Porsgrunn

 

Det har blitt hevdet at Porsgrunn opprinnelig var navnet på en av tre små øyer som lå der hvor kjøpesenteret Down Town ligger i dag. Selv om det synes riktig at en av disse øyene har blitt omtalt som «Postgrund», er det trolig, som Tønnesen hevder i byhistorien, at navnet opprinnelig er blitt brukt om Vestsida. I middelalderen var dette et sumpområde hvor pors-planten (Myrica gale) vokste villig, og planten ble sanket her av nonnene fra Gimsøy kloster. Det er overveiende sannsynlig at disse ga det navnet til stedet som ordrett betyr «grunn hvor det vokser pors».

 

 

 

Porsgrunn er nevnt første gang i litteraturen av Peder Claussøn Friis i boka «Norrigis Beschrifuelse» som utkom i 1613, i en passasje som trolig er skrevet i 1576 da Friis besøkte Skien: «2½ Mile ind fra Haffuit kommer Skiene-Elff ud i den Fiord, oc kaldis det Sted Porsgrund». Allerede på det tidspunkt betegnet sannsynligvis navnet et større område rundt utløpet av elven.^[6] Porsgrunn vokste for alvor fram som havneby for trelast på 1600-tallet, da elven oppover til Skien dels var fylt opp av sagflis, og dels var blitt grunnere som følge av leirras langs elvebreddene mot Skien. Da tollboden ble flyttet fra Skien til Porsgrunn i 1653, førte det til ytterligere oppblomstring av havnen. Strandstedet utviklet seg etter hvert med stadig økende handels- og håndverksvirksomhet, og ansees fra 1683 som et ladested.^[7]

I 1764 ble stedet skilt ut fra de omkringliggende landherredene Eidanger, Solum og Gjerpen som eget Porsgrunn prestegjeld. Da hadde byborgerne allerede bygd seg kirke på begge sider av elven, Vestre Porsgrund kirke i 1758 og Østre Porsgrund kirke sto ferdig i 1760.

I 1807 fikk Porsgrunn kjøpstadsrettigheter, og i 1842 ble den egen bykommune. På 1700-tallet ble en rekke skipsverft opprettet og etterhvert fikk de store trelasthandlerne som dominerte byens næringsliv en betydelig seilskipsflåte. Fra 1850-årene ble det fart i industrialiseringen med skipsbyggerier og sagbruksvirksomhet. Seilskipsfarten var på hell mot slutten av århundret og flere redere satset på land og omstillingen i næringslivet førte bl.a. til etablering av Norrøna Fabrikker (bryne- og slipesteiner) i 1884 og Porsgrunds Porselænsfabrik A/S med sin første produksjon i 1887. Noen redere satset på store, gamle seilskuter som var blitt erstattet av dampbåter i utlandet. Dermed ble Porsgrunn Norges største seilskuteby tidlig på 1900-tallet, men etter 1. verdenskrig var den tid forbi. Da hadde allerede industrien med elektro-, jern- og metallindustri blitt de dominerende arbeidsplasser. I 1929 anla Norsk Hydro sitt fabrikkanlegg på Herøya for produksjon av kunstgjødsel.

I 1964 ble Porsgrunn slått sammen med kommunene Eidanger og Brevik, samt mindre deler av Solum, Gjerpen, Hedrum og Brunlanes. Porsgrunn har utviklet seg som utdanningsby de siste årene. Teknisk utdannelse startet med Skiensfjordens Tekniske Fagskole i 1884. I dag er Universitetet i Sørøst-Norge etablert i Porsgrunn, også med sivilingeniørutdanning og doktorgrad. Sykepleieutdanning og helsesøsterutdanning er også etablert ved Høgskolens avdeling i Porsgrunn.

Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer en stor sammenhengende tettbebyggelse gjennom kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble som ett tettsted. Dette tettstedet hadde 95 763 innbyggere per 1. januar 2023, fordelt på Skien kommune med 50 607, Porsgrunn kommune med 34 754 og Bamble kommune med 10 402. I rang betrakter Statistisk sentralbyrå tettstedet Porsgrunn/Skien som 7 av 990.

Porsgrunn sentrum har i dag^[når?] ca 350 foretak på gateplan med mange utesteder, serveringsteder, nattklubber og underholdningssteder. Her ligger også Porsgrunns største kjøpesenter, «Down Town». Porsgrunn er også kjent for Porsgrunds Porselænsfabrik, Winterfestival, DuVerden vitensenter, Ølfestival, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og mer. Porsgrunnminby er sentrums felles organisasjon for næring, gårdeiere og kommunen.

Fra 2018 var det planlagt store investeringer på 12 til 15 utbygginger til næring og leiligheter, nye gater og veier, nye byrom, opparbeidelse av parkanlegg, miljøgater og ny parkering inne i fjell eller under bakken. Det ble da anslått en investering av private investorer og utbyggere i de nærmeste år på ca. 6 til 8 miliarder kroner.

«Grønn lenke» fra vest til øst over Porsgrunnsbrua var i 2018 et av de planlagte miljøprosjektene. Andre planlagte infrastrukturtiltak per 2018 var «Knutepunkt Porsgrunn» for sammenknytning av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen for jernbane, og ny firefelts E 18 gjennom kommunen.

I februar 2023 vedtok bystyret i Porsgrunn med 28 mot 21 stemmer å iverksette bygging av en ny gang- og sykkelbro over elven, fra Storveien på Vestsiden til Reynoldsparken på Østsiden.^[8] Etter planen per februar 2023 skulle den nye broen stå ferdig ved årsskiftet 2024/2025.^[8]

Osebakken er en av Porsgrunns eldste bydeler. Bydelen ligger langs østsiden av elven som deler Porsgrunn by. Osebakken starter like nord for Porsgrunn rådhus, og grenser til Skien i nord. I denne bydelen finner man blant annet den gamle Tollboden fra 1891, Kunsthall Grenland og kulturhuset Ælvespeilet. Skiensfjordens mekaniske fagskole ble etablert på Osebakken i 1884; skolebygget fra 1895 var i likhet med tollboden fra 1891 tegnet av Haldor Larsen Børve. Skolen ble i 1972 flyttet til bydelen Kjølnes, og fikk da navnet til Telemark ingeniørhøgskole.

Bydelen Kjølnes grenser til Vallermyrene, Eidanger og Porsgrunn sentrum. Bydelen har navn etter gamle Kjølnes gård. I bydelen ligger blant annet Kjølnes ungdomsskole.

Nord i området Flåtten/Grønli/Rønningen ligger Grønli skole, som er en barneskole med ca. 300 elever (per 2020). Rønningen barnehage holder også til i dette området. Ellers holder noen håndverkerbedrifter og forretninger til i området.

Mesteparten av bebyggelsen i området er eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og lavblokker. Boligområdene ble hovedsakelig bygd ut på begynnelsen av 1960-tallet, som følge av at den industrielle ekspansjonen på Herøya medførte økt behov for boliger til de ansatte. Mange av boligene i dette området ble bygd for Hydro-ingeniørene, spesielt på Grønli og Rønningen. En stor del av eneboligene og tomannsboligene er arkitekttegnede boliger som ble masseprodusert.

Området har ellers mye naturlig skogsterreng, blant annet nærhet til «Sykehusskogen», Bjørntvedtbruddet og Flåtten-jordet med Stridsklev / Urædd-løypa som vinterstid er en mye brukt skiløype.

Stridsklev ligger cirka 5 kilometer sør og opp for Porsgrunn sentrum, ca 80–100 moh. Området ble utviklet på 1970-tallet og kan betraktes som et suburbant strøk med lavblokk-, rekkehus- og villabebyggelse. Naboområdet Hovet er en videreføring av området, og ble hovedsakelig utviklet på 1980-tallet. Til sammen bor det (per 2008) ca. 5 300 mennesker i disse områdene i dag.

På Stridsklev finnes Stridsklev barneskole og ungdomsskole, Stridsklevhallen med blant annet nyrenovert svømme-/badeavdeling (per 2017), og Stridsklev kirke. Videre finnes to dagligvareforretninger, bensinstasjon, gartneri, apotek, frisør og storkiosk.

På Hovet ligger tidligere Hovet barneskole, som etter 2012^[9] brukes av International School Telemark.

Området er et boligstrøk med en blanding av rekkehus og eneboliger. Her finnes også enkel tilgang til friluftsaktiviteter, som turløyper, lysløype om vinteren, samt gangavstand til flere bade- og fiskemuligheter i Eidangerfjorden.

Bjørntvedt er et villastrøk nær sentrum. Det er delt opp i Øvre og Nedre Bjørntvedt langs Louis Vauverts gate, og grenser til sentrum i vest, Bjørntvedt skogen i øst, Grønli i sør og Vallermyrene i nord.

Fasiliteter er blant annet velforeningens «løkka», med lekeplass, fotball- og volleyballbane, grill, tennisbaner og skog med hundepark.

Nord for Rønningen ligger Sundjordet. Bydelene er skilt av Øyekastveien. Bydelen ligger mellom sentrum og Herøya industripark.

Bydelen Hovenga er både sentrumsnær og naturnær. Det er^[når?] flere boligprosjekter under utvikling og oppføring. Lilleelva, eller Leirkup, bukter seg gjennom området. Området har ny^[når?] skole og mange barnehager.

Borge hørte opprinnelig til gamle Gjerpen kommune, men da Gjerpen ble en del av Skien, ble Borge innlemmet i Porsgrunn kommune.

På vestsiden av elven ligger PP-Senteret og Porsgrunds Porselænsfabrik. «Vessia» er et klassisk arbeiderstrøk, med rundt 3 000 innbyggere. I 2006 ble det bygget ny skole i bydelen.

Bydelens idrettsklubb er IF Pors, som har utearealer og klubbhus nord i bydelen, på Pors stadion. Pors stadion er også hjemmearena for fotballaget Pors Grenland, som spiller i 3. divisjon idag^[når?], men har spilt i toppdivisjon og 1. divisjon tidligere.

Herøya ligger sørvest for Porsgrunn sentrum. Herøya omfatter både Herøya industripark og boligområdet sør for parken.

Bebyggelsen på Herøya består i hovedsak av eneboliger, villaer og rekkehusbebyggelse. Mye av bebyggelsen stammer fra 30-, 40 og 50-tallet. Med gode lekeområder og turmuligheter og et bredt fritidstilbud til barn og unge er bydelen et attraktivt område for barnefamilier. Bydelen har et eget bydelshus (Herøyahuset) hvor det arrangeres ulike arrangementer i løpet av året og som også kan leies til private tilstelninger

På Herøya finnes blant annet Klevstrand barneskole, Skrapeklev barnehage, Tippen barnehage, Herøya legesenter, Herøya kirke og Herøya misjonskirke. I tillegg finnes dagligvarebutikker, post i butikk, lekeområder, frisør, pizzautsalg, treningssenter og idrettsforening som favner bl.a. fotball, håndball og turn.^[10]

Herøya industripark, som ligger på en halvøy, ligger klart avgrenset fra boligbebyggelsen. Skillet markeres av Herøyakanalen. Industriparken rommer om lag 80 industri- og servicebedrifter.^[11]

Brevik var tidligere en selvstendig bykommune. Bebyggelsen har vesentlig bestått at lave trehus, og Brevik fremstår som en liten, hvit kystby. Den høyreiste Breviksbrua har navn etter dette tettstedet, og var en del av E18 frem til 1996. I dag er Brevikbrua del av fylkesvei 354.

På Kjølnes ligger Universitetet i Sørøst-Norge, Porsgrunn videregående skole og Kjølnes ungdomsskole. I området finnes også svømmehall, tennishall, idrettens hus med legesentral og flere fotballbaner på gress og en på kunstgress. I august 2010 åpnet det nye skateanlegget på Kjølnes. Anlegget er lokalisert i forbindelse med idrettsanlegget på Kjølnes. Porsgrunn kommune har investert 5,5 millioner i en betongpark på Kjølnes i Porsgrunn, som består av en stor «bowl» og en 66 meter lang «street».

Tettstedet Langangen hadde 513 innbyggere per 1. januar 2012, og ligger ved grensen til Vestfold og Larvik, innerst i Langangsfjorden. Langangen har blant annet egen barneskole, butikk og kirke. Tidligere var tettstedet delt av hovedveien mellom Porsgrunn og Larvik, men i 1979 ble E18 lagt om, og ført i bro over tettstedet.

Navnet Langangen kommer av lang og angr (fjord, vik) og betyr «den lange fjorden». Slik sett skulle man tro at uttalen var Lang-angen. Men lokalt og i områdene rundt uttales navnet normalt Lang-gangen.

«Korketrekkeren» er den gamle veien ned til Langangen, som går rundt seg selv, 360°. I flere år har det også blitt arrangert et meget populært bil-bakkeløp her.

Tettstedet Heistad ligger ved Eidangerfjorden, ca. 9 kilometer sør for Porsgrunn sentrum. Før 1964 var Heistad en del av Eidanger kommune. Stedsnavnet kommer fra gårdsnavnet Heistad (også «Heiestad» og «Heidinstad»). Europavei 18 gikk tidligere gjennom Heistad sentrum, men ble i 1996 lagt utenom Heistad. Det lokale idrettslaget heter IL Hei.

Det helnorske, familieeide selskapet BEHA Fabrikker/BEHA Elektro som lager elektriske artikler, i hovedsak hvitevarer, har sitt fabrikkanlegg og hovedkontor i Lundedalen på Heistad.

Med sin beliggenhet og strandområder, er Bergsbygda et populært sted om sommeren. Kjente landområder er «Steinalderslottet» (egentlig en bygdeborg) på Bjønnes/Leerstang som er et forhistorisk område med gravplasser m.m.

Bergsbygda skole har eksistert siden 1881. Skolen ble stengt i 2009 av Porsgrunn kommune. I 2012 ble lokalene tatt over av Montessoriskole.

I Eidanger ligger den eldste fungerende kirken i Telemark, Eidanger kirke, som trolig ble bygget rundt 1150. I den gamle prestegårdshagen drives det andelslandbruk under navnet Prestegårdshagene.^[12]

På Eidanger ligger også Tveten barneskole og Tveten ungdomsskole, samt Grenland folkehøgskole.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Porsgrunn.

 

Kommunens tusenårssted er området mellom rådhuset og Porsgrunnselva med den nåværende Rådhusplassen og deler av Østre brygge. Området ligger strategisk til med stor grad av offentlige servicekontorer, rådhuset med teatersal, kino, bibliotek og kulturhuset Ælvespeilet, og står sentralt i satsingen på «kreativ byutvikling».

Rådhusplassen har lange tradisjoner som møteplass, sted for torghandel, kultur og som arena for større byarrangementer. Tusenårsstedet stod ferdig til Porsgrunns byjubileum 3. juli 2007, da byen feiret sine 200 år som kjøpstad. Prosjektet fikk navnet «Rådhusamfiet».

Alle skolene i kommunen fikk i 2000 et eget tusenårstre som de kunne plante på skoleområdet.

 

Porsgrunn huser en årlig teaterfestival – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – med skuespillere og gjøglere fra hele verden en uke i juni. Kommunen feirer årlig Barnas Dag, med kostymeparade, tivoli, leker og underholdning.

Porsgrunn har tiltrukket seg en rekke nye virksomheter etter at Norsk Hydro trakk seg ut. Kommunen ble etablert som pilotkommune for Miljøverndepartementet og har fått 3,5 millioner kroner for å forme ny kollektivterminal. Gjennom prosjektet «Bo i Grenland» jakter kommunen og næringslivet aktivt på flere unge til ledige jobber. Porsgrunn har via brukerundersøkelser sett en markant økning i folks trivsel og tilhørighetsfølelse. Kommunen har en høyere prosentvis økning i handel og omsetning på utesteder enn i resten av landet. Porsgrunn er ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt foregangskommune når det gjelder å få et yrende liv tilbake til sentrum av byen.

• 1996: Lokaldemokratiprisen for utvikling av en modell for barn og unges medvirkning
• 2006: Den norske Bolig- og byplanprisen
• 2013: Porsgrunn videregående skole vant "Dronning Sonjas skolepris", til skoler som utmerker seg på likeverd og inkludering.^[15]

•   Björneborg (finsk: Pori), Finland
•   Gyöngyös, Ungarn
•   Sigtuna, Sverige
•   Sundsvall, Sverige
•   Sønderborg, Danmark

• Porsgrunnssangen

• Carl Lund: Porsgrund 1807–1907 : Et Hundreaarsminde (1907)
• Finn C. Knudsen: Eidanger - Porsgrund (1933)
• Finn C. Knudsen: Gjerpen - Porsgrund (1948)
• Joh. N. Tønnesen: Porsgrunns historie (bind I og II; 1957)
• Christian Abrahamsen (1884–1976): Det gamle "Vessia" : Solum - Porsgrund, utgitt av Porsgrunn Historielag (1991)^[16]
• Ole Georg Moseng, Ellen Schrumpf, Jon Skeie: Porsgrunns historie (3 bind), utgitt av Porsgrunn kommune (2006 og 2007)

• Offisielt nettsted  
• (en) Porsgrunn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  

  Wikiquote: Porsgrunn – sitater

• (no) Lokalhistorisk arkiv for Porsgrunn Arkivert 21. desember 2007 hos Wayback Machine.
• (no) Kultur i Porsgrunn på kart fra Kulturnett.no
• (no) ScenicNorway, bilder fra Porsgrunn
• (no) Historiske arkiver etter Porsgrunn kommune (1964-) på Arkivportalen
• (no) Historiske arkiver etter tidligere Porsgrunn kommune (1837–1963) på Arkivportalen
• (no) Historiske arkiver etter tidligere Eidanger kommune (1837–1963) på Arkivportalen
• (no) Historiske arkiver etter tidligere Brevik kommune (1837–1963) på Arkivportalen