Jod

Jod.
Basisdata
Navn		Jod.
Symbol		I
Atomnummer		53
Utseende		mørk fiolett, glinsende
Plass i periodesystemet
Gruppe		17
Periode		5
Blokk		p
Kjemisk serie		halogen
Atomegenskaper
Atomvekt		126,90447 u
Empirisk atomradius		140 pm
Kalkulert atomradius		115 pm
Kovalent atomradius		133 pm
Elektronkonfigurasjon		[Kr] 4d10 5s2 5p5
Elektroner per energinivå		2, 8, 18, 18, 7
Oksidasjonstilstander		±1, 3, 5, 7
Krystallstruktur		ortorombisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		fast stoff
Smeltepunkt		113,7 °C
Kokepunkt		184,2 °C
Molart volum		25,72 · 10-6 m³/mol
Tetthet		4 940 kg/m³
Hardhet		(Mohs skala)
Kritisk temperatur		819 K
Kritisk trykk		11,7 MPa
Fordampningsvarme		20,752 kJ/mol
Smeltevarme		7,824 kJ/mol
Damptrykk		41 Pa ved 298 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen		2,66
Spesifikk varmekapasitet		214,5 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne		8,0 · 108 S/m
Termisk konduktivitet		0,449 W/(m · K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Jod er et grunnstoff med kjemisk symbol I (av fransk: iode) og atomnummer 53.

Den fysiologiske betydningen av jod var kjent allerede 1 500 år f.Kr.,^{[trenger referanse]} og struma ble behandlet med aske fra brent tang.

Jod ble oppdaget av franskmannen Bernard Courtois i 1811. Dette var under Napoleonskrigene, og Frankrike trengte salpeter til svartkruttproduksjon. For å fremstille salpeter var det nødvendig med natriumkarbonat som ble utvunnet ved å brenne tang og vaske asken i vann. Restavfallet ble ødelagt med svovelsyre, og en dag tilsatte Courtois for mye syre. Det resulterte i en lilla gassky som luktet ubehagelig. Han registrerte at dampskyen krystalliserte seg på kalde overflater og formet mørke krystaller. Courtois hadde mistanker om at det kunne være et hittil ukjent grunnstoff, men manglet penger til videre undersøkelser. Han ga imidlertid prøver av stoffet til sine venner Charles Bernard Desormes og Nicolas Clément for at de skulle forske videre. Den 29. november 1813 offentliggjorde Clément og Desormes oppdagelsen Courtois hadde gjort. 6. desember kunngjorde de at det enten var et nytt grunnstoff, eller en oksygen-forbindelse. Joseph Gay-Lussac gav grunnstoffet navnet iode på fransk, fra det greske ioeides, som betyr fiolettfarget.

I England hadde Humphry Davy mottatt en prøve fra André-Marie Ampère og skrev i et brev til Royal Society i London at han hadde identifisert et nytt grunnstoff. Dette resulterte i en stor diskusjon om hvem som hadde identifisert jod først, selv om begge partene var enige om at det var Courtois som først hadde isolert stoffet.

Navnet kommer fra gammelgresk: ιωδης iodes, «fiolett» etter fargen på jod-dampen.

Jod er et mørklilla eller mørkebrunt krystallinsk fast stoff som tilhører halogenene. I likhet med de andre halogenene former rent jod diatomiske molekyler. Det inngår kjemiske forbindelser med mange andre stoffer, men er ikke like reaktivt som de andre halogenene. Jod har halvleder-egenskaper. Ved romtemperatur sublimerer jod til en lilla gass, men væskeformen eksisterer allikevel ved atmosfæretrykk hvis stoffet blir varmet opp raskt. Jod blir brunt og løses dårlig opp i vann, men løses lett opp i kloroform og karbontetraklorid hvor det får en fiolett farge. I ammoniakk oppstår det en eksplosjonsartet reaksjon.

