Telemark Bilruter

 

Fra og med 1. januar 2022 er all virksomhet flyttet ned i datterselskapene, mens morselskapet er et rent holdingselskap.

Datterselskaper

• Telemark Bilruter Buss – kjører Haukeliekspressen (NOR-WAY Bussekspress) i samarbeid med Tide Buss, har 11 ekspress-/turbusser og 1 minibuss per februar 2023
• Telemark Bilruter Eigedom – eiendomsselskap for anleggene i Nordbygdi i Seljord og Rødmyr i Skien (begge innflyttet i 2022), pluss øvrige eiendommer i Bø, Fyresdal, Siljan og Vrådal
• Telemark Storbilservice – driver storbilverksted i Nordbygdi
• Telemark Transportservice – kjører distribusjon for DB Schenker i Grenland og Vestfold og konteinerkjøring, holder til på Rødmyr i Skien
• Telemark Godslinjer (90 %) – kjører partilast for DB Schenker, trelasttransport for Bergene Holm, slamrenovasjon i Valdres og Hallingdal, og renovasjon i Vest-Telemark for Renovest
• Agder Buss (50 %) – kjører lokalruter i østlige deler av Agder på anbudskontrakt for Agder Kollektivtrafikk fram til 1. juli 2024

Tilknyttede virksomheter

• NOR-WAY Bussekspress (17,4 %)
• Skien Dalen Skipsselskap (12,8 %)

 

Selskapets historikk går helt tilbake til høsten 1909, da den første bilruta mellom Fyresdal og Bandaksli ble stiftet, og man fra sommeren 1910 begynte å trafikkere strekningen med en franskbygd La Buire. I årene som fulgte dukket det opp bilruter i de fleste bygdene rundt omkring i Vest-Telemark, med frakt av både mennesker og varer. Bilrutene ble etter hvert slått sammen, og da man var kommet inn på 50-tallet stod man igjen med følgende tre selskaper: Seljord Billag (stiftet 1919), Vest-Telemark Billag (stiftet 1. juli 1942) og Fyresdal-Vrådal-Nissedal Billag (stiftet 1. mars 1951). Det var disse tre som 1. august 1972 ble slått sammen til Vest-Telemark Bilruter L/L.

På slutten av 1973 bestemte Samferdselsdepartementet at Reinums Bilruter av ulike grunner skulle oppløses og selskapets ansatte, busser og ruter skulle tilfalle nærliggende busselskaper. Det meste av selskapet ble overdratt til Setesdal Bilruter, mens avdelingen i Åmli ble en del av VTB med virkning fra 1. januar 1974.^[3] Årsmeldingen for 1973 viser at VTB ved slutten av året, sitt første hele driftsår, hadde totalt 48 busser, 11 kombibusser og 14 godsbiler, som til sammen hadde tilbakelagt 2 384 432 kilometer det året. Det ble utbetalt 3 277 632 kroner i lønn til selskapets 72 helårsansatte og 8 ansatte deler av året.^[4]

VTB og dets forgjengere hadde i mange tiår kjørt sommerruter over Haukelifjell i samarbeid med Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap, men på midten av 80-tallet ble markedet for kommersielle ekspressbussruter åpnet, og en helårs ekspressrute mellom Haugesund og Oslo ble startet som en del av NOR-WAY Bussekspress-samarbeidet. 21. november 1986 gikk første avgang for Haukeliekspressen, som VTB og HSD hadde kjøpt inn hver sin nye buss av typen Scania Classic til.^[5] Den første tiden hadde man bare konsesjon til å kjøre ruta fredag, lørdag og søndag, men fra 1. mai 1988 ble konsesjonen utvidet til at bussene kunne kjøre alle dagene i uken. Fra den samme datoen startet også HSD i samarbeid med Setesdal Bilruter opp Setesdalsekspressen på strekningen Voss-Odda-Haukeli-Hovden-Kristiansand, som altså korresponderte med Haukeliekspressen i Haukeli.^[6] Fra 15. desember 1989 kjørte Haukeliekspressen også nattavgang natt til lørdag og natt til mandag for de som ukependler mellom øst og vest eller på kortere strekninger.^[7] Senere har nattruta blitt utvidet til å gjelde hele uka bortsett fra natt til søndag.

