NO168189B - Dobbeltlagspapirmaskinvire med grovstrukturert loepeside og finstrukturert papirside - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en dobbeltlagspaplrmaskinvlre av den art som angitt i innledningen til krav 1.

I lengre tid har dette vært papirfremstillerens ønske at ved fremstilling av papirmaskinvirer blir paplrslden forsynt med en mest mulig tett maskestruktur for å muliggjøre en optimal fiberavsetning ved en størst mulig tilbakeholdelse og fullstendig markeringsfrihet mens løpeslden til viren er utformet grovmasket for å tilveiebringe en god avvanning av massen hvorved dessuten tendensen til tilsmussing reduseres og rengjørlngsmuligheten forbedres. Dessuten skal løpeslden være tilstrekkelig slitasjefast ved tilsvarende material-tilsetning slik at det tilveiebringes ved dobbeltlagsviren den i dag vanlige løpeside. For å tilveiebringe ovenfornevnte kvalitetskrav ved dobbeltlagspapirmaskinvirer er det i de siste årene tilveiebragt betydelige fremskritt uten at det har vært mulig å tilveiebringe virer som tilsvarer de moderne, hurtige og effektsterke og også følsomme tryk-kerimetodene, slik at det kan levere papir med høyeste kvalitet. Også såkalte sammensatt vire, som består av to fullstendige med hverandre forbundne vevninger kunne til nå ikke oppfylle kravene med hensyn til den ønskede papir-kvaliteten.

I denne sammenheng skal det vises til US-PS 4 112 982, som beskriver tolagsvirer, som er kjennetegnet av tverrflottasjon på paplrslden såvel som av den grove struktureringen på løpeslden ved hjelp av relativt tykke tverrtråder i et relativt lite antall. I praksis har det vist seg at med de fine lengdetrådene til den kjente dobbeltlagsveven kan det på løpeslden kun bli innbundet tverrtråder med lignende tykkelse og ved økende diameter på tverrtråden går alltid mer av sluttegenskapene tapt, dvs. avstanden mellom slitasjeplanet dannet av tverrtrådflottasjonen og planet til lengdetråd-bøyningene blir stadig mindre. Derved blir lengdetråden utsatt for tidlig for slitasje med det til følge at det opptrer et hurtig tap av lengdestabiliteten, noe som til slutt fører til at virene rives av på tvers ved redusert løpetid.

Fra DE 3 445 367 beskrives en dobbeltlagpapirmaskinvire. Ved denne kjente metoden anvendes to lengdetrådsatser til forskjell fra foreliggende oppfinnelse hvor det anvendes en felles lengdetrådsats i begge lag.

Fra EP 44053 er det anvendt ved denne vevnadskonstruksjonen dobbelttråder og ikke tverrtråder på løpeslden anbrakt i grupper på flere tråder.

Oppgaven til oppfinnelsen er altså å videreutvikle dobbeltlagspapirmaskinviren av den innledningsvis nevnte art slik at den oppfyller de innledningsvis nevnte kravene, nemlig finmasket på paplrslden og grovmasket på løpeslden ved samtidig optimalt slitasjeforhold slik at det er mulig å fremstille papir med høyeste kvalitet som er egnet for de moderne, spesielt ømfintlige trykkemetodene.

Denne oppgaven blir ifølge foreliggende oppfinnelse løst som angitt i karakteristikken til krav 1. Den prinsipielle idéen ved denne løsningen består deri istedenfor å veve inn en tykk kun vanskelig bøybar tverrtråd å veve inn flere tverrtråder, idet enkelttrådene kan lett bøyes. Derved tilveiebringes en vire med de positive egenskapene som den såkalte sammensatte viren uten at dens ulemper medtas. Dessuten er fremstillingen av viren ifølge foreliggende oppfinnelse mindre komplisert på grunn av at den inneholder kun et lengdetrådsystem og ikke noen bindetråder.

I de tilfellene hvor forsterkningen av løpeslden til dobbeltlagsvireveven foregår ved hjelp av trådpar kan dette foregå med to tverrtråder i gruppen av på hverandre følgende på tvers forløpende tråder, som er anordnet i en liten avstand fra hverandre og som til og med i grensetilfellet berører hverandre, men ikke danner noen dobbelttråd da de ikke, som en slik dobbelttråd blir bundet inn fra like, men fra forskjellige lengdetråder.

To tråder i en gruppe er kjent fra f.eks. US-PS 4 231 401 og DE-PS 30 44 762. Slike grupper, hvor det brukes uttrykket "veftparing", er imidlertid til nå blitt ansett i denne sammenheng som en negativ forekomst og det har vært hensikten å unngå eller eliminere dette forholdet.