Rent jod (I₂) er giftig, og en dose på 2-3 gram kan være dødelig.

Naturlig forekommende jod består utelukkende av den stabile isotopen ¹²⁷I. I tillegg er 36 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ¹²⁹I med halveringstid 1,57 × 10⁷ år, ¹²⁵I med halveringstid 59,408 døgn, ¹²⁶I med halveringstid 13,11 døgn, ¹³¹I med halveringstid 8,0207 døgn, og ¹²⁴I med halveringstid 4,176 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 5 timer.^[1]

CAS-nummer: 7553-56-2

Jod finnes ikke naturlig i ren form, men opptrer som jodsalter, særlig i sjøvann som inneholder 0,05 gram per tonn. Det utvinnes også som biprodukt av nitrat-produksjon i Atacamaørkenen i Chile. Den tradisjonelle måten å fremstille jod på er å brenne tang. Moderne fremstilling foregår ved elektrolyse av sjøvann og som biprodukt av salpeterproduksjon.

I 2007 ble det produsert 26 800 tonn jod på verdensbasis (unntatt USA som hemmeligholder produksjonstallene av konkurranse-hensyn). De to største produsentlandene var Chile (16 500 tonn) og Japan (8 800 tonn). Andre produsentland er Kina (570 tonn), Russland (300 tonn), Aserbajdsjan (300 tonn), Turkmenistan (270 tonn), Indonesia (75 tonn) og Usbekistan (2 tonn). Verdens utvinnbare jod-reserver er anslått til 15 millioner tonn hvorav 9 millioner tonn er i Chile. I tillegg anslås jod-mengden i sjøvann til 34 millioner tonn. Kun små mengder jod blir gjenvunnet. Prisen i 2007 var litt over 20 USD per kg. Alle tall er for 2007.^[2]

Jod brukes i legemiddelindustrien, og som antiseptisk middel (bl.a. Lugols løsning) på grunn av sine bakteriedrepende egenskaper. Det anvendes som kontrastmiddel ved røntgen-fotografering siden jod absorberer røntgenstråler. I fotografisk film brukes sølvjodid, og wolframjodid brukes for å stabilisere trådene i glødelamper.

Rogaland bondelag anbefaler jod-dusjing ved beiteslipp for å unngå ringorm.^[3]

Jod er det tyngste stoffet som er livsnødvendig for levende organismer. Hos mennesker fører jodmangel til mangelsykdommen struma som fører til at skjoldbruskkjertelen hovner opp. Befolkningsgrupper uten tilgang på fisk og sjømat er ekstra utsatt, og i utviklingsland som ikke har tilgang på bordsalt med jodtilsetning, er sykdommen fortsatt et problem. Jodmangel kan også føre til mental utviklingshemming hos små barn, og øker også barnedødeligheten og risikoen for svangerskapsavbrudd^[4][5]

Det kan også være skadelig å få i seg for mye jod. En studie har vist at veganere som tar kosttilkudd basert på tang og tare kan være i risikosonen for å ha for høye verdier av jod i kroppen.^[6] Der ble det lagt merke til at nivået var langt over det anbefalte nivået hos tre av deltakerne i studien som brukte slike kosttilskudd, og det antas en sammenheng med at det er vanskelig å standardisere doseringen under produksjonen. Ni andre deltakere i studien hadde også noe høyere enn anbefalt nivå av jod i kroppen, og i deres tilfelle ble det antatt en sammenheng med høyt inntak av melk.^[7] Høydose-jod kan tas forebyggende mot radioaktiv jod, men kan også gi for høye verdier av jod i kroppen om det tas forkert.^[8][9]

Det norske mattilsynet erkjenner at tang og tare kan komme til å bli en viktig matressurs i framtiden, men på bakgrunn av begrenset kunnskap om eventuelle negative virkninger råder de befolkningen til forsiktig bruk av disse ressursene og ikke innta store mengder.^[10]