Diktatur

Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer. Det er ulike former for diktatur. Eksempler på diktatur kan være enevelde (enmannsdiktatur), totalitært diktatur hvor det er nesten total frihetsopphevelse, og autoritært diktatur hvor innbyggerne kan komme med meningsytringer, men har liten eller ingen handlingsfrihet.

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag.
**Oransje** - Parlamentarisk republikk.
**Grønn** - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system.
**Gul** - Presidentrepublikk med delt utøvende makt.
**Blå** - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform.
**Rød** - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt.
**Magenta** - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament.
**Lilla** - Absolutt monarki.
**Brun** - Republikk med ettpartisystem.
**Olivengrønn** - Militærdiktatur.
Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto».

Fra venstre øverst sees noen kjente diktatorer, statsledere i diktaturer, i nyere historie: Josef Stalin, generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti 1923–1953, Adolf Hitler, «fører» i Nazi-Tyskland 1933–1945, Augusto Pinochet, president militærdiktaturet Chile 1973–1990, Mao Zedong, formann i det kinesiske kommunistpartiet; Benito Mussolini, «fører» og statsminister i Fascist-Italia 1922–1943, Kim Il-sung, den øverste lederen i Nord-Korea

Begrepene «tyranni» og «despoti» anvendes også for å beskrive styreformer som er identisk med «personlig diktatur». Ord som «enevoldsherre», «tyrann» og «despot» er derfor synonymer til begrepet «personlig diktatur».

Det var i 2024 flere mennesker som lever i diktaturer enn i demokratier.^[1]

En diktator som hadde norske aner var Guatemalas president fra 1974 til 1978, Kjell Laugerud.

Bakgrunn

Ordet «diktator» kommer fra et embete i den romerske republikk, på latin kalt dictator (av dictare; å si noe igjen og igjen, eller diktere). Dette var et embete som ikke normalt var i bruk; en dictator ble kun utnevnt for en begrenset tid på seks måneder når det var behov for spesielle tiltak. De to mest kjente eksempel på diktatorer som holdt på makten også etter seksmånedersåremålet er Sulla og Julius Cæsar. Sistnevntes diktatorperiode markerer også med sitt dictator-embete også overgangen til keiserdømmet.

Definisjon

Artikkelen inngår i serien om

Styreformer

Konstitusjonelt monarki

Diktatur er det motsatte av demokrati, og beskriver en tilstand der de tre statsmaktene er underlagt et personlig diktatur eller et oligarki. Som de tre statsmakter regnes:

den lovgivende makt (parlamentet / nasjonalforsamlingen, i Norge: Stortinget)
den utøvende makt (regjeringen)
den dømmende makt (domstolene)

En definisjon av diktatur er gitt av Franz Neumann (1944):

«Et styresett der en person eller en gruppe av personer urettmessig tilrøver seg makten og utøver den uten begrensning.»^{[trenger referanse]}

Kjente diktatorer i moderne tid

Adolf Hitler (Nazi-Tyskland)
Benito Mussolini (fascist-Italia)
Francisco Franco (falange-Spania)
António de Oliveira Salazar (Portugal)
Josef Stalin (Sovjetunionen)
Josip Broz Tito (Jugoslavia)
Mao Zedong (folkerepublikken Kina)
Pol Pot (Kambodsja)
Fidel Castro (Cuba)
Papa Doc og Baby Doc (Haïti)
Robert Mugabe (Zimbabwe)
Alfredo Stroessner (Paraguay)
Kjell Laugerud (Guatemala)
Augusto Pinochet (Chile)
Saddam Hussein (Irak)
Kim Il-sung, Kim Jong-il og Kim Jong-un (Nord-Korea)
Nicolae Ceauşescu (Romania)
Zine El Abidine Ben Ali (Tunisia)
Hosni Mubarak (Egypt)
Muammar al-Gaddafi (Libya)
Aleksandr Lukasjenko (Belarus)
Ferdinand Marcos (Filippinene)
Suharto (Indonesia)

Referanser

^ JOURNALIST, Stine Janson Gylterud (18. mars 2023). «Nå er det flere diktaturer enn demokratier i verden». www.forskning.no. Besøkt 16. februar 2024.

Se også

Litteratur

Neumann, Franz i Marcuse, Herbert (red.) (1957) The Democratic and the Authoritarian State: Essays in Political and Legal Theory, Free Press.
Neumann, Franz (1944) Behemoth: The Structure and Practice of National Socialism, 1933 – 1944, 2. utgave. Oxford University Press.
Weber, Max (1971) Makt og byråkrati, Gyldendal.
Østerrud, Øyvind; Goldmann, Kjell; Pedersen, Mogens N. (red) (1997) Statsvitenskapelig leksikon. Universitetsforlaget.

[1] JOURNALIST, Stine Janson Gylterud (18. mars 2023). «Nå er det flere diktaturer enn demokratier i verden». www.forskning.no. Besøkt 16. februar 2024.

[1]