NO973630L - System for regulert avgivelse av medikament - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område.

Foreliggende oppfinnelse angår et system for tilbakemeldingsregulert avgivelse av medikament. I andre aspekter angår oppfinnelsen systemer for automatisk sjekking av pasientprøven eller tilstanden. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen området automatiske overvåkingssystemer som benyttes i forbindelse med systemer for avgivelse av medikamenter i variable doser, særlig til bruk for en medikamenttildeling som ellers krever en høy grad av overvåking av profesjonelt helsepersonale.

Bakgrunn for oppfinnelsen.

En lang rekke systemer for avgivelse av medikamenter er kjent, fra systemer som fullstendig er basert på det profesjonelle helsepersonale for å avgjøre dosering og tildeling til høyt automatiserte systemer som utfører en eller flere oppgaver slik som overvåking, analyse, bestemmelse av dosering og dosering.

Ved den ikke-automatiserte, enkleste enden av spekteret kan et system for avgivelse av medikamenter omfatte en forutbestemt kur som utføres med en forutbestemt infusjonsrate uten regulering, slik som når en pasient gis en forutbestemt dosering. På et høyere kontrollnivå benyttes reguleringssystemer med "tilbakemelding" der analyse av pasientens løpende tilstand benyttes for regulering, som inngående data for analyse av doseringen. Disse trinn kan utføres av profesjonelt helsepersonale med eller uten bruk av automatisering eller beregningsverktøy.

Eksempler på et nomogrambasert, ikke-automatisert system for avgivelse av medikamenter omfatter forskjellige systemer for avgivelse av heparin som nå er i utstrakt bruk. Andre slike systemer benytter hirudin, hirulog og andre direkte trombininhibitorer. Se f.eks. Carr m.fl., "Glycoprotein llb/llla Blockade Inhibits Platelet-Mediated Force Develop-ment and Reduces Gel Elastic Moduls", Thrombosis and Haemostasis, DATE, side 499-505. Heparin er et velkjent antikoaguleringsmiddel som benyttes for å hindre klump-dannelse, slik som under dialyse, trombolyttisk terapi, akutt ustabil angina, innføring av kateter i hjertet, kransarterie-bypass-kirurgi, anbringelse av stent og PTCA, lungeemboli, dyp venetrombose, behandling av transcient ischemisk angrep og slag. Med visse mellomrom tas det blod fra pasienten, som analyseres med hensyn til koagulerings-evnen. Selv om heparin vanligvis betraktes som et forholdsvis sikkert og effektivt medikament kan det medføre øket fare for blødning, og det har vist seg vanskelig å velge ideell heparindosering. Det er store variasjoner med hensyn til reaksjon fra pasient til pasient, både for heparinkonsentrasjonen som medfører en gitt heparin-infusjonsrate, og for pasientens reaksjon på en gitt heparinkonsentrasjon. Ikke-automatisert regulering er vanskelig og ofte unøyaktig.

Det finnes forskjellige kommersielt tilgjengelige analyseenheter for å analysere en liten mengde, f.eks en dråpe, av pasientens blod for å bestemme koaguleringstilstanden til blodet. Basert på denne analyse tas det avgjørelser med hensyn til dosering eller ved hjelp av et nomogram. Heparinet gis deretter til pasienten basert på denne avgjørelsen.

Forskjellige forslag har fremkommet for å automatisere trinnet med avgjørelse av dosering ved avgivelse av heparin. I Dennis R. Mungall m.fl., "A prospective Randomized Comparison of the Accuracy of Computer-Assisted Versus GUSTO Nomogram-directed Heparin Therapy", Clinical Pharmacology & Therapeutics, mai 1994, side 591-596 benyttes et computersystem den aktiverte, partielle tromboplastin-tid (APTT) som måles med bestemte intervaller som inngangsdata for å bestemme avgjørelser om dosering. Det ble benyttet et forutsigende Bay-computerprogram, idet det ble antatt en ikke-lineær farmakokinetisk modell for heparin. Første estimater for heparinbehovene ble basert på tidligere kjennskap om demografiske egenskaper, særlig vekt, kjønn og røketilstand. På lignende måte, i Kershaw m.fl., "Computer-Assisted Dosing of Heparin, Management With a Pharmacy-Based Anticoagulation Service", Archives of Internal Medicine, 9. mai 1994, s. 1005 - 1011, ble det utført en computer-assistert dosering av heparin. APTT-målinger ble benyttet som inngangsdata til systemet. Dessuten er det blitt utført et spesielt arbeide i et forsøk på å optimalisere avgivelse av medikamenter, når sparsomme målinger er tilgjengelig. Se f.eks. T. C. Jannett m.fl., "Simulation of Adaptive Control of Anticoagulation During Hemodialysis", Biomedical Applications of Automatic Control, meddelelser fra den årlige internasjonale konferanse til IEEE Engineering in Medicine and Biology Society, bind 13, nr. 5, 1991, side 2147-2148.

Forskjellige adaptive reguleringssystemer har blitt foreslått. Disse systemer søker å utnytte data som er oppnådd historisk og fra reaksjonen til enkeltvise pasienter som inngangsdata til reguleringssystemet som bestemmer dosering av medikament. Disse adaptive reguleringssystemer er særlig anvendbare i systemer for avgivelse der det er sparsomt med tilgjengelige målinger. Et system foreslått av Jannett m.fl. benytter et modellbasert system med parameterestimering. Sparsomme målinger, lite hyppige eller med varierende tidsintervaller, benyttes i et forsøk på å estimere passende avgivelse av medikamenter.

På et høyere integreringsnivå er det kjent forskjellige automatiserte systemer for avgivelse av medikamenter. Forholdsvis enkle systemer som benytter ikke-inntrengende overvåkingssystemer overvåker en pasient varierende og frembringer dosering basert på avgjørelser gjort av et reguleringssystem på en regulert måte. Det finnes f.eks. automatiske systemer for overvåking av blodtrykk. Innretninger for automatisk måling av blodtrykk aktiveres automatisk, vanligvis med bestemte tidsintervaller, og bevirker økning i mansjett-trykk i et automatisert målesystem for blodtrykk, og deretter detektering av pasientens blodtrykk. Disse systemer søker generelt å holde pasienten på et forutbestemt nivå, slik som et ønsket blodtrykknivå, se f.eks. Cosgrove Jr. m.fl., US-PS 4.280.494, eller et forsøk på et høyere nivå av kompleksitet, for å etterligne de naturlige variasjoner i en pasients fysiologiske variable, slik som en omtrentlig rytme i blodtrykk. Se f.eks. Frucht m.fl., "Computer-Assisted Blood Pressure Control By Cardiovascular Drugs - Problems in Developing a Closed Loop Control System", Anasth. Intensivther. Notfallmed. 21 (1986).

Et annet ikke-inntrengende regulert system er GenESA systemet til Gensia, Inc., som

overvåker en pasients hjertetakt som regulerende inngangsdata i et system som bevirker avgivelse av et treningssimulerende stoff, slik som arbutamin, for å etterligne virkningene av aerobisk trening. I en anvendelse kan et slikt system benyttes for å utføre en hjerte-påkjenningsprøve på pasienter, f.eks. ved å variere hjertepåkjenningen som en funksjon av tiden.

