Ankhises
- For asteroiden Anchises, se 1173 Anchises
| Ankhises Ἀγχίσης | |||
|---|---|---|---|
 Aineias bærer Ankhises ut fra Troja, av Carle van Loo, 1729 (Louvre) | |||
| Beskjeftigelse | Konge | ||
| Embete | Konge av Troja | ||
| Ektefelle | Eriopis | ||
| Partner(e) | Afrodite | ||
| Far | Kapys av Dardanos | ||
| Mor | Themiste | ||
| Barn | Aineias, Lyros, Hippodameia | ||
Ankhises (gresk: Ἀγχίσης) var i henhold til gresk mytologi var medlem av kongefamilien i Troja. Det ble sagt at han var en sønn av kong Kapys av byen Dardanos, en naboby til Troja, og den trojanske prinsessen Themiste, datter av Ilos, som var sønn av Tros. Han er mest kjent som faren til Aineias og for hans omtale i Virgils Æneiden.[1] Broren til Ankhises var Akoites, far til presten Laokoon.[2]
Afrodites elsker
[rediger | rediger kilde]
Hans betydning i gresk mytologi skyldtes at han var den jordiske (menneskelige) elskeren til gudinnen Afrodite (Venus i romersk mytologi). Zevs fikk henne til å bli forelsket i Anchises mens han gjetet sauer ved foten av ved Idafjellet. En versjon er at Afrodite utga seg for å være en frygisk prinsesse og forførte ham i nesten to uker med elskov.[3]
Ankhises fant ut at hans kjæreste var en gudinne ni måneder senere, da hun avslørte seg selv og presenterte ham for den nyfødte Aineias. Afrodite hadde advart ham om at hvis han skrøt av eller fortalte om sitt forhold til henne og fortalte om hvem som var mor til hans sønn, ville han bli straffet ved å rammet av et lyn sendt av Zevs. Han gjorde det likevel og ble som straff brente eller blindet ham av lynet.[4]
En annen versjon forteller at dette skjedde etter at han fikk bedekket sine hopper med de guddommelige hingster som var eid av kong Laomedon. Den eldste fortellingen om Afrodites forførelse av Ankhises og Aineias’ fødsel er den homeriske hymnen til Afrodite fra 600-tallet f.Kr. I henhold til Bibliotheca hadde Ankhises og Afrodite ytterligere en annen sønn, Lyros, som døde barnløs. Han hadde senere en jordisk kone som het Eriopis, i henhold til en skolia og han skal ha fått andre barn i tillegg til Aineias og Lyros.[4] Homer nevner i Iliaden en datter som het Hippodameia («den kjæreste til hennes far og mor»), og som giftet seg med sin fetter Alkathoos.[5]
Etter nederlaget i Troja i den trojanske krig ble den eldre og uføre Ankhises båret ut fra den brennende byen av sin sønn Aineias, ledsaget av Aineias’ kone Kreousa som døde i fluktforsøket, og deres lille sønn Askanios.[6] Motivet er avbildet i flere malerier, blant annet en berømt versjon av Federico Barocci i Galleria Borghese i Roma. Redningen er også nevnt i en tale i William Shakespeares skuespill Julius Cæsar hvor Cassius forsøkte å overtale Brutus til å myrde Cæsar. Ifølge Vergils Æneiden døde Ankhises selv og ble begravet på Sicilia mange år senere mens Aineias var på flukt fra Troja.[6] Aineias besøkte senere Hades og så sin far igjen i Elysion, den greske mytologiens paradis. Vergil tilla Aineias rollen som Romas grunnlegger etter at de overlevende fra Troja slo seg ned ved den italienske elven Tiber.
