Holmenkollbakken

Holmenkollbakken er en del av Holmenkollen Nasjonalanlegg, som også omfatter skistadion for langrenn og skiskyting med skytebane, garderobeanlegg og serveringssteder i VM-huset og Kollenstua, asfaltbane for rulleski m.m., samt Midtstubakken (normalbakke). Den såkalte Gratishaugen på østsiden er atskilt fra resten av anlegget av Holmenkollveien. Fra denne går Kongeveien opp til og gjennom hoppbakken (under kulen) og ned igjen til Holmenkollveien på nordsiden. Her er Holmenkollen kapell (gjenreist i 1996 etter brann) og en bronsestatue av kong Olav 5 på ski sammen med sin hund, som ble avduket i 1984 (kunstner: Annasif Døhlen). Ved Skimuseet står en statue av Fridtjof Nansen (kunstner: Finn Eriksen), som ble flyttet hit i 1964 fra Framhuset på Bygdøy.

Skiforeningen står for driften av Holmenkollen-anlegget, som fra 2003 er nasjonalanlegg for nordiske skigrener (Det var et av tre anlegg i 1999–2002 ). Anlegget benyttes til skirenn på alle nivåer, også skiskyting og skiorientering, men først og fremst til de tradisjonsrike Holmenkollrennene. Andre store arrangement har vært vinter-OL i 1952 (nordiske skigrener), VM på ski i 1930, 1966, 1982 og 2011, og VM i skiskyting i 1986, 1990, 2000, 2002 (fellesstartrennet) og 2016. Anlegget drives også som et kultur- og turistanlegg, og har vært Norges mest populære turistmål med over 1 millioner besøkende. Det er dessuten blitt arrangert konserter og underholdning av forskjellig slag.

Det første rennet i Holmenkollbakken ble arrangert i 1892, etter at Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen) hadde besluttet å flytte Husebyrennet til Holmenkollen på grunn av dårlige vær- og snøforhold i den lavereliggende Husebybakken. Initiativtakere var blant andre veidirektør Hans Krag, som sto for den første veien til Holmenkollen i 1887, og Fritz Huitfeldt.

I det første rennet brukte man et hopp av snø og kvist midt i bakken, og Arne Ustvedt satte bakkerekord med 21,5 meter. Hoppet ble de første årene flyttet opp og ned i bakken etter snøforholdene, før et permanent hopp av stein ble anlagt i 1904. Det første fartsstillaset av tre ble oppført i 1913 og var 9,5 meter høyt, noe som vakte stor forargelse blant mange skientusiaster. Store snømengder førte til at det raste sammen dagen etter Holmenkollrennet i 1927, men samme år ble et nytt stillas (19 meter høyt) reist lenger opp i bakken. Fra 1931 ble Besserudtjernet tappet helt om vinteren, tidligere dannet isen på tjernet sletta i bakken. Ved senere utbygginger ble unnarennet brattere og lengre ved utgraving av Besserudtjernet nederst og oppfyllinger over kulen øverst, samtidig som hoppet ble flyttet stadig høyere opp i bakken.

Til VM i 1940, som ble avlyst på grunn av krigen, fikk bakken et nytt fartstårn i betong (40 meter høyt). Etter krigen fortsatte utbyggingen, og til OL i 1952 ble hoppet og kulen i unnarennet utbygd i tre etasjer, og permanente tretribuner ble oppført på begge sider av unnarennet og rundt sletta, inkludert dommertårn og kongetribune. Kritisk punkt i bakken var da 63,5 meter. Fartstårnet fikk heis og ble etter OL åpnet for publikum. Arkitekt var Frode Rinnan, som også sto for senere utvidelser av bakken. Til VM i 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke – blant annet ble tilløpet forlenget bakover og oppover.

Foran VM i 1982 fikk bakken det utseendet den hadde til 2008. Fartstårnet i bakken var 60 meter høyt og et imponerende utsiktspunkt (417 m.o.h.) over byen, fjorden og Oslomarka. Sletta og nederste del av unnarennet ble dannet ved flere utgravinger av det tidligere Besserudtjernet og formet som et amfi. Besserudtjernet ble i denne perioden helt utgravd og sletta formet som et amfi med nye betongtribuner rundt dette og på begge sider av unnarennet. I 1982-2007 ble amfiet fylt med vann om sommeren og dannet et cirka 6 meter dypt basseng, som blant annet ble brukt som bade- og fiskeplass (utsatt fisk), vannski- og freestylehopping ut i vannet fra en spesialbakke i amfiet, samt underholdning fra en permanent scene over vannet. Senere ble det bygd en permanent scene over enden av sletta, om sommeren over vannet i bassenget. Til hundreårsjubileet i 1992 fikk bakken ny bakkeprofil og lengre hopp, samt flomlysanlegg for kveldsrenn og porselenspor for sommerskihopping. To småbakker for gutter og jenter ble bygd i sørsiden på amfiet rundt sletta, og start- og målområdet på langrennsarenaen ble hevet for å hindre at løperne gled inn i mål. I 1998–1999 ble det anlagt et nytt langrenns- og skiskytterstadion med bro over Holmenkollveien til Gratishaugen og omlagt løypenett, og bakkeprofilen ble endret med flytting av kritisk punkt fra 112 til 115 meter.

I forbindelse med arrangementet av ski-VM i 2011 ble det utlyst arkitektkonkurranse for nytt Holmenkollen-anlegg. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architects med prosjektet Holmenkollen Fyr – et meget radikalt og omfattende forslag som blant annet innebar riving av den gamle Holmenkollbakken og omfattende landskapsmessige endringer, med fjerning av store deler av Gratishaugen og Holmenkollveien lagt i tunnel under sletta. Kostnadene ved dette viste seg å bli så store at et redusert utkast ble valgt. Rivingen av den gamle bakken startet i oktober 2008, og en ny Holmenkollbakke (stor bakke K120 med bakkestørrelse 134 meter), en ny Midtstubakke (normalbakke K95 med bakkestørrelse 106 meter), en ny langrennsarena og et nytt skiskytteranlegg ble anlagt. Anlegget ble åpnet i 2010.

• Holmenkollrennet
• Bakkerekorder menn
• Bakkerekorder kvinner

• Skiforeningen