Reguleringen av visse fysiologiske parametre krever overvåking ved innføring i pasienten, slik som i systemer som krever direkte analyse av pasientens blod. Et system fra VIA Medical tar automatisk ut og analyserer pasientens blod. Blodgiverutsyr forbindes med pasientens vene og benyttes for den dobbelte funksjon med avgivelse av fluid, slik som en fysiologisk oppløsning, og uttak av blod fra pasienten. En pumpe benyttes for å suge blodet fra pasienten gjennom utstyret. Analyse skjer ved suging av blodet gjennom en lukket krets som inneholder en føler. Følere på utsiden av pasienten måler forskjellige analysestoffer i blodet. I den foreslåtte operasjon tilføres blodet som tas ut av pasienten tilbake til pasienten.

Et annet blodanalysesystem er vist i US-PS 5.134.079. Et fluidprøvesystem benytter en pasientprøve, slik som blod, med et ublandbart fluid, slik som luft, og et vaskefluid, slik som saltoppløsning, for å isolere partier av pasientprøven og å bringe disse til en analysator. Blodet og saltoppløsningen er forbundet via en fluidbane, som i kombinasjon danner et overføringsrør for å lede blodet og saltoppløsningen vekselsvis til analysatoren. Når det gjelder fluidene tilføres pasientprøven og det ublandbare fluidet fra separate tilførselsåpninger som danner en Y-forbindelse med fluidbanen mot analysatoren. En tredje tilførselsåpning danner en T-forbindelse med fluidbanen og bevirker tilførsel av det ublandbare fluidet til fluidbanen. En nedstrøms pumpe bevirker bevegelse gjennom fluidrøret. En detektor befinner seg nedstrøms for pumpen men oppstrøms for utløpsåpningen til analysatoren. I hver av de beskrevne bruksmåter kreves separering av blodet. Det er ikke gjort tiltak for å returnere blodet som ikke benyttes ved analysen til pasienten.

Det er kjent forskjellige blodgassmålesystemer, av hvilke noen er ikke-inntrengende og noen er inntrengende. Et slikt system er laget av FOxS Systems, og omfatter et inter-arterie-blodgassystem som måler pH, PC02, P02og temperatur på kontinuerlig basis. Systemet benytter optiske fluoriserende følere som er optimalisert for hver aktuelle analyse. Et system fra Diametrics utfører blodgassanalyse ved bruk av en liten patron som innføres i fronten av en IRMA-analysator. Etter et kalibreringstrinn injiseres arterie-blod i patronen som utfører analysen.

Biostatorsystemet fra Miles Laboratories er et automatisert, inntrengende reguleringssystem for avgivelse av medikamenter. En ledning forbinder pasienten i en lukket krets som tjener til fremføring av fluid, slik som saltoppløsning, til pasienten og å ta blodprøver av pasienten. Blodprøvene analyseres for å bestemme glukosekonsentrasjonen, som benyttes for å beregne en insulin-infusjonsrate for å regulere glukosenivået i blodet.

Mens det har vært gjort fremskritt på det generelle feltet med automatisert, regulert avgivelse av medikamenter, gjenstår det ulemper for visse anvendelser. Vanlige systemer for terapeutisk dosering er ofte tidkrevende og krever direkte medvirkning fra profesjonelt helsepersonale. Automatiske analyser er ofte vanskelig eller umulig og krever vesentlig dyktighet og øvelse hos det profesjonelle helsepersonale. Under slike omstendigheter er det vanskelig å utføre slik terapeutisk dosering utenfor sykehus, slik som ved hjemmehelsepleie. Dessuten, p.g.a. de mange trinn og den kompliserte natur til målingen, analysen og doseringen kan det inntreffe feil i hvilket som helst av disse trinn, hvilket kan bevirke en kumulativ effekt som medfører fare for pasienten. Dessuten kreves ofte en høy grad av regulering, særlig for tildeling av antikoaguleringsmidler, der terapien har små terapeutiske toleranser (en for liten dose vil medføre nedsatt virkning, slik som at det på nytt inntreffer dyp venetrombose (DVT), og en for stor dose vil medføre bivirkninger, slik som blødning og blødningsslag). Vanlig praksis krever en flertrinnsoperasjon, og hvert trinn medfører et potensiale for feil. Generelt er disse trinn følgende: pasienten kobles til heparin-IV-enheten, det tildeles en pille av heparin, det tas en prøve som sendes til laboratoriet, laboratoriet analyserer prøven med hensyn til aPTT-verdi, pleieren mottar resultatene, med en mulig forsinkelse på opptil 1 time, heparindosen bestemmes basert på legens forskrift eller ved bruk av et nomogram, IV-pumpen reguleres til den nye heparinraten og den neste prøvetiden bestemmes. Kumulative feil kan medføre avgivelsesrater som ligger under det optimale.

Til tross for de mange forsøk på å komme frem til et mere automatisert og pålitelig system for avgivelse av medikamenter har det ikke blitt foreslått noen tilfredsstillende løsning for systemer som krever inntrengende overvåking av pasienters blod og etterfølgende kontroll av antikoagulerende virkninger.

Sammenfatning av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen omfatter et regulert system for avgivelse av medikamenter, særlig beregnet for å utføre automatisert blodanalyse, beregning av optimal dosering og regulering av et system for avgivelse av medikamenter for tildeling av doser til pasienten. Prøvetag-ningsmetodene og anordningen, reguleringssystemet og den tilkoblete avgivelsen av medikamenter omfatter nye aspekter ved oppfinnelsen. I den foretrukne utførelsen benyttes oppfinnelsen med et regulerbart system for avgivelse av medikamenter som krever automatisk uttak og analyse av pasientens blod, f.eks. når det gjelder koagul-eringstilstand og bestemmelse av den optimale dosering som skal avgis. Den optimale mengden beregnes for et system som har sjeldne målinger, hvoretter avgivelse av medikament, slik som et antikoaguleringsmiddel, utføres.

Når det gjelder systemet er det anordnet ett eller flere forråd av medikamenter som gis til pasienten på en kontrollert måte, slik som ved avgivelse via et pumpesystem. Styring av pumpene utføres av et styresystem som benytter den målte pasientvariable som inngangsinformasjon.

Ett eller flere forråd av medikamenter, og eventuelt et forråd av fluid, f.eks. saltopp-løsning, er operativt forbundet med en pumpe eller pumper for å regulere strømnings-ratene til pasienten. En ny manifold forbinder pasienten, forrådet av saltoppløsning og analysatoren. Manifolden omfatter en innløpsåpning beregnet til å motta et fluid, f.eks. saltoppløsning eller medikament, en pasientåpning innrettet til å avgi fluid til pasienten og å motta blod fra pasienten, en fluidkanal som forbinder åpningen for saltoppløsning og pasientåpningen, og en ledning for prøve forbundet med fluidkanalen, idet prøve-ledningen har et innløp forbundet med fluidkanalen og et utløp som leder mot analysatoren. En pumpebane er forbundet med fluidkanalen i et punkt mellom åpningen for saltoppløsning og prøveledningen, og er innrettet til å bevirke en pumpekraft i fluidkanalen. Eventuelt tjener en detektor som befinner seg mellom pumpeåpningen og innløpet til analysatoren til å detektere grensesnittet mellom blod og et mere transparent fluid, slik som saltoppløsning.

I en utførelse er det dannet en sammenhengende enhet som omfatter en eller flere av det følgende: en integrert peristaltisk pumpe med tilbakeførbare rotorer, ventiler og en integrert oppstillingsenhet. Fortrinnsvis omfatter den peristaltiske pumpen valser som er bevegelige mot og bort fra røret til pumpen for å minske deformasjon av røret og mulig-gjøre enkel sterilisering. En slik integrert, fortrinnsvis avhendbar enhet medfører enkel drift og integrering.

