Nicaragua

Republikken Nicaragua
República de Nicaragua
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Pro Mundi Beneficio (latin: Til gagn for verden)
Innbyggernavn		Nicaraguaner, nicaraguansk‌
Grunnlagt		1821
Oppkalt etter		Nicarao
Hovedstad		Managua
Tidssone		UTC-6
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 97 130 375 km² 2,9 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 110 5 142 098[1] (2005)
Bef.tetthet		39,44 innb./km²
HDI		0,667 (2021)
Styreform		Republikk
President		Daniel Ortega
Offisielle språk		Spansk (engelsk og innfødte språk langs den karibiske kysten)
Uavhengighet fra		Spania 15. september 1821
Valuta		Nicaraguansk córdoba (NIO)
Nasjonalsang		«Salve a ti»
ISO 3166-kode		NI
Toppnivådomene		.ni
Landskode for telefon		+505
Landskode for mobilnett		710
Nicaragua på Commons

Nicaragua er det største landet i Mellom-Amerika. Det grenser til Honduras i nord, Costa Rica i sør, Stillehavet i vest og Det karibiske hav i øst. Landet har tropisk klima, men framviser regionale forskjeller.

Nicaragua har et totalt areal på 129 494 km², hvorav 2,9 % er vann. En folketelling i 2005 viste at Nicaragua hadde 5 628 494 innbyggere. Landet ble uavhengig den 15. september 1821. Valutaen i landet er nicaraguansk córdoba (NIO), som deles inn i 100 centavos. Nicaragua er en republikk. Presidenten heter Daniel Ortega Saavedra. Han var også president i Nicaragua i perioden 1985–1990. Flertallet i Nicaragua er katolske kristne, 58,5 % av befolkningen er katolikker. 21,6 % er protestanter og 19,8 % har en annen eller ingen religion.

Det spanske imperiet erobret landet på 1500-tallet. Nicaragua oppnådde uavhengighet fra Spania i 1821. Siden da har landet hatt lange perioder med politisk uro, militær innblanding fra USA, diktatur og økonomiske vansker. Dette ledet til store omveltninger og revolusjon på 1960- og 1970-tallet. Nicaragua er idag en representativt demokratisk republikk. I 1990 ble Violeta Chamorro valgt til president, den første kvinne som ble valgt til dette embete i Latin-Amerika.

Nicaraguas befolkning er blandet, og består hovedsakelig av mestiser (69 %). Hvite er det meste av spansk opprinnelse, med minoritet italiensk, fransk og tysk (17 %). Resten består av små grupper marginaliserte av svarte og urfolk. Ca. 25 % bor i hovedstaden Managua, den nest største byen i Sentral-Amerika. Språket er spansk, selv om noen innfødte språk, slik som miskito, sumo og rama i tillegg til engelsk kreol, tales i noen områder. Disse ulike kulturtradisjoner har påvirket de lokale uttrykk, slik som i litteraturen til bl.a. Rubén Darío, Ernesto Cardenal og Gioconda Belli.^[2] Nicaragua er i stigende grad en populær turistdestinasjon.^[3][4]

Nicaragua kan grovt deles inn i tre geografiske regioner: lavlandet i vest, fjellene i nord, og Mosquitokysten i øst.

Lavlandet består av et fruktbart slettelandskap, og det er her mesteparten av landets jordbruksvarer produseres; de tre største byene i Nicaragua, Managua, León og Granada ligger alle i lavlandet.

Fjellene i nord har et kjøligere klima. Omtrent en fjerdedel av landets jordbruksproduksjon blir utført her, med kaffe som den viktigste nytteplanten.

Moskitokysten består for det meste av regnskog, og er sparsomt befolket. Klimaet er tropisk og svært fuktig.

Høyeste punkt er Mogotón (2 438 moh), mens San Cristóbal-vulkanen med sine 1 745 moh er den høyeste vulkanen.

Klimaet er tropisk i de lavere delene av landet og kjøligere i de høyere områdene.^[5]

Nicaragua har varme og fuktige lavereliggende områder i øst. Det er mye nedbør året rundt, og på sørøstkysten kommer det ofte svært store nedbørsmengder om sommeren med 2500–3750 mm i løpet av et år. Dette området er et av de våteste i Mellom-Amerika. Orkaner er en stor risiko på østkysten av Nicaragua, særlig fra september og inn i november. De nordvestlige høyereliggende områdene er litt kjøligere og har mindre fukt. De vestlige områdene, inkludert Managua, har mer trykkende forhold. Her er det regntid på sommeren, men med en markert canicula i juli og august, da det kommer lite regn. Perioden fra desember og ut april er også svært tørr. I desember og januar er det ofte vindfulle og noe kjøligere dager.

