Nitrogen dannar kjemiske sambindingar i alle oksidasjonstrinn frå –III til +V. Døme på slike sambindingar er –III ammoniakk; –II, hydrazin og –I, hydroksylamin; 0. Sjå òg nitrogenoksid.
Dei viktigaste oksidasjonstala er –III, som opptrer mellom anna i ammoniakk og ammoniumsambindingar, +III som i salpetersyrling, HNO2, og dets saltar, nitrittar, og +V som i salpetersyre, HNO3, og dets saltar, nitrat.
Ved høge temperaturar reagerer nitrogen direkte med metall og dannar nitrid.
Nitrogen blir løyst interstitielt i mange av innskotsmetalla, og det har særleg høg løselighet i metalla i gruppe 4 (titan, zirkonium og hafnium). Innskotsmetalla dannar òg nitrid med tilnærma støkiometrisk samansetning. Døme på slike er titannitrid, TiN, wolframnitrid, W2N, og andre.
Blant nitrogens reaksjonar med ikkje-metall er særleg reaksjonane med hydrogen og oksygen viktige. Reaksjon med hydrogen gir ammoniakk:
\[\ce{N2(g) + 3H2(g) -> 2NH3(g)}\]
Reaksjon med oksygen gir nitrogenoksid, til dømes
\[\ce{N2(g) + O2(g) -> 2NO(g)}\]
Reaksjonen utført i lysbuer med ein temperatur på cirka 3000 °C danna grunnlaget for Birkeland-Eydes metode.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.