Under bruk kan manifolden benyttes for å ta prøver av pasientens blod fra et parti av pluggen eller en separat blodmengde som forskyves fra den fremre kanten av pluggen. Ved den foretrukne driftsmåten skjer tilførselen av saltoppløsning til pasienten ved normal drift gjennom fluidkanalen i manifolden. For å oppnå en blodprøve frakobles forrådet av saltoppløsning fra fluidkanalen, f.eks. ved bruk av en tallerkenventil, etterfulgt av aktivering av pumpekraften, for å bevirke at saltoppløsningen i fluidkanalen suges mot pumpekraften. Denne fluidstrømmen bevirker at pasientens blod suges fra pasienten, gjennom pasientåpningen i manifolden og gjennom fluidkanalen. Etter at blodet er trukket gjennom fluidkanalen til en stilling forbi krysningen med banen til analysatoren, hvilket fortrinnsvis bestemmes av detektoren, vil blodpluggen ha en bakre kant ved åpningen til adkomsten til analysatoren. Blod fra den bakre kanten av pluggen kan derved avgis til analysatoren. I en foretrukket utførelse skyves blodet mot analysatoren gjennom en kanal, fortrinnsvis ved stengning av en ventil ved pasientåpningen, for å drive fluid, f.eks. saltoppløsning, inn i innløpsåpningen til manifolden, og dette medfører at den bakre kanten av blodpluggen drives mot analysatoren. Alternativt kan en pumpekraft trekke blodet mot analysatoren.

Ved et annet aspekt ved oppfinnelsen benytter et computerstyrt system enkeltvise, ofte sparsomme prøvedata som inngangsdata til styresystemet. Eventuelt kan pasientens doseringshistorie og/eller reaksjon benyttes i styresystemet. Det kan benyttes ekspert-systemer, særlig for medikamenter som det er vanskelig å bestemme tildelingen av. Styresystemets utgang avgir informasjon om doseringen til anordningen for avgivelse av medikamentet.

Analysesystemer som tidligere har krevet enkeltvise prøvepatroner for en enkelt prøve er kombinert i et arrangement med flere enheter. I en utførelse muliggjør en karusell som omfatter flere enkeltvise prøveenheter rotasjonsbevegelse av prøveenhetene under et sted for avgivelse fra et forråd. I en annen utførelse er flere enkeltvise prøveenheter satt sammen i et stabelarrangement, og nye enheter benyttes eller tas fra stabelen etter behov. En skyveenhet kan innføre de enkeltvise prøveenheter i systemet, idet et til-passet spor eventuelt kan være anordnet for å fjerne prøveenheten fra systemet etter analyse.

Ved et annet aspekt ved oppfinnelsen benyttes et sammenkoblingssystem for positivt å sammenkoble og sammensperre et forråd av medikament, f.eks. heparin, med en inngang til resten av systemet for avgivelse av medikament, for samvirke. Eventuelt omfatter grensesnittet midler som setter systemet ut av funksjon, slik at dersom det forsøkes benyttet et feilaktig forråd med medikament i systemet, settes systemet ut av funksjon. På denne måten kan et bestemt forråd av heparin benyttes for å minske heparinvarierbarheten og pasientvarierbarheten.

Ved et annet aspekt ved oppfinnelsen kan systemet omfatte en oppblåsbar mansjett som festes til pasienten og som blåses opp før det tas blodprøve fra pasienten. Fortrinnsvis blåses den oppblåsbare mansjetten opp automatisk, styrt av systemet. Dette forenkler blodprøvetagning fra pasienten. I et annet aspekt ved oppfinnelsen kan systemet omfatte en bevegelsesdetektor, for å hindre eller på annen måte begrense analyse i systemet ved bevegelse av systemet.

Det er følgelig et formål med oppfinnelsen å komme frem til et automatisert, regulert system for avgivelse av medikamenter, som er i stand til å benyttes med medikamenter som krever en høy grad av pasientovervåkning.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en forbedret anordning og fremgangsmåte for automatisk tagning av blodprøve til bruk i en krets og analysator utenfor kroppen.

Et formål med oppfinnelsen er å komme frem til en forbedret anordning til bruk på området akuttmedisin og hjemmepleie for avgivelse av medikamenter.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en automatisert titrering av medikamenter basert på en automatisert måling av en pasientparameter.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til et system som kan benyttes ved antiblodplate-opphopningsprøver.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til et bedre system for optimalisert avgivelse av et medikament for å gjøre den terapeutiske virkningen størst mulig.

I et annet aspekt ved oppfinnelsen benyttes et nytt arrangement av prøvepatroner i analysatoren.

Kortfattet forklaring av tegningene.

Fig. 1 viser i perspektiv det tilbakemeldingsregulérte systemet for avgivelse av

medikament, i en utførelse.

Fig. 2 viser skjematisk fluidsystemet i en utførelse.

Fig. 3 er en planprojeksjon av en bryter som kan benyttes for alternativt å avgi blod

til analysatoren eller til en annen utgang.

Fig. 4 viser i perspektiv en integrert manifold.

Fig. 5 viser et alternativt fluidsystem.

Fig. 6A viser en endeprojeksjon av et system med stablede enheter for flere prøver. Fig. 6B viser i perspektiv en enkelt prøveskive til bruk i en enhet for flere prøver.

Fig. 7 viser i perspektiv et karusell-arrangement med flere prøvesteder.

Fig. 8A viser i perspektiv en karusell med flere prøvesteder.

Fig. 8B viser en endeprojeksjon av konstruksjonen i fig. 8A.

Fig. 9A viser et glidetrauarrangement sett ovenfra.

Fig. 9B viser et glidetrauarrangement sett fra siden.

Fig. 10 viser i perspektiv en rad av prøvepatroner og en strekkode.

Fig. 11A viser et alternativt glidetrauarrangement sett ovenfra.

Fig. 11B viser et alternativt glidetrauarrangement sett fra siden.

Fig. 12A viser en integrert enhet sett ovenfra.

Fig. 12B viser en detalj ved den stengbare åpningen for avgivelse av blod i fig. 12A.

Fig. 13 viser en planprojeksjon av valsemekanismen i den peristaltiske pumpen.

Fig. 14 viser en planprojeksjon av en valsemekanisme og en enhet.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser i perspektiv komponentene i henhold til oppfinnelsen i en foretrukket utførelse. En pasient 10 er koblet til systemet via et kateter med flere hulrom (ikke vist) som danner adkomst til en vene i pasienten i adkomstpunktet 12. Det foretrukne kateteret er et som er fremstilt av Arrow International, Inc., kalt Arrow-Twin Cath. Ett eller flere forråd 16 med medikamenter og et forråd 18 med fluid, slik som en saltopp-løsning, er koblet til et pumpesystem 20. Pumpesystemet er fortrinnsvis i stand til å danne en kontrollert fluidstrøm fra forrådet 16 med medikament og forrådet 18 med fluid. Avgivelsen av medikamentet til pasienten 10 skjer gjennom medikamentrøret 22, tilmålt og overvåket av pumpen 20. Røret 20 er koblet til et hulrom i kateteret. Det utstrøm-mende fluidet fra forrådet 18 som tilmåles og pumpes av pumpen 20 ledes via fluidrøret 26 til analyse- og reguleringssystemet 28. Et rør 30 danner forbindelse mellom analyse-og reguleringssystemet 28 og pasienten 10, fortrinnsvis gjennom et annet hulrom i kateteret. Røret 30 muliggjør fortrinnsvis fluidstrøm i to retninger, for å danne overføring fra fluidforrådet 18 til pasienten 10 med fluidet, f.eks. saltoppløsning, og på andre tids-punkter overføring av pasientprøven, slik som blod, fra pasienten 10 til analyse- og reguleringssystemet 28. Analyse- og reguleringssystemet 28 bevirker styresignaler til pumpen 20 via en forbindelse 32. Pumpen 20 og analyse- og reguleringssystemet 28 kan hensiktsmessig befinne seg på et konvensjonelt stativ 34.

