Kongsvinger festning

Kongsvinger Festning
Beliggenhet		Kongsvinger
Type		Festning
Oppført		1681 (1681)
Oppført av		Anthony Coucheron
Bygningsmaterialer		Mur
I bruk		1673–2005
Kontrollert av		Norge
Forvaltes/eies av		Forsvarsbygg
Tidligere kommandører		Se egen liste
Åpen for offentligheten		Ja
Okkupanter		1940–1945 Tyskland
Kongsvinger festning 60°11′58″N 12°00′42″Ø

Kongsvinger festning ble anlagt i årene fra 1673 til 1784 med utgangspunkt i forløperen Vingersundet skanse fra 1658 på vestsiden av Glomma ved Glommakneet ved Tråstad. Skansen er senere også benevnt Tråstad skanse. Flere kart tyder på at det også har ligget en skanse der Vinger kirke senere ble bygget, men den ble overflødig da festningen ble anlagt høyere oppe. Festningen forvaltes i dag av Forsvarsbygg.

I 1673 begynte man arbeidet på en ny skanse på toppen av Tråstadberget, hvorfra man kunne kontrollere hele området rundt Glommakneet. Enkelte kilder hevder at det allerede i 1658 fantes et forsvarsverk på toppen av berget, men senere vurderinger tyder på at disse kildene er basert på flere misforståelser. Løytnant Anthony Coucheron var ansvarlig for arbeidene. Anlegget bestod av en donjon omgitt av en firkantet mur med batterier i tre av hjørnene. Andre bygninger ble etterhvert oppført i eller rundt skansen. Ettersom anlegget ble beordret av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve, ble det ofte kalt Gyldenborg. Kaptein Ole Ellingsen var kommandant over den første garnisonen som ble utplassert i 1674. I likhet med grunnen til den tidligere skansen, tilhørte området her også gårdene Sør-Tråstad og Nord-Tråstad.

For å bedre kunne stå imot sterkere beleiringsartilleri, begynte man i 1681 å planlegge en utbygging av Vinger skanse til festning. Johan Caspar de Cicignon var først ute, men hans utkast var for dyrt og omfattende. Anthony Coucheron fikk derfor i oppgave å utarbeide en ny plan, som ble godkjent av kong Christian V 8. oktober 1681. Festningen ble bygget med en uregelmessig stjerneform. I januar 1683 bestemte Gustav Wilhelm von Wedel at festningen skulle kalles Kongens Vinger (Königs Winger), noe som senere ble trukket sammen til Kongsvinger. Festningen ble i hovedsak ansett som ferdig i 1684, selv om byggearbeidene fortsatte noen år til. Christian V besøkte festningen i 1685 under en reise i Norge.

Det var i denne forbindelse at Leiren dukket opp i skråningen sør for festningen. I leiren bodde det militære personellet med sine familier, samt de håndverkerne og handelsmennene som forsynte festningen med varer og tjenester. Kongsvinger by hadde begynt å vokse frem.

I løpet av 1700-tallet ble det bygget en tørr grav med kontreskarpe og glasier rundt hele festningen. Flaggstangen på festningen med tilhørende flagghus var Norges geografiske midtpunkt for kartverk i en årrekke.

Festningen har aldri vært beleiret og har heller aldri vært i direkte kamp. Kanskje kan det være på grunn av festningens mulighet til å bestryke en fiende på østsiden av Glomma med kanonild. Glomma virket som en gigantisk vollgrav og var veldig viktig som forsvarsverk. To ganger kom svenskene så langt som til den østre siden av Glomma, uten å våge å krysse elven. Begge ganger ble de beskutt fra festningen. Kamper foregikk dog i 1808 og 1814 ved Lier skanse 6 km øst for festningen.

