nasjon

Uttrykket «nasjon» var i utgangspunktet knyttet til grupper med felles opprinnelse og fødested. Begrepet kommer fra latin, natio, som betyr fødsel.

Senere delte betydningen seg i et nasjonsbegrep knyttet til kulturelle kjennetegn; særlig språk, og et mer subjektivt nasjonsbegrep ut fra gjensidig tillit og en følelse av fellesskap, som også gjerne har et historisk-kulturelt grunnlag.

Dette fikk betydning for fremveksten av nasjonalisme som politisk bevegelse. Også nasjonalismen fikk ulikt grunnlag, hvorav ett er mer objektivt/kulturelt, og ett er mer subjektivt/egendefinert.

Frem mot den franske revolusjon i 1789 ble nasjon i økende grad brukt om en gruppe mennesker som levde under felles lover og var representert av den samme lovgivende forsamling – en nasjonalforsamling. Slik ble betegnelsen koblet til det juridiske og til staten og er siden brukt i alle de tre nevnte kategorier.

I mellomkrigstiden ble Tyskland ofte omtalt som en nasjon, og omfattet da også tyskere boende utenfor Tysklands statsgrenser. Adolf Hitler ville samle alle tyskere innen den tyske stat; det samme gjaldt Ungarn i samme periode.

Navnet De forente nasjoner (FN) viser at man forstår nasjon som det samme som en stat.

I løpet av 1800-tallet, nasjonalismens århundre, ble det lagt vekt på at hver nasjon skulle danne én stat og hver stat være nasjonal. I løpet av 1800- og store deler av 1900-tallet ble nasjonalstaten i stigende grad den dominerende politiske enhet.

Fra siste del av 1900-tallet spilte nasjonalfølelsen fortsatt en sterk rolle i de etter-sovjetiske østeuropeiske statsdannelsene. Dette førte blant annet til at Tsjekkoslovakia gikk i oppløsning og de selvstendige statene Tsjekkia og Slovakia ble etablert.

Mange områder i den gamle Sovjetunionen med et flertall av ikke-russere dannet delvis nasjonale stater som blant annet Ukraina, Hviterussland, Moldova, Georgia og Armenia.

Det flernasjonale Jugoslavia gikk i oppløsning og de ulike nasjoner har forsøkt å danne egne nasjonale stater, men nasjonal blanding har skapt store konflikter; særlig i Bosnia-Hercegovina.

Samtidig med disse prosessene skjer det en «avnasjonalisering» av mange av de etablerte og velstående demokratiske statene. Betydelig innvandring gjør at de fleste vesteuropeiske land blir mer og mer flernasjonale, som blant annet USA, Canada og Australia lenge har vært.

Europeiske integrasjonsbestrebelser gjør at landene i Europa blir mindre viktige som statsdannelser. Man kan altså argumentere for at nasjoner både får større og mindre betydning.

• nasjonal
• nasjonalstat
• nasjonalisme