Analyse- og reguleringssystemet 28 er vist som en enkelt, sammenhengende enhet, men det kan også være dannet av en eller flere komponenter, etter ønske. Analyse- og reguleringssystemet 28 som er vist er innrettet til anbringelse av en enhet 36 for flere prøver, som innsettes i en sliss 38. En retningspil viser innsettingen av prøveenheten 36 i slissen 38.

Ved et aspekt av oppfinnelsen benyttes et sammenkoblingssystem 40 for å danne et grensesnitt mellom medikamentforrådet 16 og pumpen 20. Sammenkoblingssystemet 40 er innrettet til å danne begrenset sammenkobling mellom korrekte medikamentforråd 16 og resten av systemet. Sammenkoblingssystemet 40 kan omfatte mekaniske sammenkoblingselementer og/eller elektriske sammenkoblingselementer.

Fig. 2 viser en skjematisk versjon av et fluidsystem i henhold til oppfinnelsen. Et medikamentforråd 50 og et fluidforråd 52 er via fluidkanaler forbundet med IV-pumpesystemet 54. Fortrinnsvis er IV-pumpesystemet 54 et flerkanals IV-pumpesystem innrettet til å regulere strømmen fra forskjellige forråd, slik som flere medikamentforråd 50 og fluidforråd 52. Pasientens arm 56 er i fluidforbindelse med IV-pumpesystemet 54 for tilførsel av medikament fra medikamentforrådet 50. En manifold 58 er vist med stiplede linjer. Manifolden omfatter en fluidåpning 62 innrettet til å motta fluid som kommer fra forrådet 52, regulert av IV-pumpesystemet 54. En pasientåpning 64 danner forbindelse med pasientens arm 56 via et rør som utgjør en fluidtilkobling. Pasientåpningen 64 danner vekselvis utløp for fluid som kommer fra fluidforrådet 52 til pasientens arm 56, og mottar i andre tidsperioder blod fra pasientens arm 56 for tilførsel til manifolden 58. Fluidåpningen 62 er forbundet med pasientåpningen 64 via en fluidkanal 66. En prøveledning 68 er forbundet med fluidkanalen 66. Fortrinnsvis danner prøveledningen 68 en T-overgang til fluidkanalen 66 i krysningspunktet 70. Prøveledningen 68 bevirker fluidtransport av materialer fra fluidkanalen 66 til et analysesystem. Eventuelt ender prøveledningen 68 i en analysator-grensesnittåpning 72. Eventuelt kan en utløpsåpning 74 være anordnet som innløp til manifolden 58, beregnet til å motta avfall som kommer fra analysatoren 76.

Overføring av fluider gjennom manifolden 58 reguleres ved drift av IV-pumpesystemet 54 og andre pumpekrefter. Slike andre pumpekrefter kan dannes av en pumpe 78, eller alternativt eller i tillegg til denne, et vakuumforråd 80. I denne utførelsen tilføres pumpekraften for selektivt å motta materialer fra utløpsåpningen 74 og fluidkanalen 66. Pumpekraften tilføres til fluidkanalen 66 via en pumpetilkobling 82. Pumpetilkoblingen 82 danner fortrinnsvis en T-forbindelse med fluidkanalen 66. Fluidstrømmen inne i manifolden reguleres også ved drift av ventiler. En oppstrøms skilleventil 84 er fortrinnsvis anordnet i fluidkanalen inne i manifolden 58, nedstrøms for fluidåpningen 62. En stengeventil 86 mot pasienten er fortrinnsvis beliggende i fluidkanalen 66 oppstrøms for pasientåpningen 64 og nedstrøms for prøveledningen 68. En ventil 88 for adkomst til analysatoren befinner seg fortrinnsvis nær krysningspunktet 70, fortrinnsvis på prøve- ledningen 68. En utløpsventil 90 befinner seg mellom utløpsåpningen 74 og forrådet for pumpekraft. En pumpekraftventil 92 befinner seg mellom pumpekraften og fluidkanalen 66, eventuelt med et parti av pumpetilkoblingen 82 beliggende mellom pumpekraftventilen 92 og fluidkanalen 66.

Ved et aspekt ved oppfinnelsen er fortrinnsvis en detektor 94 anordnet for å bestemme stillingen til fluid eller blod inne i manifolden 58. I en foretrukket utførelse befinner detektoren 94 seg nær fluidkanalen 66, mellom den oppstrøms skilleventilen 84 og krysningspunktet 70. Nærmere bestemt, dersom en pumpekraft tilføres direkte til fluidkanalen 66, slik som vist, befinner detektoren 94 seg fortrinnsvis mellom overgangen mellom pumpetilkoblingen 82 og krysningspunktet 70. Enhver type detektor 94 som er kompatibel med formålene med oppfinnelsen kan benyttes. Den foretrukne detektor utnytter optiske endringer i innholdet i fluidkanalen 66 for å detektere en endring. F.eks. kan en optisk detektor 94 detektere grensesnitt mellom blod og saltoppløsning når grensesnittet er nær detektoren 94. En ultralyd-detektor kan benyttes for å detektere nærværet av fluid i ledningen 66.

