NO173854B

NO173854B - Kombinasjon av peptider som har synergistisk veksthormonfrigjoerende virkning

Info

Publication number: NO173854B
Application number: NO88880090A
Authority: NO
Inventors: Cyril Yarling Bowers; Frank Alden Momany; Ching Hsong Chang; Wayne Livingston Cody; John Clark Hubbs; Charles Howard Foster
Original assignee: Polygen Holding Corp
Priority date: 1986-05-12
Filing date: 1988-01-11
Publication date: 1993-11-08
Also published as: JPH01502586A; NO173854C; RU2062618C1; DE3781275D1; EP0305401A1; DK166565B1; EP0305401B1; IE60976B1; IE871231L; NO880090D0; CA1309019C; DK9888A; NO880090L; DE3781275T2; NZ220257A; AU600952B2; ES2005224A6; WO1987006835A1; DK9888D0; US4880778A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører kombinasjoner av polypeptider som virker på en synergistisk måte for å fremme frigjør-ing og å produsere forhøyede veksthormon (GH) nivåer i "blodet til dyr.

Fra naturvitenskapelig litteratur er det kjent at en forhøy-ning av veksthormonnivået i pattedyr ved administrering av GH-frigjørende stoffer kan føre til øket kroppsvekt og til øket melkeproduksjon hvis tilstrekkelige forhøyede GE-nivåer oppstår ved administreringen (jfr. P.K. Baker, et al., J. Animal Science 59 (tillegg 1), 220 (1984); W.J. Croom et al., J. Dairy Sei. 67 (tillegg 1), 109 (1984); S.N. McCutcheon et al., J. Dairy Sei. 67, 2881 (1984)). Videre, det er også kjent at en forhøying av veksthormonnivået i pattedyr også kan oppnås ved bruk av kjente veksthormonfrigjørende stoffer, slik som endogene veksthormonfrigjørende hormoner (GHRH, # 144- # 149) tilhører her medlemmer av gruppen som blir betegnet som "Gruppe 1-forbindelser" (jfr. P. Brazeau et al., Proe. Nati. Åcad. Sei. 79, 7909 (1982), og M.O. Thorner et al., Lancet 1,24 (1983)). Forhøying av veksthormonnivåer i pattedyr kan også bli oppnådd ved bruk av veksthormonf r i-gjørende peptider (GRP), noen er beskrevet tidligere og hører heri som medlemmer av gruppen betegnet som "Gruppe 2-forbindelser" (jfr. C.Y. Bowers et al., Endocrinology 114, 1537 (1984), F.Å. Momany et al., Endocrinology 114, 1531

(1984) og C.Y. Bowers, 7th International Congress of Endocrinology Åbstracts, 464 (1984)). Antistoffer til endogent veksthormonfrigjørende inhibitor, somatostatin (SRIF) blir også brukt til å forhøye GH-nivåene. I det siste tilfellet, blir veksthormonnivåene forhøyet ved fjerning av den endogene GH-frigjørende inhibitoren (SRIF) før den når hypofysen, hvor den inhiberer frigjøring av GH (jfr. W.B. Wehrenberg et al., Endocrinology 115, 1218 (1984)). Til slutt, er det blitt vist at noen forbindelser slik som morfin (jfr. C. Rivier et al., Endocrinology 100, 238 (1977)) og andre alkaloider (jfr.

C.Y. Bowers, Endocrinology 117, 1441 (1985)) og DAla<2>, DLeu<5->enkefalinamid (jfr. E.L. Lien et al., (FEBS Letters 88, 208

(1978)) også frigjør veksthormon ved å virke på hypotalamus. Gruppe 3-forbindelser som er beskrevet heri kan også virke på hypotalamus.

Hensikten med denne oppfinnelsen er å vise nye kombinasjoner av veksthormonfrigjørende forbindelser som direkte eller indirekte produserer forhøyede nivåer av veksthormon i blodet til dyr. Slike kombinasjoner av forbindelser har forbedret stabilitet, oppløselighet, fysiokjemiske egenskaper og biologisk virkning relativ til veksthormonfrigjørende forbindelser i den andre formen.

Forskjellige sider av hver av de tre forskjellig-virkende veksthormonfrigjørende forbindelserer er beskrevet. Disse kan bli kombinert på forskjellige måter og som deler av forskjellige komposisjoner, for å tillate en optimalisering ved utforming av formler for forskjellig bruk, slik som ved øking av vekst; og forbedring når det gjelder melk, pels eller ullproduksjon.

Hver av gruppene av agens som er referert til ovenfor og deres analoger fremmer frigjøring av veksthormon i dyr ved hjelp av forskjellige mekanismer, dermed er den synergistiske effekten av kombinasjonen av forbindelsene beskrevet heri når det gjelder forhøying av GH-nivået in vivo uvanlig og uventet når det gjelder kombinasjoner av forbindelser mellom gruppene. Videre er størrelsen av den synergistiske GH-responsen til en effektiv dose av kombinasjonen av forbindelser mellom gruppene ikke funnet når det gjelder en enkel forbindelse innenfor en gruppe, med lignede dose.

Hvordan forbindelsene som er beskrevet i denne oppfinnelsen oppnår deres fremragende synergistiske effekt er ikke helt forstått på det molekylære nivå. En kan vente å se en additiv effekt ved bruk av kombinasjoner av disse forbindelsene. De viktige synergistiske resultatene og deres bruk vil fremgå av det som er beskrevet heri. En nyhet er oppdagelsen gjort av forfatterne at Gruppe l-f orbindelsene som er beskrevet heri virker synergistisk med Gruppe 2-forbindelsen, for å fremme frigjøring av mye mer GH enn ekvivalente mengder av de individuelle forbindelsene innenfor gruppene, når de blir gitt alene. I tillegg, har forfatterne oppdaget at Gruppe l-forbindelsene beskrevet heri virker synergistisk med Gruppe 3-forbindelsene, og fremmer frigjøring av mye mer GH enn ekvivalente mengder av de individuelle forbindelsene innenfor gruppene, når de blir gitt alene. Forfatterne har også oppdaget at Gruppe 2-forbindelsene beskrevet heri virker synergistisk med Gruppe 3-forbindelsene, og fremmer frigjør-ing av mye mer GH enn ekvivalente mengder av de individuelle forbindelsene innenfor gruppene, når de blir gitt alene. Videre, har forfatterne nylig vist at spesifikke Gruppe 3-forbindelser, slik som de naturlig forekommende dermorfiner, nedenfor referert til som forbindelsene # 8801 og # 8802, også virker synergistisk med både Gruppe 1- og 2-forbindelser, slik at en blanding av alle tre grupper av forbindelsene er en potent GH-frigjørende blanding.

Denne oppfinnelsen beskriver kombinasjoner som har synergistisk GH-utløsende effekter. Kombinasjonene i denne oppfinnelsen kan bli brukt til å øke blod-GH-nivåene i dyr; øke melkeproduksjon i kuer; øke kroppsvekt i dyr for eksempel pattedyr (d.v.s. mennesker, sauer, okser og svin), likeså fisk, høns og kreps; og øke ull- og/eller pelsproduksjonen i pattedyr. Grad av kroppsvekst avhenger av kjønn og alder til dyrearten, kvantiteten og identiteten av veksthormonfrigjørende forbindelse som blir administrert, og på hvilken måte administrasjonen utføres.