Homers Iliaden nevner også en annen Ankhises, en velstående mann, opprinnelig fra Sikyon i Hellas og far til Ekepolos, som ga Agamemnon en gave i form av en hoppe.[7]
Den homeriske hymnen til Afrodite
[rediger | rediger kilde]
Den homeriske hymnen til Afrodite beskriver hvordan Afrodite forførte Ankhises.[8] Den begynner med å beskrive hvordan bare de tre jomfrugudinnene (Athene, Artemis og Hestia) er immune mot Afrodites krefter,[8] men Afrodite har fått andre guder og gudinner til å bli forelsket i dødelige mennesker. Ikke engang Zevs var i stand til å unnslippe kreftene hennes, således at han fikk henne til å begjære den kjekke dødelige Ankhises.[8]
Afrodite først møtte på Ankhises på Idafjellet, hvor han beitet kvegene sine.[8] Ankhises beskrives som å ha skjønnheten til en guddom. Afrodite dro til Kypros for å bade i guddommelig olje, kledde seg i kostbare klær og dekorerte seg med gull, så vendte hun tilbake til Troas forkledd som et vanlig menneske. Hun fant Ankhises alene i en hytte.[8] «Og Afrodite, Zevs’ datter, sto foran ham, og var som en ren jomfru i høyde og kropp, for at han ikke skulle bli redd da han tok akt på henne med øynene. Da Ankhises så henne, merket han henne godt og undret seg over hennes kropp og høyde og skinnende klær.»[8] Da Ankhises først så Afrodite ble han overbevist om at hun er en gudinne, en karis eller en nymfe. Hun forsikret ham om at hun er kun en frygisk prinsesse og at Hermes brakte henne dit for å gifte seg med Ankhises. Han ble overveldet av begjær etter henne og erklærer at han må ha henne umiddelbart, og de to hadde elskov: «Så etter gudenes vilje og skjebne lå han med henne, en dødelig mann med en udødelig gudinne, uten klart å vite hva han gjorde.»[8]
Etter at de har ligget sammen, lullet Afrodite ham i en dyp søvn og kledde på seg. Da hun er ferdig kledd, vekker hun ham og åpenbarte seg for ham.[8] Da Ankhises innså identiteten hennes, ble han livredd og full av anger og sa at det ikke kommer noe godt av å ligge med en gudinne. «Ankhises, den mest strålende av dødelige mennesker, ta mot til deg og vær ikke for redd i ditt hjerte. Du trenger ikke frykte noe skade fra meg.»[8] Afrodite trøstet ham ved å fortelle ham at hun vil føde ham en sønn ved navn Aineias, som vil bli respektert blant trojanerne og hvis avkom vil blomstre.[8] For å trøste Ankhises ytterligere, fortsatte hun med å fortelle ham om to forhold: forholdet mellom Zevs og Ganymedes, og forholdet mellom Eos og Tithonos.[8] Begge forhold er mellom en udødelig og en dødelig som overlevde forholdet. Hun beskrev deretter hvordan sønnen deres vil bli oppdratt av nymfer til han er fem år gammel, da hun vil bringe Aineias til ham. Så gikk hun, men advarte ham om ikke å avsløre at hun er moren til barnet hans, ellers vil Zevs ramme ham.[8]
Ankhises i Æneiden
[rediger | rediger kilde]Æneiden av Virgil beskrev Aineias reise etter Trojas fall. Ankhises, faren til Aineias, er en karakter i eposet. «Virgil bruker Ankhises, Aineias’ kloke og skrøpelige far, for å understreke Aineias’ dyder og skjebne, særskilt under flukten fra Troja.»[1] Ankhises ville først forlate Troja for ikke å svikte sin plikt. Han var sikker på at det er gudenes vilje, noe som gjorde ham modig i henhold til romerske verdier, da tilbaketrekning ville være feighet. Aineias’ vilje til å gå med på farens ønske og da gå til grunne viser en dydig hengivenhet til faren og understreket at han ikke frykter døden. Deres kombinerte oppførsel omskaper deres flukt fra Troja som en heroisk skjebne i steden for en forrædersk retrett.[1] Selv om Ankhises er død i løpet av det meste av eposet, gjør han fortsatt flere opptredener i det, ofte for å gi Aineias råd.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Anchises», SparkNotes
- ^ Hyginus: Fabulæ, 135
- ^ Roman, Luke; Roman, Monica (2010): Encyclopedia of Greek and Roman mythology, Infobase Publishing; s. 59.
- ^ a b Rose, H.J. (1924): «Anchises and Aphrodite», The Classical Quarterly. 18: 11–16. doi:10.1017/S0009838800006716. S2CID 171119955.
- ^ Homer; Lattimore, Richmond (2011): The Iliad of Homer. Chicago: The University of Chicago Press. ISBN 9780226470498; s. 303, 480.
- ^ a b Virgil; Ahl, Frederick (2007): Aeneid. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780199231959.
- ^ «Echepolus», Pantheon.org
- ^ a b c d e f g h i j k l Ukjent forfatter: Homeric Hymn to Aphrodite, overs. Hugh G. Evelyn-White. Homeric Hymns. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1914.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- De homeriske hymnene, Afroditehymnen.
- Homer: Iliaden , 2. sang, 819-21; 5. sang, 260-73; 20. sang, 215-40.
- Vergil: Æneiden.
- Ovid: Metamorfoser, XIII, 623-42; XIV, 82-119.
- Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca III, xii, 2, Epitome V, 21.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Anchises – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Anchises» i: Encyclopædia Britannica (1911) via Wikisource