Under bruk kan systemet drives slik at pasienten mottar fluid, slik som saltoppløsning, fra fluidforrådet 52. I dette tilfellet mottas fluidet ved fluidåpningen 62 og overføres gjennom fluidkanalen 66, og avgis ved pasientåpningen 64 med ventilene 84 og 86 åpne. Vanligvis kan dette skje samtidig med infusjon av medikamentet fra medikamentforrådet 50. For å utføre en måling stanses fortrinnsvis medikamentstrømmen, for å muliggjøre en mere nøyaktig bestemmelse av pasientens tilstand. For å ta blodprøve fra pasienten stenges den oppstrøms skilleventilen 84, og pumpekraften virker i fluidkanalen 66. I den beskrevne utførelsen bevirker pumpen 78 en pumpekraft i forbindelses-ledningen 82 via en åpen pumpekraftventil 92. Dette bevirker at prøven suges gjennom pasientåpningen 64 og forbi den åpne stengeventilen 86. Pumpen 78 bringer den fjernede saltoppløsningen til utløpsbeholderen 80. Blodet suges i det minste til krysningspunktet 70, og fortrinnsvis til detektoren 94. Når tilstrekkelig blod er suget ledes blodet fra krysningspunktet 70 og gjennom prøveledningen 68, til analysatoren 76. I en utførelse skyves blodet gjennom prøveledningen 68 ved stengning av stengeventilen 86, åpning av ventilen 88 for adkomst til analysatoren, stengning av pumpekraftventilen 92 og åpning av den oppstrøms skilleventilen 84. Denne kombinasjonen muliggjør at materialet fra fluidforrådet 52 kan pumpes av IV-pumpesystemet 54 gjennom det oppstrøms partiet av fluidkanalen 66, for å bevirke at blodpluggen strømmer opp gjennom prøveledningen 68. Fortrinnsvis, dersom blodpluggen har en fremre kant beliggende oppstrøms for krysningspunktet 70, tas blodet i prøveledningen 68 fra den bakre kanten av blodpluggen i fluidkanalen 66. Alternativt kan blodet suges fra krysningspunktet 70 av en pumpekraft som utøves i prøveledningen 68 direkte mot analysatorens grensesnittåpning 72. I den viste utførelsen mottar analysatoren 76 en blodprøve fra grensesnittåpningen 72. En prøvedyse 96 tjener til å avgi blodet til prøveenheten 98. Eventuelt kan prøvedysen 96 være beliggende like ved utløpsåpningen 74, for å avgi den fremre kanten av blodpluggen som beveger seg gjennom prøveledningene 68. Prøvedysen 96 kan avgi en ren blodprøve til prøveenheten 98. Etter at blodet er avgitt til prøveenheten 98 kan manifolden 58 spyles med saltoppløsning, som også tjener til å rengjøre prøvedysen 96. Fjernelse av dette materialet fra prøvedysen 96 skjer gjennom utløpsåpningen 74. Det gjenværende pasientblodet i manifolden og forbindelsen fra pasientåpningen 64 til pasientens arm 56 kan tilbakeføres til pasienten. Fig. 3 viser en planprojeksjon av et ventilarrangement som muliggjør selektiv avgivelse av blodprøven til en analysator eller til fortsettelsen av blodkretsen. En dreieventil 200 mottar en blodprøve fra en bane 202. I en orientering av dreieventilen 200 er banen 200 forbundet med en utløpsbane 204. Når dreieventilen 200 er dreid 90° (mot urviserene i fig. 3) danner dreieventilen 200 forbindelse fra banen 202 til analysatoren (ikke vist). Ved dreining av ventilen 200 kan blod ledes til analysatoren (slik som en aPPT-patron) eller til en avfallspatron ved en enkel dreining. Fig. 4 viser i perspektiv en integrert manifoldenhet. Manifolden 100 er fortrinnsvis dannet av plast, slik som polykarbonat, ABS, SAN, Styrolite eller et annet passende materiale som er steriliserbart, inklusive gamma-, elektronstråle- og etylen-oksyd-steriliserbart. Rørene er fortrinnsvis av et materiale som ikke bevirker heparinbinding (f.eks. et teflonrør, eller et PVC- eller polyuretanrør med kovalent bundet heparin). Rørdimensjonen er valgt for å hindre hemolyse av blodet. En pasientåpning 102 er forbundet med en fluidkanal 104 som er koblet til en fluidåpning 106. En detektor 108 befinner seg eventuelt i fluidbanen 104. En prøveledning 110 er koblet til fluidkanalen 104, og ender i en grensesnittåpning 112 mot analysatoren. En pumpetilkobling 114 danner forbindelse med fluidbanen 104. En pumpekraft tilføres til et vakuumområde 116. Vakuumkraften i vakuumområdet 116 kan tilføres på hvilken som helst kjent måte som er kompatibel med oppfinnelsen, omfattende men ikke begrenset til bruken av en peristaltisk pumpe, en vakuumbeholder eller en lineær pumpe eller vakuumpumpe, f.eks. dannet av en sprøyte når en lineær kraft utøves mot sprøyten. Eventuelt, dersom vakuumkraften dannes av en vakuumbeholder, kan en tapp 118 benyttes for å danne overgang til vakuumbeholderen. Tappen 118 kan også danne forbindelse for utløp. En oppstrøms skilleventil 120, en stengeventil 122 mot pasienten, en adkomstventil 124 til analysatoren, en utløpsventil 126 og en pumpekraftventil 128 benyttes slik som beskrevet i forbindelse med de tilsvarende ventiler i fig. 2. En vakuumventil 130 danner eventuelt selektiv forbindelse mellom vakuumforrådet og manifolden 100.

Den regulerte avgivelsen av heparin skjer under "datafattige" forhold. Målinger av pasientstatus kan ikke oppnås på en hyppig basis. I den foretrukne utførelsen er infusjonsraten beregnet med styringsalgoritmene basert på en farmakodynamisk modell av heparinreaksjonen. Ettersom det er stor variasjon blant pasienter med hensyn til heparin er det flere parametre i den farmakodynamiske modellen som beskriver den enkelte reaksjon. Basert på målinger av pasientens reaksjon kan modellparametrene justeres. Ettersom målingene er sparsomme og belagt med en viss uvisshet vil estimater av pasientparametre ha et visst tillitsintervall som påvirker den forventede styrenøyaktigheten. Informasjonen som benyttes omfatter befolknings-parameterverdier, omfattende verdier for variasjonen og verdier for målenøyaktighet. Prøveopplegget kan optimaliseres, men systemet medfører visse begrensninger for målefrekvensen (slik som omkostningene og et begrenset antall patroner). Styresystemet bestemmer eventuelt når tilleggsinformasjon fra en ny måling vil være mest gunstig, basert på observert pasientreaksjon, historien for infusjonsregulering, ønsket styrenivå-nøyaktighet og tiltro til modellparametre.

Fig. 5 viser skjematisk et alternativt fluidarrangement i forhold til de som er vist i fig. 2 og 3. Medikamenforrådet 140 er regulerbart forbundet med pasientens arm 142 via en pumpe 144, slik som beskrevet ovenfor. Fluidforrådet 146 forbindes selektivt med pasientens arm 142 via en pumpe 148. Et tilførselsrør 150 for en fluidbane er forbundet med pasientens arm 142, fortrinnsvis via en Y-kobling 152. Y-koblingen 152 danner dessuten forbindelse med prøvebanen 154. Prøvebanen 154 er operativt forbundet med prøvesystemet 156. En vakuumkraft tilføres til prøvebanen 154, f.eks. ved drift av en peristaltisk pumpe 158. Utløp ved bruk av hvilke som helst midler er ønskelig, f.eks. via en vakuumbeholder 160. Eventuelt kan en detektor 162 benyttes, og i den foretrukne utførelsen omfatter den viste detektoren 162 et optisk vindu til bruk sammen med en optisk detektor. En prøvesystemventil 164 tjener til å skille prøvebanen 154 fra prøve-systemet 156. En pumpeventil 166 tjener til å skille pumpekraften, f.eks. dannet av den peristaltiske pumpen 158, fra prøvesystemet 156.

Under drift inntreffer prøvetagning ved at medikamenttilførselen stanses og at fluid strømmer fra fluidforrådet 146, gjennom pumpen 148, gjennom Y-koblingen 152 og gjennom prøvebanen 154. Eventuelt benyttes en enveisventil eller en elektronisk styrt ventil. Fluidstrømmen fremmes av en pumpekraft fra pumpen 158, med ventilene 164 og 166 åpne. Pumpen 148 stanses, hvilket medfører suging av pasientens blod. Eventuelt kan en enveisventil 168 benyttes for å styre fluid- og blodstrømmen. Blodet pumpes deretter gjennom blodbanen 154. Når blodet passerer en detektor 162 kan systemet utnytte tiden og pumperaten for å beregne den nødvendige pumpetiden for å bevirke tilførsel av blod til prøvesystemet 156. Etter at prøven er avgitt til prøvesystemet 156 kan en strøm av saltoppløsning via pumpen 148 benyttes for å bringe et spylefluid fra forrådet 146 gjennom prøvebanen 154. Etter at prøven er avgitt til prøvesystemet 156 kan den analyseres, og dataene kan benyttes i det regulerte styresystemet.

