Thorvald Erichsen

Thorvald Erichsen var en norsk maler. Erichsen utviklet en egen fargepoesi og malerstil. Han regnes i dag som en av våre største kolorister og mest markante skikkelser i fornyelsen av norsk, moderne malerkunst ved inngangen til 1900-tallet.

Erichsen kom fra et velstående, borgerlig hjem og fattet tidlig interesse for fjell og friluftsliv. I 1886 flyttet han til Kristiania og begynte på jusstudier, før han i 1889 bestemte seg for en kunstnerisk løpebane, og ble elev ved Den kongelige tegneskoleog ved Knud Bergsliens malerskole. Høsten 1891 tegnet han akt hos Erik Werenskiold, og knyttet senere også bånd til Lysakerkretsen.

Som flere av sine samtidige kunstnerkolleger i 1890-årene, søkte han impulser utenfor Norge. Vinteren 1892 oppholdt han seg i København som elev ved Kristian Zahrtmanns malerskole. Her tilhørte Erichsen det første kullet sammen med andre nordmenn som Lars Jorde og Oluf Wold-Torne. Viktige inspirasjonskilder fra kontinentet var møtet med impresjonistene og de nye stilsøkende og symbolistiske strømningene, eksempelvis Pierre Bonnard, Paul Cézanne og Paul Gauguin.

Erichsens første malerier holdt en mørkstemt og asketisk koloritt, og uttrykker en sterk naturfølelse. Etter lange opphold i Sør-Europa og studier av lysbrytninger og koloristisk volum, blir fargepaletten gradvis friere og lysere.

Gjennombruddet kom med maleriet Fra Kviteseid i Telemark (1900). Dette nordiske sommerlandskapet, influert av fransk impresjonistisk visjon, er blitt stående som et endelig brudd med 1800-tallets naturalisme i norsk kunst. Naturen skulle ikke lenger reproduseres, men representeres.

Erichsens verker preges av tre temaer: variasjoner og serier av landskapsskildringer, figurkomposisjoner og intime utsnitt av interiører, ofte med blomster og åpne vinduer. Utover på 1900-tallet ble han nesten utelukkende opptatt av landskapsmaleriet, der motivene oppløses og mer blir gjenstand for lysets refleksjoner og brytninger, og der de varme og kalde fargene spiller opp mot hverandre og danner en musikalsk fargeklang.

I mange år bodde Erichsen på Lillehammer, bare avbrutt av reiser til Kristiania, Holmsbu og europeiske hovedsteder. Han tilbragte hele 33 år på Breiseth hotell, midt i byen. Fra sitt faste rom malte han ofte samme motiv til forskjellige dags- og årstider. Ved å observere fargene i naturen var visjonen at bildet skulle lyse av seg selv, snarere enn å være et belyst motiv.