Trikvetra

Trikvetra (triquetra figura) er en grafisk figur som består av tre sammenhengende deler av ulik utforming. Ordet trikvetra er avledet av latinsk tri- («tre») og quetrus («hjørne»).

I sin enkleste form er figuren en trekant. Det særpregede er at trikvetrafiguren er tredelt i ovale, spisse eller firkantede deler. De tre delene kan være sammenflettede, delvis overlappende eller bare ha et felles punkt der endene møtes. Trivetra kan være kombinert med andre strekfigurer og med mer kompliserte geometriske figurer. Ofte er trikvetra omgitt av en sirkel. Fra før- og tidligkristen tid finnes trikvetra flettet inn som ledd i båndfigurer, bl.a. på slede fra Oseberg og på Jellingsteinen (Trætteberg, spalte 635).

Trikvetra er forskjellig fra figuren triskele som består av tre ben eller bøyde streker rundt et felles punkt.

Trikvetra er forskjellig fra figuren valknute som har fire eller flere løkker i en sammenhengende strek. Imidlertid kan trikvetra og valknute også ses som varianter av hverandre.

Som de fleste symboler, er trikvetra blitt tillagt ulik betydning vekslende med tid og sted. Trikvetra er mye brukt som religiøst symbol knyttet til antallet tre, spesielt til den kristne treenigheten Fader, Sønn og Den hellige ånd.^[1]

En trikvetra formet av tre ovaler kan tolkes som tre fisker og på samme måte som fisken i det kristne jesussymbolet Ichthys.

Den svenske bumerkeforskeren Skånberg (side 167) mener at trikvetra i bumerker kan tolkes både som et treenighetssymbol og som en tredobling av kristusmonogrammet i figuren labarum (khi-rho-monogrammet).

Trikvetra kan symbolisere andre ting eller personer som opptrer tre av gangen. Det kan være mor, datter og bestemor; eller fortiden, nåtiden og fremtiden.

Trikvetra kan være brukt som kjennetegn, uten spesiell symbolikk, bare på grunn av den særpregede formen.

Antakelig har trikvetraens særpregede form gjort at den er blitt tillagt magisk betydning.

Trikvetra er blitt brukt profylaktisk som vernemerke på bygningsdeler og gjenstander. Dette var for å få, eller opprettholde, en beskyttelse fra gud og/eller andre gode makter.

Trikvetrafigurer forekommer i indisk kunst, helt tilbake til år 3000 f.Kr.

Trikvetra skal finnes i et sumerisk segl (Skånberg, side 167). Trikvetralignende figurer skal også ha tradisjoner tilbake til romerne og grekerne (Blindheim, side 52).

Trikvetraer kan ses på runesteiner og på tidlige germanske mynter. Figuren er gjengitt på tekstiler fra Oseberggraven og den finnes som utskåret dekorasjon i bunnen av en treskål. Vi kan se trikvetra blant annet på mynt fra Harald Hardrådes tid, som steinhuggermerke i Nidarosdomen, på steinkors fra Man, som graffiti risset inn på treverk i norske stavkirker, som sentralt motiv i segl fra middelalderen og i bumerker.

Trikvetraer opptrer i tidlig britisk og irsk kunst, spesielt på metallarbeider og i illustrerte bokmanuskripter som Kellsboken. Bare unntaksvis er trikvetraen hovedmotivet. Det er dermed tvil om trikvetra er ment som et symbol, bare skal fylle opp en åpen plass og/eller som pynt og ren dekorasjon.

Trikvetra er brukt blant kristne for å betegne treenigheten (Gud fader, Sønnen og Den hellige ånd).

En vanlig form av figuren er med en sirkel som fletter sammen trikvetraens tre bøyler. Sirkelen fremhever enheten i kombinasjonen av de tre elementene.

Trikvetra og trikvetra-lignende figurer forekommer i bumerker fra norske bønder, f.eks. brukt i segl 1610 i Råbyggelaget, Trøgstad og Vinje. Som vanlig ved bumerker, er det uvisst i hvor stor grad brukerne har ment å gi bumerkefiguren en bestemt symbolikk. Den kan ha vært brukt bare fordi den er særpreget som kjennetegn og er forholdsvis enkel å risse inn, gravere og tegne med håndskrift.

Topologisk er formen til en regulær trikvetra en trekløverknute, den enkleste ikke-trivielle knuten.

Trikvetra med tre triangler er sammen med blant annet Mjølner (Tors hammer) og solkorset, utbredt som symbol innen paganistiske bevegelser som åsatru. Trikvetra representerer der død, universet, makt og beskyttelse, særlig sammenhengen mellom allfaderen Odin og de ni verdenene i norrøn kosmologi. Innen Wicca representerer trikvetraen Gudinnens tre ansikter, henholdsvis som jomfru, mor og vis kone og viser til kvinnelig selvstendighet og styrke. Symbolet representerer også balansen mellom sinn, sjel og kropp, og livssyklusen som helhet.

• Hallvard Trætteberg: «Triquetra», Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind 18, spalte 634-635
• Rikard Berge: «Bumerke», Vinje og Rauland I, Stavanger 1940, side 350 der han kaller figuren for «trianglet ... tridubla (krossmerke)»
• J. Ursin: Kristne symboler – en håndbok, 3. utgave, Oslo 1975, side 139
• Martin Blindheim: Graffiti in Norwegian stave churches c. 1150 – c. 1350, Oslo 1985, bl.a. side 44-45
• Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens, Lund 2003, bl.a. side 131,155,167
• Hans Cappelen: «Bumerker i Norge – en oversikt», side 64-65, i Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, med flere varianter av trikvetra i bumerker bl.a. på sidene 115, 133, 142, 148, 150, 271, 337 og 342.
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder der flere har trikvetrafigurer.

• 
  Trikvetralignende figur som finnes i mange norske bumerker.
• 
  Flettet, spiss trikvetra.
• 
  Trikvetra satt sammen av tre overlappende Vesica piscis-symboler.
• 
  Trikvetra som en tett knute.
• 
  Sammenflettet dobbel trikvetra.
• 
  Sammenflettet trikvetra med en sirkel som et kristent treenighetssymbol (en "treenighetsknute").
• 
  Dekorativ trikvetra i blått som del av et sammenflettet kristent trinitalsymbol.
• 
  Et kors av trikvetaer - «Karolingisk kors».
• 
  Trikvetra på en av runesteinene i parken til Uppsala universitet.
• 
  Nærbilde av trikvetraen på runesteinen.

• Triskele
• Valknute