Fig. 6A viser en sideprojeksjon av flere stablede prøveenheter. Hver prøveenhet 170 omfatter et prøveområde 172 der det biologiske materialet som skal analyseres anbringes. Denne prøven kan omfatte hvilken som helst av de ønskede prøver, f.eks. for overvåking av koaguleringstilstanden, slik som APTT-prøveren fremstilt av Boehringer Mannheim Diagnostics, Cardiovascular Diagnostics Inc. eller International Technidyne Corporation. Alternative prøver omfatter den aktiverte størknetiden (ACT), faktor X eller Xa, partiell tromboplastin-tidsprøve, prøver for størknetiden til alt blodet eller hvilken som helst generell heparinprøve.

Eventuelt kan prøveenheten 170 omfatte et spor 174 for å bidra til orientering av enheten 170 under tilførsel. Eventuelt kan innføringshull 176 være anordnet for å forenkle stabling av prøveskivene 170. En bloddråpeåpning 178 kan være anordnet for å gi adkomst til prøvestedet 172. Fig. 7 viser i perspektiv et plant karusellarrangement som omfatter flere prøveenheter. En karusell 180 omfatter flere prøveenheter 182 (5 enheter er vist i fig. 7). De enkelte prøveenheter 182 er anordnet symmetrisk rundt en rotasjonsakse for karusellen 180. De enkelte prøveenheter 182 er montert på en plate 184 som muliggjør rotasjon av platen i forhold til huset 186. Fig. 8A og 8B viser at et alternativt arrangement for å anordne flere prøveenheter på en detektor. Prøveenheter 190 er festet til et hus 192 som kan vende på hverandre følgende flater mot et lesehode 194. I den viste utførelsen omfatter patronen 192 fem flater som prøveenheter 190 kan anordnes på. Patronen 192 har en rotasjonsakse som muliggjør anbringelse av en prøveenhet 190 sekvensielt mot lesehodet 194. En pil angir dreiebevegelsen til patronen 192 i forhold til lesehodet 194. Eventuelt kan en varme-enhet 196 benyttes for å bidra ved prøveprosessen som utføres av prøveenheten 190. Fig. 9A og 9B viser en planprojeksjon og en sideprojeksjon av en beholder med flere prøvepatroner. En patron 210 tjener til å inneholde flere enkeltvise prøvestykker 212. Patronen 210 tjener til å inneholde stykkene 212 i et stablet arrangement. En arm 214 bevirker forskyvning av stykket 212 fra patronen 210 til en prøve plattform 216. Stykket 212 på prøveplattformen 216 mottar en bloddråpe, som det utføres analyse av. Etter at prøven er fullført tilbakeføres stykket 212 i patronen 210. Fortrinnsvis er patronen 210 utformet med to kamre, et øvre kammer 218 som inneholder de ubrukte stykker 212 og et nedre kammer 220 som inneholder de brukte stykker 212. De brukte stykker 212 fjernes fra prøveplattformen 216 ved senkning av prøveplattformen 216 i forhold til patronen 210, og en sidekraft utøves mot stykket 212 for å bevirke at det brukte stykket innføres i det nedre kammeret 220. Fig. 10 viser i perspektiv et patronsystem for flere prøver, i hvilket flere enkeltvise prøvesteder 230 befinner seg ved siden av hverandre. Hvert enkelt prøvested 230 kan være montert på et substrat 232 eller ganske enkelt utformet inntil hverandre, under dannelse av en enhetlig struktur. Eventuelt kan en strekkode 234 være anordnet på patronsystemet. I en utførelse kan strekkoden 234 inneholde informasjon som indikerer den nærmere aktiviteten ved prøvene. For eksempel, dersom aPTT-prøvere benyttes i et slikt system, kan prøverne ha en tendens til å variere fra produsent til produsent, og de utsettes også for at forskjellige resultater rapporteres fra forskjellige operatører. Det automatiserte systemet i henhold til oppfinnelsen muliggjør koding av informasjon (som for eksempel via strekkoden) for å indikere for systemet i hvilken grad prøveresultatene må korrigeres for å danne et standardisert resultat.

Ved et aspekt ved oppfinnelsen kan systemet være utstyrt med prøveenheter for å måle både koaguleringstilstanden (for eksempel ved bruk av en aPTT-prøver) og protrombintiden. Slike kombinasjoner er særlig nyttig når en pasient går over fra å gis heparin IV til Warfarin, idet aPTT-målingene i dette tidsrom påvirkes av nærværet av Warfarin. I dette tidsrommet oppstår det problemer med titrering av heparin. Ved å bevirke separate målinger av protrombin og aPTT kan systemet korrigere for nærværet av Warfarin og gi de ønskede mengder av heparin, samt bestemme den optimale dosen av Warfarin.

Fig. 11A og B viser en planprojeksjon og en sideprojeksjon av et alternativt arrangement for en patronbeholder for flere prøver. Ett eller flere stykker 240 kan være anordnet i en stabel. Et stykke 240 av gangen innføres i prøveenheten 242 langs prøveplattformen 244. I denne utførelsen beveger armen 246 stykkene 240 til bruksstillingen på prøve-plattformen 244 i prøveenheten 242. Etter at prøven er fullført føres armen 246 tilbake og trekker det brukte stykket 240 bort fra prøveplattformen 244. I den foretrukne utførelsen faller det brukte stykket 240 ned i en beholder 256 ved hjelp av tyngdekraft. I en utførelse danner et sporsystem et sperrende inngrep mellom armen 246 og stykket 240. Dette muliggjør tilbaketrekking av det brukte stykket 240 fra prøveplattformen 244. Armen 246 omfatter haker 248 på enden av armen 246. Hakene 248 tjener til å gå i inngrep med sperren 250 for å bevirke tilbaketrekkingskraft for det brukte stykket 240. I den foretrukne utførelsen er bevegelige sperrer 252 innrettet til å gå i inngrep med utsparinger 254 i sperren 250. Fortrinnsvis bøyes sperrene 252, for eksempel mot senterlinjen til armen 246, for positivt å sperres i sperren 250. Etter at stykket 240 er benyttet og fjernet fra prøveplattformen 244 faller det brukte stykket 240 ned i beholderen 256 når sperren 248 adskilles fra sperren 250.

Eventuelt kan et kvalitetskontroll- eller kalibreringsstykke 258 innføres i prøveenheten 242 for kalibrering eller kvalitetskontroll. I en utførelse kan stykket 258 beveges i forhold til prøveenheten 242 og innføres i prøveplattformen 216. Dette sikrer kontinuerlig kalibrering eller korrekt bruk av prøveenheten 242.

Fig. 12A og 12B viser en planprojeksjon og detaljer ved en integrert enhet for mottak, sekvensiell avgivelse av bloddråper og lagring av avfallsmateriale. I den foretrukne

utførelsen omfatter enheten 260 et ytre hus 262 som omfatter en åpning 264 innrettet til å bringe blod til en analyseenhet (se f.eks. stykke 240 i fig. 11 A). Enheten 260 omfatter et innløp 266 for å motta blod eller et annet fluid, og som er forbundet via et innløpsrør 268 med en første innløpsventil 270. Et tilførselsrør 274 er i forbindelse med en tilførselsenhet 276 som skal beskrives detaljert i det følgende. Innløpsenheten 276 er operativt forbundet med en pumpe 278, for eksempel via et pumpeinnløp 280. Utløpet fra pumpen 278 er med et pumpeutløp 282 forbundet med en beholder 284 via et innløp 286. Forbindelsen fra pumpeutløpet 282 befinner seg delvis under innløpsrøret 268 og er skjult i fig. 12A.