I mars 1809 var et kupp mot Gustav IV Adolf av Sverige under oppseiling. For å unngå at norske styrker fra Kongsvinger rykket inn i Värmland uten motstand mens de svenske styrkene der dro østover for å delta i kuppet, sendte den svenske øverstkommanderende Georg Adlersparre en utsending til Kongsvinger festning. Han skulle der be om å få dra videre inn til Christiania for å forhandle frem en ikke-angrepsavtale med prins Christian August. Festningskommandant Bernhard Ditlef von Staffeldt nektet imidlertid å slippe utsendingen videre, men sendte tilbudet videre med egen kurer. Christian August sendte straks en adjutant tilbake til Kongsvinger med lovnad om at norske styrker skulle forholde seg i ro mens svenskene avsatte sin konge. Denne ikke-angrepsavtalen blir kalt Kongsvingeravtalen. Under sitt opphold på Kongsvinger festning hintet også den svenske utsendingen om at Christian August var aktuell som svensk tronarving, noe han også ble, for så å dø kort tid etterpå.

De to blodige slagene til tross, var det ofte vennskapelige møter mellom dansk-norske og svenske offiserer i samme periode, spesielt i tiden etter Kielfreden hvor svenskene trodde Norge allerede var vunnet og feiret freden. Selv etter at det ble tydelig at Norge ikke ville gå med på å bli gitt bort til svenskekongen, fortsatte disse sammenkomstene. Fra norsk side brukte man muligheten til å innhente informasjon om tilstandene på svensk side, mens svenskene i tillegg til etterretning også prøvde å lokke norske offiserer til å ta deres side.

I årene 1901–02 ble festningen modernisert med tvillingfortene Vardåsen og Gullbekkåsen fort vest for den gamle festningen. Ved unionsoppløsningen i 1905 skulle alle grensefestninger rives, og en demilitarisert sone opprettes på hver side av grensen mellom Sverige og Norge. Den gamle festningen ble ansett som gammeldags og ubrukelig og ble følgelig ikke berørt. Vardåsen og Gullbekkåsen fort fikk også bestå, men måtte ikke moderniseres.

Sonen opphørte på 1990-tallet.

I 1939 ble det tyske prisemannskapet fra «Deutschland», som hadde bordet SS «City of Flint», internert på festningen. I tillegg ble åtte tyske flygere internert. Dermed fikk Kongsvingers befolkning før mange andre se tyske offiserer i uniform når de frekventere norske bevertningssteder høsten 1939. De var jo internerte, ikke krigsfanger.

I april 1940 kapitulerte festningens kommandant uten kamp, til forskjell fra det nyere Vardåsen fort én km lenger vest, under kaptein Gösta Benckert. Kampene rundt Vardefortet med sine kanoner fra 1905 regnes blant de viktigere i Norge i 1940. I Benckerts kompani tjenestegjorde blant andre Max Manus.

Under krigen var det både SS-skole og Gestapo-skole på Kongsvinger festning.

Etter krigen flyttet Befalsskolen for Hærens Artilleri inn på festningen, men den ble flyttet til Haslemoen i 1959. Senere har Heimevernet holdt til på Kongsvinger festning. Heimevernet benyttet festningen blant annet til befalskurs, men dette ble i 2002 flyttet til Værnes sammen med størstedelen av HVs rekruttopplæring.

24. oktober 2000, FN-dagen, ble det avduket et minnesmerke på festningen over soldatene som mistet livet mens de tjenestegjorde i den fredsbevarende styrken i Libanon.

I juli 2005 raste en del av festningsmuren ut, og utpå høsten ble en annen del av festningen sperret av grunnet rasfare. Reparasjonsarbeider ble satt i gang, men måtte midlertidig stanses i 2006 da det ble gjort uventede arkeologiske funn i jordmassene bak den utraste muren. Arbeidet ble fullført i 2009, og kommandantens hage på toppen fremstår i ny prakt.

