Europium
| Europium | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Europium | ||
| Symbol | Eu | ||
| Atomnummer | 63 | ||
| Utseende | sølvhvit | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Periode | 6 | ||
| Blokk | f | ||
| Kjemisk serie | lantanoider | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 151,964 u | ||
| Empirisk atomradius | 185 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 231 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 4f7 6s2 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 25, 8, 2 | ||
| Oksidasjonstilstander | 2, 3 | ||
| Krystallstruktur | kubisk romsentrert | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 826 °C | ||
| Kokepunkt | 1 527 °C | ||
| Molart volum | 28,97 · 10-6 m³/mol | ||
| Tetthet | 5 244 kg/m³ | ||
| Fordampningsvarme | 143,5 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 9,21 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 144 Pa ved 1 095 K | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,2 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 180 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 1,12 · 106 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 13,9 W/(m · K) | ||
Europium er et grunnstoff med kjemisk symbol Eu og atomnummer 63. Det tilhører lantanoidene og regnes som et av de sjeldne jordmetallene.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1890 fant den franske kjemikeren Paul Émile Lecoq de Boisbaudran noen uforklarlige spektrallinjer i en prøve med samarium-gadolinium konsentrat. Oppdagelsen av europium er imidlertid kreditert hans landsmann Eugène-Anatole Demarçay som i 1896 hadde mistanke om at det nylig oppdagede grunnstoffet samarium var forurenset med et ukjent grunnstoff. I 1901 isolerte Demarçay europium for første gang. Europium var det syvende og siste grunnstoffet som ble funnet i mineralet ceritt.
Europium er oppkalt etter kontinentet Europa.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Europium er det mest reaktive av de sjeldne jordmetallene. Det oksideres raskt i luft, og minner om kalsium i måten det reagerer med vann. Leveranser av europium har derfor sjelden metallisk glans når det kommer fram, selv ikke med et beskyttende oljelag. Europium antenner i luft ved 150-180 °C (tenntemperatur). Det er omtrent like hardt som bly, og ganske lett å bearbeide.
Det vites ikke om europium er giftig.
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Naturlig forekommende europium består utelukkende av 2 isotoper hvorav bare den ene er stabil: 153Eu (52,2 %). Den andre, 151Eu (47,8 %), har en halveringstid på 5 · 1018 år. I tillegg til disse finnes 35 kjente kunstig fremstilte ustabile isotoper. De mest stabile av disse er 150Eu med halveringstid på 36,9 år, 152Eu med halveringstid 13,516 år, og 154Eu med halveringstid 8,593 år. De resterende isotopene har halveringstider under 5 år, og de fleste av dem mindre enn 1 minutt.[1]
CAS-nummer: 7440-53-1
Forekomst
[rediger | rediger kilde]
Europium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i flere mineraler. De kommersielt viktigste europium-mineralene er monazitt og bastnäsitt. Europiums spektrallinjer er også identifisert i solens og noen stjerners emisjonsspektrum.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]I bilderørskjermer brukes europium i de røde fargecellene, og det brukes også til å skape fluorescerende merker på euro-sedler (for å vanskeliggjøre forfalskning).[2]
Det brukes også i forbindelse med høytrykks damplamper. Europium brukes som nøytron-fanger i kontrollstaver i kjernereaktorer.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for europium Arkivert 22. juni 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Chemistry World (av Royal Society of Chemistry): Europium Besøkt 10. september 2022
- ^ Universitetet i Oslo: Periodesystemet - Europium, Anvendelser Besøkt 10. september 2022
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Universitetet i Oslo: Periodesystemet - Europium Besøkt 10. september 2022