Denne oppfinnelsen vedrører nye kombinasjoner av polypeptider som virker på en synergistisk måte for å fremme, frigjøringen av og derved produsere forhøyede veksthormonnivåer i blodet til dyr.

Foreliggende oppfinnelse "beskriver en kombinasjon som er effektiv når det gjelder frigjøring og forhøying av veksthormonnivået i blodet til dyr, og hvor kombinasjonen består av en effektiv mengde av polypeptider som er valgt fra minst to forskjellige grupper av Gruppe 1-polypeptidene, Gruppe 2-polypeptidene eller Gruppe 3-polypeptidene beskrevet nedenfor.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig en kombinasjon av peptider valgt fra minst to forskjellige grupper valgt fra gruppe 1 polypeptider, gruppe 2 polypeptider og gruppe 3 polypeptider, som har synergistisk veksthormon-frigjørende virkning som vil øke vekten, melke- eller ullproduksjonen i dyr, kjennetegnet ved at gruppe 1 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av de naturlig forekommende veksthormon-frigjørende hormoner og funksjonelle ekvivalenter derav, der nevnte polypeptider virker på den vektshormonfrigjørende hormonreseptoren til pattedyr og andre vertebrater, og krepsdyr;

hvori gruppe 2 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene med strukturen:

der Z blir valgt fra gruppen bestående av alle naturlig forekommende L-aminosyrer, Met(O), DOPA og Abu;

og organiske eller uorganiske addisjonssalter av hvilke som helst av de nevnte polypeptider fra Gruppe 2; og

Gruppe 3 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene med strukturen:

organiske eller uorganiske addisjonssalter av hvilken som helst av nevnte polypeptider fra Gruppe 3. "Gruppe 1-polypeptider" innbefatter naturlig forekommende veksthormonfrigjørende hormoner, d.v.s. humane, grise, okse, saue og rotte veksthormonfrigjørende hormoner, slik som forbindelsene # 144-148 nedenfor, og funksjonelle analoger derav. Slike peptider virker på veksthormonfrigjørende hormonreseptor til pattedyr og andre vertebrater, kreps og lignende, og fører til frigjøring av veksthormon. Representative peptider som faller inn under denne definisjonen er valgt fra hvilket som helst av disse polypeptidene: (a) som har følgende aminosyresekvens i posisjonene 1-44 (nummerert fra N terminale enden til C terminale enden):

hvori den C-terminale aminosyren har følgende avkortede generelle formel:

hvori hver R' uavhengig representerer substituentene til det spesielle aminosyreresidiet, d.v.s. hydrogen, alkyl, aryl, amino eller syresubstituenter; X betegner den C-terminale endegruppen og blir valgt fra -C0NH2»-COOH, -COOR, -CONRR, -CH2OE, og -CE2OR, hvor R er en alkylgruppe med 1-6 karbonatomer eller en aromatisk ring som har opp til 12 karbonatomer; og hvori aminosyreresidie-forkortelsene som blir brukt er i henhold til standard peptidnomenklatur:

G = Gly (Glysin)

Y = Tyr (Tyrosin)

I = Ile (L-Isoleusin)

E = Glu (L-Glutamin syre)

T = Thr (L-Treonin)

F = Phe (L-Fenylalanin)

Å = Ala (L-Alanin)

K = Lys (L-Lysin)

D = Asp (L-Asparaginsyre)

C = Cys (L-Cystein)

R = Årg (L-Arginin)

Q = Gin (L-Glutamin)

P = Pro (L-Prolin)

L = Leu (L-Leusin)

M = Met (L-Metionin)

S = Ser (L-Serin)

N = Asn (L-Asparagin)

H = His (L-Eistidin)

W = Trp (L-Tryptofan)

V = Val (L-Valin)

hvori alle tre bokstavene til aminosyreneforkortelsene etterfulgt av en "D" indikerer en D-konfigurasjon til aminosyreresidiet.

Siden vesentlig stereokjemisk rene D eller L aminosyrer blir referert til gjennom denne beskrivelsen, må det være klart at blandinger av D/L stereoisomerer til aminosyreresidiene også er virksomme, men noen ganger har de en redusert grad av biologisk aktivitet som en funksjon av den relative mengden av den uspesifiserte konfigurasjonen som er tilstede. Aminosyre og peptidforkortelser som brukes i denne beskrivelsen er:

Abu alfa-Aminosmørsyre

Aib alfa-Aminoisosmørsyre

Arg(NC>2) N-Nitro-L-Arginin

(beta)Ala beta-Alanin (d.v.s. 3-Amino Propansyre) Dab 2,4-Diaminosmørsyre

DOPA 3,4-Dihydroksyfenylalanin

Gly-ol 2-Aminoetanol

Eyp trans-4-Eydroksy-L-Prolin

Met(O) Metionin sulfoksyd

Met(0)-ol Metionin sulfoksydalkohol

Nie L-Norleusin

Pal 3-Pyridyl Alanin

Pgl Fenylglysin

Sar Sarkosin

Sar-ol Sarkosinalkohol

Thz L-Tiazolidin-4-karboksylsyre

Enten:

Dermorfinene Tyr-DAla-Phe-Gly-Tyr-Pro-Ser-NH2(#8801)

eller

Tyr-DAla-Phe-Gly-Tyr-Hyp-Ser-NH2(#8802)

(b) en hvilken som helst av nevnte (a) polypeptider som har følgende aminosyresubstitusjoner: posisjon 1 til (#144-#148) er DTyr eller His;

posisjon 1 til (#149) er Tyr eller DHis,

posisjon 2 til (#144-#149) er (NMe)DAla eller Aib eller DAla;

posisjon 3 til (#144-#149) er DAsp;

posisjon 4 til (#144-#149) er DAla; og posisjon 1+2 til (#144-#149) er;

DTyr<1>+ DAla<2>, DTyr<1>+ (NMe)DAla<2>, eller DTyr<1>+ Aib<2>;

(c) en hvilken som helst av nevnte (a) eller (b) polypeptider som har en substitusjon av Nie for Met ved posisjon 27; (d) en hvilken som helst av nevnte (a), (b) eller (c) polypeptider hvor N-terminale enden -NH2er erstattet med-NHCOR og hvori R er en alkylgruppe med 1 til 6 karbonatomer, eller en aromatisk ring som har opp til 12 karbonatomer; (e) fragmenter som har en hvilken som helst av nevnte (a), (b), (c) eller (d) polypeptider som i hvert fall inneholder aminosyreresidiene i posisjonene 1-29; (f) som har følgende spesifikke aminosyresekvenser i posisjonene 1-29 (nummerert fra N terminale enden til terminale enden):

hvori den C-terminale aminosyren og X er som definert ovenfor; og modifikasjoner av en hvilken som helst av disse gruppe- (f) forbindelser i henhold til modifikasjonene betegnet i (b), (c) og (d) ovenfor; og (g) organiske eller uorganiske addisjonssalter av en hvilken som helst av nevnte (a), (b), (c), (d), (e) eller (f) polypeptidene til Gruppe 1.

I en foretrukket fremstilling beskriver denne oppfinnelsen en kombinasjon som fører til en frigjøring og forhøying av veksthormon i blodet til dyr, og hvor kombinasjonen består av en effektiv mengde av polypeptider som blir valgt fra minst to forskjellige grupper av Gruppe 1 polypeptider, Gruppe 2 polypeptider eller Gruppe 3 polypeptider.

Betegnelsen "Gruppe 1 polypeptider" er ment å inkludere naturlig forekommende veksthormoner, d.v.s. human, grise, okse, saue og rotte-veksthormon-frigjørende hormoner, slik som forbindelsene #144-148 nedenfor, og funksjonelle analoger derav, hvor polypeptidene virker på veksthormonfrigjørende hormonreseptor til pattedyr og andre vertebrater.

Forbindelser innenfor denne definisjonen er valgt fra hvilke som helst av følgende polypeptider: (a) som har følgende aminosyresekvenser i posisjonene 1-44 (nummerert fra N-terminale enden til C-terminale enden);

hvori enkeltbokstav-forkortelsen for aminosyreresidiene er som før definert inkludert den foregående definisjonen for C-terminale aminosyreresidiene; (b) hvilket som helst av nevnte (a) polypeptider som har følgende aminosyresubstitusj oner: posisjon 1 til (#144-#148) er DTyr eller His; posisjon 1 til (#149) er Tyr; posisjon 2 til (#144-#149) er (NMe)DÅla eller Aib eller DAla; posisjon 3 til (#144-#149) er DAsp; posisjon 4 til (#144-#149) er DAla; posisjon 1+2 til (#144-#149) er DTyr<1>+ DAla<2>; (c) hvilket som helst av nevnte (a) eller (b) polypeptider som har substitusjonen Nie til Met ved posisjon 27; (d) hvilket som helst av nevnte (a), (b) eller (c) polypeptider hvor N-terminale enden -NH2er erstattet av -NHCOCH3; (e) fragmenter av hvilket som helst av nevnte (a), (b), (c) eller (d) polypeptider som i hvert fall inneholder aminosyreresidiene i posisjonene 1-29, (f) som har følgende aminosyresekvenser i posisjonene 1-29 (nummerert fra N-terminale enden til C-terminale enden):

hvori C-terminal aminosyre og X er som definert ovenfor; og modifikasjon av en hvilken som helst av disse gruppe (f) forbindelser i henhold til modifikasjonene i (b), (c) og (d) ovenfor; og (g) organiske eller uorganiske addisjonssalter av hvilken som helst av nevnte (a), (b), (c), (d), (e) eller (f) polypeptider fra Gruppe 1.

Gruppe 2 polypeptider som er betraktet innenfor dette foretrukne virkefeltet til denne oppfinnelsen er valgt fra hvilke som helst av polypeptidene som har følgende struktur:

hvori Z er valgt fra gruppen som består av alle naturlig forekommende L-aminosyrer, Met(O), DOPA og Abu; og

organiske eller uorganiske addisjonssalter til hvilken som helst av nevnte polypeptider fra Gruppe 2; og

Gruppe 3 polypeptider som er betraktet innenfor den foretrukne rammen av oppfinnelsen er valgt fra en hvilken som helst av polypeptidene som har følgende struktur:

og organiske eller uorganiske addisjonssalter av hvilke som helst av nevnte polypeptider fra Gruppe 3.

Foreliggende oppfinnelse beskriver også en kombinasjon som frigjør og forhøyere veksthormonet i blodet til pattedyr, hvor kombinasjonen består av en effektiv mengde av polypeptider som er valgt fra minst to forskjellige grupper av Gruppe 1 polypeptider, Gruppe 2 polypeptider eller Gruppe 3 polypeptider som beskrevet nedenfor.

Betegnelsen "Gruppe 1 polypeptider" er ment å innbefatte naturlig forekommende veksthormoner, d.v.s. humane, grise, okse, saue og rotte-veksthormonfrigjørende hormoner, slik som forbindelsene #144-148 nedenfor, og funksjonelle analoger derav, hvilke polypeptider virker ved veksthormonfrigjørende hormonreseptor til pattedyr. Forbindelser innenfor denne definisjonen er valgt fra hvilke som helst av polypeptidene: (a) som har følgende aminosyresekvenser i posisjonene 1-44 (nummerert fra N-terminale enden til C-terminale enden);

hvori enkeltbokstav-forkortelsen for aminosyreresidiene er slik som det er beskrevet tidligere, inkludert den foregående definisjonen for C-terminale aminosyreresidiene; (b) hvilke som helst av nevnte (a) polypeptider som har substitusjonen Nie til Met ved posisjon 27; (c) hvilke som helst av nevnte (a) eller (b) polypeptider hvor N-terminale enden -NEtø er erstattet av -NHCOCH3; (d) fragmenter av hvilke som helst av nevnte (a), (b) eller (c) polypeptider som i hvertfall inneholder aminosyreresidiene i posisjonene 1-29 og (e) har følgende aminosyresekvenser i posisjonene 1-29 (nummerert fra N-terminale enden til C-terminale enden):

hvori den C-terminale aminosyren og X er som definert ovenfor; og modifikasjon av en hvilken som helst av denne gruppe (e) forbindelser i henhold til modifikasjonene i (b), (c) og (d) ovenfor; og (f) organiske eller uorganiske addisjonssalter av hvilken som helst av nevnte (a), (b), (c), (d) eller (e) polypeptider fra Gruppe 1.

Gruppe 2 polypeptidene blir valgt fra en hvilken som helst av polypeptidene som har følgende struktur:

hvori Z er valgt fra gruppen som består av Åla, Val, DOPA, Trp, Met, Lys, Asp, Met(O), Leu, Abu og Arg, og

organiske eller uorganiske addisjonssalter av hvilket som helst av nevnte polypeptider til Gruppe 2; og

Gruppe 3 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene som har følgende struktur:

Oppfinnelsen beskriver videre spesifikke kombinasjoner av polypeptider og metoder for bruk av slike kombinasjoner.

Fremstilling av forbindelsene.

Forbindelsene som er beskrevet i denne oppfinnelsen kan bli syntetisert i henhold til vanlige metoder innenfor oppløsning og fast peptid-kjemi, eller ved hjelp av klassiske metoder som er kjent innenfor dette fagområdet. Fast-fase syntese begynner fra C-terminale enden til peptidet. Et passende utgangsmateriale kan bli fremstilt, bl.a. ved kobling av det nødvendige beskyttede alfa-aminosyren til en klorometylert resin, et hydroksymetylresin, et benzhydrylamin (BEA) resin, eller et para-metyl-benzylhydrylamin (p-Me-BEA) resin. En slik klorometylresin blir solgt under navnet BIOBEADS SX-1 av Bio Rad Laboratories, Richmond, Calif. Fremstillingen av hydroksymetylresin er beskrevet av Bodansky et al., Chem. Ind. (London) 38, 1597 (1966). BHA-resinet er blitt beskrevet av Pietta og Marshall, Chem. Kommn., 650 (1970) og er kommmersielt tilgjengelig fra Penninsula Laboratories, Inc., Belmont, California, eller Beckman Instruments, Inc., Palo Alto, California, i den hydrokloriske formen derav (BHA-EC1).

Etter den opprinnelige koblingen, kan den alfa-amino beskyttende gruppen bli fjernet ved hjelp av flere syreholdige reagenser, inkludert trifluoroeddiksyre (TFA) eller saltsyre (HC1) oppløsninger i organiske løsninger ved romtemperatur. Etter fjerning av alfa-amino beskyttende gruppen, kan de gjenværende beskyttende aminosyrene bli koblet stegvis i den ønskede rekkefølgen. Ever av de beskyttende aminosyrene kan reagere i omtrent et 3-x overskudd ved bruk av en hensikts-messig karboksylgruppeaktivator slik som dicykloheksylkarbo-diimid (DCC) i oppløsning, for eksempel, i metylenklorid (CE2CI2) eller dimetylformamid (DMF) og blandinger derav.

