Museum

Moderne museer begrenser vanligvis virksomheten til visse temaer, og de fleste kan plasseres i en eller flere av kategoriene: museer for kunst, kunsthåndverk, arkeologi, etnografi, etnologi, historie, kulturhistorie, naturvitenskap, teknikk eller naturhistorie. Innenfor disse kategoriene kan museer spesialisere seg videre, eksempelvis museer for moderne kunst, luftfart, industri, landbruk eller geologi. I Norge er det i tillegg blant annet vegmuseum, forsvarsmuseum, jernbanemuseum, museumsjernbaner, marinemuseum, kystkulturmuseum, fotomuseum, fjellmuseum, oljemuseum, bremuseer, og museer som belyser kjente menneskers liv og virke. Enkelte bygninger med status som kulturminner drives også som museum, f.eks. Eidsvollsbygningen. Mange byer og mindre steder har egne lokalsamlinger og by- eller bygdemuseer. Et nyere fenomen er de mer spesialiserte formidlingssentre, hvor formidling er hovedsaken, og hvor det ikke nødvendigvis finnes samlinger eller drives forskning. Utstillingene på formidlingssentrene er ofte preget av å være mer brukervennlige og interaktive, og multimedia anvendes i større grad enn ved museene.^[2]

 

Friluftsmuseer er en egen kategori blant kulturhistoriske museer. Som navnet sier, viser de utstillinger under åpen himmel, ofte på vidstrakte arealer. De fleste stiller ut bygninger som er tilflyttet og gjenreist etter demontering på opphavsstedet. Moderne friluftsmuseer forsøker å gjenskape totalbilder av fortidige situasjoner, med hele bygningsgrupper og tilhørende innretninger, og om mulig slik at landskap og vegetasjon tilsvarer det som fantes på opphavsstedet i den aktuelle perioden. Verdens første friluftsmuseum var kong Oscar IIs samlinger på Bygdøy kongsgård ved Oslo, anlagt i 1881. I 1891 åpnet den svenske museumspioneren Artur Hazelius sitt friluftsmuseum Skansen i Stockholm, og dette ble forbildet for alle senere friluftsmuseer i Nord- og Øst-Europa, og etterhvert i andre deler av verden. Også Norsk Folkemuseum i Oslo og den lange rekken av senere norske friluftsmuseer er anlagt med Skansen og det tilhørende Nordiska museet som forbilder. De første friluftsmuseene oppsto i regioner med trebebyggelse, ettersom trebygninger lar seg demontere, flytte og gjenreise uten alt for stort tap av autentisitet. ^{[3] [4]}

En moderne variant av friluftsmuseet er økomuseet, som oppsto i Frankrike.^[5]

Kommuner langs kysten av Norge er i ferd med å bygge museer og restaurere bebyggelse som viser gammel sjøfartstradisjon.

• Vollen kystkultursenter
• Eigerøy fyr
• Midt-Troms Museum
• Norveg

 

Selve ordet museum er lånt fra latin, og opprinnelig fra gresk museion, et sted eller et tempel viet til musene, som i gresk mytologi var beskyttere av kunst og vitenskap. Oldtidens mest berømte museion lå i Alexandria i Egypt.^[6][7]

De første museene sprang ut av fyrstelige privatsamlinger av sjeldne, eksotiske eller merkverdige gjenstander, både naturlige og menneskeskapte, i såkalte raritetskabinetter. Benevnelsen museum ble tatt i bruk på 1600-tallet.

Det første moderne, offentlige museet var British Museum som ble grunnlagt i London i 1753. I Norge ble Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo opprettet i 1810. Bergens Museum åpnet i 1825 med både natur- og kulturhistoriske gjenstander. Kristiansand Museum ble etablert i 1828, Arendals Museum ble grunnlagt i 1832, og begge var fra begynnelsen av både museum og bibliotek. Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet åpnet i Oslo i henholdsvis 1837 og 1876. Det Hanseatiske Museum i Bergen åpnet 1872. Norsk Folkemuseum på Bygdøy ble stiftet i 1894 som det første landsdekkende kulturhistoriske museum som også skulle drive friluftsmuseum. De Sandvigske Samlinger på Lillehammer åpnet i 1904, i samme tradisjon som Norsk Folkemuseum. Stalheim folkemuseum, Tønnebergs samlinger, regnes som en av landets største i privat eie. Samlingen består av en rekke eldre bygninger og gjenstander utstilt i egen utstillingshall ved Stalheim hotell.

Museer kan være organisert på mange måter. De kan være eid av foreninger eller museumslag, de kan være statlige eller kommunale, eller de kan være selveiende stiftelser. På 2000- tallet har flere norske museer blitt aksjeselskaper.

Svært få museer har egeninntekter som kan dekke driften, og de fleste er derfor hovedsakelig finansiert med offentlige tilskudd.

Vitenskapelige medarbeidere ved norske museer kalles vanligvis konservatorer, ved kunstmuseene også kuratorer. Museene har i tillegg spesialister på mange felter, som dokumentasjon, magasinforvaltning, konservering, utstillingsdesign, museumspedagogikk og en rekke andre spesialfelter.

Museer anskaffer gjenstander til samlingene ved kjøp eller gaver, de arkeologiske museene ved utgravninger, og de naturhistoriske museene også gjennom ekspedisjoner og feltarbeid. Kunst- og kulturhistoriske museer har sjelden økonomi til dyre innkjøp og er hovedsakelig henvist til å motta gaver eller finne sponsormidler.

De fleste museer har permanente utstillinger (basisutstillinger) på sine kjerneområder, men også temporære utstillinger av kortere varighet om spesielle temaer. Ofte kan de vise innlånte utstillinger produsert ved andre museer, og vandreutstillinger som vises på flere museer er vanlige. Museer samarbeider ofte om utstillingsproduksjon, og de fleste er avhengige av å låne inn gjenstander fra andre museer for å supplere sine egne samlinger.

Mange museer tar inngangspenger av sine besøkende, vanligvis differensiert etter alder og betalingsevne. Tendensen i mange land går i retning av gratis adgang.

• NOU 1996:7 Museum - Mangfald, minne, møtestad. Oslo 1996
• Shetelig, Haakon (1944): Norsk museeer historie. Festskrift til Thor B. Kielland på 50-årsdagen 9.12.1944, Oslo

• Museer omtalt på Wikipedia
• Norske museer omtalt på Wikipedia
• Portal:Museum
• Museologi

• (en) Museums – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Museum – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Museumsforbundet
• Museumsindeks
• Friluftmuseer i Europa Arkivert 1. november 2016 hos Wayback Machine.