Fossumstrøkets festning

Fossumstrøkets festning ble etablert tidlig på 1900-tallet, med bakgrunn i et ønske om å etablere en forsvarslinje mot svenskegrensen, etter at bla. Ørje-fortene,som et resultat av Karlstadkonvensjonen, ble demolert i 1905 i forbindelse med unionsoppløsningen.

Festningen besto av fortene Høytorp fort, som var avsnittskommando og Trøgstad fort, samt brogalleriene ved Fossum bro og Langenes jernbanebro. Befestningen ble avlevert til 1. distriktskommando som ferdig, 7. november 1918.

Selv om festningsverkene hovedsakelig var tiltenkt et forsvar mot angrep fra øst, deltok festningen i kamper mot tyskerne under invasjonen den 9. april 1940. Grunnet liten beholdning av stridsammunisjon samt at festningen var kraftig underbemannet, ble man etter ganske kort tid nødt til å kapitulere.

Fossumstrøket festning eksisterte også i en årrekke etter andre verdenskrig, men ble endelig nedlagt som forsvarsverk i 1959. Det var likevel militær aktivitet i området helt frem til 1990-årene, bl.a NIKE-batteriet ved Trøgstad batteri, og Transportregimentet som hadde tilhold ved Høytorp fort, i perioden 1956 til 1994.

Etter at det i 1905, som et resultat av Karlstadkonvensjonen, ble opprettet en nøytral sone langs grensen mellom Norge og Sverige, sto i stor grad, Norge uten faste forsvarsverk mot en mulig invasjon fra øst. For å bøte på denne situasjonen, kom det etter 1905 flere forslag om å anlegge offensive befestninger på Glommas østre bredde, til dels støttet av supplerende defensive anlegg på Glommas vestbredd.

De forslagene som fremkom kan man hovedsakelig dele inn i 2 kategorier:

• En befestet linje i forholdsvis kort avstand fra broene, altså et tilbaketrukket brohode.
• En lengre fremskutt rekke med fort, dels uten, dels i forbindelse med en linje nærmere broene, altså et fremskutt brohode

Dette forslaget ble første gang fremsatt av befestningskomiteen av 1905 og omfattet forberedte stillinger på Ilenaas, Kraakaas og Svinekleaas. Dette forslaget ble i hovedsak, støttet av daværende sjef for 1. brigade, generalmajor Sørensen under forutsetning av at befestningene ble gjort permanente, samt at man satte opp et ytterligere fort på Romsaas.

Flertallet i Østenfjeldske forsvarskomite, støttet også forslaget om et tilbaketrukket brohode over Ilenaas, Kraakaas, Svinekleaas og Romsaas helt vest i Askim. Komiteen foreslo i tillegg to mer fremskutte fort på Lieraas og Torkildsrudaas på grensen mellom Askim og Eidsberg.

Dette forslaget ble i utgangspunktet fremmet av Oberst Georg Stang i 1906. Han foreslo å bygge permanente stormfrie fort på Høytorpåsen, Trøgstad varde og Hagaås. Et tilleggsforslag senere samme år foreslo også et sekundært forsvarsverk på Torperaas. Dette ble etter en befaring sammen med generalstabssjefen i 1907, byttet ut med Torkildsrudaas. Festningsartilleriets endelige forslag var altså at man skulle bygge ut befestninger på Høytorpås og Trøgstad varde, samt på Torperaas og Torkildsrudaas. Dette forslaget ble i det vesentligste støttet av sjefen for feltartilleriet. Også generalstaben støttet opp om dette forslaget, men foreslo at man i tillegg skulle anlegge en, ikke permanent bemannet, provisorisk stilling ved Brennemoen.

Generalstabskommisjonen som senere fikk i oppdrag å uttale seg om saken, kom frem til at ingen av de fremsatte forslagene tilfredsstilte kravene til et brohode. Kommisjonens forslag gikk derfor ut på å anlegge en ytre permanent fortrekke i overensstemmelse med festningsartilleriets forslag, samt en svakere indre brohode med mer provisoriske anlegg, som kun skulle bemannes ved mobilisering.