Festningen ble i 2009 overført fra Heimevernet til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Med dette ble det satt punktum for festningens operative rolle. Siden 2011 har kommandantfunksjonen ved festningen vært tillagt sjefen for Forsvarets veteransenter, som også ligger i Kongsvinger.^[1]

Kongsvinger festning har vært viktig for kulturlivet i Kongsvinger i over 300 år. Hit kom velutdannede offiserer fra både Tyskland og Danmark og senere Sverige. En av disse var Fredrik Daniel Werenskiold, kaptein og etter hvert kommandant på Kongsvinger festning. Slekten kom fra Ribe i Jylland på midten av 1600-tallet. Tegneren og maleren Erik Theodor Werenskiold (1855–1938) var sønn av kommandant Werenskiold, og han tilbragte sin barndom på festningen.

Festningen har også vært scene for Festningsspillene i Kongsvinger gjennom en årrekke, samt for konserter.

I det gamle provianthuset fra 1682 ligger Kongsvinger Festningsmuseum. Det drives av Kongsvinger festnings venner og består av fire utstillinger. Den viktigste ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V i 1982 og viser Forsvarets historie fra vikingtiden frem til i dag. Dette er en avdeling av Forsvarsmuseet i Oslo. I tillegg til den rent forsvarshistoriske utstillingen finnes det en avdeling med funn tilbake fra steinalderen som beskriver distriktets mer sivile historie.

Grenselosutstillingen «De gode hjelperne» ble åpnet i 2002 og tar for seg den omfattende kurértrafikken over grensen mot Sverige under andre verdenskrig. Bildegalleriet i tredje etasje viser fotoutstillingen «Fra Grændsevagten», om tiden rundt unionsoppløsningen. Den siste utstillingen viser arbeider av Ole Boger, som var vaktmester og altmuligmann på festningen.

Første helg i juli hvert år arrangerer foreningen Byen Vår Kongsfestivalen eller Festningskonserten i amfiet under murene.

Kongsvinger festning ble anlagt i en uregelmessig stjerneform med murer fra 6 til 10 alen høye. Mot nord, vest og til dels sør er muren bygget med tenaljer, mens den mot øst har to bastioner. Hovedporten er mot sør, med mindre sortiporter mot nord og øst. Utenfor hovedporten ble det alt i 1690–91 bygget et ravelin for å beskytte hovedporten bedre. Denne hadde foruten en ytre hovedport mot sør, en sortiport mot vest.

Opprinnelig hadde festningen tre sammenhengende utenverk mot nord, sør og vest. Disse hadde murer 3 alen tykke og 3 alen høye, bortsett fra det vestre som hadde 4 alen tykke og over 6 alen høye murer. Den bratte østsiden ble ansett som forsvar nok i seg selv. Innenfor ble det reist en del hus. Disse forsvarsverkene ble tidlig ansett for å være utilstrekkelige, og alt i 1688 ble det nordre verket erstattet av en dekket vei. Arbeidet med å erstatte de to gjenværende utenverkene med en dekket vei rundt hele festningen startet først i 1718. Grunnet pengemangel var ikke dette arbeidet ferdig før i 1748. Hovedveien inn til festningen kom, som den fortsatt gjør, opp fra sør, med en mindre sortiport mot vest.

Opp gjennom historien har det vært mange bygninger på festningen. Noen har overlevd fra festningens grunnleggelse, mens andre har blitt revet eller forfalt, og nye har blitt bygd. Dette er en oversikt over de bygningene som fortsatt finnes eller som har hatt spesiell betydning, sortert etter alder.

Gyldenløves tårn var en donjon plassert på toppen av berget og opprinnelig en del av Vinger skanse/Gyldenborg. Den ble senere en del av festningen som ble bygd rundt. Tårnet hadde tre etasjer.

Etter et forslag fra 1692 ble det besluttet å lagre krutt også i Gyldenløves tårn. En av forutsetningene var at tårnet ble gjort bombesikkert. Dette ble ikke gjort, noe som skulle vise seg å være skjebnesvangert. 30. juni 1733 ble tårnet truffet av lynet, som detonerte ammunisjonslageret. Store skader ble påført de andre bygningene på festningen da biter av tårnet ble slengt avgårde av eksplosjonen. Kong Christian VI kom selv til festningen 7. juli og bestemte at et nytt tårn skulle bygges på samme sted.