 

Allerede to år før Suleskarvegen mellom Brokke i Setesdal og Suleskar i Sirdal ble åpnet i 1990 hadde VTB i samarbeid med busselskaper i Rogaland søkt konsesjon om å drive en ekspressrute på denne nye strekningen i sommerhalvåret for å også kunne koble Stavanger til ekspressbussnettet med korrespondanse med Haukeliekspressen i Åmot.^[6] Så da veien offisielt åpnet 21. september 1990, gikk også den aller første avgangen på Suleskarekspressen over fjellet.^[8] Ruta startet i Stavanger på morgenen, korresponderte med Haukeliekspressen i begge retninger i Åmot midt på dagen, og tilbake i Stavanger på kvelden. Sesongen for Suleskarekspressen var stort sett mellom slutten av mai og begynnelsen av september, bortsett fra i 1990, da ruta gikk et par uker i slutten av september.

Vinteren 1998 ble det en drakamp om selskapets rute mellom Seljord og Skien. Øst-Telemark Automobilselskap, som i august året før hadde startet TIMEkspressen med stor suksess, søkte om konsesjon for timesruter på blant annet strekningen Bø-Skien. Samtidig jobbet VTB for å få til en ny ekspressrute på strekningen Seljord-Bø-Gvarv-Ulefoss-Skien-Porsgrunn-Hydro (Herøya) med times- og halvtimesavganger i samarbeid med Grenland Nord Trafikkselskap.^[9][10][11] 26. mars 1998 ble det behandlet i regionutvalget i fylket, og avgjørelsen falt i VTBs favør, som i likhet med de andre busselskapene i fylket fikk beholde sine strekninger.^[12] Ruta fikk navnet By- og Landekspressen og første avgang gikk fra Seljord 22. juni 1998.^[13] Dog hadde man ikke konsesjon til å kjøre flere enn ti av de 24 avgangene i døgnet lenger enn til Skien fra starten av. Snaut to måneder senere, den 17. august 1998 var VTB med på å starte nok en ny ekspressrute, denne gangen i samarbeid med Grenland Nord Trafikkselskap og Grenland Buss. Grenlandsekspressen begynte å gå på strekningen Skien-Siljan-Sande-Drammen-Oslo med opptil 16 avganger i døgnet.^[14] Fra 12. august 2002 ble denne ruta utvidet til å gå helt fra Porsgrunn.

 

VTB hadde i 1996 som største aksjonær kjøpt opp Skien-selskapet Grenland Nord Trafikkselskap AS, med naboselskapene Drangedal Bilruter og Tinn Billag som medeiere. Høsten 1998 kjøpte VTB ut de andre, og 1. januar 1999 ble selskapene fusjonert til selskapet Telemark Bilruter AS. Med dette fikk selskapet også rutetrafikk i Skien og Siljan.

Man så potensialet i å utvikle By- og Landekspressen videre, og startet derfor i 2000 arbeidet med å utvide mot Vestfold, og med det kunne tilby gjennomgående buss helt fra Seljord til Sandefjord Lufthavn Torp. I april 2001 fikk selskapet konsesjonen innvilget for opptil 18 daglige avganger.^[15] Det tok enda noe tid å komme igang med ruta, og 7. januar 2002 gikk endelig første avgang på ruta som fikk navnet Telemarkekspressen.^[16] Ruta ble kjørt i samarbeid med Nettbuss Travel Drammen, som hadde busser stasjonert i Vestfold. I tillegg til de nevnte steder gikk ruta innom Color Line i Sandefjord og videre fra Torp til Tønsberg, der den også korresponderte med BussLink rute 1 som hadde oppstart samme dagen.

I 2004 ble lokalrutene i Grenland, som omfattet kommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og deler av Bamble, lagt ut på anbud i regi av Vestviken Kollektivtrafikk (VKT). Dette dekket deler av ruteområdene til både Nettbuss Sør og TBR, så man gikk derfor sammen om å opprette anbudsselskapet Telemark Kollektivtrafikk AS (TKT), der Nettbuss Sør eide 73% og Telemark Bilruter eide 27%. TKT vant anbudet, og fra og med 27. juni 2005 overtok de kjøringen i Grenland for de neste fem årene.^[17] Sjåførene var ansatt i TKT som stod for den daglige driften, men bussene var fortsatt eid av de to eierselskapene, etter en fordeling tilsvarende eierforholdet.

I 2005 ble det brått slutt for Suleskarekspressen. Man fikk ikke lenger de nødvendige midlene til å drive ruta, og man valgte derfor å legge den ned. 2004-sesongen ble derfor inntil videre den siste for ruta. I 2008 ble også en del av Haukeliekspressens rute borte. På grunn av nytt ruteopplegg i forbindelse med anbudsoppstart i Hordaland ble avgreningen mot Bergen kuttet fra 16. august 2008.^[18] Man prøvde å forhandle med Skyss om å fortsette tilbudet, blant annet med gjennomgående billettering, men det endte opp med korrespondanse på Seljestad vektstasjon til Skyss-buss med noe lavere standard.

