Vitenskapsåret 1867

Vitenskapsåret 1867 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1867.

• 1. januar – Mellom Cincinnati, Ohio og Covington, Kentucky åpnes John A. Roebling Suspension Bridge, den lengste hengebroen i verden til da og fortsatt i bruk.
• 17. februar – Det første fartøyet passerer Suezkanalen.
• 16. mars – Joseph Lister publiserer i The Lancet den første artikkelen om antiseptisk kirurgi.
• 1. april – Verdensutstillingen 1867 blir åpnet i Paris, med utstillingslokaler på Marsfeltet.

• 2. juli – USAs første opphøyede jernbane tas i bruk i New York.
• 17. juli – USAs første tannlegeskole blir åpnet ved Harvard i Boston, Massachusetts.
• En artesisk brønn blir åpnet ved Fountain Point, Michigan, og den spruter forsatt i dag.
• Gulfeber dreper 3 093 personer i New Orleans.
• Pierre Michaux finner opp en framhjulsdrevet velociped, den første masseproduserte sykkelen.
• Gulltorn som plantes på New Zealand sprer seg som ugress.
• Karl Marx publiserer første delen av Das Kapital.
• Tuneskipet ble utgravd og fraktet til Universitetets Oldsaksamling i Christiania.

• Copleymedaljen: Karl Ernst von Baer, baltisk-tysk biolog.
• Wollastonmedaljen: George Poulett Scrope, britisk geolog.

• 1. august - William Bruce, skotsk naturforsker, polarforsker og oseanograf (død 1921)
• 7. november - Marie Curie, polsk-fransk fysiker og kjemiker, nobelprisvinner (død 1934)
• 24. desember - Axel Klinckowström, svensk vitenskapsmann, oppdagelsesreisende og forfatter (død 1936)

• 25. august - Michael Faraday, britisk fysiker og kjemiker (født 1791).
• 22. desember - Jean-Victor Poncelet, fransk matematiker (født 1788).