Tilførselsenheten 276 er utformet for selektiv tilførsel av en tilmålt mengde blod eller et annet materiale. I den foretrukne utførelsen beveges en aktuator 290 i forhold til huset 262 for å bevirke at hylsen 292 beveger svingarmen 294. Svingepunktet 296 har anlegg mot svingarmen 294 og bevirker at armen 298 beveges bort fra tilførselsenheten 276. Eventuelt bevirker en fjær 300 en tilbakeføringskraft for å bevirke at armen 298 tetter mot tilførselsenheten 276. Armen 298 ender i et lukkeelement 302 som bevirker at tilførselsenheten lukkes.

Tilførselsenheten 276 er vist i snitt i fig. 12B. Fortrinnsvis er tilførselsrøret 274 og pumpeinnløpsrøret 280 forbundet med en tilførselsenhet 276. Tilførselsenheten 276 omfatter i en utførelse en utsparing 304 innrettet til å danne tettende anlegg mot lukningen 302. Utsparingen 304 er utformet med en åpning 306 for å muliggjøre en strøm av blod eller et annet fluid fra tilførselsenheten 276. Når blod eller andre materialer skal tilføres gjennom åpningen 264 i huset, beveges lukningen 302 bort fra tilførselsenheten 276. Fortrinnsvis kan lukningen 302 være anordnet i strømningsbanen mellom tilførselsenheten 276 og åpningen 264 i huset, for å muliggjøre vasking av armen 298, særlig lukningen 302.

I den foretrukne utførelsen består pumpen 278 av en peristaltisk pumpe av valsetypen. I den foretrukne utførelsen er pumpen 278 integrert i enheten 260. I en utførelse er en drivrotor tilkoblet ved navet 308 for å drive den peristaltiske pumpen.

Fig. 13 viser en foretrukket utførelse av pumpen 278, i en detaljert planprojeksjon. Et rør 310 er anordnet nær den indre omkretsen 312 i huset. Røret 310 er forbundet med et innløp og et utløp, slik som pumpeinnløpet 280 og pumpeutløpet 282. Valser 314 trykker mot røret 310, og bevirker ved å drives i rotasjon rundt navet 308 at fluid beveges i røret 310.

Ved et aspekt av oppfinnelsen er valsene 314 innrettet til bevegelse mot og bort fra navet 308. Valsene 314 kan beveges fra den aktive, ytre stillingen nær røret 310, for

eksempel før bruk av pumpen 378. Dette er fordelaktig ved at røret 310 kan steriliseres med etylenoksyd, og det unngås deformasjon av røret 310. En konstruksjon for å oppnå radial bevegelse av valsene 314 er ved bruk av første armer som er fast forbundet med drivnavet 308 og anordnet i en radial retning. Vanligvis benyttes tre valser 314, men antallet kan varieres. Hver av de fortrinnsvis tre første armer 316 er forbundet med andre armer 318 som er roterbare rundt en akse 320. En kam 322 beveger selektivt andre armer 318 for å bevirke at valsen 314 beveges mot og bort fra den indre omkretsen 312 i huset.

Fig. 14 viser i planprojeksjon et alternativt arrangement for sammenkobling av en peristaltisk pumpe og en enheten. Et hus 320 inneholder et rør 322 som er beregnet til å transportere et fluid, slik som blod. En rotor 324 for en peristaltisk pumpe omfatter valser 326 og et nav 328. Rotoren 324 er beregnet for bevegelse mot huset 320 for å passe inn i en utsparing 330 i huset 320. Under drift beveges rotoren 324, valsene 326 og navet 328 inn i rommet 330 for å trykke mot røret 322 for å oppnå pumpevirkning ved rotasjon av navet 328.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet ut fra bestemt foretrukne utførelser vil mange variasjoner og modifikasjoner fremstå for fagfolk på området. Det er derfor ment at de etterfølgende patentkrav skal oppfattes så vidt som mulig på bakgrunn av den kjente teknikk og omfatte alle slike variasjoner og modifikasjoner.

Claims (54)

1. Integrert enhet for selektiv avgivelse av blod til en analyseenhet, omfattende et innløp beregnet til å motta fluid, en passasje som forbinder innløpet med en åpning, idet åpningen er orientert for å avgi blod til analyseenheten, en selektivt stengbar åpning for avgivelse av en bloddråpe og en pumpe som har et innløp og et utløp, idet innløpet er forbundet med passasjen.

2. Integrert enhet som angitt i krav 1, idet fluidet beregnet til å mottas ved innløpet er et biologisk fluid.

3. Integrert enhet som er angitt i krav 2, ved hvilken det biologiske fluidet beregnet til å mottas ved innløpet er blod.

4. Integrert enhet som angitt i krav 1, ved hvilken fluidet beregnet til å mottas ved innløpet er saltoppløsning.

5. Integrert enhet som angitt i krav 1, ved hvilken den selektivt lukkbare åpningen omfatter en bevegelig arm, idet armen omfatter en lukning innrettet til selektiv lukning av åpningen.

6. Integrert enhet som angitt i krav 5, ved hvilken armen er forbundet med en svingarm.

7. Integrert enhet som angitt i krav 6, ved hvilken armen som er forbundet med svingarmen er innrettet til rotasjon, for derved å bevirke bevegelse av lukningen bort fra åpningen.

8. Integrert enhet som angitt i krav 1, ved hvilken pumpen er en peristaltisk pumpe.

9. Integrert enhet som angitt i krav 8, ved hvilken den peristaltiske pumpen omfatter tre valser.

10. Integrert enhet som angitt i krav 8, ved hvilken den peristaltiske pumpen omfatter valser som kan føres tilbake.

11. Integrert enhet som angitt i krav 10, ved hvilken valsene som kan føres tilbake kan beveges bort fra røret i den peristaltiske pumpen.

12. Integrert enhet som angitt i krav 8, ved hvilken den peristaltiske pumpen passer inn i et hulrom i enheten.

13. Integrert enhet som angitt i krav 1, omfattende en ventil som befinner seg i kanalen mellom innløpet og åpningen.

14. Integrert enhet som angitt i krav 1, omfattende en lagringsbeholder forbundet med utløpet fra pumpen.

15. Integrert enhet som angitt i krav 14, omfattende en ventil som befinner seg mellom den peristaltiske pumpen og lagringsbeholderen.

16. Integrert enhet som angitt i krav 15, omfattende en detektor for å bestemme stillingen til biologisk fluid i enheten.

17. Integrert enhet som angitt i krav 16, ved hvilken detektoren er en optisk detektor.

18. Peristaltisk pumpe innrettet til pumping av fluider gjennom et rør, idet røret befinner seg nær den indre omkretsen av pumpen, og pumpen omfatter valser forbundet med en drivmekanisme, som i pumpetilstanden bevirker at valsene trykkes mot røret, slik at ved utøvelse av en drivkraft til drivarmene driver valsene fluid gjennom røret, og forbedringen omfatter den selektive tilbaketrekning av valsene fra røret.

19. Peristaltisk pumpe som angitt i krav 18, ved hvilken de tilbaketrekkbare valser trekkes tilbake ved rotasjon av en kam.

20. Peristaltisk pumpe som angitt i krav 19, ved hvilken kammen har anlegg mot en andre arm som holder valsene, idet den andre armen er roterbart forbundet med en drivmekanisme.

