Arameisk

De arameiske ordene som er mest kjent hos oss, er skriften på veggen i Daniels bok 5,25: Mene, mene, tekel, ufarsin, direkte oversatt: «Talt, talt, veid, delt» (underforstått: «(Kongens handlinger er) talt, veid opp og delt»). Daniels tolkning av ordene var at kongens handlinger var blitt veid og funnet for lette, og at hans rike derfor ville bli delt.^[4]

I løpet av 1100-tallet f.Kr. begynte arameere, innfødte arameisktalende, å bosette seg i stort antall i de områdene som er dagens Syria, Irak og østlige Tyrkia. Etterhvert som språket vokste i betydning, ble det talt gjennom hele kystområdet i Middelhavet ved Levanten, og spredde seg øst for Tigris. Jødiske bosettere tok med seg språket til Nord-Afrika og Europa, og kristne misjonærer brakte det med til Persia, India og selv Kina. Fra 600-tallet og framover ble arameisk erstattet som fellesspråk, et lingua franca, i Midtøsten av arabisk. Imidlertid fortsatte arameisk som et litterært og liturgisk språk blant jøder, mandeanister og noen kristne, også i den kaldeisk-katolske kirke. Turbulensen fra de siste to århundrene har arameisktalende som først språk og som litterært språk ut over hele verden.

Jødene som satt i det babylonske fangenskap 586-538 f.Kr., snakket opprinnelig hebraisk, men ble under eksilet påvirket av de viktigste talespråkene i det nybabylonske riket, arameisk og akkadisk. I århundrene etter hjemkomsten til Israel var hebraisk spekket med lånord fra disse to språkene, etter hvert også lånord fra persisk, og etter Alexander den stores erobringer også fra gresk.^[5] På samme måten overtok jødene i babylonsk fangenskap det arameiske skriftspråket, som i tilpasset versjon brukes som hebraisk skriftspråk i dag. Det skriftspråket hebraisk i eldre tid brukte, kalt paleo-hebraisk, var en variant av et vest-semittisk konsonantsystem, og ble sporadisk brukt frem mot vår tidsregning.^[6]

Forskere under ledelse av professor Geoffrey Khan ved Cambridge-universitetet har iverksatt arbeid for å bevare det utdøende språket. I 2005 åpnet den første assyriske skolen i Los Angeles.^[7] Rundt 80.000 arameisktalende bor i Chicago, og 100.000 i Detroit. Man regner med rundt 1,2 million assyrere i hele verden.^[8]

Begrepet «arameisk» på norsk er avledet fra det bibelsk-hebraiske begrep «aramitt» (אֲרָמִ֔ית), benyttet i Det gamle testamente. I den greske utgaven av Det nye testamente er ordet arameisk ikke benyttet, skjønt en del benevnelser av ordet «hebraisk» er oversatt som «arameisk».^{[trenger referanse]}

Det tidligste arameiske alfabet var basert på det fønikiske alfabet. Med tiden utviklet arameisk sin særskilte kvadratiske, blokkaktige stil. Oldtidens israelitter og andre folk i Kanaan tok til seg dette alfabetet for å skrive på sine egne språk. Således er det bedre kjent som det hebraiske alfabetet i dag. Dette er det skrivesystem som er benyttet i bibelsk arameisk og andre jødiske skrifter på arameisk. Det andre fremste skrivesystem som ble benyttet for arameisk ble utviklet av kristne samfunn: en kursiv form kjent som det syriske alfabetet. En meget modifisert utgave av det arameiske alfabetet, det mandaiske alfabetet, nle brukt i det sørlige Mesopotamia av tilhengere av mandeanisme, en gnostisk religion.

I tillegg til disse skrivesystemene er bestemte avarter av det arameiske alfabetet blitt benyttet i oldtiden av særskilte grupper: nabateere i Petra, oldtidsby i dagens Jordan, og en vestarameisk dialekt i oldtidsbyen Palmyra i dagens Syria. I moderne tid har turabdinsk, et nyarameisk språk i sørøstlige Tyrkia, tidvis blitt skrevet med det latinske alfabetet.

• (en) Aramaic language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Ancient Aramaic Audio Files: lydfiler med innspiller av arameisk
• Aramaic Designs – nettsted med ulike design basert på historiske arameisk skrifter
• Aramaic Dictionary, ordbok hvor man søke på engelsk eller arameisk