Det kan forekomme alvorlige jordskjelv, vulkanutbrudd, jordskred og voldsomme orkaner.^[6]

Noen av Nicaraguas miljøproblemer er vannforurensning og avskoging med tilhørende jorderosjon.

Landet ble "oppdaget" av Columbus i 1502, og ble kolonisert av Spania fra 1524. Området gikk fra Spania i 1821 og utgjorde sammen med Guatemala, El Salvador, Honduras og Costa Rica Den mellomamerikanske føderasjon (República Federal de Centroamérica).

Atlanterhavskysten, kalt Mosquitokysten (nå delt mellom regionene Región Autónoma del Atlántico Norte og Región Autónoma del Atlántico Sur), med Bluefields som viktigste by, lå under Storbritannia fra 1655 til 1850, Honduras fra 1859 til 1860 og har med visse unntak vært autonomt siden.

Etter en borgerkrig ble den Føderale Sentralamerikanske Republikk oppløst i 1840, og Nicaragua ble selvstendig. I tiden som fulgte involverte USA seg ofte i landets politiske anliggender; blant annet i 1909 da de støttet det konservative opprøret som fikk den liberale president Zelaya avsatt. USA okkuperte landet fram til 1933, da flere års opprør og geriljakrigføring ledet av Sandino gjorde at de trakk seg ut.

Fra 1936 til 1979 ble landet diktatorisk ledet av familien Somoza; først av president Anastasio Somoza García fram til 1956. Etter hans død overtok hans sønn Luis Somoza Debayle som president og Anastasio Somoza Debayle som leder for nasjonalgarden. Luis døde av naturlige årsaker i 1967 og Anastasio overtok som diktator. Somoza holdt gode forbindelser til USA og gav amerikanske selskaper store konsesjoner i bytte mot pengebeløp. Dette ble ikke godt mottatt av den landeiende middelklassen, som tapte stort; og en krets av regimefiendtlige samlet seg etterhvert rundt Pedro Chamorro, redaktøren av avisen 'La Prensa'.

I 1961 ble den sosialistiske organisasjonen 'Frente Sandinista de Liberación Nacional' (FSLN), kjent som Sandinistene, stiftet. De drev geriljakrigføring mot regimet, uten særlig suksess gjennom hele 1960-tallet. I 1972 ble Managua rammet av et stort jordskjelv som gjorde omfattende skader. Nødhjelp kom fra utlandet, men Somoza sørget for at oppbyggingen av byen ble gjort av hans egne selskaper; noe som førte til økt motstand mot regimet, og økt støtte til FSLN. En blodig borgerkrig brøt ut, som endte med at Somoza og andre medlemmer av regimet flyktet til USA (hvor han ble nektet innreise og derfor dro videre til Paraguay) og at opprørerne fikk makten i 1979. En midlertidig junta med sandinistlederen Daniel Ortega i spissen ble satt opp.

Ortega ble valgt til president i 1984, og satt med makten til han i 1990 tapte for en koalisjon av borgerlige partier ledet av Violeta Chamorro.

Etter Chamorro fulgte så to presidenter fra det liberale partiet PLC, Arnoldo Alemán (1996), og Enrique Bolaños (2001).

I 2006 kom så FSLN tilbake til makten etter 16 år, i det Daniel Ortega på nytt ble valgt som president i Nicaragua.

I april 2018 ble over 300 mennesker drept, ifølge FN, etter at myndighetene slo ned på demonstrasjoner som utviklet seg til opptøyer.^[7] Dette ble fordømt av FN, EU og Organisasjonen av amerikanske stater. I 2019 ble Den sandinistiske frigjøringsfront ekskludert fra Sosialistinternasjonalen på grunn av brudd på menneskerettighetene og demokratiske verdier i landet^[8]

Landet er delt inn i 15 såkalte departementer (departamentos) og to autonome regioner.