Etter at den ønskede aminosyresekvensen er fullført, kan det ønskede peptidet bli kuttet fra støtteresinet ved behandling med et reagens slik som hydrogenfluorid (EF) som ikke bare kutter peptidet fra resinet, men også kutter de mest vanlige side-kjede beskyttende gruppene. Når et klorometylresin eller hydroksymetylresin blir brukt, resulterer ES-behandling i dannelsen av den frie peptidsyren. Når BEA eller p-Me-BEA resinet blir brukt, resulterer EF-behandling med en gang i frie peptidamider.

Fast-fase prosedyren som er diskutert ovenfor er velkjent og er blitt beskrevet av Stewart og Young, Fast-fase peptidsyntese: (Freeman and Co., San Francisco, 1969).

Noen av de velkjente oppløsningsmetodene som kan bli benyttet for å syntetisere peptiddelene ved denne oppfinnelsen utføres i Bodansky et al., Peptidsyntese, 2. utgave, John Wiley & Sons, New York, N.Y. 1976.

Komposis. i oner.

Denne oppfinnelsen inkluderer komposisjoner som består av, som en aktiv ingrediens, minst to av forbindelsene, eller

analoger derav, beskrevet heri, eller addisjonssalter derav, eller deres farmasøytiske akseptable salter i tilknytning til en bærer, fortynner, sakte frigjørende matrise, eller belegg.

De organiske eller uorganiske addisjonssaltene til veksthormon-frigjørende forbindelser og kombinasjoner derav som er betraktet innenfor denne oppfinnelse inkluderer salter av organiske bestanddeler slik som acetat, trifluoracetat, oksalat, valerat, oleat, laurat, benzoat, laktat, tosylat, citrat, maleat, fumarat, suksinat, tartrat, naftalat, og lignende; og uorganiske bestanddeler slik som Gruppe I (d.v.s. alkaliske metallsalter), Gruppe II (d.v.s., alkaliske jordmetallsalter) ammonium og protaminsalter, sink, jern, og lignende med mot-ioner slik som klorid, bromid, sulfat, fosfat og lignende, i tillegg også organiske bestanddeler som er referert til ovenfor.

Farmasøytiske akseptable salter er å foretrekke når man betrakter administrering til humane. Slike salter inkluderer ikke-toksiske alkaliske metaller, alkaliske jordmetaller og ammoniumsalter som er vanlige å bruke i den farmasøytiske industrien inkludert natrium, kalium, litium, kalsium, magnesium, barium, ammonium og protaminsalter som er fremstilt ved metoder som er kjente innenfor dette fagområdet. Benevnelsen inkluderer også ikke-toksiske syreaddisjonssalter som vanligvis fremstilles ved reaksjoner mellom forbindelsene i denne oppfinnelsen med en passende organisk eller uorganisk syre. Representative salter inkluderer hydroklorid, hydro-bromid, sulfat, bisulfat, acetat, oksalat, valerat, oleat, laurat, borat, benzoat, laktat, fosfat, tosylat, citrat, maleat, fumarat, suksinat, tartrat, napsylat og lignende.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i mer detalj med referanse til følgende ikke-begrensende eksempler.

Eksempel 1 - In vivo GH- frigjøring i rotter

Umodne hun-Sprague-Dawley-rotter ble skaffet fra Charles River Laboratories (Wilmington, MA). Etter ankomst ble de huset ved 25°C med en 14:10 lys:mørke sykel. Vann og Purina rat chow var tilgjengelige ad libitum. Rotteunger ble holdt med deres mødre inntil de var 21 dager gamle.

Normalt saltvann med 0.1$ gelatin var middelet for subkutan (s.c.) og intravenøs (i.v.) injeksjoner av peptidene. I noen eksperimenter hvor peptidene var veldig uoppløselige, ble DMSO brukt for å løse opp forbindelsen, og hvor fortynningene deretter ble gjort til den spesifiserte konsentrasjonen med normalt saltvann som inneholder 0.1$ gelatin (forbindelser hvor DMSO var nødvendig for å løse opp forbindelsene er anmerket i tabellene). Ubedøvde rotter, som veier 55-65 gram, ble injisert i.v. med de mengder av veksthormonfrigjørende forbindelser som er indikert i tabellene 1-4. Injeksjonen ble gjort med en 0.2 ml oppløsning via halevenen. Alle dyrene ble ofret ved giljotinen 10 minutter etter den siste testinjeksjonen hvis ikke noe annet er spesifisert. Kar-blod for bestemmelse av blod-GH-nivåer ble samlet etterfulgt av halshogging. Blodet ble satt til å klumpe seg, sentrifugert og serumet ble separert fra klumpen. Serum ble holdt frosset til den dagen man skulle bruke det ved radioimmunoanalyse (RIA) bestemmelse av veksthormon-nivåer i henhold til følgende fremgangsmåte, slik den er utviklet av National Institute of Leddgikt, Diabetes og Fordøyelse og Nyresykdom-mer (NIADDK).

Reagenser blir vanligvis satt til RIA-analyserørene fortløp-ende, ved kjøleskapstemperatur (omtrent 4°C) i følgende rekkefølge:

(a) buffer,

(b) "kald" (d.v.s. ikke-radioaktiv) standard eller ukjent

serumprøve som skal bli analysert,

(c) røntgen-iodinert veksthormon-antigen,

og

(d) veksthormonantiserum.

Reagenstilsettingen blir vanligvis utført slik at man får en final RIA-rør-fortynning på omtrent 1:30.000 (antiserum til totalt væskevolum; vol:vol).

De blandede reagensene ble deretter inkubert ved romtemperatur (omtrent 25°C) i omtrent 24 timer før tilsetting av det andre antistoffet (d.v.s. geit eller kanin anti-apekatt gamma-globulin serum) som bindes til og hører til presipita-sjon av veksthormon-antiserumkomplekset. Det presipiterte innholdet av RIA-rørene ble deretter analysert for antall tellinger i en spesifisert tidsperiode i en gamma-scintiHa-sj onsteller . En standardkurve blir fremstilt ved å plotte nummeret for de radioaktive tellingene mot veksthormon (GH) nivåene. GH-nivåene i ukjente prøver blir deretter bestemt med referanse til standardkurven.

Serum GH ble målt ved hjelp av RIA med reagenser gitt av National Hormon- og Hypofyse-program.

Serum-nivåene i tabellene 1-4 er betegnet ng/ml i henhold til rotte GH-standard på 0.61 internasjonale enheter/mg (ITJ/mg). Data er registrert som gjennomsnitts +/- standard avvik av gjennomsnittet (SEM). Statistiske analyser ble utført med Studentens t-test.

Resultatene med kombinasjoner av polypeptidforbindelser fra Gruppe 2 og 3 er vist i tabeller 1-3. Resultatene med kombinasjonene fra polypeptidforbindelser fra Gruppe 1 og 3 er vist i tabell 4. Resultatene med kombinasjoner av polypeptidforbindelser fra gruppene 1 og 2 er vist i tabell 4. I hver av de fire tabellene, er resultatene vist som gjennomsnittet av studiene med seks rotter.