21. Peristaltisk pumpe som angitt i krav 18, ved hvilken drivmekanismen omfatter en første arm forbundet med et drivnav.

22. Tilbakemeldingsregulert system for avgivelse av medikament, i hvilket en automatisert prøve av en pasients blod føres og analyseres som inngående data til reguleringssystemet, idet forbedringen omfatter en bevegelsesdetektor som inngår i systemet for å hindre måling av pasientens blod mens det detekteres bevegelse.

23. Manifold til bruk i forbindelse med at det tas en prøve fra en pasient, idet manifolden forbinder pasienten, et fluidforråd og en analysator, og manifolden omfatter en fluidåpning beregnet til å motta fluid fra fluidforrådet, en pasientåpning beregnet til å avgi fluid og å motta prøven fra pasienten, en fluidbane som forbinder fluidåpningen og pasientåpningen, en prøveledning forbundet med fluidbanen, idet prøveledningen har et innløp forbundet med fluidbanen og et utløp rettet mot analysatoren, og en pumpe-kraftbane forbundet med fluidbanen i et punkt mellom fluidåpningen og prøveledningen, operativt tilkoblet for å bevirke en pumpekraft inn i fluidbanen.

24. Manifold som angitt i krav 23, omfattende en detektor for å detektere stillingen til prøve fra pasienten inne i manifolden.

25. Manifold som angitt i krav 24, ved hvilken detektoren er posisjonert for å bestemme prøvens stilling inne i fluidbanen.

26. Manifold som angitt i krav 25, ved hvilken detektoren er posisjonert for å bestemme stillingen til prøven inne i fluidbanen i et punkt mellom pumpekraftbanen og prøve-ledningen.

27. Manifold som angitt i krav 24, ved hvilken detektoren er en optisk detektor.

28. Manifold som angitt i krav 24, ved hvilken detektoren er en ultralyddetektor.

29. Manifold som angitt i krav 23, omfattende ventiler for å isolere innløpet eller utløpet til manifolden.

30. Manifold som angitt i krav 29, omfattende en ventil ved pasientåpningen.

31. Manifold som angitt i krav 29, omfattende en fluidåpningsventil.

32. Manifold som angitt i krav 29, omfattende en prøveledningsventil.

33. Manifold som angitt i krav 23, ved hvilken fluidforrådet inneholder saltoppløsning.

34. Manifold som angitt i krav 23, ved hvilken prøven fra en pasient omfatter blod.

35. Manifold som angitt i krav 23, ved hvilken manifolden er dannet av plast.

36. Manifold som angitt i krav 23, ved hvilken en roterbar ventil er forbundet med prøveledningen og bevirker selektiv kobling av pasientprøven til analysatoren.

37. Tilbakemeldingsregulert system for avgivelse av medikament, for avgivelse av et medikament og et fluid som ikke er et medikament til en pasient, idet systemet omfatter et innløp for å tilføres fluid som ikke er medikament, en infusjonspumpe forbundet med innløpet for å tilføres fluid som ikke er medikament for å styre avgivelsen av fluidet som ikke er medikament, regulert av pumpen, en analysator innrettet til å tilføres en prøve fra pasienten, og en forbindelse mellom pumpen for fluidet som ikke er medikament, pasienten og analysatoren, idet forbindelsen omfatter et innløp beregnet til å tilføres fluidet som ikke er medikament, et utløp forbundet med pasienten for å avgi fluid som ikke er medikament til pasienten, en fluidbane dannet mellom innløpet og utløpet, og en forbindelse mellom fluidbanen og analysatoren.

38. Regulert system for avgivelse av medikament som angitt i krav 37, ved hvilket utløpet som er forbundet med pasienten er beregnet til å motta en prøve fra pasienten.

39. Regulert system for avgivelse av medikament som angitt i krav 37, ved hvilken prøven fra pasienten er blod.

40. Regulert system for avgivelse av medikament som angitt i krav 37, omfattende et medikamentinnløp som er operativt forbundet med pasienten under styring av systemet.

41. Regulert system for avgivelse av medikament som angitt i krav 37, ved hvilket medikamentet er heparin.

42. Regulert system for avgivelse av medikament som angitt i krav 37, ved hvilket medikamentet er valgt fra gruppen bestående av: Hirudin, Hirulog og direkte trombininhibitorer.

43. Regulert system for avgivelse av medikament som angitt i krav 37, ved hvilket medikamentet er et Nb/Illa antistoff.

44. Regulert system for avgivelse av medikament som angitt i krav 43, ved hvilket analysatoren er en blodplate-opphopningsanalysator eller en I Ib/I I la-analysator.

45. Regulert system for avgivelse av medikament som angitt i krav 37, omfattende en sperre innrettet til positivt å danne en forbindelse mellom et forutbestemt medikamentforråd og resten av systemet.

46. Patron for flere prøver, til bruk ved automatisert prøvning av en pasient, idet patronen omfatter en karusellpatron som har en midtre rotasjonsakse og omfatter flere enkeltvise prøvesteder, idet prøvestedene befinner seg hovedsakelig i samme avstand fra den midtre rotasjonsaksen til patronen.

47. Patron for flere prøver som angitt i krav 46, omfattende midler for å drive karusellen i rotasjon rundt rotasjonsaksen.

48. Patron for flere prøver som angitt i krav 46, ved hvilken prøvestedene måler aPTT, ACT, faktor Xa, størknetid for alt blodet, PTT eller heparin.

49. Patron for flere prøver som angitt i krav 46, ved hvilken teststedet måler protrombintiden (PT).

50. Fremgangsmåte for tagning av blodprøve i et automatisert prøvesystem som har en åpning for et fluid som ikke er medikament, innrettet til å forbindes med et forråd av et fluid som ikke er medikament, en pasientåpning innrettet til å føre fluid som ikke er medikament til pasienten og vekselvis å trekke blod fra pasienten, idet åpningen for fluid som ikke er medikament og pasientåpningen er forbundet via en fluidbane, en første ventil som kan aktiveres for selektivt å isolere pasienten fra fluidbanen, og en prøvebane som selektivt kan forbindes med fluidbanen via en andre ventil, omfattende følgende trinn: 1. fylling av fluidbanen til pasienten med fluid som ikke er medikament, 2. suging av fluidet som ikke er medikament bort fra pasienten for å suge pasientens blod inn i fluidbanen, til et punkt forbi prøvebanen, 3. isolering av pasienten fra prøvebanen ved stengning av den første ventilen, 4. åpning av den andre ventilen for å muliggjøre at blod kan passere inn i prøvebanen, og 5. føring av blodet gjennom prøvebanen til analysatoren.

51. Fremgangsmåte som angitt i krav 50, ved hvilken blodet beveges gjennom prøvebanen til analysatoren ved at fluid som ikke er medikament strømmer gjennom åpningen for fluid som ikke er medikament og inn i fluidbanen.

52. Fremgangsmåte som angitt i krav 50, ved hvilken blodet beveges gjennom prøvebanen til analysatoren ved at blod pumpes gjennom prøvebanen til analysatoren.

53. Fremgangsmåte som angitt i krav 50, ved hvilken, i trinn 2, en detektor danner et signal som indikerer at blodet har beveget seg i fluidbanen til et punkt forbi prøvebanen.

54. Fremgangsmåte som angitt i krav 50, ved hvilken signalet dannet av detektoren benyttes for å bevirke stansing av sugingen av pasientens blod videre gjennom fluidbanen.