Foreliggende oppfinnelse som klargjør den blndingsmekaniske årsaken til to tråder i gruppen muliggjør at denne effekten i en viss grad bidrar til løsning av ovenfornevnte oppgave og fører til en forbedring i løpetiden ved dobbeltlagsvirer.

Ytterligere fordelaktige utførelser av oppfinnelsen fremgår av underkravene. Kravene 3 og 4 er rettet på den bindings-teknlske læren for dannelse av vefttrådpar på løpeslden av veven hvoretter to tverrtråder i gruppen av løpesidige tverrtråder forskyves i forhold til hverandre fortrinnsvis med n/2 lengdetråder, idet n er rapporttallet og/eller begge lengdetrådene, som binder inn respektive av trådene til en gruppe av løpesidige tverrtråder og er fortrinnsvis med den øvrige tverrtråden vevet på samme måte utenfor tverrtrådene i gruppen av løpesidige tverrtråder selv innenfor rapporten. Herved blir anordningen av innbindingspunktet til den løpesidige tverrtråden innenfor totalrapporten, som består av to delrapporter, gjenstand for en spesiell utforming ved hvilken anordningen av formsidige lengde- og tverrbøyninger stemmer overens med de nevnte delrapporter.

Forholdet at ved denne fordelaktige utformingen ikke nevnes strukturen til papir- eller formeside betyr at forslaget Ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes på i og for seg vilkårlige dobbeltlagsbindemønster.

Oppfinnelsen skal i det påfølgende beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser papir- og formesiden til en kjent dobbeltlags-papirmaskinvirevev med syv skaft (rapporttall 7) sett ovenfra. Fig. la) viser løpeslden sett ovenfra og dermed slitasjesiden av veven på fig. 1. Fig. 2 viser løpeslden sett ovenfra til en med en såkalt tvillingtråd forsynt papirmaskinvev ifølge oppfinnelsen med fjorten skaft (rapporttall 14). Fig. 3 viser løpeslden av en annen utførelsesform av veven ifølge foreliggende oppfinnelse sett ovenfra med ti skaft (rapporttall 10), idet lengdetrådstillingen er åpen og den papirsidige tverrtråden har en flottasje over fire på hverandre følgende lengdetråder.

Flg. 4 viser formesiden sett ovenfra til en ytterligere utførelsesform av veven ifølge foreliggende oppfinnelse, idet to tverrtråder i gruppen av løpesidige tverrtråder spenner over tretten lengdetråder og er anordnet som den ved utførelsesformen ifølge fig. 2. Fig. 5 viser et avtrykk av løpeslden til en kjent syvskaftet virevev i en 6,5-gangers forstørrelse. Fig. 6 viser et avtrykk av løpeslden til en virevev med to tverrtråder i gruppen av løpesidige tverrtråder ifølge foreliggende oppfinnelse, idet bindingen og finheten til vireveven tilsvarer den på fig. 5.

For å fremstille en filtervev ifølge foreliggende oppfinnelse velger man fortrinnsvis først et velprøvd bindemønster, som er spesielt egnet for fremstilling av fineste papir. Et slikt mønster er vist på fig. 1 og la), idet fig. 1 viser papir-eller formesiden til en kjent dobbeltlagsvev med syv skaft, og flg. la) viser løpeslden til denne. En lengdetrådsats 1 er her betegnet med a, b, c, d, e, f og g. Formesidens tverrtråder er betegnet med henvlsningstallet 2 og slitasjesiden med henvlsningstallet 3.

Ved dette bindemønsteret blir nå, som det fremgår av fig. 2, de slitasjesidige tverrtrådene 3 erstattet av løpesidige tverrtråder 4a, 4b, altså av trådpar av på hverandre følgende, på tvers forløpende tråder, som berører seg ved dette utførelseseksempelet, og, som det fremgår, skiller seg fra de kjente dobbelttrådene ved at de ikke er innbundet som disse av samme lengdetråder, men av forskjellige lengdetråder .

Formesiden, altså paplrslden, forblir uendret, noe som betyr at vevsiden til utførelsesformen ifølge fig. 2 tilsvarer den på fig. 1, idet ved fjortenskaftveven på fig. 2 skiller seg delrapportene g, f, e, d, c, b, a, ... g', e', d', c', b', a' kun på løpeslden fra hverandre.

Ved den gjensidige forskyvningen av enkelttrådene 4a, 4b til et tvillingpar med n/2 lengdetråder, idet n betyr skaft-antallet henholdsvis rapportantallet, fremkommer den maksimale avstanden mellom innbindingspunktene til trådene i et par i tverretningen, idet den avvisende kraften mellom trådene reduseres til et minimum. Innbindingspunktene til en andre tråd til et par og den første tråden til det følgende paret med to tverrtråder i gruppen med løpesidige tverrtråder har alltid en liten avstand. Dermed består altså mellom begge trådene en større avvisende kraft. Derunder forstår man motstanden, som varptrådene, som krysser seg etter den siste innvevde vefttråden for å binde inn denne, motsetter seg den påfølgende vefttråden som skal veves inn. Denne motstanden er større jo nærmere hverandre de kryssende varptrådene ligger. Denne i gruppen med løpesidige tverrtråds- eller pardannel-seseffekten blir ytterligere forsterket ved at begge lengdetrådene, som binder inn respektive tråder til gruppen med løpesidige tverrtråder med de øvrige tverrtrådene foruten selve gruppen med løpesidige tverrtråder som blir vevet inn på samme måte innenfor rapporten. Dette betyr at sett i forhold til den på fig. 2 viste løpeside til veven at enkelttrådene 4a, 4b til en gruppe med løpesidige tverrtrådpar blir bundet inn ved til hverandre tilsvarende steder til to tilliggende delrapporter a, .... g; a', ... g', man sier også at de nevnte trådene blir "vevet på samme sted".

Den således tilveiebragte effekten er så sterk at ved mange slike utførelsesformer av vevningen berører enkelttrådene til en gruppe med løpesidige tverrtråder hverandre som dobbelttråder. Dette er imidlertid ikke noen nødvendig betingelse for tilveiebringelse av det innledningsvis nevnte formålet.

Da to tverrtråder i gruppen med løpesidige tverrtråder 4a, 4b blir vevet i to ved siden av hverandre liggende delrapporter på samme sted blir den papirsidige overflaten, altså formesiden til vevningen, ikke forstyrret av de to tverrtrådene i gruppen med løpesidige tverrtråder. Blir altså en opprinnelig binding med minste markeringstendens valgt, så blir denne egenskapen også opprettholdt når, som nevnt ovenfor, de slitasjesidige henholdsvis løpesidige tverrtråder 3 (fig. la) erstattet av to tverrtråder i gruppen med løpesidige tverrtråder 4a, 4b. Det skal bemerkes at ikke hver løpesidige tverrtråd til det opprinnelig valgte bindings-mønsteret må bli erstattet av to tverrtråder i gruppen av løpesidige tverrtråder, men således kan også kun hver andre opprinnelige tverrtråd bli erstattet av to tverrtråder i gruppen av løpesidige tverrtråder. De øvrige tverrtrådene beholder sin opprinnelige anordningsform, men kan også utelates dersom dette skulle være ønskelig. I denne sammenheng skal det pekes på utførelsesformen til den på fig. 3 viste virevev med skaft- henholdsvis rapporttall 10. Her fremgår det at kun hver andre papirsidige tverrtråd er tilordnet en gruppe av løpesidige tverrtråder 4a, 4b, da hver andre opprinnelige løpesidige tverrtråd til det utvalgte bindemønsteret er utelatt. I motsetning til den på fig. 2 viste veveutformingen er her lengdetrådstillingen åpen. De papirsidige tverrtrådene flotterer over fire på hverandre følgende lengdetråder. De med mindre sirkler markerte punkter betegner respektive steder ved hvilke de over gruppen av løpesidige tverrtråder liggende tverrtråder krysses av en lengdetråd. Strukturen på paplrslden (formesiden) tilsvarer dermed en femskafts-atlasvevnlng. Det er således mulig å kombinere en svært finmasket papirside med en spesielt grovmasket løpeside.

Ved den på fig. 4 viste utførelsesform av dobbeltlagspapir-maskinveven sett ovenfra på formesiden krysser flottasjonen de tykke papirsidige tverrtrådene 2a fire på hverandre følgende lengdetråder, mens de tynnere papirsidige tverrtrådene 2b krysser seks på hverandre følgende lengdetråder. De løpesidige, altså slitasjesidige grupper av tråder 4a, 4b spenner over tretten lengdetråder. Anordningen tilsvarer den til vevningen på fig. 2. De papirsidige tverrtrådsatsene skiller seg ved disse utførelseseksemplene med hensyn til sin diameter.

Ved hjelp av den ovenfor beskrevne konstruksjonen av vireveven fremkommer avvanningskanaler, som 1 sin form tilsvarer en omvendt trakt. Vannet fra fibersuspensjonen går ut ved små åpninger (fine masker) inn i trakten og igjen ut av de større åpningene (grovere masker). På denne måten kan det via de små traktåpningene dannes en svært jevn fibermatte uten at vesentlige fiberdeler blir trukket inn i traktene. Dette betyr at fastholdelsen, altså tllbakeholdelsesevnen av fibermaterialet og finmassen er større ved dobbeltlagsviren ifølge foreliggende oppfinnelse enn ved de tidligere kjente vireanordningene.

En ytterligere fordel av den her beskrevne dobbeltlagsviren består deri at de store traktåpningene til avvanningselemen-tene til papirmaskinen, i form av avvanningslister og sugeinnretninger letter rengjøringen og renholdet av viren. Dessuten reduserer seg tendensen til dannelse av medbringelse av vakuumInnslag 1 trakten via sugingen med tiltagende traktåpningsstørrelse. Tilsvarende mindre er effektopptaket og energiforbruket for driften av viredelen.

Når det som løsning av ovenfornevnte problem som ligger til grunn for oppfinnelsen registreres at minst en del av løpesidige tverrtråder 4a, 4b dannes av grupper på flere tråder av respektive to tett ved siden av liggende tråder, som er innbundet av forskjellige lengdetråder, da skal man under begrepet "grupper på flere tråder" forstå at ikke bare grupper på tråder anvendes som ved ovenfornevnte utførelses-eksempel, men også grupper på tre, fire, fem eller lignende antall tråder. Foreliggende oppfinnelse er altså ikke begrenset bare til to tråder i gruppen av løpesidige tverrtråder, bestående av kun to på hverandre følgende på tvers forløpende tråder. Den ovenfornevnte effekt ville således også opptre ved tverrtråder på løpeslden, i grupper på tre, fire eller fem eller lignende antall tråder.

I det følgende er det nærmere beskrevet noen eksempler på vire i en gruppe av løpesidige tverrtråder med henvisning til tegningsf igurene. For den på fig. 3 viste tlskaft-bindingen blir f.eks. følgende dimensjoneringer benyttet:

For den på fig. 4 viste fJortenskaftbindingen, som er egnet for fine papirer og aller fineste papirer kan f.eks. følgende dimensjonering gjelde:

(PES = polyester, PA = polyamld)

Innvevnlngen (= innarbeidet varptrådlengde pr. vevelengde) ligger i avhengighet av anvendt grunnbindlng mellom 6# og 15*.

Den her beskrevne dobbeltlagpapirmaskinvire med grov strukturert løpeside og fin strukturert papirside kan anvendes i avhengighet av finhet og bindingstype for fremstilling av i det vesentlige alle papirtyper.

For å tydeliggjøre forskjellen av slitasjevolumet ved viren ifølge foreliggende oppfinnelse i sammenligning med en kjent på fig. 1 vist vire er det på fig. 6 vist avtrykk av løpeslden til viren ifølge foreliggende oppfinnelse med to tverrtråder i gruppen av løpesidige tverrtråder, bindingen og finheten tilsvarer den på fig. 5 likeledes som avtrykk av løpeslden viste vire, idet dette avtrykket er en kjent syttenskaftvire i 6,5-gangers forstørrelse.

Den ovenfor med henvlsningstallet 4a og 4b betegnede tverr-eller gruppe av løpesidige tverrtråder danner et tverrtrådpar 4.

Claims (5)

1. Dobbeltlagspapirmaskinvire med grovstrukturert løpeside og finstrukturert papirside bestående av en lengdetrådsats (1) og minst to tverrtrådsatser (2, 4), som er vevet sammen med hverandre i en minst seksskaftig rapport, slik at en tverrtrådsats på løpeslden danner et fremskjøvet slitasjeplan og de restlige tverrtråder eller tverrtrådsatser er anordnet på paplrslden og kan være ulike med hensyn på diameter og/eller være bundet inn med forskjellig flotteringslengde, karakterisert ved at i det minste deler av de løpesidige tverrtråder (4) er anbrakt side ved side i grupper på minst to tett inntil hverandre liggende tråder som ikke er bundet inn av de samme lengdetråder.

2. Vire ifølge krav 1, karakterisert ved at tverrtrådene (4) på løpeslden er anbrakt i grupper på tre, fire eller fem tråder.

3. Vire ifølge krav 1, karakterisert ved at ved anvendelse av to tverrtråder (4a, 4b) i gruppen av løpesidige tverrtråder, er disse forskjøvet i forhold til hverandre med n/2 lengdetråder, idet n er rapporttallet.

4. Vire ifølge krav 3, karakterisert ved at hver av trådene (4a, 4b) av to tverrtråder er bundet inn med samme flotteringslengde.

5. Vire ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at de enkelte tråder (4) innen hver trådgruppe er ulike med hensyn til materiale og/eller diameter.