Etter å ha drevet med både persontrafikk og godstrafikk i alle år, ønsket man etter hvert å rendyrke driften. Man ønsket ikke å kvitte seg med godstrafikken, så resultatet ble å skille ut godstrafikken i et eget datterselskap, som i tillegg var deleid av et annet lokalt selskap. Fra 1. januar 2010 ble godstrafikken skilt ut i Telemark Godslinjer AS, som samtidig ble slått sammen med selskapet Trelasttransport AS, som hadde vært fast transportør for Bergene Holm sin trelastavdeling i Seljord.

I 2009 ble lokalrutene i Grenland lagt ut på anbud på nytt, og denne gangen var også ruteområdet Kragerø med. TKT vant anbudet igjen, og ny kontrakt var gjeldende fra 28. juni 2010. Etter mange år med samarbeid med Nettbuss Sør, både om lokalrutene i Grenland og Grenlandsekspressen, valgte man å gjøre en byttehandel for så å fortsette hver for seg. Fra 1. februar 2011 overtok Telemark Bilruter hele Grenlandsekspressen med tilhørende busser, og Nettbuss Sør overtok hele TKT med tilhørende busser. Og med det var selskapets ruteområde (med unntak av ekspressrutene) tilbake til hva det var før sammenslåingen i 1999.

I 2010 ble de resterende ruteområdene i Telemark lagt ut på anbud. Men i motsetning til vanlige bussanbud der det brukes bruttokontrakt, ble disse ruteområdene lagt ut med nettokontrakt. Det vil si at operatørene selv får billettinntektene og i stor grad kan styre rutetilbudet selv. Nettokontrakt ble valgt for at det skulle være mulig å opprettholde rutestrukturen med ekspressrutene som hovedruter. Kontraktsområdene ble også delt opp etter busselskapenes tidligere ruteområder for at alle selskapene skulle ha mulighet til å vinne sitt ruteområde, noe de også gjorde. Med oppstart 28. juni 2011 kjører Telemark Bilruter nå sitt tidligere ruteområde i Telemark på anbudskontrakt. I forbindelse med anbudet valgte innehaveren av Birtedalen Rutebil i Fyresdal å legge opp som rutebileier, og fra 1. august 2011 inngikk han og bussen i Telemark Bilruter sin avdeling i Fyresdal.

Man ønsket igjen å prøve om Suleskarekspressen hadde livets rett, og fikk innvilget midler til en tre-årig prøveperiode fra 2012 til 2014. En av bussene som ble kjøpt ny til anbudet i 2011 ble spesifisert for å gå som Suleskarekspressen på sommeren og skolebuss resten av året. Ruta gikk 2012- og 2013-sesongene, men da midlene for 2014 ble trukket, hadde man ikke annet valg enn å legge ned ruta igjen. Passasjerinntektene var uansett ikke gode nok til å opprettholde ruta alene.

I 2012 bestemte Nettbuss seg for å i stor grad gå ut av NOR-WAY-samarbeidet. I tillegg til å trekke sine heleide ruter ut av NOR-WAY, betydde det også at de trakk seg ut av enkelte samarbeidsruter. Så fra ruteskiftet 9. desember 2012 trakk Nettbuss Travel Drammen seg ut av Telemarkespressen og Telemark Bilruter kjører nå denne ruta alene.

I slutten av 2013 etablerte Telemark Bilruter i samarbeid med Setesdal Bilruter anbudsselskapet Agder Buss, der begge er like store eiere. Målet var å konkurrere om anbud i Aust-Agder, og Agder Buss vant ruteområdet for østre del av fylket, som omfatter kommuenene Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei. 1. januar 2015 overtok Agder Buss som operatør for dette ruteområdet fra Nettbuss Sør, mens trafikken Telemark Bilruter hadde i Åmli fra tidligere tilfalt Agder Buss sitt ruteområde fra 1. januar 2017.^[19][20]

• Henriksveen, Herman; Åsen, Kjell (1997). Bakke opp og bakke ned, Rutebildrift i Vest-Telemark. Vest-Telemark Bilruter L/L. ISBN 82-994264-0-5.  [Jubileumsbok, 25 år]
• «Historie». Telemark Bilruter. Arkivert fra originalen 28. november 2014. Besøkt 22. januar 2015. 
• «Om oss». Telemark Bilruter. Arkivert fra originalen 14. mars 2015. Besøkt 18. mai 2015. 

• Offisielt nettsted  
• (en) Telemark Bilruter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons