Fikenslekten

Fikenslekten
	Nomenklatur
	Ficus; L.
	Populærnavn
	fiken
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Orden	Rosales
Familie	Morbærfamilien
	Økologi
Antall arter:	ca. 750
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	pantropisk
	Inndelt i
	bjørkefiken; ekte fiken; fiolinfiken; gudefiken; gummifiken; klatrefiken; morbærfiken; banyan;

Fikenslekten (Ficus) er en slekt i morbærfamilien.

De er trær, busker, klatreplanter og noen ganger forvedede epifytter. De kan være eviggrønne eller løvfellende, og hele planten inneholder melkesaft. Kvelerfikenene starter livet som epifytter, men etter hvert når røttene ned til marka, og til slutt kan fikenen omslutte hele det opprinnelige treet. Bladene sitter som regel spredt, men kan en sjelden gang være motsatte eller kransstilte; de er enkle eller flikete.^[1]

Blomsterstanden (syconium) er karakteristisk for slekten. Den er pæreformet eller rund, og mange små blomster sitter på innsiden. Noen arter har hannblomster, galleblomster (sterile hunnblomster) og fruktbare hunnblomster sammen i hver blomsterstand, mens andre har hann- og galleblomster i noen blomsterstander og fruktbare hunnblomster i andre. Enkeltfrukten er en akene, men hele blomsterstanden svulmer opp og danner en sammensatt frukt med mange frø.^[1]

Pollineringen utføres av fikenveps, som hovedsakelig tilhører familien Agaonidae. De kryper inn i den lille åpningen i toppen av blomsterstanden og legger egg. Vepselarvene eter galleblomstene. Fikenvepsene har utviklet seg i koevolusjon med fiken i minst 60 millioner år, og taksonomien for fikenvepsene tilsvarer taksonomien for fikenslekten.^[2]^[3]

Det er omtrent 750 arter av fiken, så slekten er en av de mest artsrike blant blomsterplantene. De er utbredt i alle tropiske og subtropiske strøk med noen arter i tempererte områder. Det er spesielt mange arter i Sørøst-Asia, og i den forholdsvis lille nasjonalparken Bukit Lambir i Sarawak er det 77 arter.^[4]

Fiken spiller en betydelig rolle i alle tropiske regnskoger, og fruktene er viktige for fugler, flaggermus og primater. Fruktene hos ulike fikenarter er tilpasset spesielle fruktetere. Frukter som etes av fugler, er små, myke, fargerike, duftløse og sitter langs greinene. Hvis det helst er flaggermus som eter fruktene, er de større, harde, uten kontrast til bakgrunnen, duftende og sitter på stammen (kauliflori), eller et stykke unna bladverket.^[5]

Fiken plantes som prydtrær i varme strøk og brukes som stueplanter i kaldere områder.^[6] Hos én art, ekte fiken, har fruktene stor økonomisk betydning, og hos noen andre arter brukes fruktene lokalt. Veden er myk og inneholder melkesaft og blir derfor lite brukt. Morbærfiken ble likevel brukt til å lage mumiekister i oldtidens Egypt. Buddhistene mener at Buddha satt under en gudefiken da han ble opplyst.

Ficus macrophylla
Luftrøtter hos en epifytt
Gudefiken
Frukt hos Ficus exasperata
Kauliflori hos Ficus gilletii
Snitt gjennom en moden ekte fiken

Referanser

^ ^a ^b «Ficus». Flora of China. Besøkt 23. mai 2017.
^ N. Rønsted m.fl. (2005). «60 million years of co-divergence in the fig–wasp symbiosis». Proc. R. Soc. Lond. B. 272 (1581): 2593–2599. ISSN 1471-2954. doi:10.1098/rspb.2005.3249.
^ N. Rønsted m.fl. (2008). «Reconstructing the phylogeny of figs (Ficus, Moraceae) to reveal the history of the fig pollination mutualism» (PDF). Symbiosis. 45: 45–56. ISSN 0334-5114.
^ R.D. Harrison og M. Shanahan (2005). «Seventy-seven ways to be a fig: an overview of a diverse assemblage of figs in Borneo». I D.W. Roubik, S. Sakai og A.A.H. Karim. Pollination Ecology and the Rain Forest. Springer New York. s. 111–127. ISBN 978-0-387-27161-3. doi:10.1007/0-387-27161-9_10.
^ S.B. Lomáscolo m.fl. (2010). «Dispersers shape fruit diversity in Ficus (Moraceae)». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 107 (33): 14668–14672. ISSN 1091-6490. PMC 2930445 . PMID 20679219. doi:10.1073/pnas.1008773107.
^ T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 184–186.

Eksterne lenker

(en) fikenslekten – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) fikenslekten i Encyclopedia of Life
(en) fikenslekten i Global Biodiversity Information Facility
(no) fikenslekten hos Artsdatabanken
(sv) fikenslekten hos Dyntaxa
(en) fikenslekten hos ITIS
(en) fikenslekten hos NCBI
(en) fikenslekten hos The International Plant Names Index
(en) fikenslekten hos Tropicos
(en) Kategori:Ficus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ficus – detaljert informasjon på Wikispecies
www.figweb.org
Wayne's Word – Sex Life Of Figs: Coevolution Of A Tree & Minute Wasp Arkivert 16. mai 2021 hos Wayback Machine.

[fc-1] «Ficus». Flora of China. Besøkt 23. mai 2017.

[2] N. Rønsted m.fl. (2005). «60 million years of co-divergence in the fig–wasp symbiosis». Proc. R. Soc. Lond. B. 272 (1581): 2593–2599. ISSN 1471-2954. doi:10.1098/rspb.2005.3249.

[3] N. Rønsted m.fl. (2008). «Reconstructing the phylogeny of figs (Ficus, Moraceae) to reveal the history of the fig pollination mutualism» (PDF). Symbiosis. 45: 45–56. ISSN 0334-5114.

[4] R.D. Harrison og M. Shanahan (2005). «Seventy-seven ways to be a fig: an overview of a diverse assemblage of figs in Borneo». I D.W. Roubik, S. Sakai og A.A.H. Karim. Pollination Ecology and the Rain Forest. Springer New York. s. 111–127. ISBN 978-0-387-27161-3. doi:10.1007/0-387-27161-9_10.

[5] S.B. Lomáscolo m.fl. (2010). «Dispersers shape fruit diversity in Ficus (Moraceae)». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 107 (33): 14668–14672. ISSN 1091-6490. PMC 2930445 . PMID 20679219. doi:10.1073/pnas.1008773107.

[6] T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 184–186.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]