taffeland

Med en kroppslengde på 42 til 49 centimeter og et vingespenn fra 67 til 75 centimeter er taffeland ei forholdsvis lita dykkand, på størrelse med ei kvinand.

Hannen har, som hos de fleste ender, en karakteristisk fjærdrakt. Hodet og halsen er rødbrun og brystet og bakparten er glinsende svart. Ryggen, kroppssidene og oversiden av vingene er lys grå. Nebbet er forholdsvis langt og svart med et bredt lysegrått tverrbånd ytterst. På kortere avstand er også de røde øyne artstypiske.

Hunnen har en langt mer anonym fjærdrakt. Hodet, brystet, ryggen og bakparten er gråbrun og noe mørkere enn kroppsiden og vingeoversiden. Nebbet er forholdsvis langt og mørkt.

I flukt kjennetegnes taffeland av tilnærmet ensfargete grå vinger. Bakkanten på vingen kjennetegnes på at den ytre delen har svart bord.

Taffeland er kjent som forholdsvis taus, men hunnen har høylytte rullende «brre-a» som gjentas i sakte og dalende fart. I hekkesesongen har hannen en kvinende lyd som kuttes av med et nasalt etterslag, gjengitt som aaooo-haa (e).

Norge ligger helt i ytterkanten av utbredelsesområdet for taffeland og selv om den er dokumentert hekkende flere ganger både i Rogaland og på Østlandet blir vår hekkebestand betraktet som marginal. Både i Sverge og i Danmark hekker flere hundre par taffelender og Finland har også en solid hekkebestand.

Hovedutbredelsesområdet ligger sørøst for Skandinavia og den hekker i et bredt sammenhengende gjennom Europa og videre østover gjennom Russland, Kazakhstan, Mongolia og i de nordlige delene av Kina.

BirdLife Norge vurderte i 2015 hekkebestanden av taffeland i Norge til mindre enn 15 hekkende par.

Taffeland søker næring på grunt vann og virvelløse dyr som børstemark, krepsdyr, vanninsekter og muslinger utgjør de viktigste byttedyrene. Den spiser også en god del vannplanter, frø og lignende og vegetabilsk føde synes å inngå i større grad enn det som er vanlig hos dykkender.

Taffeland hekker fortrinnsvis ved grunne, næringsrike lavlandsvann og i sumpmark. Reiret er en enkel grop i bakken, godt skjult i høyt gress, og som regel ikke langt fra vann. De åtte til ti eggene ruges av hunnen i 24 til 28 dager.

Allerede en til to dager etter at eggene er klekt tar hunnen ungene med til vann. Ungene lever da i stor grad av vannlevende insektlarver. Hunnen passer godt på ungene fram til de er flygedyktige etter 50 til 55 dager.

De aller fleste taffelendene som hekker i Skandinavia, trekker sørover til vinteroppholdsområder i Sørvest-Europa eller Nordvest-Afrika. Hannene trekker allerede på seinsommeren, mens hunner og ungfugler trekker sørover i løpet av høsten.

I milde vintre overvintrer vanligvis et fåtall taffelender på Sørvest-landet. De oppholder seg da ved grunne næringsrike ferskvann. I motsetning til mange andre dykkender flytter taffelanda sjelden ut til kysten når innsjøene fryser til. I slike tilfeller trekker de vanligvis lenger sørover til de finner isfrie ferskvannslokaliteter.

• ender
• andefamilien
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om taffeland