Luxembourg

Storhertugdømmet Luxembourg
Grand-Duché de Luxembourg Großherzogtum Luxemburg Groussherzogtum Lëtzebuerg
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Mir wëlle bleiwe wat mir sin (luxembourgsk: Vi ønsker å forbli det vi er)
Innbyggernavn		Luxembourger/luxemburger, luxembourgsk/luxemburgsk
Grunnlagt		1815
Oppkalt etter		Luxembourg by
Hovedstad		Luxembourg
Tidssone		UTC+1
Areal  – Totalt		Rangert som nr. 178 2 586,36 km²[1]
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 172 672 050 (2024)
Bef.tetthet		259,84 innb./km²
HDI		0,930 (2021)
Lesekyndighet		100 % (2018)
Styreform		Storhertugdømme
Storhertug		Henri av Luxembourg
Statsminister		Luc Frieden
Offisielle språk		Fransk, tysk og luxembourgsk
Uavhengighet fra		Nederland 11. mai 1867
Valuta		Euro (EUR)
Nasjonaldag		23. juni
ISO 3166-kode		LU
Toppnivådomene		.lu
Landskode for telefon		+352
Landskode for mobilnett		270
Luxembourg på Commons

Luxemburg, offisielt Storhertugdømmet Luxembourg, er et land i Vest-Europa. Det grenser til Belgia i vest, til Tyskland i øst og til Frankrike i sør.

Luxembourg er en av de minste statene i Europa. Det er rangert som land nr. 176 på listen over verdens stater etter areal. Landets areal er på ca. 2 586 km².

Den nordlige delen av landet, som utgjør deler av Ardennene, består av åser og lave fjell, der Buurgplaatz ofte er ansett som det høyeste punktet med sine 559 meter. Kneiff er imidlertid høyere, med 560 meter. Resten av landet er også åslendt.

Luxembourgs østre grenser formes av elvene Mosel, Sûre og Our.

Hovedstaden Luxembourg er den største byen i landet. Andre viktige byer er Esch-sur-Alzette (eller ganske enkelt Esch), sørvest for hovedstaden, og Echternach, som ligger ved den tyske grensen i øst.

Per 1. januar 2016 hadde landet en befolkning på 576 000.^[2] Noe over halvdelen av befolkningen (53,3 %) er luxemburgske statsborgere. 46,7 % av befolkningen er utlendinger, de fleste fra andre EU-land.^[2] De største gruppene av utlendinger er portugisere (16,2 %), franskmenn (7,2 %), italienere (3,5 %), belgiere (3,4 %) og tyskere (2,2 %).^[2]

Det tales tre språk, tysk og fransk samt det lokale luxembourgsk. Luxembourgsk ble offisielt språk ved siden av fransk og høytysk i 1984. Luxembourgsk blir talt av 55,8 % av befolkningen, 15,7 % taler portugisisk, 12,1 % fransk, 3,1 % tysk, 2,9 % italiensk, 2,1 % engelsk og de siste 8,4 % taler andre språk^[3].

Luxembourgs befolkning er meget språkmektig. De som har fransk som morsmål lærer også flytende tysk, og omvendt. Det finnes også portugisisk- og italienskspråklige minoriteter i landet.

Tysk er pressens primære språk, mens fransk tradisjonelt har blitt brukt av statsadministrasjonen. Offentlig informasjon er tilgjengelig på fransk og tysk.

De fleste luxembourgere er katolikker (70,68 %).^[3]

Den nedskrevne historien til Luxembourg begynner med byggingen av borgen Luxembourg i middelalderen. Rundt denne borgen utviklet det seg etter hvert et bysamfunn. Dette bysamfunnet ble senere sentrum for et lite, men strategisk viktig land i skjæringspunktet mellom Tyskland, Frankrike og Belgia.

Wienerkongressen i 1815 gjorde formelt Luxembourg til et selvstendig storhertugdømme, i personalunion med Nederlandene under Huset Oranien-Nassau. Luxembourg var del av Det tyske forbund fra 1815, og fra 1842 av den tyske tollunionen. Som forbundsfestning fikk storhertugdømmet en prøyssisk garnison. Da Belgia løsrev seg fra Nederland, mistet Luxembourg mer enn halvparten av sitt territorium, men fikk til gjengjeld en mer selvstendig stilling.

