Vike kirke (Lindås)

Vike kirke (Lindås)
Foto: B Ystebo
Område		Lindås (–2019) Alver (2020–)
Bispedømme		Bjørgvin bispedømme
Prosti		Nordhordland prosti
Fellesråd		Alver
Byggeår		1891
Endringer		Restaurert i 1967 og 1991
Kirkegård		Ved kirken og på Romarheim
Arkitektur
Arkitekt		Johannes Øvsthus
Teknikk		Laftet plank kledd med panel
Byggemateriale		Tre
Mål		Skip:11,5 meter langt og 9,7 meter bredt. Kor: 4,5 meter langt og 9,7 meter bredt.
Kirkerommet
Plasser		200
Beliggenhet
Vike kirke 60°41′55″N 5°35′07″Ø

Vike kirke er en langkirke fra 1891 på Vikanes i Alver kommune. Kirken er i tre og har 200 plasser.

Kirken er enskipet med koret i sørøst. Tårnet er i nordvest, og der er og hovedinngangen til kirken. Utvendig er den kledd med hvitmalt panel, og taket er kledd med heller bortsett fra tårnet som er kledd med kobber. Det er et markant korskille som består av to stolper og lukkede brystninger i de sidefeltene som blir skapt på hver side av stolpene.

Tårnet er firkantet, og i forbindelse med dette er det et våpenhus med hovedinngang. Dette ble bygd i 1991. I kirkens andre ende, bak koret, ligger et prestesakristi.^[1]

Fram til 1967, da det ble overført til det nye Osterfjorden prestegjeld, lå Vikanes under Hosanger prestegjeld.^[2] Dette var upraktisk for folket som bodde innerst i Osterfjorden, da de hadde lang og vanskelig kirkevei. I 1880 ble det derfor sendt en søknad til Hosanger herredsstyre om å få bygge et kapell på Vikanes. Herredsstyret stilte seg etterhvert positiv til dette, uten at noe mer skjedde før i 1885, da det ble gjort et vedtak om at det skulle bli lagt gudstjenester til et eventuelt kapell i indre Osterfjord. I 1886 gjorde herredsstyret et vedtak om å anbefale byggingen av et kapell, samtidig som man sa at dette skulle bygges av innsamlede midler. Ett år senere hadde det blitt samlet inn så lite penger at saken ble lagt vekk av herredsstyret. Saken tok så en uventet vending, da stiftsdireksjonen i 1888 pekte på at Hosanger kirke var for liten etter loven om kirkerom av 1851. Herredsstyret mente kirken var stor nok, og pekte på at folk fra de indre delene av fjorden ikke kom til gudstjeneste på grunn av den vanskelige veien, og at det derfor var nok plass i kirken. Dette svaret var ikke stiftsdirkesjonen fornøyd med, og ga pålegg om at enten måtte Hosanger kirke utvides eller det måtte bygges en kirke til. I mai 1890 gjorde så herredsstyret, på et møte som ble avholdt på Vikanes, vedtak om at det skulle bygges kapell i «indre Hosanger», og løyvet 6000 kroner til byggingen. 10. juni samme år ble det opplest en kongelig resolusjon om byggingen av kapellet på møte i herredsstyret.^[3]

Kirken ble bygd på en tomt der det allerede lå en gravplass. Byggenemden ble ledet av Haldor Urdal, som hadde vært den sentrale personen i arbeidet med å få bygge kirken og var medlem i herredsstyret og av de mest velstående i bygden. Herredsstyret hadde bevilget 6000 kroner til byggingen, men kirken kom til slutt på 10 000 kroner, noe som gjorde at bygdefolket måtte dekke de resterende 4000. Dette var vanskelig for mange, men Urdal gikk god for dem, og klarte å holde progresjonen i byggingen.

Det ble ikke forsøkt å få kirken inn i noen klassisk stil som «romansk, «gotisk» eller noen moderne former for disse, men man bygde den ut fra lokale skikker og det man hadde til rådighet. På Vikanes gikk man for enkle og rette linjer og et enkelt langskip. Kirken hadde 200 sitteplasser og ble vigslet 2. desember 1891 av biskop Fredrik Waldemar Hvosled.^[4]

I 1967 og 1991 ble det utført restaureringsarbeid og endringer på kirken.^[1] Til hundreårsjubileet i 1991 ble det bygd våpenhus med toaletter,^[5] samtidig ble det også kjøpt inn messehagler og kleder i liturgiske farger til alter og prekestol.^[1][6]

Det ble videre gjort flere små endringer og oppussinger på 2000-tallet. I 2004 ble det montert punktlys i kirkerommet og i 2007 ble kortrappen forlenget og det ble lagd gelender. I 2014-2015 ble kirken malt utvendig.^[7]

Alteret med altertavlen. Alterklede fra 1991.

Klebersteinsdøpefonten fra 1947 med sølvfat og sølvmugge

Prekestolen med prekestolklede fra 1991

Alter og altertavle

Kirken har et kassealter av tre.^[1] Altertavlen er fra 1893, og man vet ikke om det var et provisorisk alterbilde før denne kom. Alterbildet viser Jesus på korset og ble malt av en Nicolaysen som jobbet på et kontor i Bergen. Han fikk 200 kroner for jobben.^[8] Kanskje er dette den samme personen som malte altertavlen i Hordabø kirke i nabokommunen Radøy. Altertavlen er gotiserende med spissbuer og tre partier. Under maleriet er det skrevet «Se det Guds Lam, som bærer Værdens Synd. Joh. 1.29».^[1]

Døpefont

Døpefonten er fra 1947 og er hogd i kleberstein. Dette er en sekskantet font med plass til dåpsfat. Dåpsfatet er av sølv og veier 1,5 kilo. Kirken har også en sølvmugge til døpefonten.

I tillegg til denne døpefonten står kirkens gamle døpefont i «Borgstova» like ved kirken. Denne døpefonten er fra da kirken var ny, og er dreiet av tre.^[1][9]

Prekestolen

Prekestolen er åttekantet og står på en pilar. Den er malt i grått, gult, gull, brunt og brunrødt.^[1]

Orgel

Kirken har et elektronisk orgel fra 1975. Det første orgelet kom i 1939.^[1][10]

Liturgiske klær og kleder

Til hundreårsjubileet i 1991 kom det inn flere pnegegaver som ble brukt til å kjøpe 4 messehagler i de liturgiske fargene, to vendbare prekestolkeder og to vendbare alterkleder i de samme fargene.^[11]

• Vike kapell 100 år. 1891-1991, Vike sokneråd, 1991
• Vike kyrkje 125 år 1891-2016, Kyrkjegløtten oktober 2016. Ostereidet sokneråd., 2016

• Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff. Vike kirke i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA
• (no) «Vike kirke (Lindås)». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• Vike kapell hos DIS-Norge
• (no) «Vike kirke (Lindås)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.