Albert Emil Nordengen
Foreldre: Betjent Karl Severin Nordengen (1892–1976) og Elsebet Vigdal (1902–1986).
Gift 1952 med Inger («Bibi») Tandberg (30.11.1929–21.2.2006), datter av disponent Per Tandberg (1906–1954) og Esther Wettre Johnsen (1903–2001).
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Albert Nordengen var en norsk politiker fra partiet Høyre som var ordfører i Oslo fra 1976 til 1990. Han er den lengstsittende ordføreren i hovedstaden. Med sitt vinnende vesen og sin sterke Oslo-patriotisme var han med på å sette preg på byen gjennom en menneskealder.
Nordengen var ansatt i Spareskillingsbanken fra 1951, hvor han ble kontorsjef i 1956 og banksjef i 1964.
Nordengen vokste opp i Våler i Østfold som eldstemann av seks søsken, men kom som 14-åring til hovedstaden. I Våler var det ikke mange muligheter for ungdommen, og for de fleste ble det for dyrt å gå på middelskole. Heldigvis hadde han tante Maren i Kolstadgata på Tøyen på Oslos østkant. Hos henne bodde han mens han gikk på Treiders Handelsskole. Senere tok han examen artium som privatist på Grimelands skole, kjent som datidens «bondestudent-fabrikk».
I disse årene fikk også Nordengen interesse for politikk. I Theas melkeforretning gikk diskusjonen høyt. Nordengen var også medlem av fotballklubben Sterling, på tross av at den tilhørte AIF – Arbeidernes Idrettsforbund.
Etter Bankakademiet kom han i 1947 inn som assistent i Spareskillingsbanken, og etter ett års opphold i deler av Københavns bankvesen ble han i 1956 forfremmet til banksekretær. I 1964 ble han utnevnt til banksjef.
Nordengen ble valgt inn i Oslo bystyre 1952 og satt helt til 1991. I tillegg var han med i formannskapet fra 1956. Han var formann i Unge Høyres Landsforbund i 1954 og viseformann i Oslo Høyre fra 1953 til 1965. Han var vararepresentant til Stortinget i perioden 1954–1961. I perioden 1967–1976 var han formann for Høyres bystyregruppe.
Han var godt skodd til store oppdrag. Etter valget i 1971 ble Nordengen oppnevnt til kommunalråd for kultur- og utdannelsespolitikken. Han markerte seg raskt som en dyktig administrator.
Foran kommunevalget i 1975 stod han øverst på Høyres liste. Veien til ordførervervet var åpen. Partiet hans satset stort. Det spredde store og små boards med bildet av en smilende kandidat overalt hvor det var lov å reklamere. Albert kommer! stod det. Folk i hovedstaden var allerede fortrolig med å kalle kandidaten for Albert. Å bruke fornavn på politikere var den gang svært uvanlig, men Albert var et unntak. Valgvinden førte til ordførervervet.
I sitt virke som ordfører kom Albert på talefot med store og små, unge og eldre. Han ble en del av byens atmosfære, respektert og elsket. Folk som trengte å snakke med ordføreren, fant aldri kontordøren lukket. Han følte alltid et sosialt ansvar som byens førstemann.
I sin stilling var Nordengen med på å få realisert viktige store kommunale oppgaver: utbyggingen av byens mange tunnel-prosjekter, det store vannrensingsprosjektet Oslofjordens Avløpsselskap, modernisering av Holmenkollanlegget og byggingen av Oslo Spektrum, på folkemunne i begynnelsen kalt «Albert hall». Nordengen var ellers opptatt av byens kulturliv. Han satt som vararepresentant i styret for Nationaltheatret fra 1974 til 1978, var styreformann i Oslo Nye Teater fra 1986 til 1990 og for Oslo Konserthus fra 1979 til 1987. En periode var han også styreleder for Oslo Kinematografer. Han har også vært styremedlem i Nordlandsbankens Oslo-avdeling, formann for Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening og Svensk-norsk fond.
I 1986 ble det nytt styringssystem med parlamentarisme innført i kommunen. Den reelle politiske makten ble overført fra ordføreren til byrådslederen, som opererte som en slags kommunal statsminister. Det var en ordning som Nordengen var lite begeistret for. Samtidig var hans personlige popularitet med på å bane veien for ordningen: Hans eget gjenvalg som ordfører var selvsagt, og flere unge og ambisiøse politikere i Oslo Høyre måtte finne andre maktbaser. Nordengen fortsatte som ordfører frem til 1990, da han trakk seg fra alle politiske verv. Det skjedde blant annet fordi deler av administrasjonen i Oslo kommune ble beskyldt for korrupsjon.
Som pensjonist var Nordengen blant annet leder av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Han spilte inn Oslo-klassikeren «Akerselva, du gamle og grå» på plate og opptrådte i kostyme som Pavens sendebud på Oslos middelalderfestival. I en alder av 81 år var han i sommersesongen fast morgenbader på Frognerbadet – hver morgen klokken 7.
Albert Nordengen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull, Oslo bys høyeste utmerkelse St. Hallvard-medaljen og Kunstnerforeningens Purpurneseorden. Han var æresmedlem av Oslo Høyre og æresborger av Rotterdam. I 2003 fikk han av Oslo Byes Vel æresprisen «Bypatrioten».
En byste av Nordengen, utført av Nina Sundbye, ble avduket på Tøyen i Oslo i 2000. Den var en gave fra nære venner, som samlet inn de nødvendige midler til kunstverket. Det overskytende beløp gikk til et kulturfond disponert av Nordengen. Bysten ble i 2012 flyttet til Tjuvholmen, der en av plassene fikk navnet Albert Nordengens plass.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.