Etter den prøyssiske seier i den østerriksk-prøyssiske krig ble Det tyske forbund oppløst i 1866. Under ledelse av Preussen ble Det nordtyske forbund grunnlagt som en forbundsstat. Selv om dette ikke omfattet Luxembourg forble prøyssiske tropper stasjonert der. Før krigen hadde den prøyssiske statsminister Otto von Bismarck signalisert overfor Napoleon III at Frankrike kunne annektere Luxembourg dersom de ikke blandet seg inn i krigen mellom Preussen og Østerrike. Etter krigen klarte han likevel å forhindre dette, da London-protokollen erklærte Luxembourg som nøytralt i 1867.

Luxembourg oppnådde full uavhengighet i 1890 da den nederlandske konge Vilhelm III døde. Ettersom hans datter Wilhelmina etterfulgte ham som monark i Nederland, ble personalunionen oppløst, da kun mannlig arvefølgerett gjaldt i Luxembourg.

Luxembourg var besatt av Tyskland under både første og andre verdenskrig. Dette førte til at Luxembourg forlot sitt nøytralitetsprinsipp og ble en av grunnleggerstatene i internasjonale og regionale organisasjoner som FN, EU og NATO. Luxembourg er et av EUs seks første medlemsland; de såkalte De indre seks.

Luxembourg er et konstitusjonelt monarki. Etter grunnloven fra 1868 er den utøvende makt tillagt storhertugen og hans regjering. Etter andre verdenskrig har landets kristelig-sosiale folkeparti vært dominerende i koalisjonsregjeringer. Den lovgivende forsamlingen er Luxembourgs deputertkammer, bestående av 60 folkevalgte medlemmer

Hovedstaden Luxembourg var europeisk kulturhovedstad i 2007. Luxembourgs folk ble i 1986 tildelt Karlsprisen for sine bidrag til europeisk integrasjon.^[4]

Per 2019 er Xavier Bettel statsminister, en posisjon han har hatt siden 2013. Ved valget i desember 2018 fikk han fornyet tillit med sin koalisjonsregjering bestående av det Demokratiske parti, Luxembourgs sosialistiske arbeiderparti og De grønne. Étienne Schneider og Félix Braz som visestatsminister.

Utdypende artikkel: Luxembourgs økonomi

Luxembourgs økonomi er veldig avhengig av bank- og stål-sektorene og har verdens høyeste BNP per innbygger, ifølge IMFs oversikt for 2011.^[5] Luxembourg har også en meget avansert IKT-sektor, med hele fire GSM mobiltelefoni-nett og hovedkvarter for verdens nest største private TV- og kommunikasjonssatellittoperatør - SES.

Mellom 1970 og 1990 ble antall banker og bankansatte firedoblet. Landets finanssektor opererer verden over, med sterkt lovverk mot hvitvasking av penger, og bidrar til om lag 15 % av BNP. Luxembourgs geografiske plassering og den ivrige etablererånden til regjeringen har også tiltrukket seg investorer.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	64,2 mrd US$		2020, Eurostat
BNP (vekst) (Verdensbanken)	5,8 %		2021, European Commission
BNP (vekst) (Eurostat)	5,2 %		2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004	2,2 %		2004, UNDP Database
Konsumpriser 2009	0,4 %		2009, UNDP Database
Arbeidsløshet	5,9 %		2014, UN Statistics
Renter 3 mnd 2006	3,38 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Handelsbalanse	11,53 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	4,27 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	-0,20 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	78.442 US$		2005, UNDP Database

Alle offentlige transportmidler i landet er gratis fra 1. mars 2020.^[6]

Det er ti offisielle helligdager.^[7] De fleste av disse er knyttet til religiøse festdager: andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, andre pinsedag, jomfru Marias himmelfart (15. august), allehelgensdag, første og andre juledag. I tillegg er nyttårsdag og 1. mai offentlige fridager.

Nasjonaldagen er 23. juni. Dagen har sitt utspring i feiringen av monarkens fødselsdag. Fordi storhertuginne Charlotte var født 23. januar, ble festdagen i 1962 flyttet til sommeren. Det har blitt videreført i etterfølgende storhertugers regjeringstid.^[8]

Den kriminelle lavalderen i Luxembourg er 18 år.^[9]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Gamlebyen i Luxembourg by

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2010 – Danseprosesjon i Echternach

• Luxembourgs forsvar
• Byer i Luxembourg
• Luxembourgs kantoner

• (de) Offisielt nettsted
• (en) Luxembourg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Lëtzebuerg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Statistikk og andre data om Luxembourg i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Forrige mottaker: Karl Carstens

Mottager av Karlsprisen (1986)

Neste mottaker: Henry Kissinger