I festningens sørøstre hjørnet ligger provianthuset. Dette ble oppført 1682 av murt stein og er dermed blant de eldste bygningene. I 1721 ble provianthuset utvidet med et bakeri i østenden. Dette bakeriet hadde til å begynne med to bakerovner, men dette ble fordoblet i 1774. Provianthuset har siden 1982 huset Kongsvinger Festningsmuseum.

Kommandantboligen ble opprinnelig kjøpt fra Nordre Nor i 1683 og flyttet til den nyanlagte festningen. Den har siden vært gjennom mange oppussinger og ombygginger, blant annet etter at Gyldenløves tårn eksploderte i 1733. Opprinnelig var det en toetasjes bygning, men 2. etasje ble i 1694 tatt ned og satt opp som egen offisersbolig. Denne boligen brant ned i 1701. Kommandantboligen ligger mellom provianthuset og hovedporten.

Festningens lave kruttårn ble påbegynt i 1683 og stod ferdig året etter. Den ligger nord for provianthuset i den sørøstre bastionen (prinsessens), nedsenket bak festningsmuren. Kruttårnet ble bygget om i perioden 1760–62.

Andre kruttlagre har også eksistert på festningen. Allerede nevnt er Gyldenløves tårn. Etter at dette eksploderte bygde man et nytt lager under Kongens batteri og senere mellom provianthuset og festningsmuren.

Innenfor murene mot nordvest ble det i 1688–89 bygget seks eller sju kasematter. Dette var opprinnelig trekonstruksjoner som var utsatt for råte. For å sikre at batteriene på toppen ikke raste ned, ble kasemattene i 1701–02 erstattet av fem murte kasematter, hvorav én brukt som laborérkammer. I de fire kasemattene var det plass til over 200 mann. Med ferdigstillelsen av den gamle kaserne kort tid etter sluttet man å bruke kasemattene i fredstid. Krig brøt imidlertid snart ut og kasemattene måtte tas i bruk igjen. Det ble klaget over at de var direkte usunne å oppholde seg i, men problemene ble aldri løst.

Kasematter av tre med plass til 114 mann ble også bygget i ravelinet i 1695. Disse ble omgjort til murte kasematter først i 1739–42.

Den gamle kaserne, lokalisert i nordøst, ble bygget i perioden 1702–04 som erstatning for den nylig nedbrente offisersboligen. Etterhvert ble deler av bygget også tatt i bruk til å huse opptil 150 soldater. Inntil 1780 var det bryggerhus og bakerovn i kjelleren. Da ble kjelleren tatt i bruk av kommandantens tjenestefolk.

Etter 1814 økte antallet slaver (fanger på straffarbeid) på festningen, og to av rommene i den gamle kaserne ble tatt i bruk som slavelokaler. Bygningen ble da omtalt som Slaveriet.

Den gamle kaserne var opprinnelig ikke pusset, men har senere fått puss på tre sider. Fargen har til forskjellige tider vært gul eller hvit.

Arsenalet stod ferdig i 1737 og erstattet det ødelagte Gyldenløves tårn. Det var da en toetasjes bygning på 24×20 alen. Tidligere har det vært kjent under mange navn, blant annet «Det Store Krud Taarn» (1741). I 1771–72 ble et vollavetthus i tre etasjer oppført inntil arsenalet slik at de to framstår som én bygning. På baksiden ble det i 1774–76 satt opp et lite sprøytehus til brannutrustning.

Plassert på festningens høyeste punkt er den gule bygningen godt synlig fra sør.

For å bedre kunne innlosjere hele garnisonen på festningen vurderte man i 1765 å bygge på den gamle kasernen. I stedet valgte man å oppføre en helt ny kaserne. Den stod ferdig i 1771. Første etasje ble satt av for soldater, med underoffiserer i hver ende, mens andre etasje var for offiserer. Alt i alt var det plass til 200 mann. I likhet med den gamle kasernen var det bakerovner og bryggerkjeler i kjelleren. Bryggerkjelene skulle opprinnelig støpes på Odals Verk, men de fikk det ikke til. Den nye kaserne er, ulikt de andre bygningene, oppført med teglstein og er upusset.

Fra 1779 startet man en planmessig triangulering med tanke på å kartlegge først og fremst hele Syd-Norge. For å få sammenheng mellom de ulike nabokartbladene, la man inn et nasjonalt koordinatsystem som tok utgangspunkt i flaggstangen på Kongsvinger festning. De første kartseriene som ble laget, fikk også sin kartbladinndeling med utgangspunkt i denne flaggstangen.

Batteriene på festningsmuren hadde alle navn, men navnene endret seg noe over tid. Her er de med noenlunde fast navn:

• Kongens batteri mot sør, over hovedinngangen
• Dronningens batteri mot sørvest
• Kronprinsens batteri mot nordvest, også kalt Prins Friedrichs batteri og Prins Christians batteri etter daværende kronprinser
• Prins Carls batteri mot nordvest
• Prins Wilhelms batteri mot nordøst

Navn som Gyldenløves batteri og Wedels batteri går også igjen, men har blitt brukt om forskjellige batterier til forskjellige tider. Navnet Gyldenløves batteri ble sist brukt om batteriet sør for kommandantboligen, mens batteriet på toppen av ravelinet ble kalt Wedels batteri.

Batteriene i den dekkede vei ser ikke ut til å ha hatt egne navn, men ble identifisert ut fra hvilket batteri som lå bak og over dem på festningen.

Under Napoleonskrigene ble det bestemt at festningen trengte ytterligere utenverker mot nordvest og vest. Blant disse er Skjærskansen, også kalt Prins Christian Augusts batteri, like utenfor festningens vestre sortiport. Her står monumentet til minne om de norske soldatene som mistet livet mens de tjenestegjorde i UNIFIL.

Andre skanser er Se til høyre ved dagens skytebane, og nord for denne igjen Norske løve og Prins Fredrik. Alle disse skansene er fortsatt festningens eiendom, men er ikke satt i stand.

Årstall angir utnevnelsesår^[2]:

• 1682 Oberstløytnant Georg Reichwein 21.10.1682 -17.02.1689
• 1689 Oberstløytnant Johan Braun 18.02.1689 - 17.07.1689
• 1689 Oberstløytnant Johan Nicolai Møllerup 18.07.1689 - 10.02.1700
  • Fungerende: Oberstløytnant Ole Brun 10.02.1700 -30.04.170
• 1700 Oberst Marquardt Otto Mangelsen 01.05.1700 - 11.03.1703
  • Fungerende: ukjent 12.03.1703 - 26.03.1703
• 1703 Major Johan Otto Sesterfleth 27.03.1703 - 03.02.1713
  • Fungerende: Major Giert Chr. von Hirsch 01.01,1713 - 21.05.1713
• 1713 Major Jacob Matheson 22.05.1713 - 26.07.1724
  • Fungerende: Major Claus Emhausen 27.07.1724 - 01.11.1724
• 1724 Oberstløytnant Johan Junge 02.11.1724 - 06.12.1745
  • Fungerende: ukjent 07.12.1745 - 10.01.1746
• 1746 Oberstløytnant Hans Olai Fremmen 11.01.1746 -13.10.1746
  • Fungerende: Kaptein Christen Bille 14.10.1746 - 10.01.1747
• 1747 Oberst baron Magnus von Holck 11.01.1747 - 18.11.1764
  • Fungerende: ukjent 19.11.1764 - 30.11.1764
  • Fungerende: Oberstløytnant Valentin Huitfeldt 01.12.1764 - 31.08.1765
  • Fungerende: Kaptein David Løseke 01.09.1765 - 31.01.1766
• 1766 Generalløytnant Johan Ludvig Maximilian Biellart februar 1766 - 07.10.1798
  • Fungerende: ukjent 08.10.1798 - 22.10.1798
• 1798 Oberst Niels Harbou 23.10.1798 - 23.11.1802
• 1802 Oberst Bernhard Ditlev von Staffeldt 24.11.1802 - 24.10.1807
  • Fungerende: Major Andreas Samuel Krebs 01.07.1807 -24.10.1807
• 1807 Oberst Werner Nicolay de Seue 25.10.1807 - 28.03.1808
• 1808 Oberst Gottfried Carl Wilhelm Gottlob von Blücher 29.03.1808 - 04.09.1808
• 1808 Oberst Johan Andreas Cornelius Ohme 05.09.1808 - 19.10.1808
• 1808 Major Johan Wilhelm Haffner 20.10.1808 - 28.09.1809
• 1809 Major Friedrich Bruenech Stabell 29.09.1809 - 21.02.1810
• 1810 Oberstløytnant Andreas Samuel Krebs 22.02.1810 - 1811
• 1814 Oberstløytnant Benoni d' Aubert 08.02.1814 - 18.09.1817
  • Fungerende: Oberst Andreas Samuel Krebs 01.06.1815 - 18.09.1817
• 1817 Oberstløytnant Nicolai Fredrik Reichwein Huitfeldt 19.09.1817 - 16.10.1835
  • Fungerende: Oberstløytnant Magnus Chr Fritzner 17.10.1835 - 21.06.1836
  • Fungerende: Kaptein Lars Bierkebæk 22.06.1836 - 21.03.1837
• 1837 Oberst Wilhelm Sissener 22.03.1837 - 29.12.1846
  • Fungerende: Kaptein Hans Jacob Fisher 30.12.1846 - 09.07.1847
• 1847 Oberst Peder Bernhard Anker 10.07.1847 - 13.06.1849
  • Fungerende: Kaptein Frederik D. Werenskiold 14.06.1849 - 05.09.
• 1849 Generalmajor Erik Theodor Anker 06.09.1849 - 24.08.1858
  • Fungerende: Kaptein Fredrik D. Werenskiold 01.10.1849 - 30.03.1850
  • Fungerende: Rittmester Carsten Anker 25.08.1858 - 04.03.1859
• 1859 Kaptein Frederik Daniel Werenskiold 05.03.1859 - 13.04.1878
• 1878 Oberstløytnant Jonas Severin Dessen 14.04.1878 - 31.10.1882
• 1882 Oberstløytnant Christopher Frederik Lowzow 01.11.1882 - 19.01.1893
  • Fungerende: Kaptein Hans Christian Schjørm 20.01.1893 - 31.05.1893
• 1893 Kaptein Hans Christian Schjørn 01.06.1893 - 17.07.1897
  • Fungerende: Kaptein W.Gran 14.07.1897 - 31.10.1897
• 1897 Kaptein Theodor Emil Lefevre Grimsgaard 01.11.1897 - 30.09.1902
• 1902 Kaptein Theodor Flindt Ellerhusen 01.10.1902 - 13.11.1912
  • Fungerende: Kaptein Theodor E.L.Grimsgaard 01.10.1902 - 31.01.1903
  • Fungerende: Kaptein Georg Prahl Harbits 14.05.1909 - 12.07.1909
• 1912 Kaptein Georg Marenus Gottlieb Erdmann 14.11.1912 - 30.09.1930
  • Fungerende: Kaptein Kristian Emil Gløersen 01.07.1929 - 14.08.1929
  • Fungerende: Kaptein Trygve Larsen 15.08.1929 - 31.12.1930
• 1931 Major Kristian Emil Gløersen 01.01.1931 - 11.11.1935
• 1935 Major Einar Hoch-Nielsen 12.11.1935 - 16.04.1940
  • Fungerende: Major K.E. Gløersen 12.11.1935 - 01.01.1936
• 1940
  • Fungerende: Ortskommandanten 17.04.1940 - 07.05.1945
• 1945
  • Fungerende: Hjemmestyrkene Rolf Syversen 08.05.1945 - 31.07.1945
  • Fungerende: Hjemmestyrkene Helge Andersen 01.08.1945 - 31.12.1945
• 1946 Oberstløytnant Einar Haganæs 01.01.1946 - 26.03.1946
  • Fungerende: Kaptein H.Lien 27.03.1946 - 31.07.1946
• 1946 Major Gunnar Gundersen 01.08.1946 - 12.08.1949
  • Fungerende: Kaptein Erik E. Einum 01.01.1949 - 14.05.1950
• 1950 Major Hans Kvernsjøli 15.05.1950 - 01.04.1953
  • Fungerende: Kaptein Erik E. Einum 15.05.1950 - 02.06.1950
  • Fungerende: Kaptein Erik E. Einum 01.01.1951 - 30.06.1951
  • Fungerende: Kaptein Erik E. Einum 01.01.1953 - 13.07.1953
• 1953 Major Arne Sekkelsten 14.07.1953 - 31.03.1955
  • Fungerende: Kaptein Thomas Julsrud 01.04.1955 - 14.12.1955
• 1955 Major Johannes Orderud 15.12.1955 - 30.08.1958
  • Fungerende: Kaptein Thomas Julsrud 01.09.1958 - 31.07.1959
• 1959 Oberst Asle T. Hauglie 01.08.1959 - 04.10.1959
• 1959 Oberstløytnant Bertel Bøhnsmoen 05.10.1959 - 29.11.1974
• 1974 Oberstløytnant Jostein Skaslien 30.11.1974 - 03.08.1978
• 1978 Oberstløytnant Erling Strøm 04.08.1978 - 30.11.1979
  • Fungerende: Kaptein Sverre Holth 01.12.1979 - 21.02.1980
• 1980 Oberstløytnant Helge Skaar 22.02.1980 - 30.11.1987
  • Fungerende: Major Kjell Joramo 12.09.1984 - 06.01.1986
  • Fungerende: Major Kjell Joramo 18.08.1986 - 31.12.1986
• 1987 Oberstløytnant Odd Ivar Ruud 01.12.1987 - 31.07.1991
• 1991 Oberstløytnant Jimmy Søland 01.08.1991 - 31.07.1998
  • Fungerende: Oberstløytnant Reidar Halvorsen 14.12.1995 - 07.02.2005
• 1998 Oberstløytnant Helge Thomassen 01.08.1998 - 31.07.2005
• 2005 Major Grethe Bergersen 01.08.2005 - 31.07.2010
  • Fungerende: Oberstløytnant Helge Thomassen 01.08.2005 - 31.01.2007
• 2010 Oberstløytnant John Petter Bachke 01.08.2010 - 31.07.2016
• 2016 Oberstløytnant Johnny Sørloth 01.08.2046 -31.12.2018
  • Fungerende: Major Arnstein Hestnes 01.01.2019 - 12.08.2019
• 2019 Oberstløytnant Arnstein Hestnes 13.08.2019 -

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg.

• Frost, Robert I. (2000). The Northern Wars; 1558-1721. Longman, Harlow. ISBN 0-582-06429-5. 
• Kavli, Guthorm (1987). Norges festninger. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-18430-7. 
• Rastad, Per Erik (1992). Kongsvinger festnings historie. Vakten ved Vinger – Kongsvinger festning 1682–1807. Kongsvinger. 
• Rastad, Per Erik (1987). Kongsvinger festnings historie. Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814–1982. Kongsvinger. 
• Alnæs, Karsten og Hagerud, Trond (2009). Kongsvingeravtalen 1809. Kongsvinger festnings venner. ISBN 978-82-996697-6-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Alnæs, Karsten og Hagerud, Trond (2014). Kongsvinger 1814 Grunnlovens krigere. Kongsvinger festnings venner. ISBN 978-82-996697-7-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• (en) Kongsvinger festning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Kongsvinger festning
• (no) Verneplan for Kongsvinger festning
• (no) Film om Kongsvinger festnings historie
• (no) «Kongsvinger festning». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.