Gulltorn
| Gulltorn | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ulex europaeus L. | |||
| Populærnavn | |||
| gulltorn[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Tribus | Genisteae | ||
| Slekt | gulltornslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 HI — Høy risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | eng, hei, kratt, skogkanter, skråninger og vegkanter | ||
| Utbredelse: | Vest-Europa | ||
Gulltorn (Ulex europaeus) er en opptil to meter høy busk i erteblomstfamilien. Den har små, eviggrønne blad og kraftige torner. Blomstene er gule, og busken blomstrer hele året, men mest om seinvinteren og våren. Blomstene har en karakteristisk, søtlig, vaniljeaktig lukt. Til tross for at hele planten er kledt med stive og svært skarpe torner, har den blitt høstet som husdyrfôr. Plantene blir da malt opp før de blir gitt til dyrene.
Denne busken setter sitt preg på landskapet mange steder i Vest-Europa, særlig på De britiske øyer, i Vest-Frankrike og i Galicia i Spania. Hekkene som er så typisk for det britiske kulturlandskapet, består blant annet av gulltorn, «gorse». Den er også innført til andre verdensdeler der den noen steder har blitt et brysomt ugress som fortrenger naturlig vegetasjon. Gulltorn er tatt med i Verdens naturvernunions liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden.
Man mente tidligere at gulltorn hadde vokst naturlig i Norge ved Mandal, og arten var oppført som utryddet i eldre utgaver av Norsk rødliste for arter. I Fremmedartslista betraktes alle de fem norske forekomstene som innført med ballast eller tømmer. Gulltorn tåler lite frost og forsvinner etter noen år. I Fremmedartslista er den oppført i kategorien høy risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Skotsk kulturlandskap med gulltornhekker
-
Vekstform
-
Bladverk og torner
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 12. april 2023. Besøkt 12. april 2023.
- ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for gulltorn Ulex europaeus som HI for Fastlands-Norge med havområder»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 202–203. ISBN 82-512-0355-4.
- «Gulltorn Ulex europaeus». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 18. november 2019.
- «Ärttörne». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 25. april 2017.
- S. Lowe, M. Browne, S. Boudjelas og M. De Poorter (2000). «100 of the World’s Worst Invasive Alien Species: a selection from the Global Invasive Species Database» (PDF). Published by The Invasive Species Specialist Group (ISSG) a specialist group of the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN). Arkivert fra originalen (PDF) 22. desember 2018. Besøkt 4. januar 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gulltorn i Encyclopedia of Life
- (en) Gulltorn i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Gulltorn hos Artsdatabanken
- (sv) Gulltorn hos Dyntaxa
- (en) Gulltorn hos ITIS
- (en) Gulltorn hos NCBI
- (en) Gulltorn hos The International Plant Names Index
- (en) Gulltorn hos Tropicos
- (en) Kategori:Ulex europaeus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ulex europaeus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ulex europaeus – detaljert informasjon på Wikispecies
