tjene sin ærlige lønn og ikke bli tvunget til det fryktelige alternativet å være nødt til å holde ut hånden sin for velferd. Dette er det øverste steget og toppen av den gylne velferdsstigen.»
• «Vi skylder å vise meir omsorg med budet om å gi til velferd enn med noe annet gjerningsbud — for velferdsgaver er tegnet på et rettferdig menneske.»

• (en) Moshe ben Maimon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Treasures of the JNUL: Writings of Maimonides (Manuscripts and Early Print Editions)
• «Moses ben Maimon» fra JewishEncyclopedia.com