Departementer: (Departementshovedsteder i parentes)

1. Boaco (Boaco)	9. Madriz (Somoto)
2. Carazo (Jinotepe)	10. Managua (Managua)
3. Chinandega (Chinandega)	11. Masaya (Masaya)
4. Chontales (Juigalpa)	12. Matagalpa (Matagalpa)
5. Estelí (Estelí)	13. Nueva Segovia (Ocotal)
6. Granada (Granada)	14. Rivas (Rivas)
7. Jinotega (Jinotega)	15. Río San Juan (San Carlos)
8. León (León)

Autonome regioner:

16. Región Autónoma de la Costa Caribe Norte (Puerto Cabezas)

17. Región Autónoma de la Costa Caribe Sur (Bluefields)

Nicaragua er et fattig land med lav inntekt per capita og en enorm utenlandsgjeld. Inntektsforskjellene er blant de største i verden. På midten av 1990-tallet tilhørte mindre enn en femtedel av befolkningen middelklassen og studier har vist at 60 % av inntektene gikk til 20 % av husholdningene i samme periode.^[9] Landet har de senere år^[når?] stabilisert seg økonomisk, men bankkriser har påvirket økonomien negativt. Nicaragua er og kommer til å være avhengig av internasjonal økonomisk støtte, der bidragsyterne stiller krav til blant annet bedre livsvilkår og menneskerettigheter, og også privatisering av offentlig eiendom som vannkraftverk.^{[trenger referanse]}

Nærmere 85 % av elektrisiteten produseres av fossilt brennstoff. Det importeres også elektrisitet fra Costa Rica.^[10]

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	5,4 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	3,98 %		2005, UNDP
Industriproduksjon	3,9 %		2006, UN Statistics
Konsumpriser	10,5 %		2006, UN Statistics
Arbeidsløshet	8,0 %		2003, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	-1,43 mrd US$		2005, UNDP
Betalingsbalanse	-0,80 mrd US$		2005, UNDP
Utviklingshjelp	0,75 mrd US$		2005, UNDP
BNP per innb	895 US$		2005, UNDP

Turisme er i dag Nicaraguas nest største næring^[11], de siste 7 år har turismen vokst om lag 70 % landsdekkende, ca. 10-16 % årlig.^[12] Veksten har ført til at inntekter fra turisme har steget mer enn 300 % over en periode på 10 år.^[13] Veksten i turismen har også påvirket jordbruk, kommersiell- og finansindustri, samt bygg-og anleggsbransjen positivt. Til tross for positiv vekst gjennom det siste tiåret er Nicaragua fortsatt det minst besøkte landet i regionen.^[14][15]

Nicaragua er langt mindre kjent som turistmål enn naboland som Costa Rica og Panama. Imidlertid har landet en del spesielle attraksjoner:

• Hovedstaden Managua er ingen historisk by. Den befinner seg på en vulkansk forkastning, og har opplevd flere stygge jordskjelv. Blant signalbyggene i hovedstaden er Den nye katedralen, som har en slående, moderne arkitektur. Fotspora i Acahualinca er en gruppe med flere tusen år gamle menneskefotspor.

• León er landets best bevarte by i kolonistil, og oppviser en lang rekke historiske bygg og flotte kirker. Katedralen fra 16–1700-tallet er den største i Mellom-Amerika.

• Granada er en annen by i kolonistil. På grunn av krigshandlinger er byen kanskje noe mindre velbevart, men har til gjengjeld et rikt utvalg kafeer, barer og restauranter.

• San Juan del Sur er landets viktigste badeby, og ligger lengst sør på landets stillehavskyst.

• Ometepe er en øy i Nicaraguasjøen som både ligger vakkert til og har en unik natur og kulturarv.

• Río San Juan er grenseelva mot Costa Rica i sørøst, og byr både på enestående natur og historiske festningsverk fra kolonitida.

• Islas del Maíz (Corn Islands) er to øyer i Det karibiske hav med strender og en avslappet karibisk livsstil.

Landet har siden 2008 hatt en svært streng abortlovgivning. Det innebærer at det ikke er lov å ta abort etter incest eller voldtekt. Ei heller er det legitimt når graviditeten truer kvinnens liv.^[16] Amnesty International har krevd loven avskaffet.

Nicaraguas mestvinnende fotballklubb er Diriangén FC med 26 seriemesterskap, det foreløpig siste i 2006.

Estadio Nacional Dennis Martínez er landets nasjonalstadion, først og fremst for baseball og fotball.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• León Viejo ruinene
• León katedralen

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Guatemala, Honduras og Belize)
• 2005 – Det satiriske dramaet «El Güegüense»

• (no) Statistikk og andre data om Nicaragua i FN-sambandets nettsted Globalis.no