Olaf Isaachsen var en norsk maler. I 1850 ble han elev av Joachim Frich og Johannes Flintoe på Den kongelige Tegneskole, og han studerte så i Düsseldorf i 1854–1859 .
Hans første folkelivsbilder er preget av Adolph Tidemand. I 1859–1860 var han i Paris elev av Thomas Couture og vinteren 1861–1862 av Gustave Courbet. Courbets teknikk og maleriske syn ble avgjørende for Isaachsens utvikling mot en kraftigere realisme. Etter et besøk i Italia vendte han hjem i 1864 med tanke på å bli historiemaler, men de store romantiserende komposisjonene lå ikke for ham. Derimot nådde han høyt i koloristisk rike og fantasifulle skisser som Tore Hund ved Olav den helliges lik (1881, Nasjonalgalleriet i Oslo).
Under et opphold i Setesdalen i 1864–1866 fordypet han seg i byggeskikk og folkeliv og ble den første betydelige tolker av dalens særpregede kultur, med skarpt blikk for det individuelle i folketypene og for lys- og fargevirkningen i gamle stuer og loft.
Fra 1886 bodde han i Kristiansand, men nye besøk i utlandet, blant annet i Paris i 1874, brakte ham i kontakt med de nyeste strømninger, friluftsmaleriet og impresjonismen, som gir mange av hans senere landskaper en egen frisk og blond lysfylde (Syrinbusken, 1881, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), mens andre har en romantisk tone. Mindre betydelige er hans portretter, ofte bestillingsarbeider preget av de trange forholdene han levde under.
Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier 21 arbeider i olje, vesentlig Setesdalsmotiver, som det koloristisk rike Setesdalsloft (1878).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.