Ved utgangen av budsjettåret 1909/1910 ble det av forsvarsdepartementet foreslått å bruke 1,5 millioner kroner til utbygging av Fossumavsnittet. Dette beløpet skulle benyttes til å bygge permanente anlegg ved Høytorpås og Trøgstad varde, samt til anleggelse av et permanent fort på Romsaas for bl.a å beskytte broovergangene over Glomma. Etter at mer detaljerte planer var blitt utarbeidet i overensstemmelse med generalstabskommisjonens forslag, ble det i stortingsproposisjon nr 52 – 1911 fremsatt forslag til nærmere anvendelse av de avsatte 1,5 millioner kronene. Det ble i et hemmelig skriv til militærkomiteen, fra departementet den 24. april 1911, redgjort for forslagets detaljer. I overensstemmelse med militærkomiteens innstilling, besluttet stortinget den 11. august 1911 at de fremskutte forsvarsverkene på Høytorp og Trøgstad skulle bygges mens avgjørelsen om befestningsanlegget på Romsaas og utbygging av blokkhusforsvar ved broene ble utsatt. Det ble i militærkomiteen antatt at det i 1912 ville bli lagt frem planer og overslag for stortingen for gjenstående arbeid for å sette det fremskutte brohodet i full forsvarsberedt stand, samt å sette ut i livet planene for det tilbaketrukne defensive brohode.

Spørsmålet om videre utbygging ble deretter behandlet i Norges forsvarskommisjon av forsvarsministeren, sjefen for 1. brigade og sjefen for ingeniørvåpenet i tillegg til kommisjonens faste medlemmer. Fra denne kommisjonen ble det enstemmig uttalt at fortene på Høytorp og Trøgstad som ble besluttet bygget i 1911, ikke var tilstrekkelig for å gi et betryggende forsvar av Fossumavsnittet. Kommisjonen foreslo derfor at også de foreslåtte fortene på Romsaas og Torkildsrudaasen burde bygges ut samt anleggelse av broforsvar. Det var dog uenighet om hvilke av de 2 fortene som hadde størst strategisk betydning, og som derfor burde prioriteres. I tillegg til dette, ble det foreslått å bygge ut ytterligere forsterkninger av Trøgstad og Høytorp fort.

Før det nye forslaget fra forsvarskommisjonen ble oversendt til Stortinget, valgte forsvarsdepartementet å innhente vurderinger fra de relevante militære autoriteter. Det ble spesielt forutsatt at det ble tatt hensyn til landets økonomiske situasjon, i forhold til hva man realistisk sett kunne finansiere. Blant de innhentede uttalelsene var det stor enighet om at det var behov for et fort til på Torkildsrudaasen, for at Fossumavsnittets offensive brohode skulle kunne fungere etter intensjonen.

I juni, 1913, på grunnlag av de forut innhentede uttalelsene, kommer forsvarsdepartementet med et 3-delt forslag.

1. Torkildsrudaas fort bygges ut, tilsvarende fortene på Høytorp og Trøgstad.
2. Ved Fossum veibro og ved Langnes jernbanebro, anlegges det et galleriforsvar av broene.
3. Fortene ved Trøgstad og Høytorp forsterkes.

Av disse samtykket samme år Stortinget i gjennomføringen av punkt 2 og 3. I 1915 gis det en tilleggsbevilgning på kr. 150 000,- Et forslag fremmet av forsvarsdepartementet i 1917 om å avsette et beløp for å dekke grunnervervelse på Torkildsrudaas ble avslått.

• Bilag nr. 18 til Forsvarsplan, Fossumavsnittets befestninger – Historikk

• Jostein Flåøien og Per Hernæs: Fossumstrøkets festning, Norges største innlandsfestning etter 1905, Mysen, Foreningen for Høytorp fort, 2009

• (en) Fossumstrøkets festning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons