Heinrich Fehlis
Heinrich Fehlis (født 1. november 1906, død 11. mai 1945 i Porsgrunn) var en tysk SS-offiser og politisjef som tjenestegjorde i Norge under den andre verdenskrig. Han var SS-Oberführer og Oberst der Polizei, var i ledelsen for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD), hvor han etterfulgte Franz Walter Stahlecker som sjef for Sipo og SD i Norge i november 1940 og var «Befehlshaber» (BdSuSD) ved Victoria terrasse. Kommandolinjene var dels uklare. Som kommandant for Sipo og SD hørte han direkte under Reinhard Heydrich og RSHA i Berlin, mens Terboven i sin rapporter oppga at Fehlis var underordnet HSSPF Wilhelm Redieß. Fehlis var i praksis en nær medarbeider av Terboven og de to møttes nesten daglig. Fehlis var blant annet medlem av standretten som dømte Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm til døden. Fehlis instruerte Oscar Hans om å gjennomføre henrettelsen. Fehlis deltok i møter med Terboven, Redieß, Quisling og Karl Marthinsen der aksjonen mot jødene ble drøftet, noe som endte med at over 700 jøder ble deportert fra Norge og drept i Auschwitz.[3]
| Heinrich Fehlis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. nov. 1906[1] Wulften am Harz (Det tyske keiserrike, Provinsen Hannover, Kongeriket Preussen) | ||
| Død | 11. mai 1945[1] (38 år) Porsgrunn | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, Medarbeider i gestapo | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i juss | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | Sturmabteilung Schutzstaffel[2] | ||
| Utmerkelser | Krigsfortjenestekorset | ||
Hellmuth Reinhard var Fehlis' nestkommanderende. Fehlis begikk selvmord like etter krigens slutt.[4]
Biografi
redigerFehlis var utdannet jurist, og fra 1. mai 1933 var han medlem av NSDAP. Han var ansatt i Gestapo i Berlin fra 16. mai 1936 til 20. april 1937. Han ble deretter Stabsführer i SD-Oberabschnitts Südwes i Stuttgart. Rett før Operation Weserübung startet var han SS Standartenführer og Oberst der Polizei og jobbet som lærer på et kurs for ledende tjenester i Pretzsch ved Elben.
Tjeneste i Norge
redigerFahlis ble deretter beordret til Oslo og under angrepet på Norge i 1940 kom han med den første polititroppen, og ledet da Sipos Einsatzkommando 1 i Oslo. Senere overtok han Stahleckers stilling i november 1940, og ble da den øverste politisjefen i Norge (Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, – BdS). De eksakte kommandolinjene er noe uklare, han var egentlig underlagt Reinhard Heydrich (senere Ernst Kaltenbrunner) i Berlin, mens han lokalt i Norge også var underlagt reichskommissar Josef Terboven og general Wilhelm Rediess.
Fehlis ble av Nikolaus von Falkenhorst beskrevet som «en stille og beskjeden natur, alltid svært høflig og taktfull overfor meg». Fehlis og Josef Terboven samarbeidet nært de første årene, og Fehlis virket helt innforstått med Terbovens harde linje. Gestapo begynte med tortur etter ordre fra Fehlis, og han beordret selv henrettelser uten lov og dom.
De senere årene la Fehlis seg på en mildere linje enn Terboven, og i flere tilfeller saboterte Fehlis' ordre. Kjente tilfeller er aksjonen mot studentene i november 1943 og planene om terroraksjon i Nordmarka i påsken 1945. Årsakene er ukjente, men det er antatt at han innså at det tredje rike ville gå under og at han planla for et sivilt liv etter krigen. Da Terboven foreslo en selvmordspakt, avslo han denne.
I februar 1945 flyttet Fehlis sitt hovedkvarter til Festung Furulund i Oslo vest, mens Sipos kommandør ble igjen på Victoria terrasse.
Krigens slutt
redigerMot slutten av krigen forhandlet Fehlis på eget initiativ med den svenske politisjefen Harry Söderman. Forhandlingen dreide seg blant annet om eventuell internering av Wehrmacht, tysk sivil administrasjon og politi i Sverige etter kapitulasjonen. [3] Söderman ledet opplæringen av norske polititropper i Sverige og krevde at Fehlis ved kapitulasjonen skulle løslate politiske fanger i Norge. Senere gikk Fehlis med på dette, mot at hans norske kjæreste og deres tre måneder gamle datter skulle smugles over grensen til Sverige.[5]
Mot slutten av krigen var Fehlis i klar opposisjon til Terboven.[6] Rediess formildet da ordrer fra Terboven til Fehlis.[7] Ifølge en Sipo-tjenestemann skal Fehlis har vurdert å ta livet av Terboven mot slutten av krigen. Senere påla Terboven alle SS-ledere å ta sitt eget etter kapitulasjonen, noe Fehlis ikke ville rette seg etter.[3] Noen dager før kapitulasjonen hadde Fehlis gitt ordre til sine folk om ikke å bruke våpen mot norske motstandsfolk eller hindre dem i deres virke.[7]
I mai 1945 forsøkte han sammen med 74 andre fra Sipo å unnslippe i forvirringen under fredsslutningen. De forkledde seg som alpejegere (Wehrmacht-soldater) og dro til Lager Franken, en leir i Hovenga i Porsgrunn, men ble angitt av en tysk sjåfør ved navn Wolf, som var beordret til å brenne Gestapo-uniformene. Han gjenkjente dem og kontaktet den nyutnevnte politimesteren i Porsgrunn, Jacob Møller, om kvelden 10. mai 1945. Samme natt ble Milorg kontaktet, og de omringet leiren med 100 mann. Etter kontakt mellom fungerende politimester Jacob Møller, områdesjef Frits Klykken og overlege August Schrumpf, tok de kontakt med Ortskommandanten da det tillå de allierte å arrestere tyskere.
Ortskommandanten kontaktet sine overordnede i Sandefjord, og etter at Fehlis ble brakt inn for forhør, ble han konfrontert med de faktiske forhold og dro deretter tilbake til leiren for å overgi den. Tilbake i leiren oppfattet de norske styrkene situasjonen som truende, og etter at det på nytt ble tatt kontakt med Wehrmacht, stilte de tre tropper med tunge våpen for å overta leiren. Leiren ble deretter overgitt.
Wehrmacht-offiseren i leiren likte ikke at SS-offiserer blandet seg med vanlige soldater. Han var derfor villig til å utlevere Fehlis, som fikk en times betenkningstid.[6] I leiren fant de Fehlis på sitt rom, død for egen hånd.[8] Han hadde skutt seg etter å ha tatt gift.[3][6]
Privat
redigerFehlis etterlot seg kone og barn i Tyskland. Han fikk også en datter med en norsk kvinne.[5] Datteren ga i 2012 ut bok om sin historie.[9]
Referanser
rediger- ^ a b TracesOfWar, TracesOfWar person ID 81527[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Nøkleby, Berit (1992). Josef Terboven: Hitlers mann i Norge. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205202214.
- ^ Bergfald, Odd (1978). Gestapo i Norge. [Oslo]: Hjemmenes forl. ISBN 8270061662.
- ^ a b Vegard Kristiansen Kvaale (12. oktober 2012). «Gestaposjefens datter». Dagbladet. Besøkt 12. oktober 2012.
- ^ a b c Hansson, Per (1983). Den farlige våren. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205130078.
- ^ a b Hedemann, Reidar (1966). Gestapo i Norge: mennene, midlene og metodene. Oslo: Norsk kunstforlag. ISBN 8290069006.
- ^ Folkemord.no Arkivert 10. august 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Fehlis, Venke H. (2012): Gestaposjefens datter. Fortalt til Nina Drolsum Kroglund. Oslo: Historie & kultur.
Eksterne lenker
rediger- (en) Heinrich Fehlis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Saken Fehlis Arkivert 22. januar 2008 hos Wayback Machine. av Frits Klykken
- Fehlis affæren i Porsgrunn Arkivert 22. januar 2008 hos Wayback Machine. av August Schrumpf
- Rapport til Områdesjefen i forbindelse med aksjonen mot lager Franken tidlig i morges Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine. av August Schrumpf
- Faren beordret 151 nordmenn henrettet