I tabell 1, vises at Gruppe 2 forbindelser virker synergistiske med 2 forskjellige Gruppe 3 forbindelser. Flere forskjellige analyser av forbindelsen, #8114, med forbindelsene #8801 og/eller #9218 er vist, hvor synergisme er tydelig. Mange andre kombinasjoner av Gruppe 2 forbindelser ble også analysert når de ble administrert i kombinasjon med forbindelsene #8801 og/eller #9218. I hvert tilfelle gjelder det for Gruppe 2 forbindelser, at når mengden av GE som blir frigjort av den individuelle forbindelsen blir satt til den mengden av GE som blir frigjort av den andre forbindelsen når den blir gitt alene, blir resultatet mye mindre enn mengden av GE som frigjøres når de to forbindelsene er blitt administrert til rotten enten samtidig, eller på forskjellige områder av rotten. Synergisme sees dermed når det gjelder alle slike kombinasjoner. Det er også helt klart at syner-gismen som observeres er ikke en funksjon av at forbindelsene blir blandet på forhånd, men den er et resultat av deres kombinerte effekt på den GE-frigjørende mekanismen, som krever at begge forbindelsene er tilstede for å utøve den fremragende synergistiske effekten.

Flere eksempler av forbindelser som er strukturelt lignende, men utenfor definisjonen til Gruppe 2 forbindelser som er beskrevet i teksten, er presentert i tabell 1. De første ni forbindelsene i tabell 1, betegnet ved<*>, som alle er strukturelt lignende Gruppe 2 forbindelsene, utøver ingen synergistisk respons når de blir administrert i kombinasjoner med enten forbindelse #8801 eller #9218. Dette viser at den overraskende synergistiske responsen som er observert i denne oppfinnelsen ikke er et generelt fenomen, men oppnåes bare med spesifikke forbindelser slik det er beskrevet i teksten under definisjonen av Gruppe 1, Gruppe 2 og Gruppe 3 polypeptider . ;I tabellene 2 og 3, viser den økede frigjøringen av GE inn i blodet forårsaket av et antall forskjellige tetra-, penta- og heptapeptider i Gruppe 3 i kombinasjon med #8114 (Gruppe 2). ;Selv lave doser er vist å oppnås synergistiske responser. Et antall forbindelser er også vist i tabell 3 (de som er merket med<*>) som er strukturelt lignende Gruppe 3 forbindelser, men som ikke utøver en synergistisk respons i kombinasjon med Gruppe 1 og/eller Gruppe 2 forbindelser. Disse resultatene demonstrerer at den overraskende synergistiske responsen som observeres ved utførelse av denne oppfinnelsen oppnås bare med spesifikke forbindelser slik det beskrives i teksten.

Tabell 4 viser resultatene ved kombinering av medlemmene til Gruppe 1 og 2, Gruppe 1 og 3, og alle tre grupper av forbindelser sammen. Siden responsen til tre-komponent kombinasjonen er godt over summen til de tre individuelle responsene, utviser lave doser signifikant GE-responser. Det faktiske forhold er, at ved like doser på 3 jjg (3+3+3) som vist i Tabell 4, ville man vente en frigjøring på bare noen hundrede ng/ml av frigjort GE hvis resultatet bare var additiv. Men tre-komponentblandingen forårsaker faktisk frigjøring av omtrent 2000 ng/ml GE ved disse lave dosene.

Eksempel 2 - Rottevekststudie

I Tabell 5 vises en studie hvor rottene ble behandlet i ti dager med en kombinasjon av Eis-DTrp-Ala-Trp-DPhe-Lys-NE2(forbindelse #8938, Gruppe 2) + hGERE (human veksthormon-frigjørende hormon; forbindelse #144-NH2, see Gruppe 1). Saltløsning eller 10 jig av hver av #8938 + #144-NE2ble administrert en gang daglig via halevenen til bevisste hun-rotter. Injeksjonene begynte når rottene var 21 dager gamle.

Tabell 4. Effekten av en gang daglig i.v. behandling med #8938 + #144-NE2På- kroppsvekten til rotter.

En kroppsvektf orandring på 11.75é økning over kontrollene bekrefter beviset for effekten av kombinasjonsterapien.

Eksempel 3 - In vivo veksthormonf r ig. i ør ingsstudier - lam

Hunkjønn-lam (17-22 kg) ble huset i individuelle bur ved konstant romtemperatur på 24 °C med 12t-12t lys-mørk sykel. Lammene ble matet med en opprettholdelsesdiett som inneholdt fugleunge-knekket korn (43.3$), soyabønnemel (7.156), bomulls-frøskall (38.1), sirup ( 8. 6%) og en blanding av bestående av vitaminer og mineraler (2.956).

Forskjellige doser av dermorfin (forbindelse #8801) i kombinasjon med forskjellige doser av forbindelse #8114 ble blandet og løst i 200 pl lOmM eddiksyre og justert til 5 ml med fosfatbufret saltvann (PBS). Lammene ble kateterisert via jugularvenen. De intravenøse infusjonene ble utført ved bruk av en multikanal infusjonspumpe (Modell 600-900, Harvard Apparatus Co., Inc., Dover, Mass.) som var innstilt på en hastighet på 1.36 ml/min. Det ble tatt prøver av blodet hvert 20 minutt med start 1 time før behandling og fortsatte 3-4 timer etter behandlingen. I tillegg ble prøver tatt ved

-10 min. , +5 min. og +10min. Blodprøvene ble tatt i og deponert inn i EDTA-behandlede rør for plasmafremstilling. EDTA behandlet plasma ble analysert for GE ved hjelp av en standard dobbel antistoff RIA, i henhold til følgende prosedyre: Prosedyre for lammevekst

Hormonradi oinim- unoanalyse

Reagenser♦

1. Fosfatbufret saltvann (0.15 M NaCl-0.012 M fosfat) (PSB): Tilsett 5.14 gm NaE2P04.E20 (monobasisk) og 26.6 gm natriumklorid til 2.95 liter destillert vann,

Tilsett 2.0 M natriumhydroksyd dråpevis for å justere pE til 7.5,

Tilsett 3 ml mertiolat som konserveringsmiddel,

Juster til et totalvolum på 3.0 liter,

Oppbevar ved 4°C.

2. Fosfatbufret saltvann med 1% bovint serumalbumin (PBSA): Fortynn kommersiell tilgjengelig 30$ løsning av bovint serumalbumin (BSA) tredve ganger med fosfatbufret saltvann

(PSB),

Oppbevar ved 4°C og bruk uten videre fortynning.

3. Saue-veksthormon antiserum (kanin):

Oppbevar frossent ved 1:10 fortynning (som oppnådd). Arbeidsfortynning er 1:20.000. Fremstill bare fortynninger som holder en uke. Oppbevar ved 4°C.

4. Saueveksthormon:

Fremstill og oppbevar frossent i beholdere (2.5 pg/0.5 ml PBSA/beholder).

5. Jod-merket saueveksthormon

(Omtrent 10.000 cpm/100 pl).

6. Geit anti-kanin gammaglobulin (anbefalt kilde, Antistoffer, Inc., Cambridge Medical Diagnostics, Inc.)

Oppbevar frossen i 1 ml alikvoter.

7. b% PEG i PSB:

Vekt 6.0 gm polyetylenglykol 6000,

Fortynnet til 100 ml i PSB (se 1),

Oppbevar ved 4°C.

8. 0.05 M EDTA:

Vekt 1.9 gm (etylendinitriol)-tetraeddiksyre tetranatrium-salt,

Fortynn til 100 ml i PSB (se 1),

Juster pH til 7.5 med NaOE,

Oppbevar ved 4°C.

9. Normal kaninserum:

Oppbevar frossent i 1.0 ml alikvoter.

10. Normal kaninserum: EDTA (1:400) (NES:EDTA):

Fortynn 0.25 ml NES til 100 ml med 0.05 M EDTA (se 8);

Oppbevar ved 4°C.

Analvseprosedyre ( for 250 rør)

Dag 1.

1. Merk 12 x 75 mm glassrør som følger:

Rørene 1-2 (brukes til å måle uspesifikk binding NSB). Rørene 3-4 (brukes til måling av maksimum binding B0). Rørene 5-6 (brukes til måling av totale tellinger). Rørene 7-18 (brukes til standardene A-F).

Begynnende med rør 19, blir to rør fortløpende nummerert for hver kontroll eller prøve. 2. Tilsett 4.5 ml PBSA til 2.5 jjg/0.5 ml stokk-sau-veksthormon. (Konsentrasjonen er nå 500 ng/ml).

Fortsett med å fortynne standardene som følger:

3. Fortynn sauevekst-hormonantiserum (1:10 fortynning) til 1:20.000 (25 pl antiserum + 49.98 ml 1:400 NES:EDTA). 4. Tilsett 200 pl NRS:EDTA + 500 pl PBSA til rørene 1 og 2. (for å bestemme NSB). 5. Tilsett 500 pl PBSA til rørene 3 og 4. (for bestemmelse av B£o). 6. Tilsett 100 pl av standardene A til og med F, kontroller eller prøver som følger: 7. Tilsett 400 pl PBSA til standardene A-F og alle prøvene. 8. Tilsett 200 pl av fortynnet saue-veksthormon antiserum til alle rørene untatt NSB (1 og 2) og totale tellinger (5 og 6). 9. Vorteks rørene, lukk igjen rørene og inkuber ved 40°C i 20 timer.

Dag 2.

9. Tilsett 100 pl jod-merket saueveksthormon til alle rørene. (Omtrent 10,000 cpm/100 pl). Vorteks rørene og inkuber ved 4°C i 20 timer.

Dag 3.

10. Fortynn geite anti-kanin gammaglobulin til 1:10 eller som det er angitt på beholderen med PBSA.

Tilsett 200 pl fortynnet geite anti-kanin gammaglobulin til alle rørene (untatt rørene 5 og 6).

Vorteks rørene og inkuber ved romtemperatur i 15 minutter. 11. Tilsett 1 ml 6% PEG i PSB til alle rørene (untatt rørene 5 og 6). Vorteks og sentrifuger ved 1500-1600 g i 25 minutter. 12. Mål radioaktive tellinger i presipitatet ved hjelp av en LKB-modell 1275 gamma-scintillasjonsteller.

Joderingskvalitet ovin GH ble ervervet fra Nasjonalt Senter, og ble brukt ved jodineringen (Kloramin T-metode) og standard. Anti-sau GH-serum ble også ervervet fra Nasjonalt Senter. Resultatene er presentert i tabellene 6 og 7. Tabellene 6 og 7 viser at en Gruppe 2 forbindelse (#8114) virker synergistisk med en Gruppe 3 forbindelse (#8801) i sau. Hver analyse som er vist er et gjennomsnittsresultat av studiene på to sauer. I hvert tilfelle, når en effektiv dose av kombinasjonen blir administrert tilsammen til dyret, er den resulterende mengden av veksthormon som frigjøres større enn mengden veksthormon som frigjøres av #8114 og #8801 når de blir gitt individuelt.

Eksempel 4 - In vivo veksthormonf r ig. i ørende studie - geiter. Diende hungeiter (46-60 kg) ble huset i individuelle bur ved en konstant romtemperatur ved 24 "C med 12t-12t lys-mørk sykel. Geitene ble matet med kommersiell geitemat som inneholder 1656 råprotein, 3.2556 råfett og 856 rå-fiber og alfalfahøy.

En blanding av 5.87 pg/kg kroppsvekt av forbindelse #8801 og individuelle mengder av forbindelse #8114 ble løst i lOmM eddiksyre og justert til 5 ml med fosfatbufret saltvann. Geitene ble kateterisert via jugularvenen. Intravenøs infusjon av hele 5 ml f osfatbuf ret-saltvannsløsningen ble utført ved hjelp av en multikanal-infusjonspumpe (Modell 600-900, Harvard Apparatus Co., Inc., Dover, Mass.) justert for en hastighet på 1.36 ml/min. Blod-GH-nivået ble bestemt som beskrevet i det foregående eksemplet. Resultatene er presentert i tabell 8.

De forhøyede nivåene av serum-veksthormonnivåene ved tidspunktene +5 opp til +40 minutter sammenlignet med serum-<y>eksthormonnivående ved tidspunktene -10 og 0 (kontrollverdi) er et klart bevis for den fordelaktige effekten av administrering av kombinasjon av veksthormonfrigjørende forbindelser (#8114 og #8801) til diende drøvtyggende pattedyr.

Eksempel 5 - In vivo veksthormonf r ig. i ørende studie - primater .

Den synergistiske frigjøring av veksthormon forårsaket av Gruppe 1, Gruppe 2 og Gruppe 3 forbindelser ble undersøkt i hankjønn og hunkjønn subhumane primater. Vektområdet for hunkjønn rhesus apekatter var 5.5±0.3 kg og 7.8±0.5 kg når det gjelder hankjønn. Alderen på hunkjønnene var 8.0±1.2 år og hankjønnene på 8.7±0.9 år. Apekattene ble opprettholdt på en Purina-Hi-Pro-Apekatt-mat-diett.

Etter en overnatts-faste ble dyrene utsatt for anestesi mellom 9:00 og 11:30 med ketamin hydroklorid med en dose på 10 mg/kg kroppsvekt. I like doser på 15, 40, 120 eller 360 jjg ble hver, forbindelse #144-NH2(Gruppe 1), forbindelse #8938 (Gruppe 2) og forbindelse #8801 (Gruppe 3) administrert til grupper på 6-18 voksne hankjønn og 6-21 hunkjønn rhesus-apekatter.

Blod ble tappet ved tid 0, og testpeptidene injisert i.v. via en steril "sommerfugl" som var satt inn i saf enus-venen. Testpeptidene ble løst i 0.1$ steril gelatin saltløsning og injisert i volumer på 0.5 ml. Blodet ble deretter tappet ved +10 og +20 minutter etter injeksjonen via den samme venen. Alle dyrene ble observert i en time etter injeksjonen.

Serumet ble tillatt å klumpe seg og ble deretter fryst inntil GE-verdiene ble analysert. Prøvene ble analysert for GH med en ICN (Immuno Nuclear) human GE (hGH) utstyr (kit) fra Immuno Nuclear Corporation, Stillwater, Minnesota. Resultatene ble lest mot hGH-utstyrsstandarden (1.0-30 ng/ml) og hensiktsmessige fortynninger ble laget med prøvebuffer når det var nødvendig.

Resultatene er presentert i tabellene 9 og 10.

Tabellene 9 og 10 viser at forskjellige binære og ternære kombinasjoner av en forbindelse fra Gruppe 1 (#144-NH2), Gruppe 2 (#8938) og Gruppe 3 (#8801) virker synergistiske ved frigjøring av veksthormon i enten hankjønn eller hunkjønn apekatter. Det totale antall dyr i hver testgruppe er indikert i den individuelle tabellen.

Eksempel 6 - In vivo veksthormonfrigjørende studie - rotter Den synegistiske effekten til den samme kombinasjonen av Gruppe 1, Gruppe 2 og Gruppe 3 forbindelser som ble testet i eksempel 5 som forårsaker frigjøring av veksthormon i rhesus-apekatter blir igjen testet, denne gangen i hankjønn og hunkjønn rotter. I disse testene ble den eksperimentelle protokollen fra eksempel 1 benyttet. Resultatene er presentert i tabellene 11 og 12. Tabellene 11 og 12 viser at forskjellige binære og ternære kombinasjoner av en forbindelse fra Gruppe 1 (#144-NH2), Gruppe 2 (#8938) og Gruppe 3 (#8801) virker synergistisk ved frigjøring av veksthormon i enten hankjønn eller hunkjønn rotter. I hver analyse er resultatet et gjennomsnitt av studier på seks rotter.

Dataene som er satt opp i tabellene 9-12 demonstrerer klart at den synergistiske effekten av kombinasjon av Gruppe 1 forbindelse (#144-NE2), Gruppe 2 forbindelse (#8938) og Gruppe 3 forbindelse (#8801) ikke avhenger av den individuelle arten som blir eksaminert, heller ikke av kjønnet til dyret som blir eksaminert. Derimot, er den synergistiske responsen til kombinasjoner i henhold til denne oppfinnelsen vidt anvendelig med hensyn til art og kjønn.

Diverse dosekombinasjoner av en hvilken som helst av to eller alle tre av de ovenfor nevnte peptidene (d.v.s. #144-NH2»#8938 og #8801) viser en dramatisk synergistisk respons i både subhumane primate (både hankjønn og hunkjønn) og i rotten (både hankjønn og hunkjønn).

Eksempel 7 - In vivo veksthormonfrigjørende studie - kuer Fire ikke-diende Eolstein-kuer (gjennomsnittlig kroppsvekt 543 kg) ble huset ute på beite og bragt inn i store dyrelabo-ratorier for eksperimentelle studier i konvensjonelle bøylebindsler. Ku-dietten var høy, gress og lx/dag 2,2 kg av Omolene (hvete, havre, korn, soyabønne, sirup med vitaminer og spormetaller) — Purina. Kuene var i store dyrelaborator-ier og uten gress i 1-1.5 time før starten på eksperimentene. Katetere ble satt inn i jugularvenen for blodtagning og IV-injeksjoner av peptider. Femten til tjue ml saltløsning ble skylt gjennom kateteret etter hver blodtapping og en sakte IV drypp av saltløsning ble brukt for å forhindre at blodet klumpet seg i kateteret. Ti ml blodprøver ble tappet mellom 9.00 og 14.00 ved -40, -30, -10, 0, +5, +10, +15, +20, +25, +30, +40, +60, +90, +120, +150, +180. Normal saltløsning med 0.156 gelatin eller peptider løst i 0.156 gelatin saltløsning ble injisert IV gjennom kateteret ved tid 0 til de ikke-bedøvde kuene. Saltløsning/peptid ble infusert over en tidsperiode på 3 minutter i et volum på 5.0. Blodet kunne klumpe seg, ble deretter sentrifugert og serumet separert fra klumpene. Serum ble holdt frosset helt til dagen for prøvelaging for radioimmunoanalysen (RIA) for veksthormon. Serum GE ble målt ved hjelp av RIA med reagenser gitt av NIADDK. GE-nivåene er rapportert som ng/ml til et bovin GE-referansepreparat, NIE-GE-B18, som er ekvivalent til 3.2 IU/mg. Data blir registrert som gjennomsnitts! standardavvik for gjennomsnittet (SEM). Statistisk analyse ble utført med Student's t-test. Data presentert i tabell 13 demonstrerer den synergistiske responsen i en ikke-diende gård-ku for kombinasjoner av Gruppe 1 pluss Gruppe 2 forbindelser; Gruppe 2 pluss Gruppe 3 forbindelser; og Gruppe 1 pluss Gruppe 2 pluss Gruppe 3 forbindelser.

Claims

1. Kombinasjon av peptider valgt fra minst to forskjellige grupper valgt fra gruppe 1 polypeptider, gruppe 2 polypeptider og gruppe 3 polypeptider, som har synergistisk veksthormon-frigjørende virkning som vil øke vekten, melke- eller ullproduksjonen i dyr,karakterisert vedat gruppe 1 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av de naturlig forekommende veksthormonfrigjørende hormoner og funksjonelle ekvivalenter derav, der nevnte polypeptider virker på den vektshormonfrigjørende hormonreseptoren til pattedyr og andre vertebrater, og krepsdyr; hvori gruppe 2 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene med strukturen:

der Z blir valgt fra gruppen bestående av alle naturlig forekommende L-aminosyrer, Met(O), DOPA og Abu; og organiske eller uorganiske addisjonssalter av hvilke som helst av de nevnte polypeptider fra Gruppe 2; og Gruppe 3 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene med strukturen:

organiske eller uorganiske addisjonssalter av hvilken som helst av nevnte polypeptider fra Gruppe 3.

2. Kombinasjon av peptider ifølge krav 1,karakterisert vedat nevnte Gruppe 1 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene: (a) som har følgende aminosyresekvenser i posisjonene 1-44 (nummerert fra N-termini til C-termini):

RNQEQRSRFN-X; og funksjonelle ekvivalenter derav; hvori den C-terminale aminosyren har følgende avskåret generelle formel:

hvori hver R' uavhengig representerer substituentene til det bestemte aminisyreresidiet, d.v.s. hydrogen, alkyl, aryl, amino eller syresubstituenter; X betegner den C-terminale endegruppen og blir valgt fra -C0NH2, -COOH, -COOR, -CONRR, -CH2OH, og -CH20R, hvor R er en alkylgruppe med 1-6 karbonatomer eller en aromatisk ring med opp til 12 karbonatomer; og hvori aminosyreresidie-forkortelsene som blir brukt er i henhold til standard peptidnomenklatur: G = Gly (Glysin) Y = Tyr (Tyrosin) I = Ile (L-isoleusin) E = Glu (L-Glutamin syre) T = Thr (L-Treonin) F = Phe (L-Fenylalanin) A = Ala (L-Alanin) K = Lys (L-Lysin) D = Asp (L-Asparaginsyre) C = Cys (L-Cystein) R = Arg (L-Arginin) Q = Gin (L-Glutamin) P = Pro (L-Prolin) L = Leu (L-Leusin) M = Met (L-Metionin) S = Ser (L-Serin) N = Asn (L-Asparagin) E = Eis (L-Eistidin) < W = Trp (L-Tryptofan) V = Val (L-Valin) (b) en hvilken som helst av nevnte (a) polypeptider som har følgende aminosyresubstitusjoner: posisjon 1 til (#144-#148) er DTyr eller His; posisjon 1 til (#149) er Tyr eller DHis, posisjon 2 til (#144-#149) er (NMe)DÅla eller Aib eller DAla; posisjon 3 til (#144-#149) er DAsp; posisjon 4 til (#144-#149) er DAla; og posisjon 1+2 til (#144-#149) er; DTyr<1>+ DAla<2>,DTyr<1>+ (NMe)DAla<2>, eller DTyr<1>+Aib<2>; (c) en hvilken som helst av nevnte (a) eller (b) polypeptider som har en substitusjon av Nie til Met ved posisjon 27; (d) en hvilken som helst av nevnte (a), (b) eller (c) polypeptider hvor N-termini -NEtø er erstattet med -NHCOR og hvori R er en alkylgruppe med 1 til 6 karbonatomer, eller en aromatisk ring som har opp til 12 karbonatomer; (e) fragmenter av hvilken som helst av nevnte (a), (b), (c) eller (d) polypeptider som minst inneholder aminosyreresidiene i posisjonene 1-29; (f) som har følgende spesifikke aminosyresekvenser i posisjonene 1-29 (nummerert fra N termini til C termini): YADAIFTNSYRKVLQQLAARKLLQDIMSR-X, YADAIFTNSYRKVLQQLLARKLLQDIMSR-X, YSDAIFSNAYRKILQQLLARKLLQDIMQR-X, YADAIFSNAYRKILQQLLARKLLQDIMQR-X, YADAIFSSAYRRLLAQLASRRLLQELLAR-X, YADAIFTNCYRKVLCQLSARKLLQDIMSR-X (lineær ditiol), og YADAIFTNCYRKVLCOLSARKLLQDIMSR-X (cyklisk disulfid); hvori den C-terminale aminosyre og X er som definert ovenfor; og modifikasjon av en hvilken som helst av denne gruppens (f) forbindelser i henhold til modifikasjonene nevnt i (b), (c) og (d) ovenfor; og (g) organiske eller uorganiske addisjonssalter av en hvilken som helst av nevnte (a), (b), (c), (d), (e) eller (f) polypeptider fra Gruppe 1.

3. Kombinasjon av peptider ifølge krav 1,karakterisert vedat kombinasjonen består av en effektiv mengde av polypeptider som blir valgt fra minst to forskjellige grupper av Gruppe 1 polypeptider, Gruppe 2 polypeptider eller Gruppe 3 polypeptider, hvori Gruppe 1 polypeptidene blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene: (a) som har følgende aminosyresekvenser i posisjonene 1- 44 (nummerert fra N-termini til C-termini):

hvori den C-terminale aminosyren er som definert i krav 2. b) en hvilken som helst av nevnte (a) polypeptider som har følgende aminosyresubstitusj oner: posisjon 1 til (#144-#148) er DTyr eller His; posisjon 1 til (#149) er Tyr; posisjon 2 til (#144-#149) er (NMe)DAla eller Aib eller DAla; posisjon 3 til (#144-#149) er DAsp; posisjon 4 til (#144-#149) er DAla; posisjon 1+2 til (#144-#149) er DTyr<1>+ DAla2;(c) en hvilken som helst av nevnte (a) eller (b) polypeptider som har en substitusjon av Nie til Met ved posisjon 27; (d) en hvilken som helst av nevnte (a), (b) eller (c) polypeptider hvor N-termini -NH2er erstattet med -NHCOCH3; (e) fragmenter av hvilken som helst av nevnte (a), (b), (c) eller (d) polypeptider som minst inneholder aminosyreresidiene i posisjonene 1-29; (f) som har spesifikke aminosyresekvenser i posisjonene 1-29, som definert i krav 2; og (g) organiske eller uorganiske addisjonssalter av en hvilken som helst av nevnte (a), (b), (c), (d), (e) eller (f) polypeptider fra Gruppe 1. Gruppe 2 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene som har følgende struktur:

hvori Z blir valgt fra gruppen bestående av alle naturlig forekommende L-aminosyrer, (Met(O), DOPA og Abu; og organiske eller uorganiske addisjonssalter fra hvilke som helst av de nevnte polypeptider fra Gruppe 2; og Gruppe 3 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av polypeptider som har følgende struktur:

4. Kombinasjon av peptider ifølge krav 1,karakterisert vedat kombinasjonen som består av en effektiv mengde av polypeptider som blir valgt fra minst to forskjellige grupper fra Gruppe 1 polypeptider, Gruppe 2 polypeptider eller Gruppe 3 polypeptider, hvori Gruppe 1 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene: (a) som har følgende aminosyresekvenser i posisjonene 1- 44 (nummerert fra N-termini til C-termini):

hvori den C-terminale aminosyren er som definert i krav 2. (b) hvilke som helst av nevnte (a) polypeptider som har en substitusjon av Nie til Met ved posisjon 27; (c) hvilke som helst av nevnte (a) eller (b) polypeptider hvor N-termini -Nltø er erstattet med -NHCOCH3; (d) fragmenter av hvilke som helst av nevnte (a), (b) eller (c) polypeptider som minst inneholder aminosyreresidiene i posisjonene 1-29, (e) som har følgende aminosyresekvenser i posisjonene 1-29 (nummerert fra N-termini til C-termini): YADAIFTNSYRKVLQQLAARKLLQDIMSR-X, YADAIFTNSYRKVLQQLLARKLLQDIMSR-X, YSDAIFSNAYRKILQQLLARKLLQDIMQR-X, YADAIFSNAYRKILQQLLARKLLQDIMQR-X, YADAIFSSAYRRLLAQLASRRLLQELLAR-X, YADAIFTNCYRKVLCQLSARKLLQDIMSR-X (lineær ditiol), og YADAIFTNCYRKVLCQ LSARKLLQDIMSR-X (cyklisk disulfid); hvori den C-terminale aminosyren og X er som definert ovenfor; og modifikasjon av hvilke som helst av denne gruppens (e) forbindelser i henhold til modifikasjonene nevnt i (b), (c) og (d) ovenfor; (f) organiske eller uorganiske addisjonssalter fra hvilke som helst av de nevnte (a), (b), (c), (d) eller (e) polypeptider fra Gruppe 1; Gruppe 2 polypeptidene blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene som har følgende struktur:

hvori Z blir valgt fra gruppen bestående av Ala, Val, DOPA, Trp, Met, Lys, Asp, Met(O), Leu, Abu og Arg, og organiske eller uorganiske addisjonssalter fra hvilke som helst av de nevnte polypeptidene fra Gruppe 2; og Gruppe 3 polypeptider blir valgt fra hvilke som helst av polypeptidene som har følgende struktur:

5. Kombinasjon av peptider ifølge krav 1,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 1 polypeptider og Gruppe 2 polypeptider.

6. Kombinasjon av peptider ifølge krav 1,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 1 polypeptider og Gruppe 3 polypeptider.

7. Kombinasjon av peptider ifølge krav 1,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 2 polypeptider og Gruppe 3 polypeptider.

8. Kombinasjon av peptider ifølge krav 1,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 1 polypeptider, Gruppe 2 polypeptider og Gruppe 3 polypeptider.

9. Kombinasjon av peptider ifølge krav 3,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 1 polypeptider og Gruppe 2 polypeptider.

10. Kombinasjon av peptider ifølge krav 3,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver Gruppe 1 polypeptider og Gruppe 3 polypeptider.

11. Kombinasjon av peptider ifølge krav 3,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 2 polypeptider og Gruppe 3 polypeptider.

12. Kombinasjon av peptider ifølge krav 3,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 1 polypeptider, Gruppe 2 polypeptider og Gruppe 3 polypeptider.

13. Kombinasjon av peptider ifølge krav 4,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 1 polypeptider og Gruppe 2 polypeptider.

14. Kombinasjon av peptider ifølge krav 4,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 1 polypeptider og Gruppe 3 polypeptider.

15. Kombinasjon av peptider ifølge krav 4,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 2 polypeptider og Gruppe 3 polypeptider.

16. Kombinasjon av peptider ifølge krav 4,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse fra hver av Gruppe 1 polypeptider, Gruppe 2 polypeptider og Gruppe 3 polypeptider.